Gå til innhold

De som har eget bosted, mann og barn før de har landet sin "endelige" karriere


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg lurer på, hva gjør egentlig de som ikke har landet karrieren/staket kursen før de har etablert seg og fått barn? Et tenkt eksempel: Man jobber som la oss si baker (bare tilfeldig eks), men ønsker å skifte til en jobb som krever studier. Du er mor, har barn og bor sammen med noen på et bosted som krever at begge jobber fulltid for å kunne klare å betjene lån og annet. Du bor i/nært en by og boligprisene er generelt høye. Om du var denne personen: Hva ville du ha gjort? Solgt bostedet, og funnet et så rimelig utleieobjekt som mulig i forhold til behov? 

Anonymkode: ee5ee...d1a

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kan hende dem har arvepenger eller har vunnet i lotto at muligheten bydde seg. Bolig er ofte en investering til fremtiden

Anonymkode: 5c7e4...58a

AnonymBruker
Skrevet

Studert deltid. Jeg er i akkurat samme situasjon som du beskriver. Studerer deltid. Bachelor

Anonymkode: fe2bb...d4a

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet

Deltidsstudier er nok universalsvaret med mindre man har store mengder penger oppspart/arvet/vunnet.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Flyttet, deltid, pendlet, nettstudier, jobb+studier.

Anonymkode: 46a85...0d3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Deltidsstudier eller deltidsjobb. 

Anonymkode: 3c7db...255

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Den personen jeg kjenner som gjorde dette jobbet deltid i helsevesenet (kvelder, netter og helger) og tok opp fullt studielån. Med de tilleggene man får kveld/natt og helg ble resultatet ok. 

Studieårene innebar knalltøffe prioriteringer med disiplinert studering til planlagte tider. De tok f.eks ingen dyre feriereiser i studietiden hennes, og kuttet ned på alle utgifter som gikk an. Tidsmessig måtte annen hennes ta ansvar for det tredje skiftet hjemme pluss hovedansvaret for oppfølging av barnas aktiviteter osv utenom skole. 

Anonymkode: 0ee20...864

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker said:

Den personen jeg kjenner som gjorde dette jobbet deltid i helsevesenet (kvelder, netter og helger) og tok opp fullt studielån. Med de tilleggene man får kveld/natt og helg ble resultatet ok. 

Studieårene innebar knalltøffe prioriteringer med disiplinert studering til planlagte tider. De tok f.eks ingen dyre feriereiser i studietiden hennes, og kuttet ned på alle utgifter som gikk an. Tidsmessig måtte annen hennes ta ansvar for det tredje skiftet hjemme pluss hovedansvaret for oppfølging av barnas aktiviteter osv utenom skole. 

Anonymkode: 0ee20...864

Dette. 

Anonymkode: c119a...10f

AnonymBruker
Skrevet

Vi eier hus og har 2 barnehagebarn. Jeg skal starte som fulltidsstudent til høsten. Søker fult lån/stipend fra Lånekassen som tilsvarer 16-17 tusen i mnd. I tillegg til at vi ber banken om avdragsfrihet i perioden. I tillegg til dette kan jeg jobbe deltid enkelte helger pluss at mannen betaler en litt større sum til felles utgifter enn han har gjort til nå. 

Anonymkode: 0c00f...880

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Studielån og stipend og er over 30 med 2 barn = 15k i mnd fra lånekassa og jobber 40% ved siden av studier. 

Anonymkode: 8a022...6f7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg lurer på, hva gjør egentlig de som ikke har landet karrieren/staket kursen før de har etablert seg og fått barn? Et tenkt eksempel: Man jobber som la oss si baker (bare tilfeldig eks), men ønsker å skifte til en jobb som krever studier. Du er mor, har barn og bor sammen med noen på et bosted som krever at begge jobber fulltid for å kunne klare å betjene lån og annet. Du bor i/nært en by og boligprisene er generelt høye. Om du var denne personen: Hva ville du ha gjort? Solgt bostedet, og funnet et så rimelig utleieobjekt som mulig i forhold til behov? 

Anonymkode: ee5ee...d1a

Jeg tar nettstudier med to små barn under 4 år, samtidig jobber jeg 80%. Jobben må jeg kjøre 40 min hver vei. 

Ser ikke behovet for å selge og flytte nærmere noe når det finnes nettstudier. 

Anonymkode: 32fc1...13b

  • Liker 1
Skrevet

Jeg fikk et barn allerede da jeg var 20 år. Hadde heldigvis jobbet siden jeg var 16 år, og mens jeg var gravid jobbet jeg det jeg kunne for å spare opp egenandel til egen bolig. Klarte det, og tok så utdanning ved siden av å være mamma og jobbe når mulig. Hadde foreldre som stilte opp som barnevakt ved behov (jobb eller skole), men noe ungt liv med tid til å være sosial og feste var det ikke. Jeg måtte prioritere både tid og penger svært fornuftig. 

Siste året av min utdanning begynte økonomiske bekymringer å slite veldig på, og jeg vurderte å selge leiligheten for å leie billigere, bare for å få fullført utdanning. Mine foreldre råder meg sterkt fra det, og ba meg holde ut også siste året på svært stram økonomi. Sa det ville være verdt det. Veldig glad for at de fikk snakket meg fra å selge og leie, for selv om det var svært tøft økonomisk var det verdt å telle hver krone og avstå fra all moro for å fremdeles eie mitt eget. Jeg hadde spart lite på å leie, og hadde spist av min kapital. Det hadde vært dumt av meg. 

Men tøft var det! Skal ikke lyve om det. Hadde heldigvis litt sosialt liv på studiestedet, men jeg deltok ikke i noe fest og moro. Hadde ingen ferier, kjøpte ingen klær, følte meg innimellom veldig utenfor alt venner opplevde og fortalte om, og hadde på ingen måte en studenttilværelse som barnløse har. 

Jeg klarte det, og det er jeg stolt av. Jeg fikk jobb, men måtte være økonomisk også videre. Tjente etterhvert bedre, kom meg mer ovenpå, og tror at de tøffe årene jeg studerte på stram linje lærte meg utrolig mye som har vært nyttig også videre. Prioritering og tro på at jeg kan klare det jeg bestemmer meg for. At alt er mulig, om man har klare mål, og styrer etter det. 

Jeg er nå midt i 40 årene, og føler ikke lenger at jeg ofret noe som helst egentlig. Alt jeg måtte avstå fra har jeg fått oppleve etterhvert. Det var noen få år med å holde strengt fokus og å prioritere hardt, og å stå utenfor livet de fleste av mine venner levde. Tungt der og da, men absolutt verdt det. 

Leiligheten ga meg økonomisk grunnlag til å kjøpe rekkehus. Rekkehuset ga meg grunnlag til å kjøpe hus. Huset ga meg grunnlag til å kjøpe hus med utleie. Hus med utleie, nedbetaling av eget lån, økt lønn over år... ja i dag har jeg en mer romslig økonomi enn mange av mine venner, som ikke prioriterte å komme inn på boligmarkedet så tidlig. Som levde mer normale studentliv. Alt av reising og sosialt moro... ja jeg tror jeg har tatt det igjen nå. Jeg og min kjære regnes som livsnytere. Vi reiser mye, og er opptatt av å ha et spennende liv. 

Jeg gikk vel glipp av en del fyll, roting rundt og ons. Det er heeeelt greit! 😄

 

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...