Nær samlivsbrudd og ferietider

[MakeItHappen]

Ser ut som et samlivsbrudd er på trappene for min del. Timingen er elendig. Vi venter en ukes familiebesøk, og skal reise bort på ferie med andre, pluss egen kjærestetur til syden som allerede er betalt. 

Jeg har levd i samboers usikkerhet og klarer rett og slett ikke mer. Prøver å holde ut litt til for barnas del som gleder seg veldig til ferien, for vet at jeg kommer til å gå rett i kjelleren så fort bruddet er et faktum. 

Samboer gjør ikke noe for å bedre relasjonen, men tar heller ikke initiativ til å gå ut av den. Han vil vente og se om det blir bedre. Jeg lider hver dag. 

Rive av plasteret og gjøre både vår og andres ferie anstrengt, eller holde ut enda litt til og prøve å overleve på annet vis?

 

 

Endret 14. juni 2022 av MakeItHappen

[AnonymBruker]

Det er mye som skal organiseres i et brudd.

Tror jeg hadde trukket meg endel tilbake/delt opp i to så jeg slapp være med mannen hele tiden. 

Og tatt meg alenetid på å bare forberede mentalt til høsten. 
 

Den bestilte kjæresteferien hadde jeg dratt på alene tror jeg. 

Anonymkode: 5ce2b...b34

[AnonymBruker]

1. fortell mannen din hvordan du føler det og hør hva han mener, se om dere sammen kan finne en løsning som gir litt mer egentid.

2. ferien med andre, er det ferie som kan hjelpe deg? Noen ganger fungerer ting bedre når man er sammen med andre, fordi man ikke bare forholdser seg til hverandre. Er det motsatt, at det oppleves som en belastning, så hadde jeg gjort det jeg kunne for å avlyse. Vær ærlig og si at dere står midt i et potensielt samlivsbrudd. hvis folk ikke tar det som god nok grunn til at dere endrer planene så er det ikke relasjoner som det er verdt å samle på. 

3. Med hensyn på barna, hvor mye tror dere de merker av stemningen? Hvis de gleder seg til ferien så er det verdt å prøve å gjennomføre, men ikke for enhver pris. jeg og eksen gjennomførte en planlagt familietur etter at bruddet var et faktum. Vi kom oss gjennom det, men det var grusomt! Det er nok dog litt enklere om det er sammen med noen andre, så man slipper å bare forholde seg til hverandre.

Anonymkode: 45e51...a80

[AnonymBruker]

Jeg prioriterte ungene i lignende situasjon, og er glad for det i ettertid. Men så greide vi å samarbeide om det i en krevende situasjon. 

Anonymkode: 6496b...6ca

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke holdt ut. Jeg har prøvd. Holdt ut altfor lenge, bortkastede år!

Anonymkode: 91d98...ae9

[AnonymBruker]

Barna bør være det aller viktigste oppi dette. Dersom de har gledet seg lenge til denne turen, vil dere knuse hjertene deres dobbelt om dere ikke gjennomfører på en god måte. Gi dem heller et siste godt minne av familien før verdenen deres går i tusen knas - for det gjør den. 

Anonymkode: 24c06...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Den bestilte kjæresteferien hadde jeg dratt på alene tror jeg. 

Anonymkode: 5ce2b...b34

LOL

Anonymkode: 16f58...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Gi dem heller et siste godt minne av familien før verdenen deres går i tusen knas - for det gjør den. 

Det kan du da umulig vite noe om. 

Anonymkode: 7dc24...1aa

[AnonymBruker]

Hadde utsatt til etter ferien for barnas skyld. Er litt i samme situasjon selv. Vil gi barna en fin sommer.  Blir jo vondt for barna at dere går fra hverandre, og så i tillegg bli "straffet" med avlyst ferie..  men selvsagt ikke for en hver pris.

Kjæreste ferien kan jo du dra på alene,  med en venn, selge turen, eller dra sammem men bruke tiden hver for dere

Anonymkode: c864f...0a0

[Hippogriff]

Kommer an på hvordan dere føler for å forholde dere til hverandre. Her skiltes vi i en minnelig løsning, og valgte å vente til etter ferien for å spare omgivelsene og barna. Tross svært sivilisert atferd fra begge var det likevel krevende for begge. Samlivsbrudd er tøft. Hvis du sliter mye med det allerede nå, bør du ta i betraktning hva det koster deg å holde ut enda lenger. 

[AnonymBruker]

Vet dere begge at dere går mot brudd? I såfall ville jeg delt opp soverommene i familieferien slik at dere to splittet dere opp og lå hos ungene. Mye mer avslappende. Feriere som foreldre, ikke som kranglende kjærester. Kjæresteferie... Kan én av dere reise med en venn(inne)?

Anonymkode: 65efb...540

[MakeItHappen]

Takk for svarene jeg har fått. Jeg har tidligere sagt til han at jeg når bristepunktet mitt snart, og da ble han veldig lei seg. De gangene vi prater om det så skaper det enda mer avstand mellom oss, og jeg ser han er drittlei bare jeg har behov for å prate om det. Jeg er en prater, han er taus. 

Besøket er  besteforeldre som kommer langveisfra som vi ikke har sett siden før korona. Det er ikke aktuelt å avlyse det. Det vil nok være greit å ha besøk med tanke på at da blir jeg litt distrahert, men tårene kommer jo innimellom om jeg tenker på det. Samtidig føler jeg meg som en trykkoker, på randen av å eksplodere. 

Barna er mine, og de skal noen uker til faren sin i sommer. Det er aktiviteter jeg har lyst til å gjøre når jeg har barnefri. Tidligere har det vært aktuelt å gjøre det sammen, men nå vurderer jeg å planlegge det for bare meg. Ikke så gøy å gjøre det alene, men har ikke lyst til å bli sittende hjemme i sommer, nysingel og synes synd på meg selv uten å få gjort de aktivitetene. Det er ikke akuelt å gjøre de med andre da man må ha både utstyr og ferdigheter. Har ingen venninner som har denne interessen. Men litt sært å bestille/planlegge bare for meg før et brudd er et faktum. Vet samboer hadde digget å være med om alt var fint. Det har også vært en av planene våre for sommeren, men det snakker han ikke om. 

Det er virkelig ikke jeg som ønsker brudd. Jeg elsker han, men tror det er jeg som må ta initiativ siden jeg har det så vondt og han ikke viser vilje til å gjøre noe.

Det er selvsagt mange nyanser her, og dette er jo bare et utdrag av min side av saken. 

[AnonymBruker]

MakeItHappen skrev (4 timer siden):

Ser ut som et samlivsbrudd er på trappene for min del. Timingen er elendig. Vi venter en ukes familiebesøk, og skal reise bort på ferie med andre, pluss egen kjærestetur til syden som allerede er betalt. 

Jeg har levd i samboers usikkerhet og klarer rett og slett ikke mer. Prøver å holde ut litt til for barnas del som gleder seg veldig til ferien, for vet at jeg kommer til å gå rett i kjelleren så fort bruddet er et faktum. 

Samboer gjør ikke noe for å bedre relasjonen, men tar heller ikke initiativ til å gå ut av den. Han vil vente og se om det blir bedre. Jeg lider hver dag. 

Rive av plasteret og gjøre både vår og andres ferie anstrengt, eller holde ut enda litt til og prøve å overleve på annet vis?

 

 

Dere må jo uansett samarbeide om og diskutere fordelingen av bart etc. å vente til etter ferien med å diskutere dette dere voksne mellom ser jeg derfor ikke verdien av. Tar dere opp temaet nå kan dere bruke ferien til å øve på deres nye roller som foreldre med barn på fellesen som kommer til å se mye til hverandre, men ikke ligger sammen. Om dere ønsker sambo en stund etter bruddet eller ei vet jeg intet om. Men det er ingen logisk grunn til at et brudd som par med felles barn betyr at noen flytter ut, så lenge begge voksne i relasjonen er nettopp voksne. 

Anonymkode: 3d19d...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere må jo uansett samarbeide om og diskutere fordelingen av bart etc. å vente til etter ferien med å diskutere dette dere voksne mellom ser jeg derfor ikke verdien av. Tar dere opp temaet nå kan dere bruke ferien til å øve på deres nye roller som foreldre med barn på fellesen som kommer til å se mye til hverandre, men ikke ligger sammen. Om dere ønsker sambo en stund etter bruddet eller ei vet jeg intet om. Men det er ingen logisk grunn til at et brudd som par med felles barn betyr at noen flytter ut, så lenge begge voksne i relasjonen er nettopp voksne. 

Anonymkode: 3d19d...2ee

Nå kom det jo etterhvert frem, at barna er hennes. 

Anonymkode: ec4a9...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hadde utsatt til etter ferien for barnas skyld. Er litt i samme situasjon selv. Vil gi barna en fin sommer.  Blir jo vondt for barna at dere går fra hverandre, og så i tillegg bli "straffet" med avlyst ferie..  men selvsagt ikke for en hver pris.

Kjæreste ferien kan jo du dra på alene,  med en venn, selge turen, eller dra sammem men bruke tiden hver for dere

Anonymkode: c864f...0a0

Jeg er ikke ts. Men, dette med å utsette alt for å skåne barna, det er lettere sagt enn gjort. Jeg begynte å tenke samlivsbrudd i høst. Uansett tenkte jeg at det er dumt før jul for barna sin del. Da jula var ferdig, var det en bursdag. Dumt å gjøre det rett før bursdagen. Så var det sykdom. Dumt å gjøre noe sånt midt i sykdom. Så var det konfirmasjon. Må også gjennomføres for barnas del. Så kommer sommerferien. Etter sommerferien er det skolestart og en vil jo ikke risikere en forferdelig skolestart for barna

 

Kort sagt, det passer egentlig aldri

Anonymkode: b3c60...c0e

[AnonymBruker]

MakeItHappen skrev (4 timer siden):

Takk for svarene jeg har fått. Jeg har tidligere sagt til han at jeg når bristepunktet mitt snart, og da ble han veldig lei seg. De gangene vi prater om det så skaper det enda mer avstand mellom oss, og jeg ser han er drittlei bare jeg har behov for å prate om det. Jeg er en prater, han er taus. 

Besøket er  besteforeldre som kommer langveisfra som vi ikke har sett siden før korona. Det er ikke aktuelt å avlyse det. Det vil nok være greit å ha besøk med tanke på at da blir jeg litt distrahert, men tårene kommer jo innimellom om jeg tenker på det. Samtidig føler jeg meg som en trykkoker, på randen av å eksplodere. 

Barna er mine, og de skal noen uker til faren sin i sommer. Det er aktiviteter jeg har lyst til å gjøre når jeg har barnefri. Tidligere har det vært aktuelt å gjøre det sammen, men nå vurderer jeg å planlegge det for bare meg. Ikke så gøy å gjøre det alene, men har ikke lyst til å bli sittende hjemme i sommer, nysingel og synes synd på meg selv uten å få gjort de aktivitetene. Det er ikke akuelt å gjøre de med andre da man må ha både utstyr og ferdigheter. Har ingen venninner som har denne interessen. Men litt sært å bestille/planlegge bare for meg før et brudd er et faktum. Vet samboer hadde digget å være med om alt var fint. Det har også vært en av planene våre for sommeren, men det snakker han ikke om. 

Det er virkelig ikke jeg som ønsker brudd. Jeg elsker han, men tror det er jeg som må ta initiativ siden jeg har det så vondt og han ikke viser vilje til å gjøre noe.

Det er selvsagt mange nyanser her, og dette er jo bare et utdrag av min side av saken. 

Her høres det ut som at dere to virkelig ikke klarer å kommunisere. Har dere prøvd samlivsterapi? Det vil jeg anbefale før noen av dere gjør noe, dere begge har innestengte følelser, tanker og behov - men ingen av dere klarer å kommunisere ordentlig med hverandre. Dette er jo den største grunnen til samlivsbrudd, og det er alltid tid til å reparere, så sant man er villig. Det er ikke slutt før det er slutt, og ofte ikke før lenge etterpå, egentlig. 
 

For begge dere voksne sin del og ikke minst barna, vær så snill. Gå til en samlivsterapeut før dere gjør noe. Mannen din kommer heller aldri til å ha et lykkelig langt parforhold når han koker innvendig å ikke kommuniserer. Dere har nok helt ulikt kjærlighetsspråk også, og når man sliter med real kommunikasjon fra før - så legger man ikke merke til den andre sitt kjærlighetsspråk. Anbefaler dere å prøve! 

Anonymkode: 8b915...ee2

[AnonymBruker]

Han elsker deg ikke lenger, og blir altså lei seg på DINE vegne når du vil snakke om det? Siden DU elsker han?

Anonymkode: 65efb...540

[MakeItHappen]

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han elsker deg ikke lenger, og blir altså lei seg på DINE vegne når du vil snakke om det? Siden DU elsker han?

Anonymkode: 65efb...540

Nei, det var ikke det jeg skrev. Han blir lei seg på sine vegne da han sier han elsker meg fortsatt. Han sliter med noe, men hva vet jeg ikke helt. 

[AnonymBruker]

Det forandrer saken, og mitt synspunkt at ungene er dine. Samlivsbrudd kan føles tung for ungene uansett, bevares, men her kan jo du dra alene på ferie med, og de får stadig ferie med begge foreldrene. Så der jeg før ditt innlegg hvor du presiserte dette, mente at dere skulle holde ut for ungenes del, så er jeg nå mer åpen for at du kjører ditt eget løp.

MakeItHappen skrev (1 time siden):

Han sliter med noe, men hva vet jeg ikke helt. 

Veldig bekymringsfullt at du som skal være nærmest han ikke vet, høres ut som et merkelig forhold- 

Anonymkode: 6496b...6ca

[MakeItHappen]

Det er ganske vanlig at folk med unnvikende tilknytningsstil holder ting for seg selv. Det aksepterer jeg. Jeg kan ikke tvinge han til å prate om følelser når han syns det er vanskelig.