Er det dårlig gjort av meg å bli irritert på mamma fordi hun nekter å ha bil?

[AnonymBruker]

Hei! Har en problemstilling jeg trenger å lufte.

Min mor bor 1 time unna oss med bil. Hun er mye ensom og klager mye på at hun ikke lever livet hun ønsker seg, nemlig å være en del av storfamilien og kunne besøke barnebarna sine oftere. Jeg har to små barn, og det er ikke ofte jeg har tid til å kjøre 2 timer tur retur for at hun skal se barnebarna sine. Vi har et stort hus med ledige soveplasser og mamma er velkommen her når som helst. Vi skulle gjerne hatt henne som en ressurs i livet vårt i denne småbarnsperioden og delt øyeblikkene med henne. 

Det er alltid sure miner til jul, 17 mai, påske og sommerferie på at hun sitter alene. Vi ønsker ikke å feire disse dagene i storbyen og er oftest her i bygda.  Hun ønsker kun å sykle hit når det er godværdager, så hun besøker oss ca 2 ganger i året på egenhånd. Det blir ofte avlyst pga vær eller vind. Resten av tiden er hun avhengig av å få skyss fra enten annen familie eller oss. 

Får ofte sure meldinger eller kommentarer om at jeg burde flytte tilbake til byen slik at vi kan bo i gåavstand fra henne. Vi har fått råd til et stort hus og tomt på bygda og ville ikke hatt råd til å eie en 40 kvadrat leilighet i byen en gang. Hver gang jeg snakker til henne om bil eller buss for å komme seg hit, så slutter hun å svare meg. Jeg har i flere år gitt henne medlidenhet og sympati for at hun er ensom og at situasjonen er vanskelig, men jeg begynner å bli litt sånn, "hvor vanskelig er det å kjøpe seg bil om man ønsker å treffe barnebarna sine og delta på aktiviteter med dem?" Ville ikke alle engasjerte bestemødre som ønsket å treffe barnebarn kjøpt seg bil, prøvd leasing eller busset for å få være en del av livet deres?

Hun har god økonomi til å eie bil, så det er ikke problemet her. Nedbetalt huslån og masse på sparekonto. Hun har også førerkort og parkeringsplass. Hun sier at hun ikke liker å kjøre bil, vil heller sitte på. Jeg prøver å si at ingen av oss liker å kjøre bil heller, men det er nå bare sånn at vi må for å komme dit vi vil.

Tenker på alle minner, øyeblikk, opplevelser og fine dager hun går glipp av å være med på fordi hun ikke har bil eller kommer seg hit. Er jo det livet hun egentlig ønsker seg, å være ei engasjert og involvert bestemor med familien rundt seg. Synes jo det er megatrist at hun ikke klarer å snu sin egen situasjon.

Når jeg sier hva jeg mener om dette (på en hyggelig måte) så slutter hun bare å svare, blir helt stille. Hun nekter for at hun har angst for å kjøre bil (da kunne man ha jobbet med angsten tenker jeg). 

Har tilbudt henne å låne min bil. Bilkollektiv. Buss. Leasing. Delebil med noen. Slutter bare å svare.

Hva tenker dere? Synd på mamma som har barn og barnebarn som ikke prioriterer å besøke henne hele tiden eller burde hun virkelig ordne seg bil (eller slutte å klage)?

 

 

Anonymkode: 29281...b30

[AnonymBruker]

Slutt å bry deg. Hun har tatt et valg som ikke gagner henne og det får hun stå for. Avled hver gang hun klager og ikke prøv å tilpasse mer enn dere gjør. Spar på energien din til barna dine. Høres ut som en person som lever for å klage på at alt ikke dreier seg om henne så skjerm deg selv.

Anonymkode: 8c268...707

[AnonymBruker]

Går det ikke busser? 

Det er urimelig av et menneske som kan kjøre bil å forvente å bli hentet og levert. 

Anonymkode: 45fbb...a9f

[Gjest Athena Catalina]

Det er hennes valg, . Men hun kan ikke kreve at du er sjåføren hennes. 

Endret 16. juni 2022 av Panthera Pardus

[AnonymBruker]

Hun trenger ikke å eie bil engang, hun kan leie en bil når hun skal til dere. Foreslå det for henne.

Anonymkode: 297bc...10a

[AnonymBruker]

Her er det ikke mangel på praktiske løsninger som er problemet. Det er hennes innstilling. Og den får du ikke gjort noe med.

"Nå er jeg lei av at du aldri svarer meg når jeg legger noe av ansvaret over på deg, mamma! Enten så må du ta litt ansvar selv, noe vi hadde elsket, eller så må du slutte å klage over at du aldri ser oss. Eller så må jeg slutte å svare deg hver gang du nevner noe om det, på samme måte som du slutter å svare meg hvis jeg sier du kan kjøre bil selv".

Ferdig.

La henne "lide" litt etterpå, så kanskje hun selv kommer opp med en løsning når hun skjønner at medlidenheten er brukt opp.

Anonymkode: 78804...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Når jeg sier hva jeg mener om dette (på en hyggelig måte) så slutter hun bare å svare, blir helt stille. Hun nekter for at hun har angst for å kjøre bil (da kunne man ha jobbet med angsten tenker jeg). 

Har tilbudt henne å låne min bil. Bilkollektiv. Buss. Leasing. Delebil med noen. Slutter bare å svare.

Hva tenker dere? Synd på mamma som har barn og barnebarn som ikke prioriterer å besøke henne hele tiden eller burde hun virkelig ordne seg bil (eller slutte å klage)?

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun trenger ikke å eie bil engang, hun kan leie en bil når hun skal til dere. Foreslå det for henne.

Anonymkode: 297bc...10a

Ser nå at du har nevnt det. Beklager

Det er lite du kan gjøre da, om hun absoluttt brånekter. Du kan kanskje spørre henne om hvor ensom hun egentlig er siden hun ikke ønsker å gjøre noe for å være mindre ensom.

Hun høres litt ut som min mor, som blir dødelig fornærmet når det stilles krav til henne.

Anonymkode: 297bc...10a

[AnonymBruker]

Det er et selvvalgt problem, og nei, da er det ikke synd på henne. Hadde det vært slik at hun ikke kunne ha bil, så kanskje, men når hun bare "isje vil"? Nope.

Er i litt samme ståa med både min mor og svigermor. De velger det helt selv, og da får de ta konsekvensene av det.

Anonymkode: 766fc...e43

[AnonymBruker]

Når moren din både har førerkort og penger til å f.eks. leie en bil, så synes jeg hun kan gjøre dét. Da hadde hun blitt mer mobil selv, og det kunne hjulpet på følelsen av å være isolert. I tillegg til å besøke dere, kunne hun også kjørt turer andre steder, kommet seg ut litt mer i stedet for å sitte hjemme og klage.

Anonymkode: d521a...96b

[AnonymBruker]

Foreslå at hun tar noen kjøretimer hvis hun er urutinert på å kjøre.

Anonymkode: 25e52...e6c

[AprilLudgate]

Herrejesus…..

Vær overtydelig. 
 

At hun har en sutrete tone, og nå er du lei. Kom mer enn gjerne på besøk, men enten tar man kollektiv til det nærmeste hentepunktet hos dere og blir hentet/kjørt bort dit med overnatting.

Eller, kjøp bil.

Eller: sitt alene. Kjør hardt ett år eller to, og tilby det samme hver eneste gang.

»Du vil ikke ta bussen/kjøpe bil? Nei, men da må du jo sitte alene da». 
 

Så drar dere til henne når dere uansett ville dratt på besøk(bursdag, en lørdag her og der). 

[Daraya]

Neste gang hun klager sier du bare at transport må hun fikse selv og så bytter du tema.

[AnonymBruker]

Hva er grunnene hennes for ikke å engang ta buss? "Vil helst ikke"?

Anonymkode: d521a...96b

[Apis]

Tenker dere skal være tydelige på at dere ønsker besøk, at dere ser på henne som en ressurs, dere er travelt opptatt og at dere syntes det er leit hun ikke kan komme når de finnes transportløsninger, og at dere ønsker å finne ut hva som er det egentlige problemet og at dere er innstilt å hjelpe til med å løse dette problemet. 

 

Kanskje hun ikke kan håndtere det praktiske rundt det å kjøpe bil? Merke, størrelse på bilen etc?....

Endret 16. juni 2022 av Apis

[AnonymBruker]

Det er synd når barna må oppdra sine voksne foreldre, men sånn er det av og til.  Dette er et slikt tilfelle. 

Anonymkode: e2143...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er grunnene hennes for ikke å engang ta buss? "Vil helst ikke"?

Anonymkode: d521a...96b

Under korona, så var det selvfølgelig korona sin feil at hun ikke kunne ta buss pga smittefare. Før og etter det så er hun egentlig ganske unnvikende, typ "Det går buss kl 14.32 mamma" og da svarer hun "Jeg tror det blir greit sykkelvær på onsdag", feks. Nå er jeg i tillegg høygravid og hadde virkelig trengt henne her for å hjelpe meg, men hun har avlyst og utsatt 3 ganger på rad på grunn av været. Jeg sendte link tilbake av finn-annonse av bil og sier at denne tåler både snø og regn. Fikk ingen svar, selvfølgelig. Synd, fordi jeg vet at både jeg og hun hadde hatt glede av hverandre nå. Hun er ikke lat og det står ikke på viljen eller ønske om å bidra. Bare at hun ikke vil kjøre bil eller ta buss. Får heller aldri truffet henne alene siden hun alltid drar med seg x-antall familiemedlemmer for å få skyss hit.

Anonymkode: 29281...b30

[AnonymBruker]

Apis skrev (5 minutter siden):

Tenker dere skal være tydelige på at dere ønsker besøk, at dere ser på henne som en ressurs, dere er travelt opptatt og at dere syntes det er leit hun ikke kan komme når de finnes transportløsninger, og at dere ønsker å finne ut hva som er det egentlige problemet og at dere er innstilt å hjelpe til med å løse dette problemet. 

 

Kanskje hun ikke kan håndtere det praktiske rundt det å kjøpe bil? Merke, størrelse på bilen etc?....

Tusen takk for et godt svar. Jeg har tenkt det samme som deg. Og tar egentlig denne varianten når jeg snakker med henne, gjort det i noen mnd nå. Hun har sagt at jeg har "helt rett", men hun har liksom ikke kommet noen vei med noe som helst. Jeg har tilbudt henne å låne min bil også. Og å øvelseskjøre med henne.

Anonymkode: 29281...b30

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun er ikke lat og det står ikke på viljen eller ønske om å bidra. Bare at hun ikke vil kjøre bil eller ta buss. 

Anonymkode: 29281...b30

Jo, hun er lat, og det står på viljen. 

Jeg ville slutte å svare på all sutringen hennes, akkurat som hun ikke svarer når du foreslår buss/bil. Hun virker oppmerksomhetssyk. 

Anonymkode: 666ec...f4e

[Apis]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for et godt svar. Jeg har tenkt det samme som deg. Og tar egentlig denne varianten når jeg snakker med henne, gjort det i noen mnd nå. Hun har sagt at jeg har "helt rett", men hun har liksom ikke kommet noen vei med noe som helst. Jeg har tilbudt henne å låne min bil også. Og å øvelseskjøre med henne.

Anonymkode: 29281...b30

Kanskje være mer insisterende en spørrende?  Nå skal du og jeg ut å øvelseskjøre, her er nøklene. Ellers enig hold fokus på henne som en ressurs dere trenger, å føle seg nyttig er viktig for eldre folk. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke bil og bor i byen. Men skal jeg besøke venner og familie, så tar jeg tog eller buss. Det eneste er de som bor på bygda, så må de ofte hente meg på nærmeste togstasjon, da bussen går 2 ganger om dagen. Men da er det snakk om 10 min kjøring da. Så ikke langt.

Vil ikke din mor hverken ta buss eller kjøpe bil. Så får hun klare seg selv.

Anonymkode: 822dc...e84