Bedre å angre på barn man ikke fikk enn barn man fikk?

[AnonymBruker]

Har ett barn på 1,5 år. Er i tenkeboksen angående å få flere... Redd for å ødelegge det fine vi har nå. Redd for å bli skadet selv og redd for å få et sykt barn. Samtidig som vi egentlig ønsker et barn til. Redd for at det skal bli et savn, at det liksom mangler en person i familien?

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi evt. kunne fått.

Noen erfaringer? Hva valgte dere?

Anonymkode: 6301e...7a0

[AnonymBruker]

For barna sin del er det jo ikke en fordel om foreldrene angrer på at de har fått dem iallfall.

Anonymkode: b726a...fe4

[AnonymBruker]

Vi var også usikker. Redd for at vi skulle bli spist opp av tidsklemma, at alt bare skulle bli enda mer stress og kav, dårlig samvittighet for å ikke strekke til osv osv. Og også tanken på at vi har et friskt barn, ingen garantier for at nestemann også er frisk. 

Men vi gikk for en til, fordi jeg kjente så voldsomt på sorg og savn ved tanken på å "bare" være tre i familien. Vi har (så langt, hehe) ikke angret. Vel, altså, angrer jo sånn i noen øyeblikk når alt er kaoshelvete, men jevnt over føler jeg en helt annen ro og fred i sjelen og at familien nå er komplett. 

Er det mer stress og kav? Jepp. Har jeg daglig kjempedårlig samvittighet for at minst en av dem ikke får den oppmerksomheten de ønsker? Jepp. Men for meg er det verdt det. 

Venninnen min valgte motsatt, og hun er så langt fornøyd med eget valg. 

Man har ingen garantier for at man ikke vil angre senere. Verken om man får et til, eller om man ikke får et til. Jeg var mer redd for å angre på den jeg ikke fikk, enn den jeg fikk. Kjærligheten til barnet er nok til å veie opp for alt kavet og stresset og jaget.

Anonymkode: 623a7...e84

[Diskusjon69]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ett barn på 1,5 år. Er i tenkeboksen angående å få flere... Redd for å ødelegge det fine vi har nå. Redd for å bli skadet selv og redd for å få et sykt barn. Samtidig som vi egentlig ønsker et barn til. Redd for at det skal bli et savn, at det liksom mangler en person i familien?

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi evt. kunne fått.

Noen erfaringer? Hva valgte dere?

Anonymkode: 6301e...7a0

Hva med å snu litt på hvordan du tenker. Hva er best for barnet dere har nå? vokse opp som enebarn eller å ha et søsken de kan ha mye glede av både når de er små og blir store.

Såklart ingen garanti for at de blir nære, men sjansen er stor for det.

[AnonymBruker]

Fridiskusjon.no skrev (4 minutter siden):

Hva med å snu litt på hvordan du tenker. Hva er best for barnet dere har nå? vokse opp som enebarn eller å ha et søsken de kan ha mye glede av både når de er små og blir store.

Såklart ingen garanti for at de blir nære, men sjansen er stor for det.

Igjen vil den nye babyen ta tid fra barnet. Selv om det er kjekt med søsken, så trenger det ikke å bety at det er bedre for vedkommende. Å vokse opp som enebarn kan også være fantastisk. Mulighet til å gi all oppmerksomhet til barnet, frihet til å kunne gjøre hva man ønsker når man ønsker, uten å tenke på at man i tillegg har en baby man må ta hensyn til. 

Begge deler kan være positive, spørs bare hva du ser 'lykke' for ditt liv og din familie

Anonymkode: 66731...46b

[Diskusjon69]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Igjen vil den nye babyen ta tid fra barnet. Selv om det er kjekt med søsken, så trenger det ikke å bety at det er bedre for vedkommende. Å vokse opp som enebarn kan også være fantastisk. Mulighet til å gi all oppmerksomhet til barnet, frihet til å kunne gjøre hva man ønsker når man ønsker, uten å tenke på at man i tillegg har en baby man må ta hensyn til. 

Begge deler kan være positive, spørs bare hva du ser 'lykke' for ditt liv og din familie

Anonymkode: 66731...46b

Klart det, men det er 2 foreldre her regner jeg med, det går an å prioritere sånn at begge får så mye foreldretid som mulig.

Enebarn kan fort bli litt bortskjemte og dermed litt egoistiske når de blir eldre, i det minste er det min erfaring med folk jeg kjenner. Jeg kan ikke si hvordan det er uten søsken da jeg har en søster og samme hvor mye vi kranglet osv, så ville jeg aldri vært foruten henne.

Folk må velge selv, men jeg tror barnet, som er det viktigste her, har det bedre med søsken en uten.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har ett barn på 1,5 år. Er i tenkeboksen angående å få flere... Redd for å ødelegge det fine vi har nå. Redd for å bli skadet selv og redd for å få et sykt barn. Samtidig som vi egentlig ønsker et barn til. Redd for at det skal bli et savn, at det liksom mangler en person i familien?

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi evt. kunne fått.

Noen erfaringer? Hva valgte dere?

Anonymkode: 6301e...7a0

Jeg ville gått for det. Men jeg ville gått for tredjemann også. Nå er jeg voksen og mine foreldre er gamle. Jeg savner en søster,en bror, noen som helst. Jeg har veldig gode venner som hjelper så gjerne for de ser hvor mye jeg må gjøre absolutt alt og hvor stor påkjenning psykisk det er. 

Jeg har 3 barn selv og ville gått for fjerdemann om jeg ikke var 42.

Anonymkode: d4f42...a33

[AnonymBruker]

Heller et barn for lite, enn et barn for mye. Det skal jeg love deg.

Anonymkode: 04a75...a29

[AliceNextDoor]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Igjen vil den nye babyen ta tid fra barnet. Selv om det er kjekt med søsken, så trenger det ikke å bety at det er bedre for vedkommende. Å vokse opp som enebarn kan også være fantastisk. Mulighet til å gi all oppmerksomhet til barnet, frihet til å kunne gjøre hva man ønsker når man ønsker, uten å tenke på at man i tillegg har en baby man må ta hensyn til. 

Begge deler kan være positive, spørs bare hva du ser 'lykke' for ditt liv og din familie

Anonymkode: 66731...46b

Det er høyst utrolig sjeldent at søsken har en ulykkelig tilværelse på grunnlag av oppvekst sammen. At et spedbarn tar tid er noe alle familier må gjennom, det er ikke unikt for noen og flere millioner familier kommer gjennom dette uten store skader. At det finnes prosenter hvor det går galt handler om forutsetningene til foreldre, og er ikke en normal faktor å måle etter.

Jeg er selv enebarn, det er den oppveksten jeg har og jeg kjenner selv ikke annet. Jeg kan allikevel se at det ofte er mer samhørighet blant omgangskretsen min og de søsken den enkelte måtte ha. Det merkes spesielt nå når mine foreldre begynner bli eldre. All oppmerksomhet er ikke en gitt faktor heller under et barns oppvekst. Det er ingen som har vondt av å dele oppmerksomhet heller.

Jeg påstår at elementene du bringer frem som bekymring i din vurdering er irrellevante fordi det oppveies så lett med andre positive opplevelser i et barns liv, som lek og en likeverdig part.

[AnonymBruker]

Fridiskusjon.no skrev (6 minutter siden):

Klart det, men det er 2 foreldre her regner jeg med, det går an å prioritere sånn at begge får så mye foreldretid som mulig.

Enebarn kan fort bli litt bortskjemte og dermed litt egoistiske når de blir eldre, i det minste er det min erfaring med folk jeg kjenner. Jeg kan ikke si hvordan det er uten søsken da jeg har en søster og samme hvor mye vi kranglet osv, så ville jeg aldri vært foruten henne.

Folk må velge selv, men jeg tror barnet, som er det viktigste her, har det bedre med søsken en uten.

Selvfølgelig er barnet det viktigste. Men hvordan du kan si at du tror barnet får det bedre med søsken, uten at du kjenner barnet, familien eller noe slikt, blir jo bare for dumt. 

Enebarn kan ha det like bra (til og med gjerne bedre) enn barn med søsken.

Anonymkode: 66731...46b

[Diskusjon69]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig er barnet det viktigste. Men hvordan du kan si at du tror barnet får det bedre med søsken, uten at du kjenner barnet, familien eller noe slikt, blir jo bare for dumt. 

Enebarn kan ha det like bra (til og med gjerne bedre) enn barn med søsken.

Anonymkode: 66731...46b

Klart de kan det, men jeg tror de fleste ville valgt søsken om de fikk velge selv.

[AnonymBruker]

AliceNextDoor skrev (3 minutter siden):

Det er høyst utrolig sjeldent at søsken har en ulykkelig tilværelse på grunnlag av oppvekst sammen. At et spedbarn tar tid er noe alle familier må gjennom, det er ikke unikt for noen og flere millioner familier kommer gjennom dette uten store skader. At det finnes prosenter hvor det går galt handler om forutsetningene til foreldre, og er ikke en normal faktor å måle etter.

Jeg er selv enebarn, det er den oppveksten jeg har og jeg kjenner selv ikke annet. Jeg kan allikevel se at det ofte er mer samhørighet blant omgangskretsen min og de søsken den enkelte måtte ha. Det merkes spesielt nå når mine foreldre begynner bli eldre. All oppmerksomhet er ikke en gitt faktor heller under et barns oppvekst. Det er ingen som har vondt av å dele oppmerksomhet heller.

Jeg påstår at elementene du bringer frem som bekymring i din vurdering er irrellevante fordi det oppveies så lett med andre positive opplevelser i et barns liv, som lek og en likeverdig part.

Nå var vell ikke dette bekymringer3 men å begynne å argumentere for at det e bra med et barn til, pga søskengorhold, blir jo bare for dumt. Da man ikke skal legge dette til grunnlag for barn nummer to. Barn kan ha det like fint, og ikke bedre, som enebarn. Man skal derfor ikke vurdere barn nummer to ut i fra dette.

Anonymkode: 66731...46b

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri fått barn hvis jeg var usikker. Tenker på det stakkars barnet som man kanskje angrer på i ettertid. 

Anonymkode: d03ac...902

[Hinsk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ett barn på 1,5 år. Er i tenkeboksen angående å få flere... Redd for å ødelegge det fine vi har nå. Redd for å bli skadet selv og redd for å få et sykt barn. Samtidig som vi egentlig ønsker et barn til. Redd for at det skal bli et savn, at det liksom mangler en person i familien?

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi evt. kunne fått.

Noen erfaringer? Hva valgte dere?

Anonymkode: 6301e...7a0

 

Fridiskusjon.no skrev (1 minutt siden):

Klart de kan det, men jeg tror de fleste ville valgt søsken om de fikk velge selv.

Jo. Men nå er det jo ikke barn som skal bestemme dette! Som dere ser ble det skrevet at vedkommende er redd for å ødelegge det fine de har, og selvfølgelig mye av dette bli satt til side om de velger å få nytt barn, for mye av friheten vil falle bort. Nå er jeg selv i samme situasjon med min 5 åring, da jeg egentlig hele livet kunne tenkt meg to barn, og har stort ønske om å gi henne et søsken. Likevell tror jeg at jeg blir å slå fra meg denne tanken, da jeg ser friheten jeg har med henne. At vi kan gjøre hva vi vil, uten å være begrenset (noe som naturlig ville kommet med en baby). Selvfølgelig er det et savn, og merkes spesielt når jeg ser alle andre vennene mine som nå venter både nummer 1 og nummer 3.

Så iallefall, den dag i dag velger jeg heller å legge all mintid og energi på min lille prinsesse, å gi helle all min kjærlighet og oppmerksomhet. Om jeg vil angre meg får tiden vise, men for øyeblikket setter jeg vår fritid og opplevelser høyere enn barn nummer 2

[AnonymBruker]

Forskning har gang på gang tilbakevist at enebarn er mer bortskjemte eller ensomme enn andre barn, så at folk drar fram det er jo smått latterlig. Jeg har ikke greid å finne noe som tilsier at søsken er kategorisk bedre enn å ikke ha søsken, det er fordeler og ulemper med begge deler.

Jeg vet ikke hva jeg ville valgt i deres sko, men i våre har vi valgt å heller angre på det vi ikke fikk av hensyn til det barnet vi har. 

Anonymkode: 07445...de8

[AnonymBruker]

Hva med å vente litt, bruke mer tid på kjenne på det? Kan kanskje være greit å vente til barnet dere har nå er enda litt eldre, nærmere fire år f. eks.

Anonymkode: 64d44...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville aldri fått barn hvis jeg var usikker. Tenker på det stakkars barnet som man kanskje angrer på i ettertid. 

Anonymkode: d03ac...902

Jeg er usikker, min mann er ikke det. Han vil gjerne ha en til så snart som mulig. 

Ts

Anonymkode: 6301e...7a0

[AnonymBruker]

Vi fikk ett barn mindre enn vi opprinnelig hadde sett for oss. Livet ble rett og slett litt mer komplisert enn vi trodde før vi fikk barn. Jeg føler ikke at det er et barn som mangler. Hvis jeg tenker over det i det hele tatt så er jeg lettet over at vi ikke fikk flere.

Anonymkode: dd54f...b7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er usikker, min mann er ikke det. Han vil gjerne ha en til så snart som mulig. 

Ts

Anonymkode: 6301e...7a0

Siden det er du som må bære frem og føde barnet, er det spesielt viktig at du er sikker! 

Anonymkode: d03ac...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Siden det er du som må bære frem og føde barnet, er det spesielt viktig at du er sikker! 

Anonymkode: d03ac...902

Ja, det er nettopp det... Jeg vingler frem og tilbake.

Anonymkode: 6301e...7a0