Dere som har én «sjef» i hjemmet

[AnonymBruker]

Hei!

I utgangspunktet er jeg interessert i tilbakemeldinger fra familier som kjører samme opplegg som oss - samboeren er beslutningstakeren her hjemme.
Barna spør for det meste han, og det er oftest han som gir beskjeder om ting og lager avtaler med barna.

Vi er kanskje gammeldagse der, men lurte litt på hvordan det er for dere andre som gjør nogenlunde likt i hjemmet? Har dere en som liksom «styrer skuta», mens den andre er en støtende partner?

Det fungerer bra her, mannen er den med mest erfaring, er mye roligere, og syns for øvrig valgene han tar for familien og barna fungerer bra for oss.

Men fortsatt nysgjerrig på hva andre tenker eller gjør 😄

Anonymkode: 57a40...4f3

[AnonymBruker]

Når jeg leste overskriften så tenkte jeg "det er eldstekatta, det". 

Her deler vi på de fleste beslutninger, unntatt økonomiske for der har jeg siste ordet, siden det er mitt navn på alle papirer og regninger. 

Men hva slags avgjørelser er det snakk om? Greit nok at mannen kan få bestemme alene om ungen skal få ha overnattingsbesøk eller dra på hyttetur, men lar du ham for eksempel styre hvor dere skal på ferie, og så står du der på flyplassen og sier "åja, Spania ja! Hvor i Spania skal vi egentlig til?" Kan du komme hjem til et kjøkken som står uten innredning fordi han har bestemt seg for å bytte kjøkken?  Eller er det bare småting i hverdagen? 

Anonymkode: 3a488...9b9

[AnonymBruker]

Vi er «sjef» på visse ting. F.eks har jeg ansvaret for innkjøp av klær, mens mannen kjøper duppedingser til huset. Resten tar vi avgjørelser sammen, særlig det økonomiske. Mannen min syns ikke noe om at kun en bestemmer for alt, selv om barnet vårt har han rundt lillefingeren og er i ferd med å bli sjefen i huset😅

 

Anonymkode: 6dd7b...6e3

[AnonymBruker]

Jeg er sjef på ca 90%. Inkludert økonomi og forsikringer. Hos oss kan det nesten være som beskrevet over "ja, London denne helgen ja, der trives jeg". Eller "audi etron, ja, den var fin". Han er så avslappet, og setter pris på det meste i livet, så det utgjør egentlig ingen forskjell for han. I dag har jeg blant annet ukeshandlet, han har ingen formening om hva det er til middag de neste dagene. Men om jeg sier; "fikser du en ny grill?", eller "planlegger du og handler inn denne uka?" så fungerer det også fint. 

Av personlighet har jeg stort kontrollbehov, og meninger. Så for oss gir dette en veldig god balanse. 

Anonymkode: 6295a...e27

[AnonymBruker]

Jeg styrer skuta (familien AS), og det er mannen veldig fornøyd med.

Anonymkode: ec39b...261

[AnonymBruker]

Vi deler selvsagt på ansvaret. Hadde aldri orket å tilbringe så mye som ett sekund med en kontrollfrik og heller ikke en tøffel som ikke har meninger om eller tar ansvar for noe. 

Anonymkode: f2961...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

I utgangspunktet er jeg interessert i tilbakemeldinger fra familier som kjører samme opplegg som oss - samboeren er beslutningstakeren her hjemme.
Barna spør for det meste han, og det er oftest han som gir beskjeder om ting og lager avtaler med barna.

Vi er kanskje gammeldagse der, men lurte litt på hvordan det er for dere andre som gjør nogenlunde likt i hjemmet? Har dere en som liksom «styrer skuta», mens den andre er en støtende partner?

Det fungerer bra her, mannen er den med mest erfaring, er mye roligere, og syns for øvrig valgene han tar for familien og barna fungerer bra for oss.

Men fortsatt nysgjerrig på hva andre tenker eller gjør 😄

Anonymkode: 57a40...4f3

Her styrer jeg det meste. Vi er enig i det meste og trives sånn. Han klarer ikke å gjøre en del av tingene og da er det lettere at jeg gjør det. Han gjør andre ting som å klippe gresset, bytte dekk, bygge ting osv. Jeg lager mat og planlegger det. Handler og har oversikt på alt med barna. Han rydder etter maten feks. Han tømmer oppvaskemaskinen og støvsuger innimellom (har robotstøvsuger som går ellers i uken).  Ferie eller reiser planlegger, bestiller og ordner jeg. Han betaler da han tjener mest. Jeg bidrar med å betale mat og parker og ting vi skal i. Vi liker å reise de samme plassene og liker å gjøre de samme tingene. Om jeg ikke hadde planlagt og bestilt hadde vi aldri komt oss noen plass. Jeg pakker , han bærer. Jeg er kartleser og han kjører . 

Vi liker det sånn. Begge gjør det begge liker og klarer og familien går fint rundt på denne måten. Om han ville byttet eller gjort noe jeg gjør eller bestemme og bestille så er det helt ok , men det har ikke skedd enda!

 

Anonymkode: b0bfa...384

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Vi deler selvsagt på ansvaret. Hadde aldri orket å tilbringe så mye som ett sekund med en kontrollfrik og heller ikke en tøffel som ikke har meninger om eller tar ansvar for noe. 

Anonymkode: f2961...cab

Enig 

Anonymkode: f7839...197

[AnonymBruker]

Tror egentlig vi tar de fleste avgjørelser sammen. Det fungerer fint 😊

Anonymkode: 54883...a3b

[AnonymBruker]

Vi har ingen sjef. Kunne ikke hatt det på noen annen måte.

Anonymkode: 22d21...f2a

[AnonymBruker]

Nei, her er det ingen som er sjef, jeg hverken tror eller synes det er noe sunt. Vi bestemmer 50/50, jeg og han har like mye vi skulle ha sagt. 

Anonymkode: 91b48...e81

[AnonymBruker]

Her i huset et mannen den som tar avgjørelser og det er helt greit da jeg har vanskelig å bestemme meg for noe. Det er ikke diktatur og han er heller ikke kontrollfreak, jeg får sagt min mening og hvis jeg insisterer blir det slik. Det er som regel at jeg har noen tanker som jeg får frem, mannen har sine og så vurderer han for familiens beste. Han har nemlig evnen å sette familiens interesser over sine personlige, han er også mye flinkere med økonomien enn meg.

Jeg bestemmer helt alene over trivielle ting som maten, klær o.l., men når det er snakk om om vi skal kjøpe bil til 500k eller 800k da har mannen siste ordet. Når jeg absolutt ikke vil ha sier jeg ifra og da blir det ikke det heller men det har skjedd kanskje 5 ganger.

Vi trives og det har fungert for oss i over 20 år.

Anonymkode: 81b12...a04

[Adrenalina1]

Ingen av oss er sjef. Her er vi likestilte. Ingen av oss ville hatt det annerledes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi deler selvsagt på ansvaret. Hadde aldri orket å tilbringe så mye som ett sekund med en kontrollfrik og heller ikke en tøffel som ikke har meninger om eller tar ansvar for noe. 

Anonymkode: f2961...cab

Det å måtte bruke nedlatende betegnelser om andre som løser ting ulikt flagger vel egentlig bare usikkerhet om eget samliv

Anonymkode: 6295a...e27

[AnonymBruker]

Hadde min samboer fått dette spørsmålet så ville hun nok stolt sagt at det er hun som er sjefen.

Spør du meg så tas alle beslutninger utad av henne, men ingen beslutninger har i grunn blitt tatt av henne uten aksept fra meg. 

Til og med småting har jeg en enorm påvirkning på. 

Hun kjøpte seg kjole for over en måned siden. Hun strålte når hun skulle vise meg kjolen, for hun vet at jeg elsker å se henne i kjoler eller skjørt siden det får frem de flotte lange slanke benene hennes. 

Jeg sa som sant var at den kjolen kan hun gjerne gå med, men ikke når jeg er sammen med henne, for jeg synes kjolen var usmakelig, rett og slett fæl. Så jeg ønsket at hun leverte den tilbake. 

Det var ikke måte på hvor ufin jeg var som person. Hun likte kjolen veldig godt og kom til å gå med den både alene og i mitt selskap.

Resultat 5-6 uker etterpå: Hun har enda ikke gått med den kjolen, ikke på jobb, ikke med venninner og ikke med meg. 

Bør vel kjøpe en kjole til henne snart, samtidig spørre hva som skjedde med den kjolen hun skulle gå med  

 

 

Anonymkode: 7f3fe...26c

[Hjerte]

Jo, det er nok i stor grad meg. Det er nok helst fordi det er så forbanna behagelig å ikke ta beslutninger. Unga har lært at når de spør pappa blir svaret "spør mamma". Jeg har for det meste resignert på dette punktet, men brenner av innimellom og ber han oppføre seg som et voksent menneske. Skulle ikke forundre meg om mannen din ønsker seg det samme av deg.

[AnonymBruker]

Hvis det fungerer for dere, er det jo null problem. Jeg kunne ikke hatt det sånn.

Anonymkode: ebbef...2d8

[AnonymBruker]

Her er vi likestilte, og heldigvis enige om det meste. Likevel tar jeg meg mer av hus og barn, mens han bidrar mer økonomisk. Funker gull for oss begge. Begge tar beslutninger, men kjenner hverandres så godt at vi ikke tråkker på hverandres tær når vi bestemmer ting.

Anonymkode: a946e...540

[AnonymBruker]

Her er det jeg som må ta de fleste beslutningene og styre skuta. Han er med på å bestemme enkelte ting og kommer med egne forslag , men ellers så er det jeg må må ta det.

Anonymkode: eea00...c60

[AnonymBruker]

TS skriver at hun er ute etter erfaringer fra dem som kjører samme opplegg som de. Likevel er halvparten av kommentrene fra folk som ikke gjør det. 

Ikke at dette er et svar på TA sitt innlegg heller, oooops

Anonymkode: 71bc5...f1f