Jeg synes ferie er stress, men må være "reiseleder"

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig hjemmekjær person, og jeg liker rutiner og forutsigbarhet. Ferie er naturlig nok ingen av disse tingene. Likevel har jeg og samboer har blitt enige om å reise på bilferie i omtrent en uke i sommer.

Det som gjør det vanskelig for meg er at det er jeg som må være "reiseleder" og ta ansvar for logistikken - lage reiserute, ordne overnatting, sammenligne priser på hoteller, spørre slekt og venner på veien om vi kan sove der etc. Samboer involverer seg ikke i planleggingen av ferien, ut over å si at han vil besøke a og b. At det er 30 mil mellom a og b, og at han ikke klarer å undersøke om det er andre ting i områdene han vil gjøre, har han ikke gjort. Han har ikke en gang sett på kartet slik at han vet hvor i landet a og b egentlig ligger. 

Samboer er ikke like avhengig av forutsigbarhet som meg, men han vil også at ferien skal være planlagt på forhånd, og ikke at vi bare kjører og ser hvor vi ender opp, og finner en overnatting der. Jeg har sagt at han må engasjere seg mer og være med på å planlegge hvis vi skal reise, uten at dette har hjulpet. Jeg har spurt om vi skal finne på noe annet i stedet (mer dagsturer i området), men han vil på denne bilferien. 

Jeg kjenner at jeg helt ærlig ikke har noe lyst lengre, men jeg har ikke lyst til å være kjip og ødelegge ferien for samboer. Hvilke krav mener dere jeg kan stille til han med tanke på å planlegge en ferie som kan være fin for oss begge, og som ikke bare blir stress for meg? 

Anonymkode: 321f4...615

[AnonymBruker]

Så ikke gjør det.

Det er klart det ikke hjelper å si i fra når du allikevel gjør planleggingsjobben. Si i fra til han at han får stå for planleggingen, for nå er du lei.

Anonymkode: 953de...a3b

[AnonymBruker]

Pakk bilen og reis etter sola. 

Ikke planlegg noe som helst, ta hver dag som den kommer. Aller beste ferien. Du kan banne på at noe dukker opp sånn at neste destinasjon bare blir stress. Stress som forplanter seg videre på resten av ferien. 

 

Anonymkode: aeb94...10b

[AnonymBruker]

Her må du jobbe med deg selv for å lære å senke skuldrene og ta ting som de kommer. Du syntes planlegging er stress og samboeren gidder ikke? Nei, da setter dere dere i bilen og tar det som det kommer da. 🤷‍♀️

Anonymkode: c518a...1ac

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her må du jobbe med deg selv for å lære å senke skuldrene og ta ting som de kommer. Du syntes planlegging er stress og samboeren gidder ikke? Nei, da setter dere dere i bilen og tar det som det kommer da. 🤷‍♀️

Anonymkode: c518a...1ac

Ja, jeg synes det er stressende å måtte sette meg inn i alt som må planlegges, men å ikke ha en fast plan er helt uaktuelt for meg. Jeg trenger forutsigbarhet for å kunne slappe av, og blir veldig lett stresset. Dette vet samboer, og han er også innforstått med at hvis vi skal på ferie må vi ha en plan slik at jeg klarer å fungere og nyte ferien.

Anonymkode: 321f4...615

[AnonymBruker]

Alle ferier, og helger og røde dager også er kun stress når man har familie. Man gleder seg jo bare til å komme tilbake på jobb. 
 

Aldri skjønt meg på folk som ser så frem til helg og snakker om hvor digg det skal bli med ferie. Som regel er dette de mest uengasjerte medarbeiderne som driver mest mulig dank på jobb uansett. Og det er merkbart høyere frekvens av det i offentlig/stat.

Anonymkode: 75eef...4fa

[baldrian]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Aldri skjønt meg på folk som ser så frem til helg og snakker om hvor digg det skal bli med ferie. Som regel er dette de mest uengasjerte medarbeiderne som driver mest mulig dank på jobb uansett. Og det er merkbart høyere frekvens av det i offentlig/stat.

Herlighet, for en generalisering / overforenkling. Folk som ser fram til helg og ferie driver som regel dank på jobb? 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner at jeg helt ærlig ikke har noe lyst lengre, men jeg har ikke lyst til å være kjip og ødelegge ferien for samboer. Hvilke krav mener dere jeg kan stille til han med tanke på å planlegge en ferie som kan være fin for oss begge, og som ikke bare blir stress for meg? 

Anonymkode: 321f4...615

Bare stå på ditt og si du ikke blir med på bilferie uten at den er noenlunde planlagt og gjennomtenkt. Gidder han ikke planlegge, så får han dra uten deg. Han kan ikke få i pose og sekk.  

Anonymkode: 665e3...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Alle ferier, og helger og røde dager også er kun stress når man har familie. Man gleder seg jo bare til å komme tilbake på jobb. 
 

Aldri skjønt meg på folk som ser så frem til helg og snakker om hvor digg det skal bli med ferie. Som regel er dette de mest uengasjerte medarbeiderne som driver mest mulig dank på jobb uansett. Og det er merkbart høyere frekvens av det i offentlig/stat.

Anonymkode: 75eef...4fa

Lag en ny tråd, dette er ikke tema her.

Anonymkode: 321f4...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er en veldig hjemmekjær person, og jeg liker rutiner og forutsigbarhet. Ferie er naturlig nok ingen av disse tingene. Likevel har jeg og samboer har blitt enige om å reise på bilferie i omtrent en uke i sommer.

Det som gjør det vanskelig for meg er at det er jeg som må være "reiseleder" og ta ansvar for logistikken - lage reiserute, ordne overnatting, sammenligne priser på hoteller, spørre slekt og venner på veien om vi kan sove der etc. Samboer involverer seg ikke i planleggingen av ferien, ut over å si at han vil besøke a og b. At det er 30 mil mellom a og b, og at han ikke klarer å undersøke om det er andre ting i områdene han vil gjøre, har han ikke gjort. Han har ikke en gang sett på kartet slik at han vet hvor i landet a og b egentlig ligger. 

Samboer er ikke like avhengig av forutsigbarhet som meg, men han vil også at ferien skal være planlagt på forhånd, og ikke at vi bare kjører og ser hvor vi ender opp, og finner en overnatting der. Jeg har sagt at han må engasjere seg mer og være med på å planlegge hvis vi skal reise, uten at dette har hjulpet. Jeg har spurt om vi skal finne på noe annet i stedet (mer dagsturer i området), men han vil på denne bilferien. 

Jeg kjenner at jeg helt ærlig ikke har noe lyst lengre, men jeg har ikke lyst til å være kjip og ødelegge ferien for samboer. Hvilke krav mener dere jeg kan stille til han med tanke på å planlegge en ferie som kan være fin for oss begge, og som ikke bare blir stress for meg? 

Anonymkode: 321f4...615

Da får du være tydelig på at at du orker ikke planlegge dette alene. Så hvis han ikke blir med på planleggingen, så blir ingenting planlagt. Obs, ikke sats på random overnatting midt i felles ferien, da kan alt plutselig være fullt, isåfall ha et telt i tilfelle overnatting krise. 

 

Anonymkode: 2580f...3d0

[AnonymBruker]

Hvis det er samboer som vil reise, du vil være hjemme, og liker at alt er planlagt osv og samboer vet om dette, synes jeg ærlig talt at ham må ta seg av all planlegging av turen. Samtidig som du er villig til å rikke litt på dine krav til å ha alt planlagt. Du tar ikke skade av det. Det handler om å møtes på midten.

Anonymkode: d4d3c...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er en veldig hjemmekjær person, og jeg liker rutiner og forutsigbarhet. Ferie er naturlig nok ingen av disse tingene. Likevel har jeg og samboer har blitt enige om å reise på bilferie i omtrent en uke i sommer.

Det som gjør det vanskelig for meg er at det er jeg som må være "reiseleder" og ta ansvar for logistikken - lage reiserute, ordne overnatting, sammenligne priser på hoteller, spørre slekt og venner på veien om vi kan sove der etc. Samboer involverer seg ikke i planleggingen av ferien, ut over å si at han vil besøke a og b. At det er 30 mil mellom a og b, og at han ikke klarer å undersøke om det er andre ting i områdene han vil gjøre, har han ikke gjort. Han har ikke en gang sett på kartet slik at han vet hvor i landet a og b egentlig ligger. 

Samboer er ikke like avhengig av forutsigbarhet som meg, men han vil også at ferien skal være planlagt på forhånd, og ikke at vi bare kjører og ser hvor vi ender opp, og finner en overnatting der. Jeg har sagt at han må engasjere seg mer og være med på å planlegge hvis vi skal reise, uten at dette har hjulpet. Jeg har spurt om vi skal finne på noe annet i stedet (mer dagsturer i området), men han vil på denne bilferien. 

Jeg kjenner at jeg helt ærlig ikke har noe lyst lengre, men jeg har ikke lyst til å være kjip og ødelegge ferien for samboer. Hvilke krav mener dere jeg kan stille til han med tanke på å planlegge en ferie som kan være fin for oss begge, og som ikke bare blir stress for meg? 

Anonymkode: 321f4...615

Du "må" jo ikke være "reiseleder" - du har valgt å påta deg dette ansvaret selv fordi samboeren din ikke gjør noe. Verste som kan skje hvis du ikke gjør dette, er at det ikke blir noen ferie, noe som neppe er noen krise for deg, i alle fall. Hvis samboer blir sur, kan du jo bare si at du ikke er interessert i å planlegge alene, så han kan velge. Enten bidra, eller ingen ferie.

Anonymkode: 66562...5f7

[AnonymBruker]

Du må jo si fra til ham. Si at hvis denne ferien skal bli noe av, så må han også være med på planleggingen. Hvis ikke, så blir du ikke med. 

Anonymkode: e4beb...1ab

[Gjest AprilRyan]

Slik var det i et tidligere forhold her også. Han var totalt passiv og overlot alt til meg. Jeg blir litt stressa av at det er mye som skal holdes styr på og mye folk rundt. At han gikk og maste om "hvor skal vi nå?", "hvor er ditt og hvor er datt?" hele tiden hjalp ikke veldig på. Han ville ikke involvere seg i planleggingen så alt var opp til meg. Utrolig slitsomt. Jeg følte at jeg hadde med meg et barn og ikke en voksen mann.

Jeg så ikke fra om at han måtte være med eller så ble det ingen tur, men å si fra er nok det beste. I det minste kan han ta seg av enkelte deler av planleggingen så kan du ta noe annet? Det burde jo egentlig ikke være så vanskelig om han virkelig vil dra på denne turen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

 

Aldri skjønt meg på folk som ser så frem til helg og snakker om hvor digg det skal bli med ferie. Som regel er dette de mest uengasjerte medarbeiderne som driver mest mulig dank på jobb uansett. Og det er merkbart høyere frekvens av det i offentlig/stat.

Anonymkode: 75eef...4fa

Jeg har hatt personalansvar i private bedrifter i over 15 år. Jeg må ta meg litt sammen for ikke å stigmatisere medarbeidere som IKKE gleder seg til fri/ferie. Dersom man er så endimensjonert at man ikke ser glede i å ha fri/ferie så er min erfaring at de er dårlige medarbeidere i det lange løp. De kan være effektive og flinke, men lite å bidra med i et dynamisk arbeidsmiljø.

Men jeg forsøker å røyke ut hva som er årsaken til at medarbeidere ikke har glede av fri/ferie. Det skyldes nesten uten unntak enten:

     a) ingen å feriere sammen med, eller

      b) forholdet til partner er dårlig, og man vil heller jobbe enn å være hjemme. 

I stedet for ta tak i situasjonen å finne alternative ferieaktivieteter, så jobber man heller. For det er iallefall noe vedkommende takler.

Jeg blr derimot veldig inspirert av enslige som tar tak i mulighetene og finner flotte opplevelser på egen hånd.

Selv liker jeg rollen som trådstarter må ta, men her er man selvfølgelig forskjellig

Anonymkode: 49895...d63

[Daria]

Men altså - hvis du egentlig ikke vil eller har noen interesse av dette, så får du jo ta steget ut av martyrrollen, gi klar beskjed til mannen og la være å gjøre alt. Han står vel neppe med pistol mot tinningen din og tvinger deg?

[AnonymBruker]

Er likedan som deg, og orker ikke ferie i sommer. Elsker å bare være hjemme, nyte sommerværet, være med familie og venner, lage god mat, kose med dyrene, og stelle i hagen. Heldigvis er samboer helt lik, hadde aldri orket å være reiseleder når halve Norge også er på veien. Vi skal besøke nær familie noen få timer unda en ukes tid, og en helg her og der, da. 

Er det forsent å avbestille? 

Anonymkode: ef28a...fc4

[Mt3]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en veldig hjemmekjær person, og jeg liker rutiner og forutsigbarhet. Ferie er naturlig nok ingen av disse tingene. Likevel har jeg og samboer har blitt enige om å reise på bilferie i omtrent en uke i sommer.

Det som gjør det vanskelig for meg er at det er jeg som må være "reiseleder" og ta ansvar for logistikken - lage reiserute, ordne overnatting, sammenligne priser på hoteller, spørre slekt og venner på veien om vi kan sove der etc. Samboer involverer seg ikke i planleggingen av ferien, ut over å si at han vil besøke a og b. At det er 30 mil mellom a og b, og at han ikke klarer å undersøke om det er andre ting i områdene han vil gjøre, har han ikke gjort. Han har ikke en gang sett på kartet slik at han vet hvor i landet a og b egentlig ligger. 

Samboer er ikke like avhengig av forutsigbarhet som meg, men han vil også at ferien skal være planlagt på forhånd, og ikke at vi bare kjører og ser hvor vi ender opp, og finner en overnatting der. Jeg har sagt at han må engasjere seg mer og være med på å planlegge hvis vi skal reise, uten at dette har hjulpet. Jeg har spurt om vi skal finne på noe annet i stedet (mer dagsturer i området), men han vil på denne bilferien. 

Jeg kjenner at jeg helt ærlig ikke har noe lyst lengre, men jeg har ikke lyst til å være kjip og ødelegge ferien for samboer. Hvilke krav mener dere jeg kan stille til han med tanke på å planlegge en ferie som kan være fin for oss begge, og som ikke bare blir stress for meg? 

Anonymkode: 321f4...615

30mil kjører dere glatt på under 5 timer, så trenger kun ett stopp for å strekke på beina om det er kun dere to. 

Ikke planlegg noe som helst om hva dere skal se/oppleve når dere kommer frem, la han kjeeeeede seg masssse.  Ta med lesestoff, pad til å se film på..(med headsett så kun du hører) sånn tvinger du han til å finne på noe.

Finn hotell/motell/hytte der så dere (du) slipper å bo oppå folk dere (du) synes blir mye, som har helt andre synspunkt på leggetid, drikking, rydding, matlaging enn dere (deg)

[AnonymBruker]

Du må ikke være reiseleder. Eventuelt kan du være en slik reiseleder som delegerer ansvaret. 

Jeg ordner reiserute, du bestiller hotell. 

Bruk denne ferien til å vise hva som skjer hvis ingen planlegger i forkant. Nå kan han bare lene seg på deg, trygg på at du ordner opp

Anonymkode: ef88d...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du "må" jo ikke være "reiseleder" - du har valgt å påta deg dette ansvaret selv fordi samboeren din ikke gjør noe. Verste som kan skje hvis du ikke gjør dette, er at det ikke blir noen ferie, noe som neppe er noen krise for deg, i alle fall. Hvis samboer blir sur, kan du jo bare si at du ikke er interessert i å planlegge alene, så han kan velge. Enten bidra, eller ingen ferie.

Anonymkode: 66562...5f7

Meg som skrev dette - alternativt, hvis du er villig til det selv - så krever du at dersom han ikke skal stå for noe av planleggingen, så betaler han hele kalaset. Drivstoff, hotell, mat - alt!

Anonymkode: 66562...5f7