Jeg klarer ikke å slappe av etter at jeg har fått barn

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har to barn på 4 og 9 år, og etter at barn nr 2 kom så har jeg virkelig aldri klart å hente meg inn. Jeg klarer ikke å slappe av lenger, og sliter mye med stress. Tiden i hverdagen er veldig knapp, og det går i ett. Føler mer og mer at jeg bare går på autopilot, og begynner å føle meg deprimert fordi jeg nesten har mistet meg selv oppi det hele. 

Noen som har opplevd det samme og/eller har noen gode råd om hvordan det går an å endre på dette? 

TS 

Anonymkode: d0bfc...ab0

[AnonymBruker]

Sånn er det. Hilse. alenemor 100%…

Anonymkode: 03eff...d70

[AnonymBruker]

Har ingen råd dessverre, har hatt det slik i 18 år. Det verste er at jeg stresser og bekymrer meg like mye nå selv med store barn. 

Anonymkode: 4c5a6...1c3

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg ikke vil ha. Men føler med dere ❤️

Anonymkode: 2c2e9...ca7

[Trøndere1]

Det er bare slik. 24 timers jobb i 20 år. 😩😩😩

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ingen råd dessverre, har hatt det slik i 18 år. Det verste er at jeg stresser og bekymrer meg like mye nå selv med store barn. 

Anonymkode: 4c5a6...1c3

Enig...mer bekymra nå faktisk med 13, 15 og 18 åring enn noensinne. Ts, sender deg en trøstklem, men har dessverre ingen gode råd ❤

Anonymkode: 811e5...938

[Vera Vinge]

Mange som har det sånn. Men er jo lurt å finne ut hva som skaper stress. Er det bekymringer for barna? Eller er det rett og slett for mye å gjøre rent praktisk for deg, slik at du aldri får satt deg ned eller gjort noe for deg selv? Sover du dårlig?

For meg er det helt avgjørende å ha litt egentid ila en uke. Og ikke har for høye ambisjoner mtp husarbeid. Ikke for mange organiserte aktiviteter for barna. Tid til å hente seg inn både for små og store, tid til å kjede seg litt. Jeg har som deg merket at jeg kan bli lett nedfor om jeg i perioder har holdt på med noe fra morgen til kveld, feks jobb med mye å gjøre, intenst med barna, og så jobb igjen på kvelden eller feks husarbeid eller oppussing, og så rett i seng. Jeg tåler hvertfall ikke å holde på sånn over tid.

[AnonymBruker]

Sånn er det å vare mor dessverre:/ det blir bedre i tenårene 🤣

Snakk med mannen din om å få litt tid til deg selv så kan dere bytte på

Anonymkode: 3d79c...a63

[Mt3]

Hva stresser du over, blir det bedre av at du stresser? Hva kan du i såfall gjøre for å ikke stresse.

Hvordan er uken, helgene? Har dere mange aktiviteter? Kan barna samkjøres med venner så dere kan dele på dagene?

Finn løsninger så hverdagen går opp og en har tid til å slå seg til ro med musikk/bok/håndarbeid... hva gav deg ro før? Var det seriekveld/tur/trening...

[AnonymBruker]

Tror nok det er slik for oss fleste småbarnsforeldre..

Hver uke så tenker jeg over hva JEG trenger denne uka? 
Trene x antall ganger?, sitte oppe alene en kveld?, søvn?.

Så bestemmer jeg meg for at den dagen passer det å sitte lengre oppe, den andre dagen får jeg mulighet til å trene, og til helga ofrer jeg alenetiden på kvelden for litt ekstra søvn osv..

Da har jeg noe planlagt som gir meg energi, man må ta vare på seg selv før man kan ta vare på noen andre. Så prøver jeg å nyte de små stundene, isteden for å stresse og kjede meg.

Ettermiddagene med regnvær for eksempel, så slenger jeg på oss regnklær og vi får oss en tur ut. De kveldene som er ekstra slitsomme, når det endelig roer seg så passer jeg på å sitte noen minutter ekstra bare for å tenke på hvor greit vi egentlig har det. Alle gangene jeg har fått 2-3 timer på øyet, hvor mange der ute som ville gjort alt for å få denne hverdagen men som sitter uten barnet de ønsker seg.

Prøv å finn de positive og negative delene av hverdagen deres, prøv å sette ekstra pris på de positive sidene og tenke over hva du kan gjøre for å snu de negative.

Anonymkode: 43c22...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg og mannen har to barn på 4 og 9 år, og etter at barn nr 2 kom så har jeg virkelig aldri klart å hente meg inn. Jeg klarer ikke å slappe av lenger, og sliter mye med stress. Tiden i hverdagen er veldig knapp, og det går i ett. Føler mer og mer at jeg bare går på autopilot, og begynner å føle meg deprimert fordi jeg nesten har mistet meg selv oppi det hele. 

Noen som har opplevd det samme og/eller har noen gode råd om hvordan det går an å endre på dette? 

TS 

Anonymkode: d0bfc...ab0

Ja vet du..når jeg har sønnen min er jeg stressa non stop. Vi har begge adhd og han trigger meg og omvent. Tenker noen uker at nå går jeg rett i veggen. Men så drar han til pappaen og jeg stresser ned, men det tar gjerne et par dager til jeg er normal. Leit det er sånn. Men han har masse tics, masse lyder hele dagen, grynt og tics osv, dunker og slår på bord og møbler og vegg osv. Jeg blir helt gåen i hodet av lydene som aldri stopper. Og så kan han slite masse plutselig med tvangstanker. Han vil ikke sove på eget rom heller. 😥  jeg kan bli så sliten at jeg bare gråtet når han har dratt, stakkars.

Anonymkode: 5fe30...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja vet du..når jeg har sønnen min er jeg stressa non stop. Vi har begge adhd og han trigger meg og omvent. Tenker noen uker at nå går jeg rett i veggen. Men så drar han til pappaen og jeg stresser ned, men det tar gjerne et par dager til jeg er normal. Leit det er sånn. Men han har masse tics, masse lyder hele dagen, grynt og tics osv, dunker og slår på bord og møbler og vegg osv. Jeg blir helt gåen i hodet av lydene som aldri stopper. Og så kan han slite masse plutselig med tvangstanker. Han vil ikke sove på eget rom heller. 😥  jeg kan bli så sliten at jeg bare gråtet når han har dratt, stakkars.

Anonymkode: 5fe30...bff

Her burde du få hjelp! Kontakt barnevernet bare skal ikke trigge deg på den måten. 

Anonymkode: 3d79c...a63