Ulykkelig forelsket

[Gjest gjest]

Er frustrert, deppa, sur, sjalu og håpløst forelsket i feil person.... :icon_frown:

Jeg har samboer, men føler ingenting for han. Tankene og følelsene er bare hos han andre.... Han har også samboer, men vi har flørtet litt. Tror han liker meg, men jeg er redd jeg har sterkere følelser enn han. Kanskje hans følelser for meg også har gått over, hvis det noen gang var følelser, jeg vet ikke.

Tenker bare på han absolutt hele tiden, og humøret mitt går fra himmel til helvete, og motsatt, på sekunder. Himmel når jeg har tilbragt tid sammen med han, og motsatt når han ikke lar høre fra seg, og jeg lurer på om han flørter med andre og hvorfor han ikke kan føle det samme for meg som jeg gjør for han. Eller gjør han kanskje det? Aner ikke.

Jeg er i et godt forhold med samboeren min, men føler meg råtten fordi jeg vet at jeg betyr mye mer for han enn han betyr for meg. Har vært litt betatt av han andre ganske lenge, men den siste måneden har jeg gått over til å bli kjempeforelsket.

Hva skal jeg gjøre??

[Leo]

Dette er jo et tema som stadig dukker opp og svaret er like forbløffende enkelt hver gang; Hvis du er helt sikker på at du ikke føler noe for samboeren din lenger, så avslutter du forholdet. Når det er gjort, kan du evt. finne ut om den forelskelsen du føler er noe å bygge videre på. Er du i tvil vedr. forholdet til samboeren din, lar du forelskelsen ligge og jobber med forholdet du er i til du blir sikker på om du vil bli eller gå. Råttent blir det først når du fører samboeren din bak lyset.

Jeg har prøvd selv og oppskriften fungerer!

[Cata]

Her er jeg enig med Leo. Hvis du ikke har følelser for sambo, og ikke tror de kan komme tilbake igjen med litt jobbing, så bør du ta konsekvensen av det og flytte ut. Men er du nå sikker på at følelsene for sambo virkelig er vekk, eller er det bare det at de overdøves av de nye og sterkere følelsene for den nye?

Flytter du ut, bør du gjøre det uavhengig av hva du føler for "den andre". Jeg leser at du har vært kjempeforelsket i en måned. Det er ikke spesielt lang tid, vet du. Skal du flytte fra sambo, bør det være fordi det er det riktige for deg, ikke fordi du vil flytte sammen med noen annen så snart som mulig.

[Gjest gjest]

nei, jeg vet at en måned ikke er så lang tid, og jeg vil heller ikke gjøre det slutt med samboeren min. Men det er bare en så vanskelig situasjon når alt jeg tenker på er han andre...

Jeg vet virkelig ikke om følelsene mine for samboeren kommer tilbake. Husker nesten ikke hvordan det var å være forelsket i han, vi ble sammen for 6 år siden, og vi møttes på nettet, så jeg var vel egentlig litt forelsket før vi traff hverandre på ordentlig. Men tror det er lenge siden jeg hadde "ordentlige" følelser for han. Jeg vet bare at vi har det bra sammen, og at han er verd å satse på pga at han er snill, kjekk, trofast, velutdannet og kommer til å bli en bra far når den tid kommer. Vi har samme grunnleggende syn på flere viktige ting, og har det morsomt sammen.

Men han andre er også snill, kjekk og velutdannet, selv om jeg ikke vet hvor mye jeg kan stole på han og hvor godt han egentlig liker meg... Jeg har bare så sterke følelser for han, og vil gjøre alt for han! Huff, vanskelig situasjon. Eller?

[Leo]

Selvfølgelig er det vanskelig! Hvis du absolutt ikke vil gjøre det slutt med samboeren din, må du glemme forelskelsen din. Forelskelser som ikke får næring vil i de aller fleste tilfeller dø i løpet av relativt kort tid. Hvis det ikke fungerer, må du igjen vurdere om forholdet til samboeren din er liv laga. Man kan ikke leve sammen med en mann bare fordi han er kjekk, velutdannet osv. Forelskelser som er noe mer enn en "fling" er dessuten stort sett et symptom på at ikke alt er som det skal være i forholdet.

Forelskelsen kan du så ta opp til ny vurdering når du, og han som er gjenstand for den, er ute av deres respektive samboerforhold.

[LilleBille]

Dette er jo et tema som stadig dukker opp og svaret er like forbløffende enkelt hver gang; Hvis du er helt sikker på at du ikke føler noe for samboeren din lenger, så avslutter du forholdet. Når det er gjort, kan du evt. finne ut om den forelskelsen du føler er noe å bygge videre på. Er du i tvil vedr. forholdet til samboeren din, lar du forelskelsen ligge og jobber med forholdet du er i til du blir sikker på om du vil bli eller gå. Råttent blir det først når du fører samboeren din bak lyset.

←

Så "enkelt" er det.

Vi har valg - det er bare snakk om å ta dem.

[Gjest Milah]

Jeg har samboer, men føler ingenting for han. Tankene og følelsene er bare hos han andre....

Jeg er i et godt forhold med samboeren min, men føler meg råtten fordi jeg vet at jeg betyr mye mer for han enn han betyr for meg.

←

Jeg skjønner ikke at du kan si dere har et godt forhold, når du skriver at du ikke har følelser for samboeren din..

Ellers er det Leo beskriver den eneste rette måten å gjøre ting på, ovenfor alle parter..

[fomlepung]

Kan aldri være noe godt forhold for denne stakkars samboeren din som bor sammen med ei falsk og utro jente.

Veldig dårlig gjort å spille "dobbelt" på den måten der.

Slike jenter er noe jeg unngår for alt i verden.

[Gjest 123]

jeg håper at jeg er såpass snill gutt at gud den allmektige skåner meg fra slike som deg, kjære trådstarter.

men ditt problem vedrører ikke meg, så- lykke til

pst! hør på "leo"!

[Gjest Gjest]

Er det mulig å skrive så enkelt er det å ta et valg.. hvordan går det an å bare fortelle jenta om å flytte ut.. Jeg er i samme situasjon selv, har prøvd å gå fra samboeren min flere ganger men klarer ikke.. Han vil ha meg tilbake og overbeviser meg gang på gang at vi hører sammen.. Det kan hende, vi har det egentlig ganske bra men så er det følelser som ikke hører hjemme hos også.. Jeg er dypt forelsket i Norges største drittsekk- Nickolai, og vet at denne unge mannen som til og med er ett år yngre enn meg, er "problemer" for meg. Jeg er ærlig ovenfor partneren min men forteller ikke hvor ille det er. Jeg tror de fleste normale mennesker opplever kriser, enten det er på egenhånd eller om det er i et samliv, og jeg syns det er galt av andre og dømme ved å begynne å dra inn gud.. Er det mulig- han gjør ikke en dritt for oss når problemene oppstår likevel.. Vi må rydde opp selv! Sånn er det bare- men jeg vet at det er bare jeg og ingen andre som kan finne ut et riktig svar for hva jeg og denne fortvilte jenta skal gjøre.. Tiden er det eneste som kan hjelpe oss.. Ikke ta forhastede beslutninger, det kan fort svi! Lykke til til alle frustrerte fruer der ute, ikke minst meg selv! Jeg ønsket virkelig at det fantes en som kunne ta over min rolle i den psyko tilværelsen...

[Lestat]

Jeg er i et godt forhold med samboeren min...

←

Nei det har du ikke. Du oppfører deg repektløst og helt jævelig mot en som du betyr vanvittig mye for, og det vet du så inderlig godt...

Endret 18. november 2005 av Lestat

[Gjest Dilla]

Enig med Leo og dere andre. Jeg skjønner egentlig ikke problemet jeg. Hvis du ikke har følelser for samboeren, hvorfor bli i forholdet?

Og det er både feigt og slemt å ikke tørre å ta ansvar før det er "for sent". Rart det der med at mange som er i såkalte "dårlige forhold" ikke tør å gjøre noe med det før de møter en annen fantastisk person.

Nei, min sympati får du ikke.