Snart siste timen med psykologen

[AnonymBruker]

På mandag har jeg siste timen med psykologen som jeg har gått til i 2 år. Det er ingen jeg har åpnet meg så mye for som henne. Hun har hjulpet meg mye og jeg er evig takknemlig. Jeg vet det kommer til å bli vanskelig. 

Regner med det er mange her som har erfaring med å avslutte behandling. Har du noen gode råd til meg?

Anonymkode: 275ea...85c

[AnonymBruker]

Føler dps er mer sånn at "når du først har kommet inn så kommer du aldri ut igjen". 

Man blir sykere av å være der, føler de bare opprettholder sykdommene hos folk.

Anonymkode: 51872...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Føler dps er mer sånn at "når du først har kommet inn så kommer du aldri ut igjen". 

Man blir sykere av å være der, føler de bare opprettholder sykdommene hos folk.

Anonymkode: 51872...be8

Det er ikke min erfaring. Har blitt mye bedre de 2 årene jeg har gått i behandling. Men hvorfor mener du man blir sykere av å være der? Synes det ville være interessant å høre dine synspunkt på det. 

Anonymkode: 275ea...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke min erfaring. Har blitt mye bedre de 2 årene jeg har gått i behandling. Men hvorfor mener du man blir sykere av å være der? Synes det ville være interessant å høre dine synspunkt på det. 

Anonymkode: 275ea...85c

Fordi mange liker å være i offerrollen. De vil ikke gå videre, men tviholder på traumer som skjedde da de var barn eller for flere år siden. Noen liker den omsorgen og oppmerksomheteten de får i helsevesenet. 

Anonymkode: 51872...be8

[skreppamedleppa]

Overganger fra noe til noe annet kan være en vanskelig prosess uansett hva det er snakk om, om det er å avslutte på en arbeidsplass til en annen, fra en fastlege til en annen, eller å avslutte hos psykologen og være uten.

Gode psykologer som en har god kjemi med og opplever å ha fått god hjelp hos og har delt mye med, utlevert seg og gjort seg sårbar og fått god profesjonell hjelp hos så har jeg forståelse for at det kan oppleves litt vondt å slutte. Jeg har dessverre ikke så mange råd eller triks for å takle overgangen best mulig men ville bare si at det du føler på; at det er vanskelig og at det vil føles tøft er nok gjenkjennelig og forståelig for mange tror jeg.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi mange liker å være i offerrollen. De vil ikke gå videre, men tviholder på traumer som skjedde da de var barn eller for flere år siden. Noen liker den omsorgen og oppmerksomheteten de får i helsevesenet. 

Anonymkode: 51872...be8

Hvem vil vel ikke ha omsorg og oppmerksomhet?

Anonymkode: 275ea...85c

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (31 minutter siden):

Overganger fra noe til noe annet kan være en vanskelig prosess uansett hva det er snakk om, om det er å avslutte på en arbeidsplass til en annen, fra en fastlege til en annen, eller å avslutte hos psykologen og være uten.

Gode psykologer som en har god kjemi med og opplever å ha fått god hjelp hos og har delt mye med, utlevert seg og gjort seg sårbar og fått god profesjonell hjelp hos så har jeg forståelse for at det kan oppleves litt vondt å slutte. Jeg har dessverre ikke så mange råd eller triks for å takle overgangen best mulig men ville bare si at det du føler på; at det er vanskelig og at det vil føles tøft er nok gjenkjennelig og forståelig for mange tror jeg.  

Ja, jeg vil tro at det er slik for de fleste som har opplevd å få en god relasjon til behandler, at det blir vanskelig og trist å avslutte. 

Anonymkode: 275ea...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvem vil vel ikke ha omsorg og oppmerksomhet?

Anonymkode: 275ea...85c

Ja, men friske velfungerende folk får den omsorgen og oppmerksomheten man trenger fra venner og kjæreste/samboer. 

Anonymkode: 51872...be8

[AnonymBruker]

Jeg gikk for noen år siden til en fantastisk psykolog. Gikk hos han i 1.5 år og sluttet pga flytting. Det ble en veldig fin siste time, vi snakket om fremtiden og hva jeg kunne fokusere på fremover. Han sa og noe om hva han hadde lært av meg. Siden jeg skulle flytte før jeg var ferdig behandlet gav han meg e-postadressen sin og sa jeg kunne ta kontakt ved behov. Jeg gjorde aldri det, men det var godt å vite at jeg kunne. I begynnelsen tenkte jeg mye på ham, jeg prøvde å huske hva jeg hadde lært når ting ble vanskelig. Og etterhvert så tenkte jeg ikke så mye over det, jeg gjorde de tingene mer på autopilot. 
 

Det er en overgang, men det vil gå seg til. Jeg ville tenkt gjennom om det er noe du ønsker å si før siste time, og snakke med psykologen om å få en god avslutning.

Anonymkode: fd59a...3c3