Bestemor som «blander» seg . Tror hun hjelper

[AnonymBruker]

Jeg er 3 barnsmor på 32 år ,og nylig «uventet» separert og bor nå alene. Min mor bor et lite stykke unna (ca 10 min i bil bare) og stikker ofte innom , og passer barna en del for meg . Jeg er evig takknemmelig og er helt «avhengig» av denne hjelpen - selv om jeg sjelden ber om det . Hun er bare skrudd sånn sammen at hun forstår at jeg trenger hjelp og ønsker at alle skal ha det bra. 
Men etter mannen min bare flytta ut , så synes jeg hun tar seg litt til rettes i huset mitt . Hun tar ut oppvaskemaskina for meg dann og vann, og jeg takket og bukker med hele meg - men hun klager på systemet mitt i skapene. Hun selv har ALT på stell , mens jeg toler litt rot. Jeg har en roteskuff på kjøkkenet der jeg har alt mulig. Jeg er flau over denne skuffen selvsagt, men jeg vet hva som ligger der og sånt så det funker for meg. Da hun skulle rydde på kjøkkenet mitt i går , åpnet hun denne skuffen og utbryter : «nei huff!! Hva i alle dager - skal du ha det sånn som dette - det går ikke Ann !!!» 🥸

jeg fikk litt flashback frå barneåra kan du si . Jeg stod det som 32 åring og skamma meg skikkelig for denne skuffen. 

Dersom hun kommer å hjelper meg i «morgenrushet» så kan hun innimellom gå innom soverommet mitt for å se om det står noen flasker etter natten som baby har drukket av. Men da kommer hun ut igjen og sier : jeg rydda senga di jeg , den var så rotete. Og skal du ikke legge de klærne som henger på stolen INN i skapet - skal jeg gjøre det for deg ??

altså tenk om jeg hadde noe i sengen hun inne skulle se foreks 🫣🤭 

Hun kan også åpne opp boden og klage seg for systemet mitt der og klesskapet til barna som ikke akkurat har tellekant, men er helt ok og oversiktlige. 

jeg føler meg liksom litt «overkjørt» noen ganger, og angst når hun kommer. Føler hun er på inspeksjon innimellom. 
 

Det skal sier at huset mitt ellers er helt normalt ryddig og vaska , men at i skuffer, skap og boder kan det være litt dårlig rydding . Mye fordi jeg har barn å ta meg av… 

Det har gått så langt nå at dersom hun skal passe barna mine , så leverer jeg de til henne - fordi jeg klarer ikke slappe av dersom hun er i huset mitt. Føler at hun er overalt å ser… 

hva tenker dere ? Hvordan skal jeg fortelle henne at jeg ikke ønsker det sånn? 
jeg er fullt klar over at jeg er heldig som har en mor som stiller opp , men synes det det går litt over styr nå. 
greit at jeg er skilt og har alt for mye ansvar og slikt, men jeg ønsker å ha henne på besøk uten å ha maxpuls og redd for blikk og voksenkjeft 

Anonymkode: b5383...e60

[AnonymBruker]

Off, jeg skjønner deg kjempe godt, er hun av typen som blir lett fornærmet? Min mor er heldigvis like rotete som meg, hun hjelper også masse med barna, og har det med å vaske klærne til barna når vi er der på besøk, og det er selvfølgelig veldig snilt, men hun bruker et vaskemiddel og skyllemiddel som lukter helt sinnsykt, og da minste var 3 mnd, og lå og ammet, prøvde jeg å si ifra om dette, om vi ikke kunne reise å handle noe som ikke luktet så mye, så ble hun såå fornærmet og skjønte ikke dette. Så ville vurdert nøye om du skal si ifra eller ikke, og heller fortsette som du har gjort nå, at hun passer hjemme hos seg selv.

Anonymkode: eace6...a0b

[mingus]

Bare for å støtte deg litt her... Vi har mer enn en roteskuff og ingenting å skamme seg for det!

Klærne som henger over stolen er kanskje brukt en gang? Da legger man ikke det inn i skapet med alle de flunkende nyvaskede klærne. Det er derfor man har stolen.

Vet ikke hvordan jeg hadde tatt det opp siden jeg ikke kjenner din mor. Svigermor er litt sånn, hun spør min mann hele tiden om det ikke er på tide å klippe plenen nå som det er 2 dager siden sist (jeg har mye mer behov for avlastning med babyen når han kommer hjem, enn en nyklippet plen), at vi skal kaste pynten vi har i vitrineskapet og heller ha tallerkener og servise på utstilling (ikke vår stil!), Kaste de gamle tallerkene og ta mot masse nytt som de ikke har plass til og vil bli kvitt(jeg fikk det av min bestemor da jeg var liten, aldri i livet om jeg kaster det)

Pleier bare å si takk for hjelp men vi klarer oss, takk for påminnelsen om plenen men man må prioritere med en liten baby i hus osv osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Off, jeg skjønner deg kjempe godt, er hun av typen som blir lett fornærmet? 

Ja dersom det er noe som går direkte på henne. Dersom jeg foreksempel hadde sagt: «jeg er glad for at du hjelper meg meg oppvaksemaskinen når du er her, men jeg liker ikke at du går å kikker overalt», så hadde hun kanskje blitt snurt. 
Jeg er veldig glad for at hun stikker innom , for når hun kommer - er hun er fantastisk hjelp å ha- når hun tar babyen. Bytter bleie eller bare leker med baby sånn at jeg kan drikke en kaffe eller ta en dusj. Men jeg skulle såå ønsket at det stoppa der. 
ikke hver gang : «skal jeg hjelpe deg med boden når jeg først er her? Jeg kan gjøre det jeg? Eller du kan gjøre det nå mens jeg holder baby?»

Det er som om hun gremmes over at hun har en datter som ikke har orden overalt … føler meg som et barn, og jeg er så irritert på meg selv som tillater meg å føle det sånn 😜😂 

Jeg er som sagt 32 , har jobb og plikter , barn og alt som følger med. Men rot i skuffer og skap som sagt 🤭 

det er som jeg ikke eier huset mitt lenger…. Det er åpen for alle. Jeg er i mammaperm men kjenner at det sliter meg ut at hjemmet mitt skal være on fleek fordi jeg er redd for at min mor skal gå inn over alt.

hun kan også åpne snopetskuffer eller skuffene med folie/gladpakk og legge de perfekt til rettes . Og så sier hun : skal du ha dette eller skal det kastes? Hvor skal dette ? 
Og når jeg går mot badet for å bytte bleie , så kaster hun babyklær etter meg - og sier : hei!!! Ta dette med deg på veien inn!! 
 

 

fnise. Må le når jeg leser det jeg selv skriver 🙊🫣🙊🫣 jeg må gjøre noe…

 

 

Anonymkode: b5383...e60

[AnonymBruker]

Snopeskuff , ikke snopeskuffer som i flertall 😂😂

Anonymkode: b5383...e60

[AnonymBruker]

Heldig du er som får hjelp ts selv om jeg forstår du blir irritert. Hadde klikka om noen skulle gå å blande seg inn i mitt her hjemme. 

Er også separert, fulltidsjobb, og barn som har diagnose. I dag rant det over for meg og jeg sitter her å griner fordi min eks har bestilt time som han ikke går på, og så får jeg regningen som jeg må betale innen 24 timer for å unngå netsen 100 kr i gebyr. 

Det var bare det som skulle få begeret til å renne over gitt. Skal sies at han skylder meg masse penger og bare laget kaos i mitt liv..

Vet ikke jeg, kansje det er nedsiden med å ha sin mor så tett på? Jeg synes du er heldig på en måte. 

Anonymkode: 4678f...141

[Maestro]

Mamma gjør det samme hos søsteren min😂 "kan ikke bare sitte her og ikke gjøre noe fornuftig'🥴😂

[AnonymBruker]

Uff, TS, jeg forstår deg så godt!

Jeg tror jeg vil anbefale deg å svare tydelig når hun prøver å styre hvordan du har det hjemme.

'Ja, skuffen er rotete, den skal være slik, jeg vet hva som er i den.'

'Nei, boden skal ikke ryddes nå, jeg skal si fra hvis jeg vil ha hjelp når den skal ryddes.'

'De klærne ligger på stolen fordi jeg vil ha dem der.'

'Nei, de klærne skal ikke inn på badet nå.'

Da går det ikke på henne, at du føler deg overkjørt eller noe som kan såre henne, det viser at du har bestemt hvordan du skal ha det i ditt hjem.

Anonymkode: d45a5...b48

[AnonymBruker]

Haha, kjenner meg veldig igjen. Og vet du, jeg er i 40-årene og mamma snart 80! Det er rett og slett et mamma-gen som ikke vil gi slipp.

Jeg har selv noen fysiske utfordringer som gjør at det er veldig greit med hjelp til gulvvask en gang i blant, men det er nesten så jeg må ta en ekstra vaskeøkt FØR mamma kommer for å ta en....vaskeøkt. Det er stadig litt å plukke på og veldig gjenkjennelig med "skal du ha det sånn!?" Og "skal du ikke kaste dette?!" "Skal denne henge her?!" Osv osv. Og ja, i likhet med deg så har jeg det helt greit hjemme, men har også en og annen fri-sone hvor jeg har et system i "rotet". Det som har plaget henne mest i det siste er en avisholder der jeg har liggende en del blader. Det er visst et fælt syn 😄 

Anonymkode: a6de9...3e2

[AnonymBruker]

Bare gi blaffen i hva hun sier og la henne rydde, ordne, sortere, alfabetisere, laminere... til hun ikke orker mer. 

Gratis hushjelp! 

Anonymkode: 1b879...05d

[Hactar]

Min mor var ikke så pågående som din, men jeg sendte henne i retning av barna hver gang hun ville sette i gang med noe i huset. Sa rett og slett at den beste hjelpen var om ville være med barna når hun spurte om hun skulle rydde ditten eller vaske datten. La på at ungene elsket henne og at det var så fint for dem at hun brukte tiden på dem. Må fortsatt snu henne i døra til vaskerommet noen ganger, men det har noenlunde gått seg til. 

Og du, ikke skam deg over en roteskuff eller en klesstol her og der. Det har de fleste av oss, og det er en helt kurant måte å oppbevare ting på, uansett hva din mor måtte mene. Synes hun det er fælt å se på, kan hun oppholde seg i de presentable arealene og la lukkede dører holdes lukket. 

[Adrenalina1]

Hvordan blir dere selv som bestemødre tro?

[AprilLudgate]

Hadde latt henne holde på med glede 😅🤷‍♀️
 

La henne organisere roteskuffen om hun vil - rydde flasker osv. 

Bare svar sånn «åh ja, jeg har ikke helt teken på det der» (…..skal jeg gjøre dette her for deg/ja, om du har lyst - men du må ikke altså».

Vips så har du system 😎

Min mor kommenterte noe greier i vasken og begynte å vaske det. Jeg tenkte «digg, ren vask» 😅🤷‍♀️
 

Sålenge hun gjør det selv er det greit tenker jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 3 barnsmor på 32 år ,og nylig «uventet» separert og bor nå alene. Min mor bor et lite stykke unna (ca 10 min i bil bare) og stikker ofte innom , og passer barna en del for meg . Jeg er evig takknemmelig og er helt «avhengig» av denne hjelpen - selv om jeg sjelden ber om det . Hun er bare skrudd sånn sammen at hun forstår at jeg trenger hjelp og ønsker at alle skal ha det bra. 
Men etter mannen min bare flytta ut , så synes jeg hun tar seg litt til rettes i huset mitt . Hun tar ut oppvaskemaskina for meg dann og vann, og jeg takket og bukker med hele meg - men hun klager på systemet mitt i skapene. Hun selv har ALT på stell , mens jeg toler litt rot. Jeg har en roteskuff på kjøkkenet der jeg har alt mulig. Jeg er flau over denne skuffen selvsagt, men jeg vet hva som ligger der og sånt så det funker for meg. Da hun skulle rydde på kjøkkenet mitt i går , åpnet hun denne skuffen og utbryter : «nei huff!! Hva i alle dager - skal du ha det sånn som dette - det går ikke Ann !!!» 🥸

jeg fikk litt flashback frå barneåra kan du si . Jeg stod det som 32 åring og skamma meg skikkelig for denne skuffen. 

Dersom hun kommer å hjelper meg i «morgenrushet» så kan hun innimellom gå innom soverommet mitt for å se om det står noen flasker etter natten som baby har drukket av. Men da kommer hun ut igjen og sier : jeg rydda senga di jeg , den var så rotete. Og skal du ikke legge de klærne som henger på stolen INN i skapet - skal jeg gjøre det for deg ??

altså tenk om jeg hadde noe i sengen hun inne skulle se foreks 🫣🤭 

Hun kan også åpne opp boden og klage seg for systemet mitt der og klesskapet til barna som ikke akkurat har tellekant, men er helt ok og oversiktlige. 

jeg føler meg liksom litt «overkjørt» noen ganger, og angst når hun kommer. Føler hun er på inspeksjon innimellom. 
 

Det skal sier at huset mitt ellers er helt normalt ryddig og vaska , men at i skuffer, skap og boder kan det være litt dårlig rydding . Mye fordi jeg har barn å ta meg av… 

Det har gått så langt nå at dersom hun skal passe barna mine , så leverer jeg de til henne - fordi jeg klarer ikke slappe av dersom hun er i huset mitt. Føler at hun er overalt å ser… 

hva tenker dere ? Hvordan skal jeg fortelle henne at jeg ikke ønsker det sånn? 
jeg er fullt klar over at jeg er heldig som har en mor som stiller opp , men synes det det går litt over styr nå. 
greit at jeg er skilt og har alt for mye ansvar og slikt, men jeg ønsker å ha henne på besøk uten å ha maxpuls og redd for blikk og voksenkjeft 

Anonymkode: b5383...e60

Hvorfor er du "selvsagt flau over denne skuffen", det gir jo ingen mening. Du velger å ha den og da må du faktisk lære deg å si at dette er mitt valg, jeg velger det - og liker det. 

Har hatt mange oppgjør med min mor om slikt, og nå er hun helt inneforstått med at hun må gjerne vaske hos meg om hun gjerne vil, gjerne være uenig i hvordan jeg har det - men at jeg på ingen måte er interessert i å høre hennes meninger, og hun er sluttet å prøve å si den. Jeg har det som jeg ønsker å ha det - vil jeg endre på noe - så gjør jeg det.  Men du må faktisk ta kampen og fortelle henne hvordan det føles og hvor unødvendig det er av henne. 

Anonymkode: 1b4bf...85c

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (11 minutter siden):

Hvordan blir dere selv som bestemødre tro?

Det gjenstår å se. Forhåpentligvis klarer vi å finne en balanse mellom bestemors hjelpende hånd og foreldrenes råderett i egne liv og hjem. Sannsynligvis blir det vel døtre og svigerdøtre som skjems over bestemor og bestefars rotehus, kjenner jeg meg selv rett. 🤣

Og så har jeg og svigerinnen min en såpass sterk opplevelse av hjelp som føles mer som umyndiggjørelse enn omsorgsfull hjelp, at vi har en gjensidig avtale om å be den andre "snap the fuck out of it" hvis vi blir slik selv.

Anonymkode: bc72b...412

[Carrot]

Du er voksen, legg tilside følelsene fra barndommen og ta en prat med moren din som du ville med en hvilken som helst annen voksen som du fikk hjelp av. Start med å si at du er oppritkig takknemlig og at du vet at uten henne ville hverdagen vært utrolig vanskelig, men at hun ikke kan komme inn som moren din og irettesette deg for at du ikke har samme stålkontroll på ting som henne.. men du, hvis du tar imot hjelpen og hun får orden på skapene, er det ikke lettere å holde men i orden etterpå enn å skulle ordne det midt oppi alt med ungene som du sier? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde elsket å få hjelp 🤩

Tror det hadde gått så langt at jeg bare hadde innrettet meg etter alt vedkommende hadde foreslått, bare for å få hjelp til å få et ryddig hjem. 

Hun vil jo bare godt, og hvis hun har lyst, hvorfor ikke? 

Anonymkode: 094b5...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 3 barnsmor på 32 år ,og nylig «uventet» separert og bor nå alene. Min mor bor et lite stykke unna (ca 10 min i bil bare) og stikker ofte innom , og passer barna en del for meg . Jeg er evig takknemmelig og er helt «avhengig» av denne hjelpen - selv om jeg sjelden ber om det . Hun er bare skrudd sånn sammen at hun forstår at jeg trenger hjelp og ønsker at alle skal ha det bra. 
Men etter mannen min bare flytta ut , så synes jeg hun tar seg litt til rettes i huset mitt . Hun tar ut oppvaskemaskina for meg dann og vann, og jeg takket og bukker med hele meg - men hun klager på systemet mitt i skapene. Hun selv har ALT på stell , mens jeg toler litt rot. Jeg har en roteskuff på kjøkkenet der jeg har alt mulig. Jeg er flau over denne skuffen selvsagt, men jeg vet hva som ligger der og sånt så det funker for meg. Da hun skulle rydde på kjøkkenet mitt i går , åpnet hun denne skuffen og utbryter : «nei huff!! Hva i alle dager - skal du ha det sånn som dette - det går ikke Ann !!!» 🥸

jeg fikk litt flashback frå barneåra kan du si . Jeg stod det som 32 åring og skamma meg skikkelig for denne skuffen. 

Dersom hun kommer å hjelper meg i «morgenrushet» så kan hun innimellom gå innom soverommet mitt for å se om det står noen flasker etter natten som baby har drukket av. Men da kommer hun ut igjen og sier : jeg rydda senga di jeg , den var så rotete. Og skal du ikke legge de klærne som henger på stolen INN i skapet - skal jeg gjøre det for deg ??

altså tenk om jeg hadde noe i sengen hun inne skulle se foreks 🫣🤭 

Hun kan også åpne opp boden og klage seg for systemet mitt der og klesskapet til barna som ikke akkurat har tellekant, men er helt ok og oversiktlige. 

jeg føler meg liksom litt «overkjørt» noen ganger, og angst når hun kommer. Føler hun er på inspeksjon innimellom. 
 

Det skal sier at huset mitt ellers er helt normalt ryddig og vaska , men at i skuffer, skap og boder kan det være litt dårlig rydding . Mye fordi jeg har barn å ta meg av… 

Det har gått så langt nå at dersom hun skal passe barna mine , så leverer jeg de til henne - fordi jeg klarer ikke slappe av dersom hun er i huset mitt. Føler at hun er overalt å ser… 

hva tenker dere ? Hvordan skal jeg fortelle henne at jeg ikke ønsker det sånn? 
jeg er fullt klar over at jeg er heldig som har en mor som stiller opp , men synes det det går litt over styr nå. 
greit at jeg er skilt og har alt for mye ansvar og slikt, men jeg ønsker å ha henne på besøk uten å ha maxpuls og redd for blikk og voksenkjeft 

Anonymkode: b5383...e60

"Mamma, jeg er evig takknemlig for at du stiller opp og virkelig hjelper meg nå som jeg plutselig er alenemor. Jeg må bare få nevne at jeg blir så utrolig stressa når du til stadighet er inne i skuffer og skap og maser om at de t ikke er bra nok for deg. Hvis jeg ikke er fornøyd med skuffer, skap, senga mi... Mamma, senga mi er privat.... Hvis jeg ikke er fornøyd med hvordan tilstanden er på disse tingene så fikser jeg det. Men slik det er nå så er disse tingene langt nede på listen over ting jeg tenker på. Så jeg vil bli veldig glad hvis vi bare ikke har de som tema. Da trenger ikke du bruke energi på å mase om dem heller. Jeg vet du mener det godt, men jeg er nok mer rotete enn deg, men det går helt fint for meg å være sånn. Med en liten en og livet litt på hodet regner jeg med litt rot."

Anonymkode: c43b4...6e6

[AnonymBruker]

Slik holder min mor på hos meg også og jeg er 36 år. Hun rer opp sengen til meg og min mann, og plukker opp undertøyet vårt. Ser virkelig ikke problemet med det. Ønsker du å verne om privatlivet ditt får du klare deg selv, tenker jeg. 

Anonymkode: de93a...ee1

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Slik holder min mor på hos meg også og jeg er 36 år. Hun rer opp sengen til meg og min mann, og plukker opp undertøyet vårt. Ser virkelig ikke problemet med det. Ønsker du å verne om privatlivet ditt får du klare deg selv, tenker jeg. 

Anonymkode: de93a...ee1

Altså, jeg er selv bestemor som har et godt forhold til eget barn og svigerbarn, jeg hjelper til med pass, vask osv men det ville ikke falle meg inn å ta soverommet og undertøyet, jeg tar gjerne vasken men kommer ikke med kommentarer om innhold i skuffer og skap - ei heller åpne de jeg ikke strengt tatt må åpne.. Så nei, det er fint mulig å få hjelp og å gi hjelp uten at det går ut over privatlivet tenker jeg.. 

Endret 13. juni 2022 av Carrot