Samlivspause og klarer ikke ta vare på meg selv...

[AnonymBruker]

Har hatt et forhold til en fyr i 6 år nå. De siste par årene har intimiteten vært fraværende fra hans side selvom jeg ønsker og har forsøkt å legge inn tiltak for å få det igang igjen. Jeg føler jeg har vært fanget i en boble der han nekter å flytte selvom jeg mistrives der vi bor, aktivitetsnivået er også helt forskjellig, han har null sosial kontakt, mens jeg pleier livet og drar på cafe, tur osv. støtt og stadig. Han vil bare sitte inne og se på tv satt på spissen. Det er også umulig å planlegge noe med fyren, han vil sjelden være med ut eller feks. planlegge en middag sammen osv. Spiser vi en middag hjemme skal det feks. alltid være foran tv, og drar vi ut tripper han for å komme hjem til tven. Har blitt så ille at jeg føler han ikke gir meg øyekontakt lenger, svært lite kyssing og klemming og selvtilliten min er på bånn.

Vi har nå hatt en del oppvasker i det siste der vi har snakket sammen og funnet ut at det er best at vi flytter fra hverandre for en periode og ser om det går an å pleie kjærligheten på en annen måte enn når vi går oppå hverandre. Jeg er enig denne beslutningen men har nå havnet i en litt destruktiv spiral. Jeg føler meg sulteforet på div. da det ikke har vært mye å få på de siste årene, dette har resultert i dansekvelder på byen, jeg har aldri vært utro men føler det er befriende og få komplimenter og bli sett på igjen. Alkoholbruket har også gått kraftig opp i helgene, noe som ikke er sunt både for kropp og lommeboka. Har også tatt kontakt med en mannlig bekjent som jeg ikke har snakket med på flere år, men får veldig dårlig samvittighet for jeg føler det handler om å føle seg sett. Jeg slet også med bulimi når jeg var yngre, men har klart å holde symptomene i sjakk i flere år uten å kaste opp, nå er det så smått tilbake. Jeg føler at jeg generelt sett ikke er på et bra sted i livet akkurat nå og ønsker å snu skuta sånn at jeg ikke havner i en negativ livssituasjon med alt forholdet bidrar med i tillegg. Hva gjør jeg nå for å ta vare på meg selv? Har ikke bodd alene på mange år, og jeg har veldig ambivalente følelser for alt da jeg på en side er dritt lei, men på en annen side er jeg jo glad i vedkommende... det er et evig tankekaos...

Anonymkode: a982b...ef4

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva gjør jeg nå for å ta vare på meg selv? Har ikke bodd alene på mange år, og jeg har veldig ambivalente følelser for alt da jeg på en side er dritt lei, men på en annen side er jeg jo glad i vedkommende... det er et evig tankekaos...

Kansje du skal prøve det frem til du mestrer det? Full fokus på deg selv. Du greier det.

[AnonymBruker]

Det du beskriver, oppmerksomhet fra din mannlige bekjente, dansekvelder, bulimi som kommer tilbake, det er alt symptomer på tap av kontroll og seg selv som åpner opp. Du har nå sjansen til å sette deg selv først, ikke fall for dårlige avledninger som oppmerksomhet fra menn, og fyll. 

 

Anonymkode: 82406...03f

[AnonymBruker]

Du sier det selv, du er redd for å være alene, han også tydeligvis....

Han endrer seg ikke. Vil du ha det sånn resten av livet? Opp til deg og dine valg.

Anonymkode: 0caa0...3a2

[AprilLudgate]

Men HAN skal du ikke tilbake til.

At bulimien rasler litt er ikke så rart, det er en måte for kroppen å håndtere stress og vanskelige følelser på.

Om du har økonomi til det: dra til psykolog  

Og gjør pausen om til et brudd. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har hatt et forhold til en fyr i 6 år nå. De siste par årene har intimiteten vært fraværende fra hans side selvom jeg ønsker og har forsøkt å legge inn tiltak for å få det igang igjen. Jeg føler jeg har vært fanget i en boble der han nekter å flytte selvom jeg mistrives der vi bor, aktivitetsnivået er også helt forskjellig, han har null sosial kontakt, mens jeg pleier livet og drar på cafe, tur osv. støtt og stadig. Han vil bare sitte inne og se på tv satt på spissen. Det er også umulig å planlegge noe med fyren, han vil sjelden være med ut eller feks. planlegge en middag sammen osv. Spiser vi en middag hjemme skal det feks. alltid være foran tv, og drar vi ut tripper han for å komme hjem til tven. Har blitt så ille at jeg føler han ikke gir meg øyekontakt lenger, svært lite kyssing og klemming og selvtilliten min er på bånn.

Vi har nå hatt en del oppvasker i det siste der vi har snakket sammen og funnet ut at det er best at vi flytter fra hverandre for en periode og ser om det går an å pleie kjærligheten på en annen måte enn når vi går oppå hverandre. Jeg er enig denne beslutningen men har nå havnet i en litt destruktiv spiral. Jeg føler meg sulteforet på div. da det ikke har vært mye å få på de siste årene, dette har resultert i dansekvelder på byen, jeg har aldri vært utro men føler det er befriende og få komplimenter og bli sett på igjen. Alkoholbruket har også gått kraftig opp i helgene, noe som ikke er sunt både for kropp og lommeboka. Har også tatt kontakt med en mannlig bekjent som jeg ikke har snakket med på flere år, men får veldig dårlig samvittighet for jeg føler det handler om å føle seg sett. Jeg slet også med bulimi når jeg var yngre, men har klart å holde symptomene i sjakk i flere år uten å kaste opp, nå er det så smått tilbake. Jeg føler at jeg generelt sett ikke er på et bra sted i livet akkurat nå og ønsker å snu skuta sånn at jeg ikke havner i en negativ livssituasjon med alt forholdet bidrar med i tillegg. Hva gjør jeg nå for å ta vare på meg selv? Har ikke bodd alene på mange år, og jeg har veldig ambivalente følelser for alt da jeg på en side er dritt lei, men på en annen side er jeg jo glad i vedkommende... det er et evig tankekaos...

Anonymkode: a982b...ef4

Kjæresten din høres deprimert ut, og det høres også ut som at han har angst. Hvorfor har ikke dere gått til en samlivsterapeut? Jeg mistenker at dere prater sammen, men dere kommuniserer nok svært dårlig… Det er alltid en grunn til alt, og så lenge man som par ikke kommuniserer følelser, dype tanker, behov osv - da skranter det. En ting er at intimiteten deres er på bunn, men det virker ikke som at du vet hvorfor - og da er det et bevis på at kommunikasjonen er fraværende i forholdet deres.!

Hva føler du selv? Hva ønsker du akkurat nå - og hva føler du at du virkelig trenger? Trenger du kjæresten din, eller trenger du å ta vare på deg selv og komme deg videre og ut av alt dette? Kanskje du skulle hatt noen å snakke med? Kommunen din har lavterskel tilbud (gratis og trenger ikke henvisning), ift psykisk helse og psykologtimer. Lytt til deg selv, selv om det betyr at du må avslutte et kapittel. Du skal heller ikke ha dårlig samvittighet ovenfor kjæresten din, det virker som at dere begge trenger noe helt annet enn hverandre - men dere begge tar med dere erfaringene videre i livet. Lykke til 😊

Endret 13. juni 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, jeg er fortsatt livredd for hvordan det her skal gå. Det er så vanskelig å gi slipp på alt, jeg føler det er så ambivalent og kaos. På en annen side blir det jo ikke bedre av å gå oppå hverandre, flytter jeg ut så får jeg i hvert fall en plass jeg trives og har mulighet til å lande litt og kjenne etter hva jeg virkelig føler for han..

Anonymkode: a982b...ef4