Hun er sur på meg fordi jeg ikke liker typen hennes

[AnonymBruker]

Han er jo omgjengelig, hyggelig, lett å prate med og alt det der. Så ikke noe feil sånn sett. 

Men han behandler hun dårlig. Er snakk om vold. Hun har kommet til meg for trøst og jeg har stilt opp mye. Hun har snakket om å gå fra han mange ganger. Jeg har sagt rett ut hva jeg mener om det, jeg vil jo aldri gått god for en som behandler hun såpass dårlig. 

De er jo 2 for at det blir såpass mye konflikt. Men han starter det og avslutter det hardt hver gang. 

Så blir det en bedre periode og hun snakker bare om hvor bra han er. Hun prøver å overtale meg med å fortelle meg om hver minste detalj han gjør for hun og hvor perfekt han er. Også blir hun sur for at jeg har de meningene jeg har om han, og snurt for at jeg ikke klarer være glad på hennes vegne når han f eks har kjøpt noe til henne. Hun vil bare prate om hvor slem han er og hvor dårlig forholdet er, når hun mørbanket kommer til meg og vil avslutte relasjonen. Om det blir tatt opp senere så blir hun fornærmet. 

Så går det dårlig igjen. Og så bra. Jeg syntes dette er veldig slitsomt. Men jeg vil jo alltid være der for hun, døren min er alltid åpen uansett hvilken dag eller klokkeslett. 

Jeg har jo vært i en voldelig relasjon selv før, og jeg vet det er vanskelig å forlate dem. Så jeg forstår alt det. Men det virker som at venninnen min derfor er skuffet over at jeg ikke godtar alle opp og nedturene deres. 

Er jeg en dårlig venninne?

Anonymkode: 3b818...180

[Gjest O.G.]

Overhodet ikke, du er alt for tålmodig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei sånn venninne. Vi var som erteris fra vi var 6 år til vi ble 18, vi har alltid vært gode venner. Hun bodde et annet sted frem til hun ble 23 og flyttet tilbake igjen. Vi var som før, like gode venner. 

Hun traff en fyr som hun likte godt. Hun ville ha meg med dit for at jeg også skulle bli kjent med han. Så ble jeg veldig overrasket for han hadde vært sammen med ei annen venninne av meg før. Jeg fortalte henne at da han var sammen med venninnen min så var han eiesyk, sjalu og voldelig. Han kastet venninnen min ned trappen mange ganger, han truet henne og var utrolig stygg i språket. 

Jeg fortalte venninnen min alt sammen. Han har også truet eksen sin inn på et lager å stått med brekkjern i hånden for å se hva som kan skade henne mest. Hun hadde klart p snakke seg ut av situasjonen pg rett etter var han like søt igjen. Han er virkelig ikke god. Venninnen min hørte på hva jeg sa men trodde vel at han ville være annerledes med henne. 

Jeg forsøkte å hjelpe henne hver gang det gikk skeis. Så ble hun gravid med han.. 

Da var ikke jeg lengre velkommen der. Hun fikk ikke beholde bilnøkler eller bankkort på dagtid, han holdt henne låst inne til ham kom hjem fra jobb. Hun fikk ikke kontakte andre enn sin bror og far. Så om jeg skulle en tur innom så måtte jeg ringe broren, så broren kontaktet henne så kunne jeg komme. 4 ganger har jeg hjulpet henne med å flytte, men hun har dratt tilbake hver gang. 

Barnevernet og politiet var der mange ganger. Tilslutt fikk hun beskjed av barnevernet om at hvis hun ikke reiste så tok de barnet fra henne. Så en gang plasserte hun barnet (8 uker gammel) hos meg og dro. Hun var borte i ei uke før hun hentet barnet sitt igjen. Underveis var også jeg i kontakt med barnevernet. De måtte hjelpe henne bort fra han, skaff henne bolig, en jobb, utdanningsmuligheter og få henne til å se at hun ikke er avhengig av han. 

Tilslutt klarte hun det. Da hadde det vært 6 flyttinger til og fra og ungen var rukket å bli 1 år. Venninna mi var utsatt for grov vold, både under og etter graviditet. Hun ble straffet om hun spiste noe usunt. Godis, melk, smør, ost og brus var bannlyst. Hun var ekstremt tynn mens hun ble gravid så jeg pleide å kjøre innom Hemne med sjokolade og brus de gangene jeg var der. 

Hun kom seg på beina etter hard kamp og er nå ferdig utdannet og aleneomsorg for barnet sitt. Tilslutt trakk fyren seg helt ut og later nå som at han ikke har barn. Jenta får avlastning til ungen sin gjennom barnevernet og har egen bolig med alt hun trenger. 

Hva hadde skjedd om jeg ga opp hele greia? Hadde hun levd i dag? 

Selvfølgelig var det tøft for meg også, men det var ikke så viktig akkurat da. Jeg hadde ikke egne barn så det var kun meg det gikk utover. Nå har vi flyttet fra byen begge to, til hver vår by, men prates i blant. Hun er faktisk takknemlig for at jeg pratet med barnevernet for henne. Hun er like takknemlig for alle gangene jeg stilte opp som barnepike, til alle døgnets tider. I perioder hadde jeg barnesete i bilen konstant i tilfellet det skulle være noe. 

Det krever mye å være pårørende til slikt. Jeg ble også truet av fyren. Politiet ble sendt den ene gangen hun flyttet derfra, for han mente at vi brøyt oss inn, men vi brøyt oss faktisk ut. Han har siktet på meg med pistol, men jeg viste han at jeg ikke var redd. 

Det verste minnet fra utflyttingen var at bak en løs list ved et klesskap så hadde hun en veske gjemt og oppi der lå det litt sjokolade. Tenk å leve sånn.. 

Anonymkode: e872b...759

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde ei sånn venninne. Vi var som erteris fra vi var 6 år til vi ble 18, vi har alltid vært gode venner. Hun bodde et annet sted frem til hun ble 23 og flyttet tilbake igjen. Vi var som før, like gode venner. 

Hun traff en fyr som hun likte godt. Hun ville ha meg med dit for at jeg også skulle bli kjent med han. Så ble jeg veldig overrasket for han hadde vært sammen med ei annen venninne av meg før. Jeg fortalte henne at da han var sammen med venninnen min så var han eiesyk, sjalu og voldelig. Han kastet venninnen min ned trappen mange ganger, han truet henne og var utrolig stygg i språket. 

Jeg fortalte venninnen min alt sammen. Han har også truet eksen sin inn på et lager å stått med brekkjern i hånden for å se hva som kan skade henne mest. Hun hadde klart p snakke seg ut av situasjonen pg rett etter var han like søt igjen. Han er virkelig ikke god. Venninnen min hørte på hva jeg sa men trodde vel at han ville være annerledes med henne. 

Jeg forsøkte å hjelpe henne hver gang det gikk skeis. Så ble hun gravid med han.. 

Da var ikke jeg lengre velkommen der. Hun fikk ikke beholde bilnøkler eller bankkort på dagtid, han holdt henne låst inne til ham kom hjem fra jobb. Hun fikk ikke kontakte andre enn sin bror og far. Så om jeg skulle en tur innom så måtte jeg ringe broren, så broren kontaktet henne så kunne jeg komme. 4 ganger har jeg hjulpet henne med å flytte, men hun har dratt tilbake hver gang. 

Barnevernet og politiet var der mange ganger. Tilslutt fikk hun beskjed av barnevernet om at hvis hun ikke reiste så tok de barnet fra henne. Så en gang plasserte hun barnet (8 uker gammel) hos meg og dro. Hun var borte i ei uke før hun hentet barnet sitt igjen. Underveis var også jeg i kontakt med barnevernet. De måtte hjelpe henne bort fra han, skaff henne bolig, en jobb, utdanningsmuligheter og få henne til å se at hun ikke er avhengig av han. 

Tilslutt klarte hun det. Da hadde det vært 6 flyttinger til og fra og ungen var rukket å bli 1 år. Venninna mi var utsatt for grov vold, både under og etter graviditet. Hun ble straffet om hun spiste noe usunt. Godis, melk, smør, ost og brus var bannlyst. Hun var ekstremt tynn mens hun ble gravid så jeg pleide å kjøre innom Hemne med sjokolade og brus de gangene jeg var der. 

Hun kom seg på beina etter hard kamp og er nå ferdig utdannet og aleneomsorg for barnet sitt. Tilslutt trakk fyren seg helt ut og later nå som at han ikke har barn. Jenta får avlastning til ungen sin gjennom barnevernet og har egen bolig med alt hun trenger. 

Hva hadde skjedd om jeg ga opp hele greia? Hadde hun levd i dag? 

Selvfølgelig var det tøft for meg også, men det var ikke så viktig akkurat da. Jeg hadde ikke egne barn så det var kun meg det gikk utover. Nå har vi flyttet fra byen begge to, til hver vår by, men prates i blant. Hun er faktisk takknemlig for at jeg pratet med barnevernet for henne. Hun er like takknemlig for alle gangene jeg stilte opp som barnepike, til alle døgnets tider. I perioder hadde jeg barnesete i bilen konstant i tilfellet det skulle være noe. 

Det krever mye å være pårørende til slikt. Jeg ble også truet av fyren. Politiet ble sendt den ene gangen hun flyttet derfra, for han mente at vi brøyt oss inn, men vi brøyt oss faktisk ut. Han har siktet på meg med pistol, men jeg viste han at jeg ikke var redd. 

Det verste minnet fra utflyttingen var at bak en løs list ved et klesskap så hadde hun en veske gjemt og oppi der lå det litt sjokolade. Tenk å leve sånn.. 

Anonymkode: e872b...759

Grusom historie. Tenk sånn lever mange kvinner i dag, og det ender uheldigvis med partnerdrap til slutt. 
 

Du er et godt menneske som støttet venninnen din så bra 🫶🏼

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye du kan gjøre hvis det ikke er barn involvert..da må barnevrnet desv inn.

Anonymkode: f3861...53c