Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skjønner ikke dette. Kan noen hjelpe meg? Hva kan en slik trippel renteheving poteniselt føre til for norsk økonomi??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vel, Fed har vedtatt en kraftig økning men styringsrente er fremdeles kun 1,75%. Og inflasjon er på over 8%. Det er en laaaang vei til å med mange økninger hvis det ikke skjer noe med inflasjonen.

Hva det har å si for norsk økonomi? Vel Norges Bank har skjønt at man ikke bare kan se det an men må vise handlekraft mens man kan. Enn så lenge er inflasjon i Norge ikke like høy og vi får håpe at ved å heve renta vil den ikke skyte enda mer i fart.

Og hvorfor for guds skyld binder ikke folk renta for huslånet når de allerede nå får panikk? Fastrente på 4% er fremdeles billig!

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Ok. Men dette er fortsatt vanskelig å forstå. Hvorfor er høy sysselsetting et problem? Hva kunne potensielt ha skjedd, om Fed og etterhvert Norges bank IKKE hevet renten? ...og hva er det man forsøker å få til? Er det for eksempel slik at man forsøker å få sånne som meg, altså privatpersoner til å slutte å låne penger, kjøpe dyrere leilighet osv. Men heller betale ned på egen gjeld?? Hva mer? 

Gjest Hippokrates
Skrevet (endret)
Olaug Olsen skrev (13 minutter siden):

Hva kunne potensielt ha skjedd, om Fed og etterhvert Norges bank IKKE hevet renten? ...og hva er det man forsøker å få til?

Hvis ikke FED og Norges Bank øker rentene så vil inflasjonen stige noe voldsomt. Dvs priser på ALT du kjøper ville hoppe i taket. 

Målet med rentehevingen er å svekke privatøkonomien, og da svekke etterspørselen på varer, slik at inflasjonen stabiliserer seg.

Ergo, målet er faktisk å svekke din og min handlekraft slik at vi strammer inn, holder igjen pengene våre og får mindre penger å bruke. Og hadde de ikke hevet rentene, så ville du uansett fått svakere økonomi, fordi prisene ville eksplodert. 

Men FED har skutt seg litt i beinet selv. For de har bedrevet med pengetrykking og pengeutpumping for å holde økonomien hos folk oppe i en vanskelig tid. Problemet er at de har dratt det altfor langt over for lang tid. En vond økonomisk sirkel som potensielt kan føre til markedskollaps. Jeg tror vi faktisk er inne i en resesjon nå.

Inflasjonen i Norge har økt særlig som følge av dyr strøm og drivstoff, som har ført oss inn i en vond inflasjonssirkel. Dette kunne politikerne tatt grep om, men det "nekter" de å gjøre. 

Endret av Hippokrates
Skrevet (endret)

Ja. Am. myndigheter har trykket penger i lengre tid, en oppskrift på resesjon, og her er en oversikt over Am. Statsgjeld:

730787476_Skjermbilde2022-06-15kl_22_38.30-kopi.png.ffd9db31aba0fb4bc6258dfb44544a95.png

https://www.statista.com/statistics/187867/public-debt-of-the-united-states-since-1990/

Så her er jeg enig. Resesjonen er nok allerede et faktum. Men hvor dyp blir den. Får vi høy arbeidsledighet i Norge, eller vil vi slippe billigere unna også denne gangen? Hvordan ser verdensøkonomien ut om fem eller ti år?

Endret av Olaug Olsen
Skrevet (endret)
Olaug Olsen skrev (På 15.6.2022 den 21.24):

Ok. Men dette er fortsatt vanskelig å forstå. Hvorfor er høy sysselsetting et problem? Hva kunne potensielt ha skjedd, om Fed og etterhvert Norges bank IKKE hevet renten? ...og hva er det man forsøker å få til? Er det for eksempel slik at man forsøker å få sånne som meg, altså privatpersoner til å slutte å låne penger, kjøpe dyrere leilighet osv. Men heller betale ned på egen gjeld?? Hva mer? 

Kapitalistiske økonomiske systemer tendenserer til å boble : mekanismene er basert på linær veksthastighet : du akselerer konstant, men underliggende verdiskapning er linær, altså javn hastighet. Forskjellen mellom disse skaper et spennings situasjon, som til slutt sprekker, og sammenhengen kommer i synk igjen, også begynner vi igjen.

Økonomisk er ikke dette et problem. Så lenge den langsiktige trenden er vekst, er et slikt brå kollaps uproblematisk og bare positivt.

Samfunnsmessig og privatøkonomisk er det farligere. De absolutt færreste mennesker lever i tråd med et kapitalistisk perspektiv.  

Det gjør at vi ønsker regulere veksten.  I gode dager, med høy sysselsetting og god økonomisk utvikling, vil vi øke inflasjonen (øke forvitringen av penger) og stimulere til lavere økonomisk rotasjon (forbruk), i dårlige tider, gjør vi det motsatte : vi senker renten, prøver stimmulere forbrukm prøver å få igang økonomisk rotasjon.  Til sammen flater dette ut forskjellen mellom verdiskapning og markedsvekst.

Utfordringen er at det fundamentale problemet er ukontrollert økonomisk vekst, og vi måler det med sysselsetning og prisvekst. Vi går ut i fra at hvis sysselsetningen er høy, så må lønningene øke, og det vil øke innsatskostnadene, og følgelig prisene. Dette virker på hverandre i en lukket loop, og du får en boble. Ved å øke renten , øker du inflasjonen og tvinger folk til å kutte der de kan. 

Et annet viktig poeng, er at vi har få verktøy for å påvirke dette, og et av de viktigste, er sentralbank renten. Og den BØR ligge på ca inflasjonsmålet : hvis inflasjon og sentralbank-rente ligger i balanse, blir bankenes rentepåslag verdien av finansforvaltningen.

Så dagens situasjon er en dårlig situasjon uansett; vi har en kriseøkonomi sett fra perspektivet av sentralbank renten. 

Så kommer problemet :

Vi ser at sysselsetting går opp,  prisøkningen stiger (vi har alltid prisøkninger, men nivået øker),  Gjeldsveksten synker. Gitt disse tallene : har vi en bedre økonomi?

i et historisk perspektiv uten å se på ÅRSAKER, så stemmer det.

Vel, da er vi i ukontrollerbar vekst og renten skal opp. 

MEN Jeg PÅSTÅR  :

  • at sysselsettingen går opp fordi vi ikke har fått tilbake en god del av arbeidsstokken etter Covid, så sysselsetting tallene er gale. Vi har ikke tilgang til kvalifisert og billig arbeidskraft, så verdiskapningen av disse er svakere enn før.  Du betaler mer, for mindre. 
  • Prisene øker fordi vi har mangel på kritiske varer eller innsats faktorer, ikke fordi forbrukerne har fått mere penger og overforbruker. Reell verdiskapning er konstant eller negativ. (NORGE som STAT tjener som gress, men det betyr ingenting for andre.)
  • Den økonomiske bærekraften er finansiert av skattemidler (ref. amerikanske kontant betaling. og norske støtteordninger)
  • Den synkende gjeldsveksten under covid må ses på som en  ordre reserve : Vi har to års forbruk å kompensere. 

Jeg hevder vi er i krisetider, SELV om tallene sier noe annet.  

Mitt perpektiv er at renten skal opp på 2%, men ikke mer Og at Norges Bank skal kommunisere dette. Altså at vi normaliserer situasjonen, men ikke ser på økonomien i god nok stand til å kreve inngripen. 

(Det er viktige forskjeller mellom Norsk og Amerikansk økonomi som gjør at jeg aksepterer forskjellen mellom Amerikansk rentesetting og Norsk:

1. Norge er import/eksport basert, USA er forbruksbasert  (Vi er avhengig av hvordan våre varer i forhold til varene vi trenger er økonomisk ratet: amerikanerne er først og fremst interessert i hvordan amerikanere bruker penger)

2. Verdien av Norge AS i forhold til privat næring er enorm. (Alt som skjer i Nordsjøen, med landbasert konsekvenser , det være seg olje eller fisk + offentlig økonomi, er markant økonomisk større enn turisme, jordbruk og teknologi )

3. Bolig politikk/økonomi er totalt defekt i Norge i forhold til USA )  Vår gjeldsgrad, er umulig å sammenligne med andre lands.  )

 

Endret av Druid
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...