Ensom sommer med null venner i en alder av 20

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, jeg har absolutt ingen venner. I barndommen (og starten av ungdomstiden) hadde jeg flere venner. Dette var som regel mennesker jeg gikk i klasse med, og vi hang sammen stort sett helt frem til slutten av ungdomsskolen. Nå som jeg ser tilbake på det, var det kanskje ikke ordentlige venner da jeg sjeldent hang sammen med disse individene utenfor skolen. Er 20 år nå, og må ærlig innrømme at jeg er ekstremt ensom. Det er som en klump i halsen som aldri går bort, og jeg skjemmes så inderlig når jeg ser andre ute med sine venner. Jeg blir oppriktig flau, og lurer på hvorfor jeg ikke får det til. Hvorfor klarer jeg ikke holde på verdifulle vennskap? Hvorfor vil ingen bli venn med meg? Jeg har aldri vært på fest, aldri hatt en vennegjeng og heller aldri blitt kysset. Føler jeg er så langt bak alle andre, selv om jeg vet at livet ikke er et kappløp. Siden sommerferien har begynt, kjenner jeg nok på det ekstra. Alle skal jo reise med sine folk, dra på festivaler sammen, ha grillfest osv, og her sitter jeg. I en park alene, samtidig som jeg prøver å holde tilbake tårene.  Kommer nok til å drukne meg selv i arbeid, lese bøker og trening. Kan vel bare avslutte  føler meg så sinnsykt sær fordi det virker som at jeg er den eneste i den lille byen jeg bor i som har det slikt.  Har en fast terapeut jeg går til hvor jeg får luftet blant annet disse tankene. For min del har det hjulpet litt, men jeg vet jo at jeg fremdeles har en lang vei å gå. Prøver å ikke la det ødelegge meg totalt, og heller fokusere på måter jeg kan forbedre meg på, samt tilegne kunnskap, men søren det er sårt. Har i den siste perioden prøvd å ta litt mer initiativ, men det kommer ingen vei. Er det slik livet skal bli for evig? Jeg blir komplimentert en del for utseendet mitt og klesstilen min, men det blir aldri noe mer.  Vil heller ikke virke påtrengende eller at jeg er desperat, men men. Andre som føler på slik? Jeg har stort sett ingen:(

Anonymkode: 5b8db...f16

[Heydayotheinterweb]

Går helt fint det.
Jeg reiste verden i 26 år.
Det var kjipt å være alene innimellom, men nå foretrekker jeg det.
Du connecter med deg selv.
Verden er gal. Det er bare elendighet der ute.

Innse at hva du tenker skapes.
That is all.
Men det fungerer på så mange plan at det umulig å forklare.
Søk inn i deg selv. Svaret ligger der. 

 

Endret 15. juni 2022 av Heydayotheinterweb

[AnonymBruker]

Heydayotheinterweb skrev (43 minutter siden):

Går helt fint det.
Jeg reiste verden i 26 år.
Det var kjipt å være alene innimellom, men nå foretrekker jeg det.
Du connecter med deg selv.
Verden er gal. Det er bare elendighet der ute.

Innse at hva du tenker skapes.
That is all.
Men det fungerer på så mange plan at det umulig å forklare.
Søk inn i deg selv. Svaret ligger der. 

 

Synes ikke det er så lett. Jeg ønsker venner til syvende og sist. Er kanskje det jeg ønsker meg aller mest akkurat nå.
Tar vare på meg selv, både utenpå og inni, og jeg ønsker å forbedre meg på alle mulige måter. Ikke bare for vennskap, men også for min egen del. Er bare veldig trist at jeg ikke har noen jeg kan ringe, eller henge med. TS

Anonymkode: 5b8db...f16

[Boetica]

Er du flink til å ta initiativ? Eller er du så redd for avvisning at du ikke tør? Har du forsøkt å bli venn med noen gjennom turvenn.no, fjelltid eller lignende venneapper? Er du glad i friluftsliv så har jo turistforeningen arrangerte gruppeturer, både dagsturer og lengre fjellturer. På Facebook fins det også diverse turgrupper å slenge seg med på. Deltar du i studentforeninger, blir du med på lønningspils osv? Hva med å bli besøksvenn for noen gjennom Røde kors? Du må slenge nettet vidt utover og prøve nye ting, ikke la deg stoppe av at det ikke lykkes hver gang. Jeg tok et slikt initiativ en gang jeg følte det var blitt litt stille rundt meg, og fikk en ny venn, i godt voksen alder. Så det nytter, om du bare ikke gir deg. Sender deg en stor klem 😊

[AnonymBruker]

Meld deg på tur grupper i sommer, mange som ikke har noen å gå sammen med. Stikk på byen alene, og kom i prat med noen. Ta kontakt med timeligere venner, inviter og spør om å møtes. 
gå på en festival alene- gå bort til noen å si hei! Kan jeg henge med dere? Du aner ikke hvor mange kule mennesker set er der ute. Jeg har mange venner, og en gang jeg var på festival kom det bort ei jente og bare: hei! Jeg er alene, kan jeg henge med dere? Så klart kunne hun det, nå er hun en del av venninne gjengen vår. Super kul dame. 
Du er kul! Bare hiv deg ut i det, meld deg på klatrekurs ett eller annet. 

Anonymkode: 79887...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Meld deg på tur grupper i sommer, mange som ikke har noen å gå sammen med. Stikk på byen alene, og kom i prat med noen. Ta kontakt med timeligere venner, inviter og spør om å møtes. 
gå på en festival alene- gå bort til noen å si hei! Kan jeg henge med dere? Du aner ikke hvor mange kule mennesker set er der ute. Jeg har mange venner, og en gang jeg var på festival kom det bort ei jente og bare: hei! Jeg er alene, kan jeg henge med dere? Så klart kunne hun det, nå er hun en del av venninne gjengen vår. Super kul dame. 
Du er kul! Bare hiv deg ut i det, meld deg på klatrekurs ett eller annet. 

Anonymkode: 79887...ae0

Jeg er helt enig i den med å engasjere seg i turgrupper, delta på diverse aktiviteter, kanskje høre på sommerjobben om noen har lyst til å bli med ut å spise, og lignende.

Men, jeg er ikke enig i det du skriver om å gå rett bort til en gruppe venner som er ute sammen og si  "jeg er alene, kan jeg henge med dere". Sånt gjør man bare ikke. Da blir du oppfattet som en pussig skrue som mangler antenner.

Anonymkode: e173f...a5e

[AnonymBruker]

Har du prøvd å dra på utesteder osv for å se om det går an å møte noen der? Er ikke sikkert det er en plass å finne så langvarige venner, men det kan jo skje, og jeg vil anta at det hvertfall er enklere å gå opp til noen for en prat på et sånt sted, enn om begge er edru lol

Anonymkode: e55cd...a8c

[Maestro]

Jeg gikk som Viggo vennelaus lenge når jeg var psykisk syk. Men! Jeg ble invitert til og komme på mental helse ungdom, en organisasjon for unge mennesker som er ensomme, har psykiske lidelser, dumme og tunge tanker etc. Er flere som er hos mitt lokallag som begynte for og få venner.

Jeg sitter nå med en venninne gjeng med 7 jenter 🤩❤️ Og et par kamerater i tillegg. 

Det er fra 13-36 år for og være med. Vi jobber og politisk for og bedre helsetilbud, holder på og samle inn underskrifter for og gå på Stortinget for og klaske de i trynet, for og vise de at psykisk helsevern er elendig og annen hver dag tar et ungt menneske livet av seg. ofte for og få hjelp, går det ikke fort nok. 

Ellers har vi treffsted. Gjør kjekke ting sammen som kino, cafe, paintball, gå på stranden etc. Eller når vi er på lokalet, så spiller vi spill, hobbykveld, lager mat, har vafler og sånn. 

Gå gjerne inn på mhu.no og se om du har et lokallag i nærheten ☺️ Finner du eks Oslo, så er de på Facebook der du kan se hva de gjør når det er treffsted ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Som tittelen sier, jeg har absolutt ingen venner. I barndommen (og starten av ungdomstiden) hadde jeg flere venner. Dette var som regel mennesker jeg gikk i klasse med, og vi hang sammen stort sett helt frem til slutten av ungdomsskolen. Nå som jeg ser tilbake på det, var det kanskje ikke ordentlige venner da jeg sjeldent hang sammen med disse individene utenfor skolen. Er 20 år nå, og må ærlig innrømme at jeg er ekstremt ensom. Det er som en klump i halsen som aldri går bort, og jeg skjemmes så inderlig når jeg ser andre ute med sine venner. Jeg blir oppriktig flau, og lurer på hvorfor jeg ikke får det til. Hvorfor klarer jeg ikke holde på verdifulle vennskap? Hvorfor vil ingen bli venn med meg? Jeg har aldri vært på fest, aldri hatt en vennegjeng og heller aldri blitt kysset. Føler jeg er så langt bak alle andre, selv om jeg vet at livet ikke er et kappløp. Siden sommerferien har begynt, kjenner jeg nok på det ekstra. Alle skal jo reise med sine folk, dra på festivaler sammen, ha grillfest osv, og her sitter jeg. I en park alene, samtidig som jeg prøver å holde tilbake tårene.  Kommer nok til å drukne meg selv i arbeid, lese bøker og trening. Kan vel bare avslutte  føler meg så sinnsykt sær fordi det virker som at jeg er den eneste i den lille byen jeg bor i som har det slikt.  Har en fast terapeut jeg går til hvor jeg får luftet blant annet disse tankene. For min del har det hjulpet litt, men jeg vet jo at jeg fremdeles har en lang vei å gå. Prøver å ikke la det ødelegge meg totalt, og heller fokusere på måter jeg kan forbedre meg på, samt tilegne kunnskap, men søren det er sårt. Har i den siste perioden prøvd å ta litt mer initiativ, men det kommer ingen vei. Er det slik livet skal bli for evig? Jeg blir komplimentert en del for utseendet mitt og klesstilen min, men det blir aldri noe mer.  Vil heller ikke virke påtrengende eller at jeg er desperat, men men. Andre som føler på slik? Jeg har stort sett ingen:(

Anonymkode: 5b8db...f16

Ditt innlegg virker følelsesmessig godt igjennomtenkt, og du forsøker å sette fokus på ein kvardag mange utvilsamt kjenner seg igjenn i.

  Det skal eit vist mot til  å ærkjenne at ein føler seg ensom i verden der mange tilsynlatende føler seg lykklige iblandt mange  Kanskje er verden mer "Svart / hvitt" og omfanget av det å  føle seg ensom i mengden blandt mange er langt større en det mange er villig å innrømme. Det er bedre å ha en god venn eller mange overfladiske venner eller  bekjente. Mange spør seg selve hva som er galt med dem siden de opplever utenforskapet, og ikkje får ta del i det sosiale felleskapet. Eg lever ikkje opptil andre sine forventninger, og velger de klærne eg føler meg vel i, men holder på tradisjonen å velge klestil etter festligheter.  

Anonymkode: fcead...16d

[AnonymBruker]

Veldig mange føler seg som deg. Men du har jo mye på stell! Frivillig arbeid? Og husk at venner ikke trenger å være noen som er like gamle ❤

Anonymkode: 5b953...2c5

[AnonymBruker]

Viggo venneløs er også alene. Finne han?

Anonymkode: 6faec...4d2

[AnonymBruker]

Meld deg inn i bridgeklubb, sosialt og morsomt!

Anonymkode: a49e8...f2f

[AnonymBruker]

Studerer du?

Anonymkode: 0f032...f66

[AnonymBruker]

Er du dame? Da kan du bare bli sammen med en mann og bli venner med hans venner. Så dumper du han. 

Er du mann? Da er det ikke så mye du får gjort. Aksepter de kortene du har fått utdelt i livet.

Anonymkode: d2110...11d

[AnonymBruker]

Om det er en liten by der du uansett ikke har nettverk, er det aktuelt å flytte? Støtter det flere sier om å engasjere seg i noe, enten det er hobby eller politikk. Så en reportasje om Heygirl, for ensomme som søkte venner, kanskje det finnes nær deg?

Anonymkode: 236d0...712

[AnonymBruker]

Først og fremst vil jeg si at det aldri er for sent, og ting kan endre seg for deg uansett. Det er neppe noe galt med deg, du har bare ikke funnet din flokk enda.

Når det er sagt, så lurer jeg på om det kunne være lettere å begynne på nytt i et annet miljø? Siden du er på et lite sted regner jeg med utdanningen du eventuelt tar også kan tas et annet sted.

Da får du sjans til å være alene «bare fordi du er ny i byen», og det føles kanskje lettere å søke etter venner? Små steder kan også være litt begrenset - så kanskje stedet du bor ikke passer for deg?

Snakk gjerne med terapeuten din om det og hør hva hen tenker?

Anonymkode: ab08c...5d7

[AnonymBruker]

Boetica skrev (På 15.6.2022 den 21.35):

Er du flink til å ta initiativ? Eller er du så redd for avvisning at du ikke tør? Har du forsøkt å bli venn med noen gjennom turvenn.no, fjelltid eller lignende venneapper? Er du glad i friluftsliv så har jo turistforeningen arrangerte gruppeturer, både dagsturer og lengre fjellturer. På Facebook fins det også diverse turgrupper å slenge seg med på. Deltar du i studentforeninger, blir du med på lønningspils osv? Hva med å bli besøksvenn for noen gjennom Røde kors? Du må slenge nettet vidt utover og prøve nye ting, ikke la deg stoppe av at det ikke lykkes hver gang. Jeg tok et slikt initiativ en gang jeg følte det var blitt litt stille rundt meg, og fikk en ny venn, i godt voksen alder. Så det nytter, om du bare ikke gir deg. Sender deg en stor klem 😊

vil ikke si at jeg er så veldig flink. Pleide å være en del tilbaketrukken, og snakket lite med mindre jeg først ble snakket til. Har nå i den siste perioden tatt initiativ, men jeg tror det virker desperat eller nesten litt falskt? Liker å gå turer, men tror det eneste turtilbudet de har i mitt område er med mennesker i (godt) voksen alder. 

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har du prøvd å dra på utesteder osv for å se om det går an å møte noen der? Er ikke sikkert det er en plass å finne så langvarige venner, men det kan jo skje, og jeg vil anta at det hvertfall er enklere å gå opp til noen for en prat på et sånt sted, enn om begge er edru lol

Anonymkode: e55cd...a8c

Ikke i min egen  by nei, men når jeg er i Oslo blir jeg helt klart kjent med flere uten noe særlig innsats. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Studerer du?

Anonymkode: 0f032...f66

Skal studere om et år 

Anonymkode: 5b8db...f16

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Og husk at venner ikke trenger å være noen som er like gamle ❤

Anonymkode: 5b953...2c5

Dette! Det var en eye-opener for meg.
Via en felles interesse har jeg fått venner som er både yngre og mye eldre enn meg.

Anonymkode: 01800...190

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette! Det var en eye-opener for meg.
Via en felles interesse har jeg fått venner som er både yngre og mye eldre enn meg.

Anonymkode: 01800...190

Jeg har fått *GODE* venner. Venner som jeg har blitt kjempeglad i. Det tok meg tid å skjønne at de eldste var mer enn bekjente, for det var litt rart å tenke at jeg skulle ha venner som var 25 år eldre enn meg. Men de har blitt vennene mine.

Anonymkode: 01800...190

[AnonymBruker]

Er det ingen på jobben din du kunne tatt en kaffe med? 

Anonymkode: e76ca...9dc