Hva vil det for deg si «å ikke ha råd»?

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette vil være personlig og individuelt - vi har alle ulike grenser og behov. 
 

Jeg vokste opp på en måte slik at mine grenser ble visket ut og mine rettigheter ikke ble ivaretatt. Som voksen har jeg derfor måttet lære hva grenser er, at det er mulig å si nei, hva behov er (utover grunnleggende fysiske behov) og at jeg i det hele tatt har rettigheter. Dette har så klart medført dårlig økonomi da jeg i mange år har levd uten evne til å ivareta egne behov i tilstrekkelig grad, men altfor ofte føyd meg etter andre og opplevd angst hvis jeg gjør noe bra for meg selv (fawning).
 

Akkurat nå har jeg fokus på å bedre økonomien gjennom å fokusere på bedre valg. Derfor ønsker jeg noen eksempler på hva dere mener med «å ikke ha råd»?
 

For eksempel - hvilke andre behov skal være dekket før du kjøper nye klær, ny telefon, et eller annet du egentlig ikke trenger? Hvor er grensa der du «ikke har råd»? Hvor mye sparepenger skal du ha på konto før du bestiller ferie? Hvordan ser situasjonen ut hvis en venn/ venninne spør om du blir med ut å spise og du sier nei fordi du «ikke har råd»? Og hvor går grensa der et behov eller ønske blir såpass prekært at du bruker penger på det selv om du «ikke har råd»? Hvor tar du pengene fra da?

 

Setter pris på eksempler. Takk! 

Anonymkode: d4f64...8c1

[AnonymBruker]

Jeg har ok økonomi, men er ikke særlig flink å spare. Har likevel alltid råd til å betale alt av regninger (lån, bil, forsikringer, strøm, osv). Kjøper som regel det jeg ønsker av mat. En god blanding av billig og dyrere mat. Men tilpasses jo alltid etter hvor mye jeg har igjen på konto. Drikker også litt vin, drar på resturant en gang i måneden, betaler for trening. Har hund. 

Hvis jeg ikke tar meg råd så er det 1. Fordi jeg ikke har pengene (kan ikke reise på ferie til 40 000kr om jeg ikke har 40 000kr og ekstra for å klare å betale regninger og mat resten av måneden). 2. Jeg syns noe koster for mye til hva jeg vil få glede av. Feks en fin kjole, men som jeg finner ut at jeg bare kommer til å bruke to ganger i året. Eller den nyeste mobilen bare fordi den er ny. Er det nødvendig?

Anonymkode: 01c28...391

[AnonymBruker]

Hvis det gjør at jeg kommer under 10.000 på Sparekontoen, så har jeg ikke råd. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 5d943...78f

[AnonymBruker]

Det betyr at det ikke er mer penger igjen i månedens budsjett til utskeielser. Sparekontoen kan bugne, men jeg tar ikke av den for å kjøpe meg et par nye sko jeg ikke trenger. Nå har jeg nok penger til regninger som skal betales på forfall, mat og bensin frem til neste lønn. Da blir det ikke noe klær, takeaway-mat eller noe gøy som koster penger frem til da. Likevel, skulle vaskemaskinen ryke så kjøper jeg ny i morgen.

Anonymkode: 7c964...e67

[AnonymBruker]

Har ikke sparekonto. Reiser aldri på ferie. Jeg har auto-trekk på alt av faste utgifter (altså alt blir flyttet bort fra kort-konto og inn på en annem konto hvor  avtalegiroer trekker fra), og det som er igjen er det jeg har å bruke. Så om en venn vil ha meg med ut og spise, jeg har 500kr igjen på kontoen og det er en uke til neste utbetaling, da har jeg ikke råd. Jeg har ca 1000kr i måneden til "gøy", altså klær, hobbyartikler, kino, takeaway, kafé osv. Legeutgifter ved nødvendighet  går fra det også (har et mastercard i tilfelle jeg må noe medisinsk og ikke har penger akkurat da. Betaler ned neste måned, det går da av "gøy"-pengene neste måned). Går ikke til frisør eller lignende.

Ung ufør.

Anonymkode: 8a444...050

[AnonymBruker]

"ikke har råd" = "jeg har ikke mulighet til å betale det dette koster" 

At det er mye jeg ikke gidder å bruke penger på / syns det er for dyrt ift nytteverdi eller forventet glede, det er en helt annen sak. 

Anonymkode: 1a474...123

[AnonymBruker]

Sier av og til at jeg ikke har råd til den og den tingen om det er kjipt å bruke penger på det, selv om jeg egentlig har penger til å betale for det. Jeg ønsker bare ikke å bruke penger på akkurat det. Om det er noe jeg vil ha derimot, tar jeg gladelig ut noen tusenlapper fra sparekonto ved behov, men gjør ikke det om kontoen går under 10 000, pluss/minus, ved uttak. Da har jeg ikke råd. 

Anonymkode: e344f...9b1

[AnonymBruker]

Jeg har veldig forskjellige tanker om ting til ulike prisklasser - selv om jeg har god råd. 

Ting til under 100 kr tar jeg meg som regel råd til uansett. Ting som koster 100-1000 tar jeg meg også råd til hvis det ganger andre, men jeg går noen runder med meg selv hvis det kun er til meg og ikke er nødvendig.

Dyrere ting er til helt spesielle anledninger som en årlig ferietur (fordi jeg har råd), mer fancy frisørbehandlinger eller at noe dyrt er gått istykker. Om jeg hadde hatt noe som helst bekymring for økonomien, så hadde jeg nok sjeldent brukt penger på sånne ting når jeg ikke må. Slik er det egentlig allerede, selv om jeg har god råd. Alt jeg bruker penger på skal være verdt det, selv om jeg ikke må tenke sånn.

Altså - jeg har god nok råd til å aldri sjekke kontoen min  , men så kjøper jeg aldri ny telefon før den gamle faktisk ikke virker til det den skal mer. Jeg kjøper ikke nye klær bare fordi jeg har lyst, det må være til en anledning eller at jeg merker jeg trenger noe. Men jeg bruker gjerne penger på å spise ute eller invitere venner over på god mat, eller å kjøpe noe jeg tror jeg vil ha glede av mye (nesten uansett hva) - men det gjør jeg fordi jeg vet jeg har råd til det.

Anonymkode: 110a4...4b1

[AnonymBruker]

Å ikke ha råd = det vil jeg ikke prioritere nå

Jeg prioriterer regninger først. Jeg kan bli spurt om å dra på kafe og si jeg ikke har råd, selv om jeg nettopp har fått lønn og har 20 000 på konto. Det er jo fordi pengene er planlagt på andre ting. Denne måneden har jeg ikke råd til å dra på kafe, fordi jeg skal kjøpe nye gardiner. Jeg har ikke kjøpt de enda. 
 

Om jeg har råd til å gå på kafe, så er det fordi jeg har satt av penger den måneden til sosiale greier. Jeg har en egen post i budsjettet mitt på 1000 kr som er for sosiale påfunn. Da er økonomien min aldri til hinder for at jeg skal være med på ting, som er viktig for meg.

Det er jo ikke alltid jeg bruker de opp. Kanskje jeg bare har brukt 400 kr og det står 600 igjen. Måneden etter setter jeg da bare av 400, så jeg har 1000 igjen. Noen ganger går de til å kjøpe noe nytt jeg trenger eller økonomien er spesiell trang den måneden. Da sier jeg at jeg ikke har råd, men det betyr jo bare at det har jeg ikke råd til å prioritere nå

Anonymkode: 089b2...71a

[AnonymBruker]

Når jeg ikke har råd til noe så betyr det at jeg ikke kan betale for det, bokstavelig talt. Det er flere ting jeg har råd til, men som jeg velger å ikke kjøpe fordi jeg ikke ønsker å betale det det koster. 

Anonymkode: 73e8e...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når jeg ikke har råd til noe så betyr det at jeg ikke kan betale for det, bokstavelig talt. Det er flere ting jeg har råd til, men som jeg velger å ikke kjøpe fordi jeg ikke ønsker å betale det det koster. 

Anonymkode: 73e8e...f95

Godt sagt. Slik ser jeg det også. 

Anonymkode: fe79d...749

[Maestro]

At jeg ikke kan betale for det uten og gå økonomisk i grøfta. 

 

[AnonymBruker]

Så lenge man står i fare for å måtte si «det har jeg ikke råd til» av helt alminnelige ting til i alle fall 50.000,- eller 3 mnd lønner så burde man ikke bruke en krone. Da må man spare opp en større buffer. Det må jo heller være slik at man sier det tar jeg meg ikke råd til.. 

Anonymkode: ccc98...d54

[altflyter]

Hvis jeg sier jeg ikke har råd til noe, så er det fordi brukskontoen er tom. Penger på bufferkonto og sparekonto er til kriser og eksempelvis oppussing og lignende. Ikke til spontane ting jeg ikke har behov for. Så tom brukskonto: da har jeg ikke råd.

[AnonymBruker]

Bruker vel aldri ordet at jeg ikke har råd fordi jeg syns det høres ille ut, selv om det gjerne er faktum da jeg er alene med lån på leilighet og bil (må ha bil for å komme meg til jobb her på bøgda). Men de gangene jeg ikke har råd sier jeg nok heller at det ikke passer.. men har ikke jeg råd så er det bokstaveligtalt at jeg ikke har råd den måneden i henhold til budsjettet den mnd, da snakker vi gjerne at jeg må prioritere penger til nødvendigheter som mat. Har dog til tider en bufferkonto, men dette er jo buffer til uforutsette ting - så denne blir ikke brukt til kvoten gøy. 

Anonymkode: 1315a...9f5

[tussi84]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg forstår at dette vil være personlig og individuelt - vi har alle ulike grenser og behov. 
 

Jeg vokste opp på en måte slik at mine grenser ble visket ut og mine rettigheter ikke ble ivaretatt. Som voksen har jeg derfor måttet lære hva grenser er, at det er mulig å si nei, hva behov er (utover grunnleggende fysiske behov) og at jeg i det hele tatt har rettigheter. Dette har så klart medført dårlig økonomi da jeg i mange år har levd uten evne til å ivareta egne behov i tilstrekkelig grad, men altfor ofte føyd meg etter andre og opplevd angst hvis jeg gjør noe bra for meg selv (fawning).
 

Akkurat nå har jeg fokus på å bedre økonomien gjennom å fokusere på bedre valg. Derfor ønsker jeg noen eksempler på hva dere mener med «å ikke ha råd»?
 

For eksempel - hvilke andre behov skal være dekket før du kjøper nye klær, ny telefon, et eller annet du egentlig ikke trenger? Hvor er grensa der du «ikke har råd»? Hvor mye sparepenger skal du ha på konto før du bestiller ferie? Hvordan ser situasjonen ut hvis en venn/ venninne spør om du blir med ut å spise og du sier nei fordi du «ikke har råd»? Og hvor går grensa der et behov eller ønske blir såpass prekært at du bruker penger på det selv om du «ikke har råd»? Hvor tar du pengene fra da?

 

Setter pris på eksempler. Takk! 

Anonymkode: d4f64...8c1

Før jeg unner meg noe som helst så skal Alle regninger være betalt + jeg skal ha satt av nok til mat + noe til variable utgifter.  Jeg setter også av noe penger til klær, utstyr og ting vi skal ta barnet med på.

Ferie har jeg ikke vært på siden 2018. Har lite igjen til å kunne spare til ferie, så feriene våres består stort sett av å dra å besøke venner og familie, dra på utflukter i nærmiljøet, eller låne campingvogna til en i familien for noen dager.

Er sjeldent jeg er ute å spiser, men jeg unner meg det 2-3 ganger i året med venner, ellers en sjelden gang med mannen. Vi bruker av det lille overskuddet vi har igjen.

men for å kunne unne meg dette, og feks kjøpe meg noe jeg vil så ofrer jeg å kjøpe feks klær og sko. Jeg kjøper kanskje et par plagg i året bare. Jeg ofrer også andre ting jeg har lyst til som det å kunne dra på konsert, dra til utlandet eller lignende. Mobil kjøper jeg kun når den andre ikke fungerer lenger, og da dessverre alltid på avbetaling. Har ikke råd til å kjøpe tlf kontant.

I tillegg kjøper jeg gjerne bruke ting på finn om jeg trenger noe istedenfor å kjøpe det nytt.

[AnonymBruker]

Skal ha råd til regninger å mat alt mat blir handlet på tilbud. Har aldri hatt råd til ferie men spiser ute når jeg er med andre engang i blandt 😊 ellers sjeldent noe klær eller noe. Priotere ferske grønnsaker vær dag i stede får fryste , hadde jeg ikke gjort det hadde jeg nokk hatt råd te litt ekstra vær mnde da jeg har grønnsaker , frukt eller salat til vært måltid. Spiser vanelig middag i stede får fastfood selvom fastfood er billigere så det er vell min priotering med mat jeg liker i stede får klær å shopping. Hadde jeg hatt råd te ferie hadde det blitt det naturligvis 😊

Anonymkode: 1d26a...c5a

[AnonymBruker]

Vi har lav inntekt men lever sparsomt, så vi har alltid penger. Sånn sett blir det vel feil av oss å si at vi ikke har råd til ting som koster mindre enn det vi har på sparekontoen. Det jeg mener når jeg sier det er at jeg ikke har råd til å leve på den måten over tid, eller at det er andre ting jeg vil/bør prioritere før jeg bruker penger på dette. Det er ikke verdt det sett i forhold til hvor mye midler jeg har til rådighet rett og slett.

Som f.eks. å kjøpe ny telefon mens den gamle fortsatt fungerer, kjøpe nye klær mens de gamle fortsatt henger sammen, spise ute, drikke alkohol, pusse opp uten at det er tvingende nødvendig... Med unntak av det siste eksempelet kunne vi hatt råd til disse tingene isolert sett, akkurat den ene gangen, men vi har ikke råd til å leve sånn over tid uten at det går ut over noe som vi prioriterer høyere. Som ferie f.eks, det tar vi oss råd til, for det er viktig for oss. Men ikke ferier til 50.000+, det har vi faktisk ikke råd til. Eller, vi hadde faktisk hatt råd til det akkurat nå, men da måtte vi blitt hjemme neste år og kanskje året etter også, og det ønsker vi ikke.

Anonymkode: 86853...128

[AnonymBruker]

Jeg har buffer på alle mine budsjettposter. Jeg setter av 500 til klær i mnd. La oss si at denne posten har 1500, fordi jeg ikke har brukt noe. Så trenger jeg ny jakke til 1500. Da sier jeg at jeg ikke har penger, for jeg vil ikke at posten skal stå i null. Da reparerer jeg den jeg har, og setter jakken jeg ønsker meg opp i prisjakt, og kjøper den når den kommer på tilbud. 

Jeg har teipet joggeskoene mine med gaffateip. Jeg er både fattig og grådig😅

Anonymkode: fe79d...749

[AnonymBruker]

Egentlig et ganske interessant spørsmål, for jeg har ikke bevisst tenkt over det. 

Jeg kan ofte definere det til at jeg ikke har råd selv om jeg egentlig har penger til noe. Da er det mer at jeg ikke har villighet til å prioritere det som det er snakk om, eller anser det som en lite klok prioritering, som vil gå på bekostning av noe som jeg anser som viktigere. Det viktigere kan være buffer/sparing/bedre prioriteringer på sikt. Altså ikke nødvendigvis noe konkret, men at å bruke de pengene er på det det er snakk om/noe jeg kunne ønske meg, ikke virker verdt det for potensielle viktigere ting fremover. 

For å ha en grei oversikt over hvor mye jeg bruker på ulikt, og delvis også for å ikke trenge å vurdere ulike ønsker og behov opp mot hverandre, har jeg ulike kontoer for ulikt. For eksempel sparer jeg i fond, og de pengene "har jeg ikke ", uansett hva jeg skulle få lyst på. Så har jeg en sparekonto/bufferkonto, som kun skal røres ved ekstraordinære behov (ikke ønsker, men helt nødvendige ting, som at vaskemaskinen ryker), så har jeg konto til alt av regninger og faste utgifter, og der må det alltid settes litt mer inn enn det går til slikt (i tilfelle uforutsette regninger), så har jeg brukskonto til mat og forbruk, og så har jeg en konto til egenbruk. Ja så en feriekonto i tillegg. 

På den måten har jeg bare den summen som skal brukes til mat og forbruk, egenbruk eller ferie til de tingene. De andre pengene "har jeg ikke " til ting jeg skulle få lyst på. Er det tomt på kontoen for egenbruk (klær/frisør/gå ut) har jeg ikke råd til mer av slikt den måneden, selv om jeg har penger på de andre kontoene. Da har jeg brukt opp kvoten for slikt. Ferier har jeg råd til ettersom hvor mye der står på feriekontoen. Har jeg brukt mye av mat/forbruk- kontoen tidlig i måneden må jeg være sparsom angående slikt resten av måneden. 

Selv om det er mulig å ta fra spare/buffer konto, slik egentlig, så har jeg altså regnet på hva som må til hver av kontoene, og "har ikke råd" når jeg har brukt opp kvoten for tingene hver konto skal dekke behovet for. 

For min del gjør dette det enkelt å ha kontroll, og aldri la impulser gjøre at jeg kommer bakpå økonomisk. Fondskonto og buffer konto skal dessuten helst vokse litt hver måned. Fondskonto gjør det alltid, siden jeg "ikke har " de pengene, mens buffer konto innimellom må spises litt av. Men KUN om svært nødvendig. 

Anonymkode: 906f5...8f0