Date etter psykisk voldelig forhold

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold med psykisk vold og brøt ut for to år siden. Før vi brøt var vi på familievernkontoret sammen og snakket med psykolog, og det var der jeg ble gjort oppmerksom på at det var psykisk vold og jeg ble godt fulgt opp. Da var jeg så nedbrutt at jeg forsto ikke selv at det som ble gjort ikke var greit. Jeg har brukt disse to årene på å finne tilbake til meg selv, forstå hva som ikke er greit og å sette grenser og stå opp for meg selv.

Nå har jeg lyst til å date igjen. Eller rettere sagt, jeg har lyst til å få lyst til å date igjen. Jeg er redd. Jeg vet jo at et mindretall av menn er slik, og jeg har lært mye om røde flagg osv. Men det sitter så i kroppen at jeg er livredd. Jeg har sveipet litt på tinder og snakket med en mann som virker snill og stabil, men jeg strever med å ta steget å treffe han. Jeg vil ikke kaste bort livet mitt i komfortsonen hjemme i sofaen, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å ta meg sammen. Er det noen som har erfaring fra lignende situasjon eller noen gode råd? Kan man si at man har vært utsatt for psykisk vold og er redd, eller vil det sende dårlige signaler?

Anonymkode: 3fae8...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var i et forhold med psykisk vold og brøt ut for to år siden. Før vi brøt var vi på familievernkontoret sammen og snakket med psykolog, og det var der jeg ble gjort oppmerksom på at det var psykisk vold og jeg ble godt fulgt opp. Da var jeg så nedbrutt at jeg forsto ikke selv at det som ble gjort ikke var greit. Jeg har brukt disse to årene på å finne tilbake til meg selv, forstå hva som ikke er greit og å sette grenser og stå opp for meg selv.

Nå har jeg lyst til å date igjen. Eller rettere sagt, jeg har lyst til å få lyst til å date igjen. Jeg er redd. Jeg vet jo at et mindretall av menn er slik, og jeg har lært mye om røde flagg osv. Men det sitter så i kroppen at jeg er livredd. Jeg har sveipet litt på tinder og snakket med en mann som virker snill og stabil, men jeg strever med å ta steget å treffe han. Jeg vil ikke kaste bort livet mitt i komfortsonen hjemme i sofaen, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å ta meg sammen. Er det noen som har erfaring fra lignende situasjon eller noen gode råd? Kan man si at man har vært utsatt for psykisk vold og er redd, eller vil det sende dårlige signaler?

Anonymkode: 3fae8...316

Jeg har vært i dine sko. Jeg ville ikke sagt noe om det, mange men  løper bare da. Det viktigste er at du setter grenser og opprettholder dem, og røde flagg betyr LØP. 

Jeg begynte å date i oktober i fjor og har brukt flere år på å bli meg selv igjen, og jeg møtte verdens fineste mann. Det er helt sinnssykt hva man har utsatt seg selv for når man ser hvor vakre andre mennesker kan være. Så kast deg ut i det du, ikke ha sex med noen før de sier at de har fått følelser for deg (pga historien din, kvinner lar seg lettere manipulere når man har vært intime) og GRENSESETTING, så går dette bra 🤗

Anonymkode: 1e9a0...0be

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du trenger litt mer hjelp kanskje?

Jeg var nervøs, men var åpen om det til han jeg begynte å date. Han gjorde alltid det han sa han skulle, skuffet aldri, forventet ikke noe eksen gjorde. Jeg ble trygg på han, men det tok tid. 

Bestem deg på forhånd hva som er ok og hva du ikke er komfortabel med, som andre sier må du ha grenser. Vær tydelig på dem. Mannen tullet med en av mine en gang, og da fikk han høre det så han skjønte jeg ikke tullet. Det ville jeg ikke gjort før. Rett og slett respekter deg selv og dine valg, og forvent at han gjør det samme. Kommuniser om alt. Er det noe du reagerer på ("hva mente han nå?"), spør! 

Anonymkode: b1aef...339

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2022 den 10.01):

Jeg var i et forhold med psykisk vold og brøt ut for to år siden. Før vi brøt var vi på familievernkontoret sammen og snakket med psykolog, og det var der jeg ble gjort oppmerksom på at det var psykisk vold og jeg ble godt fulgt opp. Da var jeg så nedbrutt at jeg forsto ikke selv at det som ble gjort ikke var greit. Jeg har brukt disse to årene på å finne tilbake til meg selv, forstå hva som ikke er greit og å sette grenser og stå opp for meg selv.

Nå har jeg lyst til å date igjen. Eller rettere sagt, jeg har lyst til å få lyst til å date igjen. Jeg er redd. Jeg vet jo at et mindretall av menn er slik, og jeg har lært mye om røde flagg osv. Men det sitter så i kroppen at jeg er livredd. Jeg har sveipet litt på tinder og snakket med en mann som virker snill og stabil, men jeg strever med å ta steget å treffe han. Jeg vil ikke kaste bort livet mitt i komfortsonen hjemme i sofaen, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å ta meg sammen. Er det noen som har erfaring fra lignende situasjon eller noen gode råd? Kan man si at man har vært utsatt for psykisk vold og er redd, eller vil det sende dårlige signaler?

Anonymkode: 3fae8...316

Så bra at du har lyst å ta det steget. Du er flink. Det er viktig å prøve det man synes er ubehagelig. Du kan bestemme deg for dette;

ta det lett og ledig. Holde laaaangt tilbake, om du drar på date. Bestem deg for å avvise dem, og bestem deg for å gå, om de ikke får deg til å le. Poenget er, ha en morsom kveld. Og er den ikke det, så sier du hadet. Ikke fortell om triste ting, traume, osv. Eneste grunnen du er der for, er å ha det artig. 

[lillevill]

Om du synes det er skummelt, kan du bestemme deg å avvise uansett hva. Si: Ny date? Hmm, la oss tenke på det. Ha en fin kveld! Og gå.