Når venner, og familie dør !

[AnonymBruker]

Spoler ein filmen bare  30-40 år tilbake i tid så var vi en storfamilie med tette familiebånd, og  med mange  venner rundt oss. Når besteforeldre, foreldre, og nære familimedlemmer, og personer som stod deg nær og som ga deg støtte, og var  betydningsfulle blir borte gjør det noe med oss som menneske.

 Livet må gå videre vert det sagt, men noe vesentlig mangler, og ein må leve med den usynlige sorgen. 

 Familieselskapene, konfirmasjonselskapene, barnedåpene, Jule-og Nyttårsseskapene m.m er blitt historie, men heldigvis festet på film, eller video, og blitt eit kjært minne.   

 

Anonymkode: 7b7b8...5b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spoler ein filmen bare  30-40 år tilbake i tid så var vi en storfamilie med tette familiebånd, og  med mange  venner rundt oss. Når besteforeldre, foreldre, og nære familimedlemmer, og personer som stod deg nær og som ga deg støtte, og var  betydningsfulle blir borte gjør det noe med oss som menneske.

 Livet må gå videre vert det sagt, men noe vesentlig mangler, og ein må leve med den usynlige sorgen. 

 Familieselskapene, konfirmasjonselskapene, barnedåpene, Jule-og Nyttårsseskapene m.m er blitt historie, men heldigvis festet på film, eller video, og blitt eit kjært minne.   

 

Anonymkode: 7b7b8...5b4

Det vil alltid være en sorg. Men livet må gå videre, og du må skape nye minner og historier med andre mennesker 

Anonymkode: 7d1e0...238

[AnonymBruker]

For min del er det bare å spole 15 år tilbake. Så var alle der. På få år forsvant fire besteforeldre, en foreldre, og to kjæledyr. I tillegg har tanter/onkler og nieser/nevøer som var nære nå fått egen kjernefamilie, og kontakten er sporadisk. Barndomshjem, besteforeldrehjem og hytte er solgt. 

Når jeg tenker på det kjenner jeg et stikk. Alle personene som brydde seg så mye er borte. Tilbake sitter en forelder, der rollene er snudd og jeg er omsorgsperson. 

Men samtidig; på disse årene har jeg fått en fantastisk ektemann, nye venner, en svigerfamilie som stiller opp, nye kjæledyr. Og så hører jeg om de som aldri har opplevd storfamilien og stabilitet på den måten jeg var så heldig å ha de første 25 årene i livet mitt. 

Så det er mulig å kjenne en sorg over hva som ikke er der mer, et godt og innpakket minne om hva man har opplevd, og glede og takknemlighet over hva man har i dag. 

Anonymkode: 31792...9b9