Tenåring plutselig lesbisk?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg håper noen av dere har noen gode råd, og beklager at dette blir langt. Vi har en datter som skal opp i niende klasse til høsten. Ho har alltid vært veldig jentete, bare rosa klær, dill og dall, vært forelsket i gutter på tv/serier og sånn, men aldri noen på sin alder. Ho har alltid ønska å bruke sminke, fra ho gikk i 4de klasse, men har ikke fått lov før ho begynte på ungdomsskolen, noe ho syns var kjipt, men godtok det.
Fram til jul brukte ho litt mascara og sånn, men kun det. I juleferien sier ho plutselig at ho vil klippe håret kort. Vi prøvde å snakke ho fra det, men ho stod på sitt, så ho fikk lov å klippe det rett ettet nyttår. Da begynte ho også å gå med mine og faren sine klær, og ønska å bytte alle klærne ho fikk til jul, med baggy klær. Sminken kuttet ho også ut. Nå sier ho plutselig at ho tror ho er lesbisk, vet ikke om ho er gutt eller jente, og har falt for en jente i parallellklassen og griner set nærmest i søvn hver kveld for ho andre jenten er sammen med en gutt. Det skal sies at ho fikk et par nye venner på ungdomsskolen som er både pan og bifil, og støtter ho veldig i at ho nå er lesbisk. Vi ser en sammenheng mellom denne plutselig endringen og vennskapet med disse to andre jentene, men jeg føler meg helt rådvill. Vi skal selvfølgelig støtte ho heile veien og er ho lesbisk så er ho det, men jeg fatter ikke at man kan endre seg så totalt på bare noen få måneder. Fra å være jente jente med sminke, hår, klær og gutter, til å drite i alt og like jenter. Er dette en fase, eller?

Jeg har spurt om ho ønsker å snakke med noen, enten helsesykepleier eller noe andre, men ho blånekter. 
Takk til dere som orker å lese.

Anonymkode: 2abe8...de2

[AnonymBruker]

Hei, jeg skjønner godt at du stiller spørsmål ved dette pga denne plutselige endringen. Samtidig er det jo mange i den alderen som tester ut nye ting og får nye venner. Husker jeg selv var slik, hang bare med en type mennesker og sånt.. 

Samtidig er jo pride og det greiene veldig i vinden nå, så det er nok at hun ikke har tenkt så veldig igjennom hva hun faktisk er, men kanskje hun ser opp til noen type mennesker, vil passe inn i et visst type miljø eller lignende? 

Jeg er nok litt mer konservativ, men det du faktisk må gjøre er å være åpen for prat, vær engasjert og interessert i hvorfor hva og la henne opplyse deg. Hun bør ihvertfall ikke begynne på noe kjønnsskiftende behandling for det virker som bare en fase. Hjernen er ikke ferdig utviklet før man er 25, og hun er alt for ung til å ta permanente operasjoner for noe hun tror er riktig.. Selv da jeg var 22 tok jeg mange umodne valg. 

Hun finner ut av det, men da er det virkig at du er der med henne 😊 

Du kan jo også forklare henne at det er mange måter å være jente på. Man er ikke gutt bare fordi man klipper håret kort og går i maskuline klær. Man kan finne sin egen stil og være stolt av det, vær stolt av hvordan man er skapt. Man trenger ikke operere på nye kjønnsorgan. 

Anonymkode: d830d...c2b

[AnonymBruker]

Kan hun ikke få lov å finne ut av dette selv uten at du friker ut? Kanskje hun er lei av å være rosajente og vil noe annet? Kanskje hun kjenner på litt forvirrende følelser og vil teste det ut? Og man kan faktisk være rosajente og feminim og likevel være lesbisk, selv om verden tror man må være traktorlesbe med piggsveis og formløse klær. La henne finne ut selv hva hun vil være, hvordan hun vil gå kledd. Det er ingen krise å klippe seg kort - det vokser ut. Det er ingen krise å endre klesstil - det tar ti min å endre tilbake. Det er ingen krise å kjenne på at man kan ha følelser for en av det andre kjønn - det kan være permanent og det kan endre seg i morgen. Ro ned og la henne finne ut av det, det løser seg. 

Anonymkode: f4127...1ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei, jeg skjønner godt at du stiller spørsmål ved dette pga denne plutselige endringen. Samtidig er det jo mange i den alderen som tester ut nye ting og får nye venner. Husker jeg selv var slik, hang bare med en type mennesker og sånt.. 

Samtidig er jo pride og det greiene veldig i vinden nå, så det er nok at hun ikke har tenkt så veldig igjennom hva hun faktisk er, men kanskje hun ser opp til noen type mennesker, vil passe inn i et visst type miljø eller lignende? 

Jeg er nok litt mer konservativ, men det du faktisk må gjøre er å være åpen for prat, vær engasjert og interessert i hvorfor hva og la henne opplyse deg. Hun bør ihvertfall ikke begynne på noe kjønnsskiftende behandling for det virker som bare en fase. Hjernen er ikke ferdig utviklet før man er 25, og hun er alt for ung til å ta permanente operasjoner for noe hun tror er riktig.. Selv da jeg var 22 tok jeg mange umodne valg. 

Hun finner ut av det, men da er det virkig at du er der med henne 😊 

Du kan jo også forklare henne at det er mange måter å være jente på. Man er ikke gutt bare fordi man klipper håret kort og går i maskuline klær. Man kan finne sin egen stil og være stolt av det, vær stolt av hvordan man er skapt. Man trenger ikke operere på nye kjønnsorgan. 

Anonymkode: d830d...c2b

Det er ingen som får begynne på kjønnsendrende behandling fordi de i noen skarve måneder er usikker på egen identitet. Det er ingen som tar operasjon eller hormonbehandling som lesbisk. Trodde folk var mer opplyst i 2022. 

Anonymkode: f4127...1ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er ingen som får begynne på kjønnsendrende behandling fordi de i noen skarve måneder er usikker på egen identitet. Det er ingen som tar operasjon eller hormonbehandling som lesbisk. Trodde folk var mer opplyst i 2022. 

Anonymkode: f4127...1ad

Ungen sier hun ikke vet om hun er gutt eller jente og jo, folk får den type behandling i dag. Uavhengig legning. Og den siste setningen der, sånn sier man ikke. 

Anonymkode: d830d...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er ingen som får begynne på kjønnsendrende behandling fordi de i noen skarve måneder er usikker på egen identitet. Det er ingen som tar operasjon eller hormonbehandling som lesbisk. Trodde folk var mer opplyst i 2022. 

Anonymkode: f4127...1ad

Det er nettopp det de gjør, mens pride bevegelsen og FRI står å jubler og oppmuntrer til det.

Anonymkode: 57138...b20

[AnonymBruker]

Det er jo gjerne i tenårene man oppdager sin seksualitet, så det virker ikke så unaturlig.
Noen vet det fra de er enda yngre, mens andre ikke finner ut av det før de er godt voksne. 

Så lenge hun har gode venner og kan snakke med dere, ville jeg ikke tenkt at det er behov for prat med noen andre. Som skeiv selv har jeg aldri trengt diskutere det med helsepersonell. Hvorfor sykeliggjøre noe som er helt naturlig?

Anonymkode: 4fb83...a1c

[AnonymBruker]

Tenker dette skal du gi totalt faen i. 

Anonymkode: 6bb51...c2d

[regine]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Kan hun ikke få lov å finne ut av dette selv uten at du friker ut? Kanskje hun er lei av å være rosajente og vil noe annet? Kanskje hun kjenner på litt forvirrende følelser og vil teste det ut? Og man kan faktisk være rosajente og feminim og likevel være lesbisk, selv om verden tror man må være traktorlesbe med piggsveis og formløse klær. La henne finne ut selv hva hun vil være, hvordan hun vil gå kledd. Det er ingen krise å klippe seg kort - det vokser ut. Det er ingen krise å endre klesstil - det tar ti min å endre tilbake. Det er ingen krise å kjenne på at man kan ha følelser for en av det andre kjønn - det kan være permanent og det kan endre seg i morgen. Ro ned og la henne finne ut av det, det løser seg. 

Anonymkode: f4127...1ad

Dette. 

Hun er midt i puberteten og hjernen er da «under ombygning». Ikke lag så stort nummer av det, jeg skjønner feks ikke hvorfor dere skulle mene noe om hun ville ha kort hår eller ikke. Selv har jeg bestemt hårlengden min siden jeg var 8-9, og da var det også mitt problem om jeg ikke likte fisyren en stund. Samme med klær, er vel greit om hun går i det hun er komfortabel med. Sminke er ikke noe noen trenger, at hun ikke lenger ønsker å bruke det må jo også være helt innafor og ikke noe å stresse med. 

Ikke lag noe som helst styr om at hun ikke «vet» hvilket kjønn hun er. Det er mange måter å være jente på, og man trenger faktisk ikke definere seg så voldsomt. Vær der for henne, men uten å presse henne på at hun MÅ være rosajente for å være jente. Hun er den hun er, både med og uten sminke/kjoler etc og det er helt greit. Samme om hun er forelska i gutter eller jenter, begge deler er også helt greit. 

Støtt henne i veien mot å bli voksen, og vær den voksne støtten hun trenger. Ikke som bekrefter alt hun sier, men som både stiller spørsmål og er åpen for diskusjon og hennes syn. Det betyr også at dersom DU mener det er behov for at hun burde snakke med noen andre, så bestemmer du dette. 

Lykke til - jenta di er flott som hun er!

[AnonymBruker]

regine skrev (3 minutter siden):

 

Støtt henne i veien mot å bli voksen, og vær den voksne støtten hun trenger. Ikke som bekrefter alt hun sier, men som både stiller spørsmål og er åpen for diskusjon og hennes syn. Det betyr også at dersom DU mener det er behov for at hun burde snakke med noen andre, så bestemmer du dette. 

Lykke til - jenta di er flott som hun er!

👌🏻👌🏻👌🏻👌🏻👌🏻👌🏻👌🏻

Anonymkode: 64834...6be

[Gjest Anonymus Notarius]

Hun bør få ha den frisyren og den klesstilen hun vil (innenfor rimelighetens grenser). Ikke gjør så stort nummer utav det. Kanskje er det bare en fase for å passe inn i en spesiell gjeng - i så fall går det over seinere. 

[AnonymBruker]

Du tenker kanskje litt feil når du antar at det er vennene som har påvirket henne. Det kan like gjerne være at hun har oppsøkt et miljø hun følte seg mer hjemme i.

Det er vel neppe en fase når hun ligger og gråter med kjærlighetssorg hver kveld. Hun kan være bifil, det vil tiden vise. Men har det noe å si?

Anonymkode: 7b3d1...214

[regine]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vel neppe en fase når hun ligger og gråter med kjærlighetssorg hver kveld. Hun kan være bifil, det vil tiden vise. Men har det noe å si?

Anonymkode: 7b3d1...214

Ehhhh-  dette er vel TYPISK tenåringsfase - man har vel aldri vært så forelsket/fortvilet/himmelstormende glad/lei seg som da man var tenåring. 

Jeg hadde trøstet henne, uten å la det bli «kos med misnøye» - i visshet om at det går over og at det kommer andre kjærligheter senere. Og jeg hadde ikke gjort noe som helst nummer ut av at det var ei jente hun er forelsket i, det spiller vel ingen rolle. 

[AprilLudgate]

Vel, man gråter ikke over at ei av samme kjønn er sammen med en gutt om man ikke er forelska.

Såpss hadde jeg antatt.

Når det er sagt har jeg venner som i voksen alder har gått fra å være lesbisk til å endre preferanser - og visa versa.

Er ikke noe problem det 🤷‍♀️
 

Det som er et problem er om man endrer på noe som ikke er reversibelt kroppslig og hormonelt. 
 

Det går an å fremme alternativet «du trenger faktisk ikke bestemme deg for en identitet - du er deg og forelsker deg i mennesker. Så vil det ta endel år å se et mønster, og det kan og endre seg». 

[AnonymBruker]

En viss sammenheng med «panfil» og «bifile» vennene hennes. De påvirker og vips tror hun har hun er lesbisk og er akseptert i gjengen… 

Har selv hatt på nært hold et ungt familiemedlem som ble sterkt påvirket av venninne (som tror hun en panfil ((altså hvor får de der fra)) og trodde hun var lesbisk. Gikk fort over da hun plutselig ble forelska i en gutt i klassen, og da skulle hun plutselig ha langt hår og jentete fine klær og sminke igjen. Det er bok bare en fase, de finner ikke ut av dette før omtrent 15-18 år. 

Anonymkode: 4f8b9...ea0

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig ikke at du trenger å blande deg inn i dette mer enn hun ønsker. La henne finne det ut selv. 

Å være lesbisk har ingenting med blå og rosa å gjøre, men noen føler at de må utforske det heteronormative som man ar blitt oppvokst med. Klipte selv håret og begynte å gå med gutteklær i en periode. Jeg lærte mye om meg selv og verden, og ser ikke helt problemet i det. 

Anonymkode: a0fe0...dde

[AnonymBruker]

Skjønner at du er litt rådvill TS, men her tenker jeg at du skal og bør la henne utforske. Nå har hun allerede hatt begrensende regler (ingen sminke før 8.) inntil nylig og ikke fått utforske den identiteten, og da blir det litt bak mål at det skal være en big deal når hun ikke lenge etterpå velger det bort.

Det er mye fokus på skeivhet blant ungdommer for tiden, og min erfaring er at ungdommer i langt større grad forholder seg til merkelapper enn vi kanskje gjorde før når det gjelder både kjønn og seksualitet. Dette betyr likevel ikke at det er farlig, selv om det kan være anstrengende for jenta.

Det du vet nå er følgende:
1. Hun ønsker å gå i baggy klær og ha kort hår. Dette tenker jeg det bør være uproblematisk at hun gjør.
2. Hun tror hun er lesbisk (sier tror fordi det er det ordet du bruker). Hun er altså ikke sikker, og kan også være forvirret selv. Jeg tenker at du bare bør støtte henne og tilby trøst så godt du kan, det er kjipt med kjærlighetssorg. Hva hun ender opp med å identifisere seg som er vanskelig å si, men egentlig ikke så relevant. Datteren din er hun jo uansett.
3. Hun vet ikke om hun er gutt eller jente. Hun vet ikke, og det vet ikke du heller. Dette må hun nok finne ut av selv. Hvis hun tar det opp er min erfaring at det kan være nyttig å snakke om kjønn som et spekter istedet for lukkede kategorier, og at det er mange måter å være mann og kvinne (fra Paris Hilton til Anja Edin f.eks.). Som noen andre har nevnt i tråden er det en laaang vei til kjønnsbekreftende behandling/hormoner. Noen sprer skremsel som gir inntrykk av at helsestasjoner kan gi hormoner over en lav sko, jeg antar det er basert på saker som denne der ungdommen faktisk hadde vært i kontakt med HKS 3 år, fått utredning og var over 16 og dermed voksen i helsevesenet. Forøvrig starter man gjerne med pubertetsblokkere, og det er reversibelt. Men alt dette med hormoner osv. er ikke aktuelt i din sak pr. nå, så dette trenger du ikke tenke på egentlig.

Det høres ut som at datteren din er i utvikling og prøver å finne seg selv, fase eller ikke tenker jeg at du bør støtte henne så godt du kan. Dere trenger jo ikke å fokusere så mye på det som er annerledes med mindre hun ønsker det. Vis aksept og forståelse, så blir du også lettere å snakke med for henne.

Anonymkode: 3d6a5...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei.

Jeg håper noen av dere har noen gode råd, og beklager at dette blir langt. Vi har en datter som skal opp i niende klasse til høsten. Ho har alltid vært veldig jentete, bare rosa klær, dill og dall, vært forelsket i gutter på tv/serier og sånn, men aldri noen på sin alder. Ho har alltid ønska å bruke sminke, fra ho gikk i 4de klasse, men har ikke fått lov før ho begynte på ungdomsskolen, noe ho syns var kjipt, men godtok det.
Fram til jul brukte ho litt mascara og sånn, men kun det. I juleferien sier ho plutselig at ho vil klippe håret kort. Vi prøvde å snakke ho fra det, men ho stod på sitt, så ho fikk lov å klippe det rett ettet nyttår. Da begynte ho også å gå med mine og faren sine klær, og ønska å bytte alle klærne ho fikk til jul, med baggy klær. Sminken kuttet ho også ut. Nå sier ho plutselig at ho tror ho er lesbisk, vet ikke om ho er gutt eller jente, og har falt for en jente i parallellklassen og griner set nærmest i søvn hver kveld for ho andre jenten er sammen med en gutt. Det skal sies at ho fikk et par nye venner på ungdomsskolen som er både pan og bifil, og støtter ho veldig i at ho nå er lesbisk. Vi ser en sammenheng mellom denne plutselig endringen og vennskapet med disse to andre jentene, men jeg føler meg helt rådvill. Vi skal selvfølgelig støtte ho heile veien og er ho lesbisk så er ho det, men jeg fatter ikke at man kan endre seg så totalt på bare noen få måneder. Fra å være jente jente med sminke, hår, klær og gutter, til å drite i alt og like jenter. Er dette en fase, eller?

Jeg har spurt om ho ønsker å snakke med noen, enten helsesykepleier eller noe andre, men ho blånekter. 
Takk til dere som orker å lese.

Anonymkode: 2abe8...de2

Du vet at lesbiske kan gå i kjoler/skjørt bruke sminke og så videre og så videre? Og har du virkelig ikke fått med deg at i den alderen hvor man er ganske sårbar er det mange som ikke tør å komme ut av skapet og da følger flokken og gjør som de krles for eksempel sier at man liker den og den gutten) 

  Jeg er selv lesbisk og er veldig feminin, men på ungdomsskolen var jeg «forelsket « ialle de riktige guttene

Anonymkode: f853b...2f7

[AnonymBruker]

Ro dere ned litt da, det er ingen som blir hjernevasket her. Det er ikke sånn at de som kommer ut som lesbisk MÅ være lesbisk for resten av livet, hvis de finner ut at det ikke stemmer senere i livet. 

Det kan hende at hun «likte» gutter, fordi at alle andre var så opptatt av gutter, at hun følte at hun måtte late som for å ikke føle seg utenfor. Det kan også hende at hun er bifil, men bare spesielt opptatt av jenter akkurat nå(eller hun ene).  Og det kan selvfølgelig hende at hun er hetero, men bare er veldig fascinert av denne jenta. Hun er jo midt i puberteten, så det er jo helt vanlig at hun vil teste ut ting..

Dette er jo ikke noe nytt? Det har vært sånn med hårfarging, og «emo-stil» osv tidligere. Og kanskje gikk hun bare i feminine klær, fordi at vennegjengen hennes gjorde det, selv om hun var ukomfortabel i det. 

Bare la henne utforske, så lenge hun ikke gjør noe farlig, eller veldig dumt. 

Tror mange føler at de må ha et navn på hvilken legning de er også, pga samfunnet, og at man føler at man må komme ut som noe. Vi burde heller normalisere at det er helt lov å være usikker i en periode, uten at man må bestemme seg for akkurat hvilken legning man har

Anonymkode: da84f...fe8

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Og til deg som ber meg om å roe meg ned, jeg er helt rolig, men ja rett og slett litt rådvill fordi ho har endra seg så markant. Grunnen til at vi holdt igjen med klippingen av håret er fordi det er det ho har vært mest stolt av av det fysiske på kroppen, ho har langt, tjukt hår med naturlige bølger i, ikke krøller, og ho har brukt timesvis på å stelle dette håret. Vi har kjøpt spesialkammer ho har lest om som skal være ekstra skånsom mot håret, og seinest til jul ønska ho seg en dyson hårføner for ho hadde hørt at den var best til hennes hårtype. At ho da kom knapt 4 dager etterpå og ville klippe det kort fikk oss til å stusse, og derfor prøvde vi å få ho til å tenke seg litt ekstra om. Ho fikk klippe det rett etter jul, så det er ikke sånn at vi har nekta ho i månedsvis heller.

Er ho lesbisk, eller bifil, eller pan eller whatever, så støtter vi ho 110%, igjen må jeg bare understreke det, ho er like mye verdt uansett legning eller kjønn, jeg er bare redd for at dette er tunge tanker for ho, og redd ho går gjennom en stor identitetskrise som i verste fall gjør ho dypt deprimert. Derfor ønsker vi at ho skal få snakke med noen som kan dette, som har vært gjennom ungdommer med lignende problemstillinger. Ho stoler heldigvis på meg og åpner seg veldig, men jeg har ingen erfaring på dette området, og kan være støttende og lyttende, men har ingen konkrete råd å komme med.

 

Og alvorlig personlighetsforstyrrelse? Alvorlig talt, jeg er ingen psykolog, men har aldri tenkt at ho hverken har borderline eller er forstyrra fordi om ho har endret seg en del. 
TS

Anonymkode: 2abe8...de2