Ikke tenkt på bruddet

[AnonymBruker]

Ble slutt mellom meg og typen for ca. 1 mnd side. Han er en oppegående mann, men har i det siste året innsett at han sliter psykisk. Fortrengt barndom med vonde minner og knuste drømmer kom til overflaten. Han er flat i følelser og jeg skjønte etterhvert at det var noe som plaget han. Jeg gravde og pirket under overflaten hans og nådde til slutt inn til hans innerste. Jeg har støttet han hele veien, men han tok mer og mer avstand og gjorde det slutt. Vi var sammen i ca. 1 år. Da vi ble sammen ble han annerledes. Den kjæresten jeg fikk, var ikke han jeg datet. Han har sagt etter at det ble slutt at han gikk inn i forholdet med meg av logikk, søvn og fornuft. Han hadde aldri vært forelsket før eller opplevd ekte kjærlighet. Han har et 5 år langt forhold bak seg noen år tilbake. 

Jeg opplever at det er han som har gjort forholdet dårlig ved å være avvisende, mye festing, ikke i inkluderende og at han ikke taklet rausheten, kjærligheten og omsorgen jeg viste han. Jeg har jobber hardt for å hjelpe han og fikk han til å begynne i terapi og har stått i en storm fordi jeg he sett og akseptert han for den han er. Jeg stikker ikke fordi noen har en livskrise. Det har vært hardt og vondt, men nå har jeg kuttet han overalt og ønsker ikke kontakt med han.
 

Da jeg leverte noen ting hos han, spurte jeg han om hvordan han hadde hatt det, følt og tenkt etter bruddet. Fikk da til svar at han hadde ikke kjent eller følt noe særlig på det fordi han har nok med seg selv. Han har blitt rimelig kald og hard, noe som er uvant for meg. Noen nære venner til han har forsøkt å snakke med han om der, men han vil ikke snakke om det. Hvordan er dette mulig? Skammer han seg over å ha kjærlighetssorg? 

Anonymkode: ae6c9...695

[AnonymBruker]

Ughh skal ingen si noe…

Anonymkode: f51aa...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble slutt mellom meg og typen for ca. 1 mnd side. Han er en oppegående mann, men har i det siste året innsett at han sliter psykisk. Fortrengt barndom med vonde minner og knuste drømmer kom til overflaten. Han er flat i følelser og jeg skjønte etterhvert at det var noe som plaget han. Jeg gravde og pirket under overflaten hans og nådde til slutt inn til hans innerste. Jeg har støttet han hele veien, men han tok mer og mer avstand og gjorde det slutt. Vi var sammen i ca. 1 år. Da vi ble sammen ble han annerledes. Den kjæresten jeg fikk, var ikke han jeg datet. Han har sagt etter at det ble slutt at han gikk inn i forholdet med meg av logikk, søvn og fornuft. Han hadde aldri vært forelsket før eller opplevd ekte kjærlighet. Han har et 5 år langt forhold bak seg noen år tilbake. 

Jeg opplever at det er han som har gjort forholdet dårlig ved å være avvisende, mye festing, ikke i inkluderende og at han ikke taklet rausheten, kjærligheten og omsorgen jeg viste han. Jeg har jobber hardt for å hjelpe han og fikk han til å begynne i terapi og har stått i en storm fordi jeg he sett og akseptert han for den han er. Jeg stikker ikke fordi noen har en livskrise. Det har vært hardt og vondt, men nå har jeg kuttet han overalt og ønsker ikke kontakt med han.
 

Da jeg leverte noen ting hos han, spurte jeg han om hvordan han hadde hatt det, følt og tenkt etter bruddet. Fikk da til svar at han hadde ikke kjent eller følt noe særlig på det fordi han har nok med seg selv. Han har blitt rimelig kald og hard, noe som er uvant for meg. Noen nære venner til han har forsøkt å snakke med han om der, men han vil ikke snakke om det. Hvordan er dette mulig? Skammer han seg over å ha kjærlighetssorg? 

Anonymkode: ae6c9...695

Hvor fikk du det fra at han skammer seg? Han sa jo at "han hadde ikke kjent eller følt noe særlig på det fordi han har nok med seg selv". Han sliter psykisk som du selv skriver og trenger bedre hjelp. Det kan hende han er lei seg innimellom men glemmer det også. Du skriver masse om hvor syk han er også plutselig syns du det er rart at han er som han er? Du virker ikke helt logisk i tankegangen. Det blir mindre vondt for deg om du lar være å tolke det han gjør ut fra en frisk person sitt ståsted.

Anonymkode: 7e27e...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ughh skal ingen si noe…

Anonymkode: f51aa...112

Hvis du ikke skal si noe, så kunne du like gjerne droppa den kommentaren der. Folk her inne er så forbaska skamløse og hogger hodet av folk når man lufter litt frustrasjon, sorg, meninger eller hva det måtte være. 
 

Ts

Anonymkode: ae6c9...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvor fikk du det fra at han skammer seg? Han sa jo at "han hadde ikke kjent eller følt noe særlig på det fordi han har nok med seg selv". Han sliter psykisk som du selv skriver og trenger bedre hjelp. Det kan hende han er lei seg innimellom men glemmer det også. Du skriver masse om hvor syk han er også plutselig syns du det er rart at han er som han er? Du virker ikke helt logisk i tankegangen. Det blir mindre vondt for deg om du lar være å tolke det han gjør ut fra en frisk person sitt ståsted.

Anonymkode: 7e27e...67c

Det var en tanke jeg hadde. Jeg sier ikke at det er sånn. Ja, han sliter psykisk, men jeg bare synes det er vanskelig å forstå at man ikke har tenkt noe på det. Hadde behov for å lufte noen tanker og evt. få noen innspill av folk som evt. har opplevd det samme. Det er ufattelig vondt når en du har vært så nær har det vondt og man ikke kan være der. 
 

Ts

Anonymkode: ae6c9...695

[AnonymBruker]

Hvorfor i teresserer du deg fremdeles for hans følelsesliv? Du skriver at du har pirket og gravd og kommet til det "innerste". Og han har tatt avstand. Kanskje han synes du blir for nærgående og går over grensene hans. At han har behov for å ikke vise deg flere følelser hvis de skal pirkes og graves i... Jeg ville følt meg som et prosjekt som skulle fikses 

Anonymkode: 95e48...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor i teresserer du deg fremdeles for hans følelsesliv? Du skriver at du har pirket og gravd og kommet til det "innerste". Og han har tatt avstand. Kanskje han synes du blir for nærgående og går over grensene hans. At han har behov for å ikke vise deg flere følelser hvis de skal pirkes og graves i... Jeg ville følt meg som et prosjekt som skulle fikses 

Anonymkode: 95e48...475

Ja, hva gjør man ellers for p bli kjent med kjæresten din og når man ser at en person ikke har det bra? Du lar vel kanskje folk bare være? Jises man skal ikke få lov til å nærme seg folk eller bry seg i den verden vi lever i i dag. Hadde jeg visst at det var sånn i starten, hadde jeg sagt at han måtte fikse seg selv før det ble noe forhold. Orker ikke oppussingsobjekter. 

Jeg skjønte fort at jeg ikke kunne hjelpe han, men støttet han og han fikk hjelp et annet sted. 

Anonymkode: ae6c9...695

[AnonymBruker]

Å ja jeg bryr meg fortsatt om fyren og er glad i han selvom det er slutt. Jeg ser jo at det ikke kommer til å fungere og har akseptert det. Var bare den setningen han sa som satte et lite støkk i meg.  

Anonymkode: ae6c9...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

men han tok mer og mer avstand og gjorde det slutt.

Der har du svaret. Hvorfor skulle han føle noe rundt bruddet? Han gjorde det slutt. 

Anonymkode: 515e4...037

[AnonymBruker]

Han sier han har nok med seg selv og sine psykiske plager, hvorfor skulle ikke dette være sant? 

Anonymkode: 7ebac...e6e

[tasmus82]

Kan ikke si stort om forhold, men jeg kan si noe om det å jobbe med en fortrengt barndom, siden jeg for tiden jobber med noe sånt selv. Det som skjer hos meg hvert fall er at alle disse følelsene som kommer til overflaten dominerer så mye at de blir på en måte altoppslukende. Det er vanskelig å finne noen som helst interesse eller glede så lenge man lever i denne fortiden, og jeg tror det er ganske normalt å trekke seg unna folk også for mange kan jo føle på en del skam og det er ikke spesielt morsomt å ha med seg inn i sosiale sammenhenger. 

Det er forresten også veldig vanlig med sinne også hos traumatiserte mennesker, så dette kan jo forklare hvorfor han oppleves som kald og kjølig nå. 

Om han får riktig hjelp og er i stand til å ta i mot denne, så vil han nok komme tilbake til seg selv igjen når jobben er gjort. 

[AnonymBruker]

Det kan hende han ikke føler noe som helst om forholdet. Jeg slo opp med en kjæreste etter 1 år sammen og det eneste som virkelig skapte noe slags følelser i med var usikkerheten om hvorfor jeg ikke følte noe som helst etter bruddet.

Anonymkode: 73ab4...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ble slutt mellom meg og typen for ca. 1 mnd side. Han er en oppegående mann, men har i det siste året innsett at han sliter psykisk. Fortrengt barndom med vonde minner og knuste drømmer kom til overflaten. Han er flat i følelser og jeg skjønte etterhvert at det var noe som plaget han. Jeg gravde og pirket under overflaten hans og nådde til slutt inn til hans innerste. Jeg har støttet han hele veien, men han tok mer og mer avstand og gjorde det slutt. Vi var sammen i ca. 1 år. Da vi ble sammen ble han annerledes. Den kjæresten jeg fikk, var ikke han jeg datet. Han har sagt etter at det ble slutt at han gikk inn i forholdet med meg av logikk, søvn og fornuft. Han hadde aldri vært forelsket før eller opplevd ekte kjærlighet. Han har et 5 år langt forhold bak seg noen år tilbake. 

Jeg opplever at det er han som har gjort forholdet dårlig ved å være avvisende, mye festing, ikke i inkluderende og at han ikke taklet rausheten, kjærligheten og omsorgen jeg viste han. Jeg har jobber hardt for å hjelpe han og fikk han til å begynne i terapi og har stått i en storm fordi jeg he sett og akseptert han for den han er. Jeg stikker ikke fordi noen har en livskrise. Det har vært hardt og vondt, men nå har jeg kuttet han overalt og ønsker ikke kontakt med han.
 

Da jeg leverte noen ting hos han, spurte jeg han om hvordan han hadde hatt det, følt og tenkt etter bruddet. Fikk da til svar at han hadde ikke kjent eller følt noe særlig på det fordi han har nok med seg selv. Han har blitt rimelig kald og hard, noe som er uvant for meg. Noen nære venner til han har forsøkt å snakke med han om der, men han vil ikke snakke om det. Hvordan er dette mulig? Skammer han seg over å ha kjærlighetssorg? 

Anonymkode: ae6c9...695

Høres ut som en normal mann som har blitt sykeliggjort av en hobbypsykolog. Og når han endelig kom seg fri og fikk landet igjen og senket skuldrene igjen, så takler ikke TS at han ikke graver seg ned i kjærlighetssorg + de diagnosene hun satte på han.

Mvh KG-psykologen (bare hyggelig)

Anonymkode: 9fcdf...297

[AnonymBruker]

Noen ganger kan det lønne seg å se etter andres faktiske behov, fremfor å høre på egen idé om hva andre trenger. Det vet de best selv.

Eksen din har ikke kjærlighetssorg fordi han gikk inn i forhold med deg uten å ha riktige følelser: noe du skriver selv i teksten. Samme hvor mye Mor Theresa du skulle være så vil ikke det gi en mann følelser for deg.

Hvis du vil ha et råd: ikke invester tid og krefter i menn med mindre en mann investerer mye tid og krefter i deg. Det er alltid bortkastet tid. 

Anonymkode: 3569c...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Høres ut som en normal mann som har blitt sykeliggjort av en hobbypsykolog. Og når han endelig kom seg fri og fikk landet igjen og senket skuldrene igjen, så takler ikke TS at han ikke graver seg ned i kjærlighetssorg + de diagnosene hun satte på han.

Mvh KG-psykologen (bare hyggelig)

Anonymkode: 9fcdf...297

Jaja du om det. Hva slags bitterhet sitter du med som uttaler deg på den måten? Har overhodet ikke satt noen diagnoser på han. Lurer på hvor lite folk har å gjøre når man skal sitte her inne og rakke ned på folk på den måten. Tips til deg: Finn på noe fornuftig å bruke tiden din på og slutt å spre oppgulpet ditt på folk som kun spør om tips og råd. 

Anonymkode: ae6c9...695