Kunne du blitt sammen med en kreftsyk person?

[AnonymBruker]

Hvis du hadde blitt kjent med en person du likte litt, men fikk vite at vedkommende var syk av kreft og prognosene var usikre, hadde du da innledet et kjærlighetsforhold?

Jeg leser om Shabana Rehman som er veldig syk av kreft, men som har fått seg kjæreste til tross for sykdommen.

Nå har vel de kjent hverandre fra før av, men jeg må si det er veldig sterkt å lese deres historie.

 

Anonymkode: 7f496...f6a

[Maestro]

Nei, det kunne jeg ikke. Sliter med dødsangst og få en partner som kanskje dør er helt uaktuelt. Hadde en kompis som døde tidlig i 20 åra, med hjernesvulst. Han ble lamma i halve kroppen etter en stråling, fikk det helt for seg og bli super kristen og frelse alt og alle. Kjøpte kun sunne matvarer. Det var nok en måte og prøve å overleve på, selvom han hadde fått beskjed at slaget var tapt og hadde toppen noen måneder igjen. Og bare det å se hva behandling for kreft gjør med en person, er vondt og se. Så nei. Var inne hos han kvelden før han sovna inn på morgenkvisten etter. Veldig spesielt og oppleve. Var godt at vi var flere på rommet. 

Hadde kjæresten min fått kreft nå, så hadde jeg jo ikke gått. Men hadde strevd med og akseptert at han fått en slik sykdom. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg har mistet et søsken til kreft og det var såpass tøft at jeg tror ikke jeg burde. 

Anonymkode: b6246...308

[AnonymBruker]

Det syns jeg er vanskelig å svare helt klart på, siden det kommer an på hvor sterk kjemien var mellom oss, om jeg bare ikke klarte å holde meg unna. Om det var en jeg bare likte litt, hadde jeg nok helst holdt meg unna. For min del handler det mye om at et av barna mine har hatt kreft, og det var en helt forderdelig skremmende og tøff opplevelse. Jeg var nylig en kort tur innom kreftavdelingen barnet var innlagt på, og kjente jeg ble fysisk uvel. Så jeg bør helst ikke frivillig utsette meg for noe sånt igjen, siden det garantert ville virvlet opp mye gammelt grums (er noe annet om en man allerede er nær får kreft, da har man jo ikke noe valg). Er litt forskjell på kreft også. Barnet mitt hadde en veldig aggressiv kreft og en voldsomt tøff behandling. Ville tenkt annerledes om det var en person med en bedre prognose og mildere behandlingsløp.

Men syns det er utrolig flott at Shabana har fått seg kjæreste, og imponerende av kjæresten å gå inn i det med åpne øyne.

Anonymkode: 924f1...a20

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har kreft selv, og ville aldri i verden frivillig ha vært pårørende til noen med en så jævlig sykdom. Hadde mannen min fått kreft, hadde jeg selvfølgelig ikke gått fra ham, men jeg hadde ikke innledet et forhold til noen som var syk.

Anonymkode: 3eabf...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det syns jeg er vanskelig å svare helt klart på, siden det kommer an på hvor sterk kjemien var mellom oss, om jeg bare ikke klarte å holde meg unna. Om det var en jeg bare likte litt, hadde jeg nok helst holdt meg unna. For min del handler det mye om at et av barna mine har hatt kreft, og det var en helt forderdelig skremmende og tøff opplevelse. Jeg var nylig en kort tur innom kreftavdelingen barnet var innlagt på, og kjente jeg ble fysisk uvel. Så jeg bør helst ikke frivillig utsette meg for noe sånt igjen, siden det garantert ville virvlet opp mye gammelt grums (er noe annet om en man allerede er nær får kreft, da har man jo ikke noe valg). Er litt forskjell på kreft også. Barnet mitt hadde en veldig aggressiv kreft og en voldsomt tøff behandling. Ville tenkt annerledes om det var en person med en bedre prognose og mildere behandlingsløp.

Men syns det er utrolig flott at Shabana har fått seg kjæreste, og imponerende av kjæresten å gå inn i det med åpne øyne.

Anonymkode: 924f1...a20

Det er en påkjenning å være pårørende, ja

Anonymkode: b6246...308

[maverick22]

Nei, kunne ikke det. Er en belasting det.

[AnonymBruker]

Da virker det som om jeg er den eneste hittil som svarer ja ...?

Poenget er at det er ikke sykdommen, uansett hvor alvorlig den enn er, som definerer mennesket, og dersom et kjærlighetsforhold kunne gi livet litt mening for vedkommende og gjøre sykdommens skygge mindre, så hvorfor ikke - døden har jeg stiftet bekjentskap med tidligere, slik at den ikke er noe nytt for meg, og selv mennesker som er alvorlig syke er fortsatt levende mennesker.

Kjærlighet trenger ikke å være en dans på roser.

- Brian

Anonymkode: 5e69e...050

[AnonymBruker]

Som AB over her, så kunne jeg det, ja. Har selv mistet besteforeldre til kreft, og har en nær pårørende med kreft nå, men hadde likevel valgt å følge hjertet.

Anonymkode: 88389...1c2

[Gjest Småfrekk40]

Dessverre kunne jeg aldri vært sammen med noen med kreft. 
Dette pga jeg har stått i dette som veldig nær/eneste pårørende til eneste foreldre jeg har hatt. Og det endte med 7 års kamp(inn og ut av sykehus behandling, så hvor ødelagt mamma  ble av behandling, hva det gjorde med henne osv. til slutt døde hun . 

Den påkjenning dette er som pårørende vil jeg aldri oppleve igjen. 
Tror ikke jeg hadde taklet en runde til heller. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Poenget er at det er ikke sykdommen, uansett hvor alvorlig den enn er, som definerer mennesket,

Anonymkode: 5e69e...050

Det kan man godt si, men sannheten er ikke slik. Kreft og andre så alvorlige sykdommer er så altoppslukende, at i lange perioder, er det faktisk det som definerer mennesket. Det er ikke rom for noe annet, selv om man helst vil late som. Særlig gjelder det i akutte faser, som f.eks. når man skal dø. 

Anonymkode: 3eabf...fb7

[AnonymBruker]

Har vært nær pårørende, så jeg har erfaring. Vil svare ja på spørsmålet. Alle kan bli rammet av alvorlig sykdom, men mange overlever, en del blir helt friske. Er jeg glad i et menneske, skal det mer til for at jeg forsvinner.

 

Anonymkode: 3a78b...8e6

[Eloise12345]

Jeg må si ja, jeg tror at jeg kunne det. 

[AnonymBruker]

Nei, det hadde vært en alt for stor belastning til at jeg hadde gått frivillig inn i det.

Anonymkode: 28151...6b2

[AnonymBruker]

Mannen min har hatt kreft, og det var så tungt å være pårørende at jeg ikke hadde valgt det frivillig. Han fikk behandling, samtaler, oppfølging, omsorg og kjærlighet av alt og alle, mens jeg måtte forberede meg på å kanskje bli enke og aleneforsørger for barna våre. Jeg tror nesten det var enklere å være ham enn meg (og så var det enklere å være meg da jeg fødte barna, for ham var det fryktelig tungt å se meg med så store smerter). 

Til syvende og sist handler det om kreften hele tiden. Alt annet kommer langt bak. Så nei, jeg hadde ikke valgt å bli sammen med en som er alvorlig syk.

Anonymkode: 11e99...551

[AnonymBruker]

Ja. Har mistet foreldre og andre nærstående til kreft. Har selv hatt kreft. Så har stått på begge sider. Ja, det er krevende, men i mine øyne er det egentlig dette livet handler om. Å takle vanskelige tider. Hvis vi bare unnviker alt krevende så vokser vi ikke som mennesker. Så ja, jeg har ingen innvendinger mot å bli sammen med en som har kreft. Mange kreftpasienter er i kjempegod form det meste av tiden, så sånn sett synes jeg kreftpasienter er mindre krevende enn mange andre pasienter. Jeg er nærmeste pårørende til en god venninne som har en multisystemisk sykdom, og det synes jeg er mer krevende.

Anonymkode: aa378...5e0

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på hvilken type kreft det er snakk om. Kreft er mange ulike diagnoser og prognoser.

Har selv hatt kreft med god prognose og tenker dette neppe vil påvirke ny partner nevneverdig i dag. Men har opplevd at noen rygger når ordet kreft blir nevnt og kanskje da tror at jeg på et vis er døende eller i fare for tilbakefall eller større sjanse for ny annen type kreftsykdom. Jeg er ikke i større risiko enn andre ift å få ny type kreft. Og som en lege sa til meg for en tid siden: "Du har hatt din dose nå. Du bør være tryggere enn mange andre ift kreft en god stund fremover".

 

Anonymkode: 7b9ed...da2

[Eloise12345]

Jeg tenker at kjæresten til Shabana er en veldig snill omsorgsfull person. Synes at det lyser kjærlighet og omsorg av han. Ser opp til mennesker som kan inngå en slik relasjon tross situasjonen. Han gjør nok livet og situasjonen lettere for Shabana ❤. Hun virker til å være et herlig menneske. Flott vakker dame, flott pen mann og flott par!  ❤

Endret 15. juni 2022 av Eloise12345

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. Har mistet foreldre og andre nærstående til kreft. Har selv hatt kreft. Så har stått på begge sider. Ja, det er krevende, men i mine øyne er det egentlig dette livet handler om. Å takle vanskelige tider. Hvis vi bare unnviker alt krevende så vokser vi ikke som mennesker. Så ja, jeg har ingen innvendinger mot å bli sammen med en som har kreft. Mange kreftpasienter er i kjempegod form det meste av tiden, så sånn sett synes jeg kreftpasienter er mindre krevende enn mange andre pasienter. Jeg er nærmeste pårørende til en god venninne som har en multisystemisk sykdom, og det synes jeg er mer krevende.

Anonymkode: aa378...5e0

Flott sagt.

Livet trenger ikke å være en behagelig reise fra fødsel til grav; har ikke personlig erfaring med kreft, men å engasjere seg mot selvmord krever krefter, det også; det enkleste ville ha vært å gå min vei, men hva ville ha skjedd om alle gjorde det ...?

Noen må bry seg, og tusen takk for at du er en av dem som gjør det.

- Brian

Anonymkode: 5e69e...050

[Eloise12345]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Flott sagt.

Livet trenger ikke å være en behagelig reise fra fødsel til grav; har ikke personlig erfaring med kreft, men å engasjere seg mot selvmord krever krefter, det også; det enkleste ville ha vært å gå min vei, men hva ville ha skjedd om alle gjorde det ...?

Noen må bry seg, og tusen takk for at du er en av dem som gjør det.

- Brian

Anonymkode: 5e69e...050

Det er så rett det du skriver. Jeg har vært gjennom en del hendelser i livet der jeg lærte å nyte nåtiden. Det er faktisk nå man lever selv om man får en diagnose som kan koste en livet. Ingen er garantert noe som helst,  uansett diagnose eller ingen diagnose. 

Endret 15. juni 2022 av Eloise12345