Når blir sexlivet normalt igjen etter barn?

[AnonymBruker]

Samboer og meg pleide å ha masse vill, kinky og gøyal/variert sex før vi fikk barn. Nå er det bare en gang i blant, og da går det i to stillinger, lite engasjement og alltid på mitt initiativ. Har så langt unngått å ta det opp med henne, fordi jeg ikke har lyst til å ødelegge det enda mer ved å skape press. Men for min egen del merker jeg jo at det begynner å bli vanskelig å holde meg trofast i situasjoner hvor jeg får seksuell oppmerksomhet fra andre, noe som aldri kostet meg så mye som en kalori før. I tillegg har jeg begynt å bære litt nag, og føle meg lurt, noe som heller ikke er bra for følelseslivet (som jeg ønsker å beholde mer enn noe annet).

Barnet er over 2 år gammelt, sluttet med amming for et halvt år siden, går i barnehage, og det er jeg som tar meg av det meste når det gjelder legging og aktiviteter. Så føler liksom ikke det kan bortforklares med sånne ting lenger heller, noe som lenge var min forklaringsmodell og motivasjon til å være tålmodig. 

Hvordan i alle dager løser jeg det her uten å ødelegge sexlivet vårt enda mer? Det er ikke det at vi ikke har sex, det er bare veldig kjedelig og lite variert sex, som om det er en ting hun bare vil ha unnagjort, men ikke har noen spesiell interesse for lenger. Jeg har forsøkt det meste annet enn direkte kommunikasjon (som jeg er redd for vil ødelegge det mer). Jeg har forbedret meg selv både fysisk og karrieremessig, vært bevisst på å ta min del av oppgaver med barn og hjem (mer enn 50%), arrangert barnevakter og date nights.

Men ingenting av det hjelper, og nå begynner jeg å føle meg fanget i en loop hvor jeg bare gir mer og mer, men får mindre og mindre tilbake, at jeg liksom har gått i en "felle" hvor jeg blir utnyttet for kun omsorg og praktisk nytteverdi, men blir slite sett som menneske, som seksuelt vesen og som mann.

Når og hvordan løste dette seg for dere, om det i det hele tatt løste seg noen gang?

 

Anonymkode: b6099...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har forbedret meg selv både fysisk og karrieremessig,

 

Anonymkode: b6099...cc6

Har ingen ting med saken å gjøre.

Skjønner at ikke det er ment slik fra din side, men hun opplever press. Hun opplever urealistiske forventninger fra deg i en ny fase av livet.

Du må jobbe med deg selv og slå deg til ro med at for svært mange endrer livet seg. For veldig mange er livet et «før og etter svangerskap/barn»

Du kan ikke forvente at ting blir slik de var, og falle til ro med at det er helt ok.

Anonymkode: 03a0f...0ed

[Diskusjon69]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Samboer og meg pleide å ha masse vill, kinky og gøyal/variert sex før vi fikk barn. Nå er det bare en gang i blant, og da går det i to stillinger, lite engasjement og alltid på mitt initiativ. Har så langt unngått å ta det opp med henne, fordi jeg ikke har lyst til å ødelegge det enda mer ved å skape press. Men for min egen del merker jeg jo at det begynner å bli vanskelig å holde meg trofast i situasjoner hvor jeg får seksuell oppmerksomhet fra andre, noe som aldri kostet meg så mye som en kalori før. I tillegg har jeg begynt å bære litt nag, og føle meg lurt, noe som heller ikke er bra for følelseslivet (som jeg ønsker å beholde mer enn noe annet).

Barnet er over 2 år gammelt, sluttet med amming for et halvt år siden, går i barnehage, og det er jeg som tar meg av det meste når det gjelder legging og aktiviteter. Så føler liksom ikke det kan bortforklares med sånne ting lenger heller, noe som lenge var min forklaringsmodell og motivasjon til å være tålmodig. 

Hvordan i alle dager løser jeg det her uten å ødelegge sexlivet vårt enda mer? Det er ikke det at vi ikke har sex, det er bare veldig kjedelig og lite variert sex, som om det er en ting hun bare vil ha unnagjort, men ikke har noen spesiell interesse for lenger. Jeg har forsøkt det meste annet enn direkte kommunikasjon (som jeg er redd for vil ødelegge det mer). Jeg har forbedret meg selv både fysisk og karrieremessig, vært bevisst på å ta min del av oppgaver med barn og hjem (mer enn 50%), arrangert barnevakter og date nights.

Men ingenting av det hjelper, og nå begynner jeg å føle meg fanget i en loop hvor jeg bare gir mer og mer, men får mindre og mindre tilbake, at jeg liksom har gått i en "felle" hvor jeg blir utnyttet for kun omsorg og praktisk nytteverdi, men blir slite sett som menneske, som seksuelt vesen og som mann.

Når og hvordan løste dette seg for dere, om det i det hele tatt løste seg noen gang?

 

Anonymkode: b6099...cc6

Må nok skuffe deg her, etter barn blir det sjeldent det samme igjen. Tiden er ikke der lengre, dama er ofte mer sliten, selv om du hjelper til så godt du kan. Når hun først har noe ledig tid/orker noe, vil de ofte heller gjøre noe de setter høyere en sex.

Men noen får det til har jeg forstått, men jeg kjenner ingen av dem.

[AnonymBruker]

Det er jo noe du velger da. 

Anonymkode: c1637...73b

[AnonymBruker]

Helt feil å bruke barn som unnskyldning når barnet er så mye som 2 år gammelt. De første 6 mnd  ja, men ikke når barnet er 2 år(+). 

Vært gift i 5 pr, datter på 4. 

Sexlivet var tilbake på sin plass etter 3 mnd. Første samleie  var ca. 6 uke etter fødsel, men  innen  3 mnd ble det som før barnet kom. Ble avbrutt under økta nå og da men vi nøt det og det var like god som før. 2-3 ganger i uken har vist seg å være perfekt for oss både før og etter barn. 

Nå får ikke jeg like mye  hjelp som dama di, men sliten pleide jeg å være  hvertfall. Mannen bidro med INGENTING, med mindre det kokte over. Det var greit nok for meg fordi han jobbet lange dager og jeg var hjemme med ungen på permisjon. 

Som kvinne var jeg usikker på meg selv fordi kroppen hadde gått gjennom så mye men da det viste seg å ikke ha noe å si for han, så ble den saken glemt. Jeg respekterte kroppen og lot den komme seg tilbake til sitt med eget tempo. 

Mulig jeg er over gjennomsnittlig glad i sex ,men jeg skjønner at du er følelsesmessig frustrert og det har du all grunn til. 

Sex er ikke/skal ikke være en plikt eller noe man skal få unnagjort.  Jeg synes ikke dama di er rettferdig mot deg, og det må hun være klar over. 

Om ulike kjønn setter pris på ulike ting så skal det ikke gå enveis.  Er hun glad i all den omsorgen og all hjelpen så kan hun ikke lene seg tilbake og tenke vi er skuls. 

Og hats  off for at du bidrar så mye. Mange tar det for gitt og det er dessverre ikke selvfølge at menn bidrar,  snakker fra erfaring. 

Jeg har brødre og hvis deres kone/kjæreste hadde oppført seg som dama di så hadde jeg for lengst tenkt at hun utnytter broren min for å være for  snill. 

 

Anonymkode: 236e8...ec4

[AnonymBruker]

Kvinne her, også hatt problemer i sexlivet etter barn. Her er min teori:

Hvordan DU ser ut har null betydning. Hva du gjør har også liten betydning, så lenge du "hjelper til å dra lasset" hjemme, og ikke går rundt og er muggen. 

Det som er problemet er at kroppen hennes har forandret seg. Gode muligheter for at hun overhodet ikke liker de endringene, og ikke ønsker å ha sex (spesielt "kinky/spennende" sex eller alt som ikke foregår under dyna) fordi da må hun se og vise frem kroppen sin. 

Ha mindre fokus på sex og mer på at du synes hun er utrolig flott å se på, og at du beundrer henne så høyt og er så glad for at det er nettopp henne du fikk barn med, så tenker jeg hun kommer på glid mye fortere. 

Og du? Om hun får det minste nyss i at du har lyst til å ha sex med noen andre, så er du alenepappa fortere enn du rekker å blunke. Anbefales ikke. 

Anonymkode: 2a110...861

[AnonymBruker]

Må nok skuffe deg. Du er ikke lenger den viktigste personen i hennes liv, og  både dine og sine egne behov har rykket laaaangt ned på lista over hva hun skal og vil prioritere. Sex er nok ikke lenger interessant, nå er det andre ting som opptar henne mentalt.

Anonymkode: e91bd...bc9

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ingenting av det hjelper, og nå begynner jeg å føle meg fanget i en loop hvor jeg bare gir mer og mer, men får mindre og mindre tilbake, at jeg liksom har gått i en "felle" hvor jeg blir utnyttet for kun omsorg og praktisk nytteverdi, men blir slite sett som menneske, som seksuelt vesen og som mann.

… og der kom du frem til svaret selv.

Hun har forlatt kjæresterollen til fordel for mammarollen. Og nei, dette er selvfølgelig ikke noe en kvinne kan gjøre hvis hun ønsker å faktisk være i et forhold – men fordi samfunnet vårt er blitt så kvinnesentrisk, og alt er tilrettelagt på kvinners premisser, trenger hun ikke lenger å holde på deg etter at dere har fått barn.

Og da mener jeg "trenger" i bokstavelig forstand; hun er ikke avhengig at du blir værende, slit situasjonen var da genetikken og driftene våre ble utviklet.

Kvinner er blitt frakoblet behovet for å holde på en mann. Og med det forsvinner kvinnens seksuelle lyst på ham – ihvertfall i stor grad.

Så ja, du er blitt lurt. Men ikke av henne spesifikt, du er blitt lurt av et samfunn som i virkeligheten har redusert deg til sæddonor og lommebok.

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg var ganske seksuell av meg før barn. Etter barn er det bare borte. Som med din kone. 

Jeg vet ikke helt hvorfor. Litt at kroppen min ikke er hva den var. Kanskje mest at jeg rett og slett ikke har tid til å fokusere på meg selv og rekke å bli kåt. 

Da jeg var på jobbreise i seks dager bekk fra familien, begynte jeg å kjenne meg kåt igjen. Så det er nok mest det siste. 

Men kåtheten forsvinner så snart jeg er hjemme hos familien igjen. 

Anonymkode: ab190...83d

[AnonymBruker]

Det blir aldri det samme igjen.

Anonymkode: 67330...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinne her, også hatt problemer i sexlivet etter barn. Her er min teori:

Hvordan DU ser ut har null betydning. Hva du gjør har også liten betydning, så lenge du "hjelper til å dra lasset" hjemme, og ikke går rundt og er muggen. 

Det som er problemet er at kroppen hennes har forandret seg. Gode muligheter for at hun overhodet ikke liker de endringene, og ikke ønsker å ha sex (spesielt "kinky/spennende" sex eller alt som ikke foregår under dyna) fordi da må hun se og vise frem kroppen sin. 

Ha mindre fokus på sex og mer på at du synes hun er utrolig flott å se på, og at du beundrer henne så høyt og er så glad for at det er nettopp henne du fikk barn med, så tenker jeg hun kommer på glid mye fortere. 

Og du? Om hun får det minste nyss i at du har lyst til å ha sex med noen andre, så er du alenepappa fortere enn du rekker å blunke. Anbefales ikke. 

Anonymkode: 2a110...861

Ja, kroppbilde spiller mye inn her. Mammakropp er ikke sexy, det legges ikke skjul på fra min manns side i alle fall. Og da er det ikke slik at lysten brenner hos meg akkurat. Jeg tenner hovedsakelig på at han får meg til å føle meg attråverdig. Når det blir sånn at "jeg tenner på deg på tross av slik kroppen din har blitt, fordi jeg er glad i deg", da... ærlig sak sikkert, men jeg føler meg verken vel, trygg eller tent.

Anonymkode: 365e2...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboer og meg pleide å ha masse vill, kinky og gøyal/variert sex før vi fikk barn. Nå er det bare en gang i blant, og da går det i to stillinger, lite engasjement og alltid på mitt initiativ. Har så langt unngått å ta det opp med henne, fordi jeg ikke har lyst til å ødelegge det enda mer ved å skape press. Men for min egen del merker jeg jo at det begynner å bli vanskelig å holde meg trofast i situasjoner hvor jeg får seksuell oppmerksomhet fra andre, noe som aldri kostet meg så mye som en kalori før. I tillegg har jeg begynt å bære litt nag, og føle meg lurt, noe som heller ikke er bra for følelseslivet (som jeg ønsker å beholde mer enn noe annet).

Barnet er over 2 år gammelt, sluttet med amming for et halvt år siden, går i barnehage, og det er jeg som tar meg av det meste når det gjelder legging og aktiviteter. Så føler liksom ikke det kan bortforklares med sånne ting lenger heller, noe som lenge var min forklaringsmodell og motivasjon til å være tålmodig. 

Hvordan i alle dager løser jeg det her uten å ødelegge sexlivet vårt enda mer? Det er ikke det at vi ikke har sex, det er bare veldig kjedelig og lite variert sex, som om det er en ting hun bare vil ha unnagjort, men ikke har noen spesiell interesse for lenger. Jeg har forsøkt det meste annet enn direkte kommunikasjon (som jeg er redd for vil ødelegge det mer). Jeg har forbedret meg selv både fysisk og karrieremessig, vært bevisst på å ta min del av oppgaver med barn og hjem (mer enn 50%), arrangert barnevakter og date nights.

Men ingenting av det hjelper, og nå begynner jeg å føle meg fanget i en loop hvor jeg bare gir mer og mer, men får mindre og mindre tilbake, at jeg liksom har gått i en "felle" hvor jeg blir utnyttet for kun omsorg og praktisk nytteverdi, men blir slite sett som menneske, som seksuelt vesen og som mann.

Når og hvordan løste dette seg for dere, om det i det hele tatt løste seg noen gang?

 

Anonymkode: b6099...cc6

Hvorfor er du så redd for å ta det opp? Det kommer mye an på hvordan du tar det opp, tenker jeg. Det går an å stille spørsmålet åpent om hvorvidt hun er tilfreds med sexlivet slik det er nå. Og nøste opp i ting, hvordan det oppleves for hver av dere.

Går hun på hormonprevensjon? Ble hun skadet under fødsellen? Ikke undervurder hvor mye hormoner og selvfølelse rundt kropp og underliv kan spille inn.

Anonymkode: 365e2...420

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kjære TS, jeg var ganske seksuell av meg før barn. Etter barn er det bare borte. Som med din kone. 

Jeg vet ikke helt hvorfor. Litt at kroppen min ikke er hva den var. Kanskje mest at jeg rett og slett ikke har tid til å fokusere på meg selv og rekke å bli kåt. 

Da jeg var på jobbreise i seks dager bekk fra familien, begynte jeg å kjenne meg kåt igjen. Så det er nok mest det siste. 

Men kåtheten forsvinner så snart jeg er hjemme hos familien igjen. 

Anonymkode: ab190...83d

Å, vær du trygg – den dagen du er singel igjen og møter Mr Handsome kommer ikke "mammakroppen" til å hindre deg fra å tenne på plugger du nok hadde glemt at du har…

… og det gjør heller ikke "mangel på tid til å fokusere på deg selv", for den del.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Har ingen ting med saken å gjøre.

Skjønner at ikke det er ment slik fra din side, men hun opplever press. Hun opplever urealistiske forventninger fra deg i en ny fase av livet.

Du må jobbe med deg selv og slå deg til ro med at for svært mange endrer livet seg. For veldig mange er livet et «før og etter svangerskap/barn»

Du kan ikke forvente at ting blir slik de var, og falle til ro med at det er helt ok.

Anonymkode: 03a0f...0ed

For meg er det ikke ok. Og dessuten blir det helt feil for meg at i et forhold er det kun jeg som skal "jobbe med meg selv", hvilket i praksis betyr innfinne meg med hennes manglende behov. Det er ikke et gjensidig forhold, men en ensidig slavekontrakt, og ikke noe som er i min interesse å bli værende i.

Anonymkode: b6099...cc6

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (30 minutter siden):

… og der kom du frem til svaret selv.

Hun har forlatt kjæresterollen til fordel for mammarollen. Og nei, dette er selvfølgelig ikke noe en kvinne kan gjøre hvis hun ønsker å faktisk være i et forhold – men fordi samfunnet vårt er blitt så kvinnesentrisk, og alt er tilrettelagt på kvinners premisser, trenger hun ikke lenger å holde på deg etter at dere har fått barn.

Og da mener jeg "trenger" i bokstavelig forstand; hun er ikke avhengig at du blir værende, slit situasjonen var da genetikken og driftene våre ble utviklet.

Kvinner er blitt frakoblet behovet for å holde på en mann. Og med det forsvinner kvinnens seksuelle lyst på ham – ihvertfall i stor grad.

Så ja, du er blitt lurt. Men ikke av henne spesifikt, du er blitt lurt av et samfunn som i virkeligheten har redusert deg til sæddonor og lommebok.

Konstruktivt for Ts da. Bare å gi opp, ikke sant?

Anonymkode: 365e2...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg er det ikke ok. Og dessuten blir det helt feil for meg at i et forhold er det kun jeg som skal "jobbe med meg selv", hvilket i praksis betyr innfinne meg med hennes manglende behov. Det er ikke et gjensidig forhold, men en ensidig slavekontrakt, og ikke noe som er i min interesse å bli værende i.

Anonymkode: b6099...cc6

Du har ikke engang snakket med henne om det, men vurderer allerede å gå?

Anonymkode: 365e2...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samboer og meg pleide å ha masse vill, kinky og gøyal/variert sex før vi fikk barn. Nå er det bare en gang i blant, og da går det i to stillinger, lite engasjement og alltid på mitt initiativ. Har så langt unngått å ta det opp med henne, fordi jeg ikke har lyst til å ødelegge det enda mer ved å skape press. Men for min egen del merker jeg jo at det begynner å bli vanskelig å holde meg trofast i situasjoner hvor jeg får seksuell oppmerksomhet fra andre, noe som aldri kostet meg så mye som en kalori før

 

 

Anonymkode: b6099...cc6

Skulle ikke mer til nei 🙃 tenk å være så karaktersvak

Anonymkode: 2c73f...f63

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er du så redd for å ta det opp? Det kommer mye an på hvordan du tar det opp, tenker jeg. Det går an å stille spørsmålet åpent om hvorvidt hun er tilfreds med sexlivet slik det er nå. Og nøste opp i ting, hvordan det oppleves for hver av dere.

Går hun på hormonprevensjon? Ble hun skadet under fødsellen? Ikke undervurder hvor mye hormoner og selvfølelse rundt kropp og underliv kan spille inn.

Anonymkode: 365e2...420

Ser ikke poenget med å ta det opp. Hun er ikke så naiv/dum at hun tror det ikke spiller noen rolle for meg. Så hva skal det liksom gjøre fra eller til at jeg tar det opp? Det eneste jeg evt. oppnår med det er mer pliktsex, men det er ekte vare jeg er interessert i. Dersom hun var oppriktig interessert i det samme, ville hun ha gjort det tydelig non-verbalt - slik hun gjorde før, da hun faktisk var interessert. Noe sånt nedverdigende mase-opplegg gidder jeg ikke, da er jeg heller utro i hemmelighet.

Anonymkode: b6099...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser ikke poenget med å ta det opp. Hun er ikke så naiv/dum at hun tror det ikke spiller noen rolle for meg. Så hva skal det liksom gjøre fra eller til at jeg tar det opp? Det eneste jeg evt. oppnår med det er mer pliktsex, men det er ekte vare jeg er interessert i. Dersom hun var oppriktig interessert i det samme, ville hun ha gjort det tydelig non-verbalt - slik hun gjorde før, da hun faktisk var interessert. Noe sånt nedverdigende mase-opplegg gidder jeg ikke, da er jeg heller utro i hemmelighet.

Anonymkode: b6099...cc6

Herregud. Ok, du er en tapt sak. Bare gå ifra henne nå, så slipper dere utroskap og hele dritten.

Anonymkode: 365e2...420

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Konstruktivt for Ts da. Bare å gi opp, ikke sant?

Anonymkode: 365e2...420

Nei. Bare å innse man står ovenfor og ta det på rammeste alvor. For det er ingen automatikk i at dette blir bedre.

Tvert imot, jo lenger dette får pågå jo mer trolig at dette blir det nye permanente "normal".

Sannheten er forøvrig det eneste konstruktive.