Mannen min er tidsoptimist

[AnonymBruker]

Min mann er tidsoptimist og har et annerledes syn på det å rekke ting enn det jeg har. 

Skal jeg til legen kl 09, er jeg der senest 0855. Skal jeg på jobb kl 09, er jeg der senest 0845. Dette er jeg nøye på og sørger for at jeg står opp i tide for å rekke alt. 

Mannen min er ikke slik. Legen er alltid forsinket uansett, sier han og sier det ikke gjør noe om man kommer 5 minutter over fordi "de har jo satt av tid uansett". 

I går hadde femåringen tannlege time kl 09, og det er ca 5 minutter å kjøre. De dro altså kl ni hjemmefra. 

Vi hadde satt på alarm, en time til å gjøre oss klare til å dra. Likevel driter han i det og ligger og drar seg og loker frem til kvart på. Da begynner han å stelle ungen og han er IKKE stressa i det hele tatt. 

Jeg sier da til ham at "dere bør virkelig dra nå, det er sent og det er viktig å respektere tannlegens tid". 

Han svarer meg tilbake at "det holder nå".. 

Jeg kunne ikke bidra den morgenen fordi vi har et barn til jeg må ta meg av og jeg hadde smerter pga en ulykke.. 

Altså når han skal han forstå? Når kan han begynne å respektere andres tid? Flere ganger har det skjedd st vi har kommet for sent, at jeg ikke får timen jeg skal ha, vi må betale dobbelt, han blir sint fordi han feks kjører for fort for å rekke og får fartsbot... 

Det er så slitsomt å være vitne til. Han sier jeg skal slappe av, vi rekker, men jeg klarer jo ikke slappe av når jeg vet at det kan gå begge veier. 

Jeg maser jo ikke, men sier jeg ingenting skjer det ihvertfall ikke noe.. 

Hvordan bør jeg forholde meg til dette? 

Jeg har foresten tatt av meg alt sjøl, men akkurat det med tannlegen må han ta seg av.. 

Anonymkode: 28de9...9f2

[AnonymBruker]

Du må bare la han løse ting på sin måte, dere er ulike. 

Anonymkode: 8a503...fa4

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å endre seg så lenge han ikke ønsker det selv, og han ønsker det tydeligvis ikke selv.

Det er et slit og det er frustrerende, jeg skjønner deg veldig godt, men han må ville det selv for å endre det.

Jeg var sammen med en sånn tidligere og det går bare ikke, jeg klarer ikke å være sammen med en som ikke har respekt for andres tid. 

Når han kommer for sent til legen eller tannlegen så tar det opp tiden til neste pasient. Respektløst. 

Tror du bare må velge å la det gå, la han styre på som han gjør. Eller fortsette å irritere deg. 

Anonymkode: bb90b...def

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke. Han får bare ta konsekvensene selv. Og stå ansvarlig for andre voksne mennesker selv (legen, tannlegen...)

Anonymkode: a1f54...eb1

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet å bry meg om hans avtaler. Han får fikse det selv og jeg lener meg tilbake.. Men når det er barna, og jeg feks er avhengig av ham, da begynner jeg å stresse

. 

Anonymkode: 28de9...9f2

[Miss91]

For en respektløs idiot. Slike folk har jeg begynt å bli skikkelig strikse med. Feks hvis jeg har en avtale med noen på jobb kl 9.00 og vi har satt av 30 min, er jeg ferdig kl 9.30, ikke 9.35. 

[DrueSmoothie]

En venninne av meg er sammen med en "sånn en". Dvs som rett og slett er født 10 min for sent. Hun har gjort det enkelt, hun reiser alene, så får han komme etter i egen bil. Ja det kan virke sært, men som hun sier, JEG gidder ikke å miste ansikt hverken hos venner eller familie, eller på oppsatte møter el timer, fordi HAN aldri klarer å være i tide. Og hun gidder heller ikke å krangle med han om det lengre,  for det har aldri blitt noe bedre
 

Ergo, la HAN komme for sent til sine ting med el uten deres barn, og sørg heller for at du er i tide de gangene du kan det Så får han ta konsekvensene av å komme for sent, det velger han selv. Å kjefte og mase på han i tide og utide ser ikke ut til å hjelpe ut i fra hva jeg leser, og da er det bare å lage dårlig stemning å fortsette med det gang på gang. Du kan ikke forvente at noen skal endre seg  fordi DU ønsker at de skal gjøre det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har sluttet å bry meg om hans avtaler. Han får fikse det selv og jeg lener meg tilbake.. Men når det er barna, og jeg feks er avhengig av ham, da begynner jeg å stresse

Anonymkode: 28de9...9f2

Men det er jo han som mister timen, eller får tilsnakk for å komme for sent etc, når han leverer barna sent steder? Og barna vil ha egne meninger om det. Flaut å komme inn i klassen fem minutter for sent, så dette vil de raskt være tydelige på selv. 

Og om vi skal noe felles så drar jeg bare, etter å ha sagt klart i fra at avgang er 17.50

 

Anonymkode: a1f54...eb1

[AnonymBruker]

Her er vi alltid presis til ulike timeavtaler. Men det er likevel sjelden vi kommer inn når vi har time, ventetiden er gjerne en halvtime eller mer.

Det er også ganske irriterende,da vi avogtil faktisk skal rekke noe viktig etter timen.

Anonymkode: f904c...3fc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er vi alltid presis til ulike timeavtaler. Men det er likevel sjelden vi kommer inn når vi har time, ventetiden er gjerne en halvtime eller mer.

Det er også ganske irriterende,da vi avogtil faktisk skal rekke noe viktig etter timen.

Anonymkode: f904c...3fc

Hva har dette med saken å gjøre?

Anonymkode: be3ea...b04

[AnonymBruker]

Du må bare la han seile sin egen sjø. Må dere betale dobbelt? Det går fra hans konto i så fall. Mistet dere timen? Hans ansvar å skaffe ny. Står han ikke opp i tide? Bilen kjører klokken 9 blank, sitter han ikke i den da er det hans problem . Osv.

Anonymkode: be3ea...b04

[AnonymBruker]

Sørg for at kostnader til slikt ikke dekkes av felleskassen, men bare av ham (fartsbøter, ny time) og la ham ta alt ekstraarbeidet og ubehaget med det. Pass på at du ikke ender med å gjøre alt selv, men heller sørger for at han tar minst 50%. 

Anonymkode: 72648...629

[AnonymBruker]

Mannen min er lik, men det merkelige er at når det er noe som er viktig for HAM, da er han plutselig superpresis.

Jobb, skole, legetimer, foreldremøter og sånt? Kan helt fint være 10 minutter forsinket, og å være 2 minutter for tidlig ute er iallefall ikke akseptabelt, da har man jo kastet bort tid!

Møte kamerater eller hans familie? DA skal vi være tidlig ute. Så da oppfører jeg meg akkurat som ham så han får kjenne på hvor irriterende det er. Så står han der og tripper da.

Han: "Vi skal være hos tante Olga om FEM MINUTTER!" 
Meg: "Ja men 3-åringen måtte på do NÅ og hun sier hun må bæsje, så da må vi bare vente 10 minutter..." (og så storkoser jeg meg inni meg, for tante Olga blir grinete når vi er sene og det går kun utover mannen min, og endelig får han føle på stresset med å være forsinket han også...)

Anonymkode: 39c52...381

[AnonymBruker]

Han må stå for sine konsekvenser av dette, og du må prøve å ikke bry deg om det. Kommer han for sent, får tilsnakk - hans problem. Kanskje det endrer seg da? Får han bot eller må betale dobbelt, det skal gå fra han sin konto selvfølgelig. Kanskje han lærer da. 
 

Enig i at barna kommer til å bli tydelige med han tidlig, for det er ikke kult å komme for sent på skolen. Og da ender det også med at pappa får tilsnakk av lærer/rektor etterhvert. Så dette kommer nok til å endre seg, han må bare kjenne på konsekvensene først. 
 

Jeg leser at du kjefter i tide og utide. Har du prøvd å ha en rolig samtale angående dette? Hvorfor han trives med å komme for sent, og hvorfor han ikke respekterer at du vil komme presis og det med andres tid. Dette må jo være noe som henger igjen fra barndom/ungdomstid eventuelt. Anbefaler deg å ha en rolig prat, hvor dere finner ut hva som egentlig ligger bak dette - istedenfor å bli stresset og kjefte. Det skaper bare dårlig stemning. 

Anonymkode: bb260...106

[AnonymBruker]

Jeg er tidsoptimist og det som ikke virker er kjeft og anklager om at jeg bruker opp andres tid. Selv når jeg prøver å komme tidsnok er jeg forsinket. 

Det handler om at jeg ikke planlegger for all tiden som brukes - jeg bruker 10 minutter på å kjøre til fastlegen, da kan jeg jo dra 8.50 hvis jeg har time klokka 9 - også glemmer jeg at det tar 5 minutter å gå til bilen, kjøre ut av garasjen osv. Glemmer også å beregne tiden fra parkeringsplassen og til legekontoret. Jeg tror jeg har mer tid enn jeg har. 

Det som har funket best for meg er å beregne tiden annerledes. Er jeg invitert et sted så legger jeg inn at jeg er invitert 17.30, ikke 18 - for da er jeg der kanskje 17.45. 

Prøv å ta en rolig samtale med han, fortell hvordan det oppleves for deg og prøv å finne gode løsninger sammen... ikke kjeft og mas i situasjonen. 

Anonymkode: 24065...69e

[AnonymBruker]

Miss91 skrev (1 time siden):

For en respektløs idiot. Slike folk har jeg begynt å bli skikkelig strikse med. Feks hvis jeg har en avtale med noen på jobb kl 9.00 og vi har satt av 30 min, er jeg ferdig kl 9.30, ikke 9.35. 

Jeg er kvinne, 48 år, og sliter med det samme. Klarer å endre med 2-3 dager, så sklir det ut. Respektløs? Vi gjør det ikke med vilje?! 

Anonymkode: 175ea...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kommer ikke til å endre seg så lenge han ikke ønsker det selv, og han ønsker det tydeligvis ikke selv.

Det er et slit og det er frustrerende, jeg skjønner deg veldig godt, men han må ville det selv for å endre det.

Jeg var sammen med en sånn tidligere og det går bare ikke, jeg klarer ikke å være sammen med en som ikke har respekt for andres tid. 

Når han kommer for sent til legen eller tannlegen så tar det opp tiden til neste pasient. Respektløst. 

Tror du bare må velge å la det gå, la han styre på som han gjør. Eller fortsette å irritere deg. 

Anonymkode: bb90b...def

Mye forståelse for hvordan andre fungerer, har du ikke  Har ikke lyst å endre seg? Vel, mange klarer ikke endre seg. Det er sånn vi er... Akkurat som en slankekur; går fint første uke, så går det rett tilbake igjen. Nå klarer jeg stort sett å komme til legetimer etc, men det er stort sett alltid i siste liten. Er alltid i siste liten når jeg skal til bussen om morgenen, og må nesten alltid løpe. Jeg kan love at jeg har prøvd å endre meg i løpet av årene. Har laget regler for meg selv om at jeg skal stå opp sånn og sånn. Når morgenen kommer, begynner hodet automatisk å regne ut nøyaktig på minuttet hvor mye lenger jeg kan strekke søvnen. Når jeg da står opp, skal det en uforutsett ting til for at det blir stress. Nei, trives ikke med det, men sliter med endringer og krav fra andre som er så perfekte, og tror at det er de som har fasiten for livet, ellers bør man helst bare skille seg!  

Anonymkode: 175ea...1ea

[AnonymBruker]

Kan være hjernesvulst

Anonymkode: c8d91...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er tidsoptimist og det som ikke virker er kjeft og anklager om at jeg bruker opp andres tid. Selv når jeg prøver å komme tidsnok er jeg forsinket. 

Det handler om at jeg ikke planlegger for all tiden som brukes - jeg bruker 10 minutter på å kjøre til fastlegen, da kan jeg jo dra 8.50 hvis jeg har time klokka 9 - også glemmer jeg at det tar 5 minutter å gå til bilen, kjøre ut av garasjen osv. Glemmer også å beregne tiden fra parkeringsplassen og til legekontoret. Jeg tror jeg har mer tid enn jeg har. 

Det som har funket best for meg er å beregne tiden annerledes. Er jeg invitert et sted så legger jeg inn at jeg er invitert 17.30, ikke 18 - for da er jeg der kanskje 17.45. 

Prøv å ta en rolig samtale med han, fortell hvordan det oppleves for deg og prøv å finne gode løsninger sammen... ikke kjeft og mas i situasjonen. 

Anonymkode: 24065...69e

Enig, det er som du sier; man glemmer detaljene rundt det man skal. Uansett hvor mange ganger man gjør dette, så skjer det likevel... Mitt største problem er å beregne kjøretid. Jeg tenker som deg, det tar 25 min dit. Nå har jeg 28 minutter igjen, så jeg har tid til å gå en tur på toalette, også skal jeg bare, også skal jeg bare, så er det 25 min igjen, jeg sitter meg i bilen, optimist, dette går bra, helt til jeg får en tulling foran meg som kjører sakte, veiarbeid slik at jeg må stoppe osv. OG kanskje jeg glemte lommeboka  

Anonymkode: 175ea...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan være hjernesvulst

Anonymkode: c8d91...f12

.............. 

Anonymkode: 175ea...1ea