Hva om kreft behandlingen koster meg manndommen? Bør jeg spørre henne nå om hun vil gjøre slutt?

[AnonymBruker]

Mann 27

Vært sammen med i 7 år, vi var endelig ferdige med å studere, jeg har jobbet en god stund og hun har kommet seg godt inn i jobben hun ville ha. Vi hadde bestemt oss for å begynne og prøve å starte familie, tils en kveld fikk jeg så ekstreme smerter etter vi hadde sex at hun måtte ringe ambulanse. Fikk resultatene i går, fått påvist både testikkel og prostata kreft, og er nå utrolig redd for at behandlingene framover kommer til å gjøre at jeg ikke kan bli far og er redd for at kjæresten jeg er med nå kommer til å støtte meg gjennom behandlingen fordi hun er en god person som kommer til å føle seg tvunget. Men kommer til å gå ifra meg når det er over hvis de må gjøre mer aggressiv behandling. Jeg har ikke turt å spørre henne enda, for selv om jeg vet at hun virkelig elsker meg, så skjønner jeg om det blir for mye for henne. For selv om vi får spart på spermen, hva om hun ikke klarer å være med noen som ikke kan være en ordentlig mann lenger?

 

Det som gjør diagnosene så ekstra tøff, jeg tror uansett hva at hun fortsatt kommer til å elske meg. Men er enda for feig til å spørre henne rett ut hva hun føler om at jeg fryser hva nå enn rett mengde med sperm er. Og skulle behandlingen ville bli nødt til å gå så langt som en operasjon for de må fjerne en eller begge deler. Kanskje ikke iløpet av det første året, men senere da kreft kan komme tilbake. Jeg åpen for å bruke absolutt alt av leker som kan veie opp for at jeg muligens kommer til å ha en ikke fungerende penis. Jeg er også villig til at vi kan ha et åpent forhold slik at hun kan få tilfredstilt sine seksuelle lyster hvis leker ikke er godt nok. Jeg elsker henne mer enn noe annet på jord, og er villig til å gjøre hva som enn trenges for å få en familie med henne. Samtidig vil jeg ikke tvinge henne eller få henne til å føle skyldfølelse bare for at hun skal bli værende. Jeg er egoistisk og føler at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom denne første runden med behandling, eventuelt flere, eller å leve uten henne.

Men det kan jeg ikke fortelle, hun har gitt meg 7 år med så masse kjærlighet og fortjener å gjøre det valget uten at hun skal føle seg som en dårlig person fordi at jeg er defekt. Hun enda er ung nok til å ha tid kan finne seg en mann som kan gi henne alt jeg har kunnet gi henne så langt men også en familie, og ja et ordentlig sex liv. Det beste sexlivet jeg har hatt noen gang.

Hva hadde du gjort i min situasjon? Våget å spørre om hun vil hoppe av i bilen mens den enda ikke er i for stor fart?

Anonymkode: 85386...368

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og jeg hadde ALDRI dumpet mannen min fordi han fikk kreft, selv om det betydde at tissen ikke fungerte og at barna våre måtte ha en annen biologisk far. 

God bedring ❤️

Anonymkode: 89e1b...a0e

[Antlers]

Ville du tenkt at hun var mindre kvinne og dermed gått fra henne hvis hun var i en lignende situasjon?

Nei? Så ikke stress med at hun tenker sånn heller. Fokuser på å bli frisk nå! Det er kanskje du som er syk, men dere er et team som må jobbe dere gjennom dette sammen.

Du kan faktisk gjøre vondt verre ved å si dette, selv om du mener det aldri så godt, siden det også ligger en skjult beskyldning der: "Jeg tror ikke du elsker meg høyt nok. Jeg tror du kommer til å stikke av så fort jeg er over det verste". Det er viktig å kunne snakke om det som er tungt, men tenk over hvordan du formulerer deg. Du kan si at du er bekymret for hvordan dette kommer til å påvirke hennes fremtidsplaner også, men prøv å unngå (pent innpakkede) anklagelser.

Tvi tvi!

 

[AnonymBruker]

Antlers skrev (7 minutter siden):

Ville du tenkt at hun var mindre kvinne og dermed gått fra henne hvis hun var i en lignende situasjon?

Nei? Så ikke stress med at hun tenker sånn heller. Fokuser på å bli frisk nå! Det er kanskje du som er syk, men dere er et team som må jobbe dere gjennom dette sammen.

Du kan faktisk gjøre vondt verre ved å si dette, selv om du mener det aldri så godt, siden det også ligger en skjult beskyldning der: "Jeg tror ikke du elsker meg høyt nok. Jeg tror du kommer til å stikke av så fort jeg er over det verste". Det er viktig å kunne snakke om det som er tungt, men tenk over hvordan du formulerer deg. Du kan si at du er bekymret for hvordan dette kommer til å påvirke hennes fremtidsplaner også, men prøv å unngå (pent innpakkede) anklagelser.

Tvi tvi!

 

Jeg hadde ikke tenkt mindre om henne nei, men hadde situasjonen vært motsatt ville hun fortsatt kunne hatt sex, og vi kunne alltids adoptert eller funnet surogat mor. 

Jeg hadde ikke tenkt på det slik... Det er handler selvsagt ikke om at jeg tror hun ikke elsker meg, og jeg er ikke ute etter å anklage henne for noe. Jeg sitter bare med en sterk mengde med skyldfølelse for at hun kanskje må risikere å bli værende med en mann som om kanskje noen år ikke lenger kan tilby henne et sexliv og hun ikke har fylt 30 en gang.

Greit nok at vi ikke er der enda at de sier de må operere og jeg skal gjøre alt jeg kan for å unngå at det kommer til å skje. Vi fortalte at vi prøvde å få barn, og de sa at vi må vente, men at for å være på den sikre siden kunne jeg fryse ned sperm før behandlingen, da vi enda ikke vet om det er genetisk eller om jeg bare har hatt uflaks. Skulle det vise seg å være genetisk gjør det meg ingenting om jeg ikke biologisk er barnefar. Jeg kommer alltid til å se på hennes barn som mitt barn. 

Jeg har vært så utrolig heldig å ha henne i livet mitt, jeg ønsker ingenting mer enn å ha min egen familie og være der både for det jeg håper en dag kan bli min kone og mitt barn. Jeg garanterer at jeg kommer til å være der for dem i motsetning til det jeg selv vokste opp med. Om jeg får sjansen så lover jeg å bevise at jeg fullfører det jeg bestemmer meg for slik som jeg har gjort fra dagen vi ble sammen.

Men for første gang på lenge er jeg redd, jeg har vært selvstendig fra jeg var 18 år gammel og følte meg mer tryg alene de to første årene enn jeg hadde gjort før. Så kom hun inn i livet mitt og introduserte helt fremmede konsepter for meg og gjorde meg om til en bedre mann. Jeg vet det høres totalt tullete ut men jeg føler jeg har forrådt henne ved at vi har nå måttet sette pause på framtidsplanene våre nå som jeg ikke kan levere slik vi hadde planlagt. 

Akkurat nå sitter jeg her å skriver på soverommet, mens hun skriver på kontoret sitt og gjør ferdig arbeidet sitt slik at vi kan nyte 3 dagers helgen. Prøver å skrive og lese meg opp til noe svar om rett handling for meg å ta mens jeg egentlig bare har lyst til å gå ned og gråte i fange hennes, og be om unskyldning før jeg spør hva hun trenger fra meg for å få dette til å funke. Det nytter ikke at jeg vet at jeg ikke kan kontrollere det, jeg føler hun fortjener bedre. 

Men jeg skal lytte til rådet ditt, jeg må bare finne ut om jeg burde holde følelsene inne tils søndag slik at vi kan ha en kose helg, og så lage middag til henne på søndag hvor jeg veldig forsiktig sier at jeg ikke vil at hun skal tro at jeg anklager henne for noe, eller ikke har nok tro på henne. At jeg bare tenker på at dette kan vise seg å være en stor livsendring som ikke bare er midlertidig, og hva hun føler omkring det? Eller om jeg burde si det til henne ikveld, eventuelt en kose kveld og så i morgen. 

Håper dette hang noe på greip, for hver setning som jeg skriver både hjelper det å få snakket om det, men samtidig tar jeg til tårer for alle de tankene. Vet ikke hva som var verst, tanken jeg hadde først om at jeg måtte gi henne en utvei. Eller når du påpekte hvordan det kunne få henne til å føle seg om hun tror at jeg tenker så lite om henne når det er ingen jeg tenker høyere om. 

Anonymkode: 85386...368

[AnonymBruker]

Dette er sånn menn gjør, dumper dama når dama blir syk. 

Anonymkode: 5cf7a...18c

[AnonymBruker]

Kjenner en som hadde testikkelkreft i 20-årene. De fryste ned sperm før operasjonen, og den spermen ble brukt rundt 10 år senere og resulterte i en liten velskapt datter på første prøverørsforsøk. Litt usikker på hva du mener med tilfredsstillelse. Det er vel ikke penis du skal fjerne?

Anonymkode: 81181...c1d

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men her er det jeg som er syk. Alvorlig kronisk sykdom, ingen kur eller løsning. 

Jeg sa til kjæresten at jeg forstod det om han vil gå. Vi hadde da vært sammen i 3 år, og skulle til å kjøpe hus og tenke på barn. Han sa absolutt ikke, og fridde noen uker senere. 

I dag er hverdagen tøff (jeg er sengeliggende) og med mindre jeg blir bedre i løpet av få år så kan vi glemme barn. Vi hadde begge lyst på, men for mannen min var det ikke det viktigste i livet heller. Jeg er ganske lei meg. Men, selv om hverdagen er tøff så elsker vi hverandre. Vi tar livet en dag om gangen, og akkurat nå er det nok. Vi har uansett kun i dag, ingen kan styre fremtiden.

Du kan kun velge din reaksjon på dette. Kjæresten din må få velge selv om hun vil være med deg eller ikke. Dere kan i alle fall fryse sæd, og som du sier finnes det leketøy. Samtidig nytter det ikke å tenke så mye på fremtiden, annet enn å sikre seg der man kan, som å fryse. 

Jeg ville aldri forlatt min mann om det var han som ble syk, slik han ikke forlater meg. Jeg skjønner det om du gir henne muligheten, men sannsynligvis, hvis kjærligheten er sterk nok, så klarer dere dette. Lykke til med alt du skal gjennom. 

Anonymkode: a38d4...30d

[Antlers]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke tenkt mindre om henne nei, men hadde situasjonen vært motsatt ville hun fortsatt kunne hatt sex, og vi kunne alltids adoptert eller funnet surogat mor.

Anonymkode: 85386...368

Det finnes mange tilstander og sykdommer som kan gjøre samleie alt fra plagsomt til direkte ugjennomførbart for kvinner. Jeg har f.eks et familiemedlem med livmorfremfall som ikke har hatt samleie med mannen sin på over 20 år. Det er såpass ille at sex ikke er gjennomførbart for henne pga. smertene, men ikke medisinsk alvorlig nok til at hun får dekket operasjon. Dette kan fort skje din partner etter en evt. fødsel også. Men så kan man jo være kreativ, da. Sex er mer enn inn og ut, som du selv var inne på i originalposten.

 

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært så utrolig heldig å ha henne i livet mitt, jeg ønsker ingenting mer enn å ha min egen familie og være der både for det jeg håper en dag kan bli min kone og mitt barn. Jeg garanterer at jeg kommer til å være der for dem i motsetning til det jeg selv vokste opp med. Om jeg får sjansen så lover jeg å bevise at jeg fullfører det jeg bestemmer meg for slik som jeg har gjort fra dagen vi ble sammen.

Vet du hva? Jeg synes det høres ut som om hun har vært utrolig heldig også, som har en mann som er villig til å sette hennes lykke foran sin egen (selv om jeg fortsatt synes det høres ut som en veldig dårlig idé å foreslå det)  

 

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Men for første gang på lenge er jeg redd, jeg har vært selvstendig fra jeg var 18 år gammel og følte meg mer tryg alene de to første årene enn jeg hadde gjort før. Så kom hun inn i livet mitt og introduserte helt fremmede konsepter for meg og gjorde meg om til en bedre mann. Jeg vet det høres totalt tullete ut men jeg føler jeg har forrådt henne ved at vi har nå måttet sette pause på framtidsplanene våre nå som jeg ikke kan levere slik vi hadde planlagt. 

Klart du er redd! Det er helt naturlig når du får en slik sjokkbeskjed. Det er også naturlig at du føler på usikkerhet og redsel for å bli en byrde. Det er ingenting galt i det. Mange tanker som skal sorteres her - men: Det er virkelig et syvmilssteg fra å tenke "hva hvis i verste fall?" til å aktivt tilby åpent forhold, eller si at det kanskje er best for henne å forlate deg nå - etter 7 lykkelige år sammen!

Det er på mange måter fint at du er åpen for utradisjonelle løsninger, men du fikk resultatene påvist i går. Da blir det i overkant tidlig å foreslå noe slikt, og kanskje til og med fornærmende. Det hjelper ikke hvor mye man planlegger fremtiden - livet skjer - ting blir annerledes enn man hadde tenkt, og man må bare forsøke som best man kan å tilpasse seg den nye hverdagen. Det kan bli tunge tider for både deg og henne, men dere har hverandre som støtte.

 

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Men jeg skal lytte til rådet ditt, jeg må bare finne ut om jeg burde holde følelsene inne tils søndag slik at vi kan ha en kose helg, og så lage middag til henne på søndag hvor jeg veldig forsiktig sier at jeg ikke vil at hun skal tro at jeg anklager henne for noe, eller ikke har nok tro på henne. At jeg bare tenker på at dette kan vise seg å være en stor livsendring som ikke bare er midlertidig, og hva hun føler omkring det? Eller om jeg burde si det til henne ikveld, eventuelt en kose kveld og så i morgen. 

Ta det akkurat når det passer for deg, du! Hun har antageligvis stor forståelse for at du har behov for å snakke om situasjonen, og det føles som regel mye bedre for de nærmeste å bli inkludert i det vanskelige enn å bli skjøvet bort, selv om emnet er aldri så vondt.

Håper dere får en fin helg, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre

[Luckiness]

Jeg synes du bør være ærlig med henne om tankene du har selv om det er vanskelig. Å ta disse tankene og bekymringene opp på et tidlig tidspunkt er et must mener jeg. Spesielt det at du ønsker at hun kan gå videre hvis det er det som er behovet og ønsker hennes. Slik dere kan spille med åpne kort hele veien. Kanskje er det unødige bekymringer du har, fordi behandlingen ikke medfører noe tap av seksuell funksjon hos deg. Men så vet en jo likevel at det finnes risikoer. Når du eventuelt skulle være midt oppi behandling eller ha fått bivirkning eller senskade så vil det være ekstra tøft både for deg og for henne. Og da er det kanskje enda større risiko for at hun forsøker å skåne deg fra sine tanker og forholdet kan på sikt påvirkes negativt, hvertfall om hun egentlig skulle ønske å gå en annen vei men holder igjen. Det er bedre å snakke åpent nå fra start og så kan dere også snakke med helsepersonellet som følger deg opp hvis det er noe dere lurer på. Det går også an å snakke med personer som er i samme eller har vært i samme situasjon gjennom Kreftforeningen feks. I tillegg til å henvises sexolog hvis det skulle aktuelt. 
Husk at seksuell helse ikke bare handler om penetrering. Det er så mye mer. Både for deg selv og for henne. 

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann nå som får cellegift pga kreft i endetarmen, og den påvirker ereksjonen og utholdenhet i sengen.

Jeg er veldig forståelsesfull og kommer aldri til å forlate han pga av det!

Anonymkode: d4741...506

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du får mange tanker, men det virker som at mye av frykten din bunner i antagelser som faktisk er feil. Så jeg vil anbefale deg å snakke med helsepersonell slik at du får korrekt informasjon. Snakk med fastlegen (du kan bestille dobbelttime), snakk med kreftsykepleier, psykiatrisk sykepleier i kommunen eller annet helsepersonell som kan sørge for å luke bort mange av de unødvendige fryktene dine. Så skal du nok se at ting raskt bedrer seg for deg.
Prostatakreft er forholdsvis enkelt og greit. De aller, aller fleste har svært gode prognoser, og de fleste fortsetter livet uten noe større bryderi. De aller fleste har god livskvalitet og opplever relativt få bivirkninger. Din unge alder taler til din fordel, så du skal nok se at dette går veldig, veldig mye bedre enn de katastrofetankene du lager deg. 

Anonymkode: 58218...edd

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i verden gått i fra mannen min. Det er ikke kuken hans jeg er sammen med, men hele han. 

Det er som det blir sagt her, å forlate en syk partner er noe menn gjør. Kvinner står i det og står på. 

Se på Dagfinn Enerly. Kona hans er jo enda ved hans side, og han er lam fra halsen og ned. 

Og du har tunge og fingre. Og det finnes masse leketøy. Og hun kan kose med kuken din og suge den selv om den ikke blir hard. Kvinner har sex med kvinner sant, de klarer seg helt fint uten kuk. 

Dette ordner seg TS. Og god bedring. 

Anonymkode: c6d79...01e

[AnonymBruker]

Kvinner forlater sjeldent menn pga dette. Om hun evt gjør det, står nok mer på hvordan du håndterer det. Ikke legg hele identiteten din i penisen din, og oppfør deg som dette er slutten på livet. Da går det nok greit.
Mange måter å ha sex på , som ikke er PIV.

Anonymkode: c8bd6...7bc

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal bekymre deg om dette. Om du ikke klarer å snakke med henne, skriv ut innleggene dine her.  Jeg ville aldri gått fra en mann for noe sånt etter så mange år.

Anonymkode: 5d236...002

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt veldig fornærmet over å få "tilbudet" om å dumpes pga sykdom og skade. Enten er man sammen, og stoler på hverandre, eller så er man ikke sammen og stoler ikke på hverandre. 

Anonymkode: 88db9...d4c

[Hedda-78]

Jeg forstår godt at du er bekymret og at tankene kverner i hodet akkurat nå. Men du overtenker her.

Hun er en voksen dame, og hun kan gjøre sine egne livsvalg selv. Du trenger ikke å bryte opp forholdet FOR henne, i tilfelle hun muligens synes det kan bli tøft en gang i framtiden. Du elsker henne og vil være med henne, da skal jo ikke du ta initiativ til noe brudd. Vil hun bryte, kan hun gjøre det selv.

Men selvsagt skal dere snakke om den nye situasjonen. Det er en alvorlug diagnose og det blir noen tøffe tak framover. Jeg synes at du skal lufte tankene dine for henne. Si at du er bekymret for impotens og om det evt kommer til å bli vanskelig for dere. Og at du fortsatt ønsker barn, men at dere kanskje må få det til på en annen måte. Det går an å snakke litt løst om dette, selv om det jo ikke er sikkert at du blir hverken impotent eller barnløs.

Nei, jeg hadde absolutt ikke forlatt mannen min fordi han ble impotent. Jeg elsker han, og dermed er svaret gitt, enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Hadde aldri dumpet en mann pga kreft/sykdom.

Penis er i tillegg en så liten del av gleden ved sex for meg, at rent personlig hadde det ikke spilt så stor rolle om penis «funker» eller ikke.

For svært mange kvinner er ikke penis helten liksom. Veien til min seksuelle nytelse sitter ikke inne i skjeden🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 7e9a9...aa5

[AnonymBruker]

Det er i slike tilfeller du får bevist at penis ikke betyr veldig mye for oss kvinner 😊

Anonymkode: 7e9a9...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kvinner har sex med kvinner sant, de klarer seg helt fint uten kuk. 

 

Anonymkode: c6d79...01e

Ikke bare har sex med. Undersøkelser viser at kvinner som har sex med kvinner rapportere høyest grad av tilfredshet med sexlivet. Kvinner som har sex med kvinner har oftere orgasmer.

Rent anekdotisk stemmer dette også for min del. Beste sexen jeg har hatt har vært med andre kvinner.

Anonymkode: 7e9a9...aa5

[MapleSirup]

Hvis du tror hun er så overfladisk så burde jo du dumpe henne først.

Jeg har for øvrig ikke hørt om noen som mister ereksjonen helt av kreftbehandling.