Uføretrygdede og skam

[AnonymBruker]

Dette er forferdelig! Jeg leser i tråder her at uføretrygde føler skam for å være i den situasjonen de er i. 
 

Hvorfor føler de skam? Det må jo være fordi mange av de som er arbeidsføre ser ned på de uføre..eller?? 
 

Jeg tenker at de som har det bra bør løfte opp de som ikke har det bra. Ikke hetse dem!! 
 

Nå sitter du kanskje og lurer på om jeg jobber eller er ufør. Det får du ikke vite. Det har ingen ting med saken å gjøre. Bare vær snill mot hverandre Uansett! 
 

 

Anonymkode: fca24...c5e

[AnonymBruker]

Det er jo ikke rart at vi føler skam når vi leser tråder som de som finnes her inne…

Anonymkode: 1b6ec...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke rart at vi føler skam når vi leser tråder som de som finnes her inne…

Anonymkode: 1b6ec...a26

Nettopp. Og det er forferdelig. 

Anonymkode: fca24...c5e

[AnonymBruker]

Det er heilt galskap mykje det som står inne på kg, ikkje rart at ein føler skam. 
 

Null forståelse og medfølelse for ein heilt ekstremt hard situasjon ein står i! Hadde gitt alt eg eiger for å vera frisk og kunne jobba😔

Anonymkode: 0db89...5be

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er forferdelig! Jeg leser i tråder her at uføretrygde føler skam for å være i den situasjonen de er i. 
 

Hvorfor føler de skam? Det må jo være fordi mange av de som er arbeidsføre ser ned på de uføre..eller?? 
 

Jeg tenker at de som har det bra bør løfte opp de som ikke har det bra. Ikke hetse dem!! 
 

Nå sitter du kanskje og lurer på om jeg jobber eller er ufør. Det får du ikke vite. Det har ingen ting med saken å gjøre. Bare vær snill mot hverandre Uansett! 
 

 

Anonymkode: fca24...c5e

Kanskje for at de ikke er i stand til og jobbe.  Bidra til verdiøkning i samfunnet?  Hadde jeg havnet i den situasjon en at jeg ikke kunne jobbet så har jeg gitt blanke i hva naboen tenker og sier, værre at jeg ikke er inkludert i arbeidslivet, ikke kan bidra til at AS Norge går i rundt. 

[AnonymBruker]

Jeg lever med en grunnleggende skam over å være meg, det har jeg gjort siden jeg var barn og i alle årene på skole, i jobb osv. Jeg skammer meg ikke over å være ufør, jeg har nok skam som det er og ingen andre enn nav, lege og DPS vet hvor mye jeg har strukket meg for å være god nok for venner, for yrkeslivet, på tross av sykdom. Den som mener at jeg må skamme meg over å være ufør bør skamme seg over sin manglede evne til empati.

Anonymkode: bf56d...6a7

[AnonymBruker]

Folk i virkeligheten er jo hyggelig mot seg selv om du er ufør (stort sett). Folk her inne derimot… 💔

Anonymkode: 324d9...674

[AnonymBruker]

Jeg føler ingen skam overhodet, har jo ikke valgt sykdom selv akkurat. 

Anonymkode: b3ce3...d6a

[AnonymBruker]

Helt grusomt.. Men er dessverre noe som gjenspeiler allmenn tankegang i samfunnet... Alenemor her, har funnet meg en mann som er ufør. Reaksjonene fra familie er mer eller mindre at jeg kunne/burde funnet meg noe "bedre"... En som har god økonomi. Det er enda veldig tidlig, så de har ikke hilst på han enda.. Og virker tilsynelatende som om de ikke er veldig intr i det, og at de tenker jeg trolig vil komme til "vett" og ombestemme meg før det blir nødvendig... Har rimelig trang økonomi, til tross for høy utdanning og full jobb. Men etter samlivsbrudd og med 4 barn blir det knapt.. Tror nesten tanken er at jeg heller burde gå tilbake til eks mann, som ikke var grei med meg, fordi pengene nesten er viktigere.... Kanskje legger jeg for mye i det.. Men sånn føles det i alle fall.. 

Anonymkode: 81d74...21d

[AnonymBruker]

Hvorfor jeg føler på skam? Fordi jeg vet hva veldig mange tenker. Jeg ser også frisk ut, når folk ser meg vel og merke. Det gjør at folk ser rart på meg når jeg forteller at jeg ikke jobber. De skjønner ikke at man ikke må se syk ut  Det er trist å ikke kunne jobbe. Man føler seg ubrukelig. Man bidrar ikke i samfunnet. Man er en utgiftspost. Man mister mye sosialt, både pga fravær av jobb og begrensninger pga sykdommen. 

Hvor patetisk er jeg liksom, som ikke kan tjene egne penger for å forsørge meg selv? 

Anonymkode: 7cf33...478

[PetterKanin]

Skal er en følelse man tillegger seg selv. Noen ganger med god grunn, noen ganger ikke.

[AnonymBruker]

Ser aldri ned på de som er uføre. Men da jeg selv var på grensa for å bli ufør skammet jeg meg noe vanvittig.  Er vant til å jobbe siden jeg var liten (ikke engang ungdom), så jobb er en stor del av min identitet.  Fant en løsning og er i full jobb, men ser jo nå at løsningen ikke er ideel. Slik som jeg kjenner meg så skal jeg drøye det til det ytterste for å ikke bli ufør. Misunner nesten dem som som klarer å ta sin egen helse på alvor. Jeg klarer ikke det og det går utover alt og alle.  

Anonymkode: c493f...fe6

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette er forferdelig! Jeg leser i tråder her at uføretrygde føler skam for å være i den situasjonen de er i. 
 

Hvorfor føler de skam? Det må jo være fordi mange av de som er arbeidsføre ser ned på de uføre..eller?? 
 

Jeg tenker at de som har det bra bør løfte opp de som ikke har det bra. Ikke hetse dem!! 
 

Nå sitter du kanskje og lurer på om jeg jobber eller er ufør. Det får du ikke vite. Det har ingen ting med saken å gjøre. Bare vær snill mot hverandre Uansett! 
 

 

Anonymkode: fca24...c5e

Jeg føler ingen skam for noe trygd. Jeg gjorde alt jeg kunne for å være i jobb. Det tok meg 7 år å få trygden.

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (4 minutter siden):

Jeg føler ingen skam for noe trygd. Jeg gjorde alt jeg kunne for å være i jobb. Det tok meg 7 år å få trygden.

Så bra!! ❤️

Anonymkode: fca24...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvorfor jeg føler på skam? Fordi jeg vet hva veldig mange tenker. Jeg ser også frisk ut, når folk ser meg vel og merke. Det gjør at folk ser rart på meg når jeg forteller at jeg ikke jobber. De skjønner ikke at man ikke må se syk ut  Det er trist å ikke kunne jobbe. Man føler seg ubrukelig. Man bidrar ikke i samfunnet. Man er en utgiftspost. Man mister mye sosialt, både pga fravær av jobb og begrensninger pga sykdommen. 

Hvor patetisk er jeg liksom, som ikke kan tjene egne penger for å forsørge meg selv? 

Anonymkode: 7cf33...478

Du er ikke patetisk! Man kan bidra i samfunnet på andre måter enn å være i jobb. Ta vare på deg selv! Det er veldig få andre som vil ta vare på deg.🌸❤️

Anonymkode: fca24...c5e

[AnonymBruker]

Jeg tror folk stort sett er som de anonyme postene her inne og at det er det de egentlig mener. 

Anonymkode: 2a966...c16

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror folk stort sett er som de anonyme postene her inne og at det er det de egentlig mener. 

Anonymkode: 2a966...c16

Mulig 

Anonymkode: bfb19...fd4

[AnonymBruker]

JA! Jeg skammer meg. Jeg skammer meg over at psyken min ikke er som den skal. At jeg ikke klarte å behersket å stå i jobb. Skammen var der allerede når jeg stod i jobb, egentlig helt fra jeg var liten å slet psykisk.

Jeg ville bare ikke høre på hodet og kroppen. Jeg ville være sterk, mer enn sterk, jeg skulle klare alt. Jeg møtte livet med store ambisjoner som skulle tilslutt ta knekken på meg. Jeg skulle vise foreldrene mine at jeg duger til noe, til de som mobbet meg at jeg kunne være vellykket og ikke bare hun rare jenta, at årene med seksuelle overgrep ikke tok knekken på meg. 

Jeg unngår å si til andre at jeg er syk når andre spør. Jeg er bare hjemmeværende. Men én dag skal jeg legge denne skammen bak meg og aldri skamme meg over den jeg er. Da vil jeg være fri. Jeg håper jeg klarer det før jeg dør. 

Så alle dere som er med på å påføre andre enda mere skam, tenk dere om før dere skriver eller sier noe. For skam er ødeleggende, kanskje mer ødeleggende og hemmende enn selve sykdommen. Aksepter ulikheter, hei på hverandre, gi en hjelpende hånd eller en klem. Vis oss syke at vi ikke har noe å skamme oss over, for en dag kan det være deg og da trenger man all støtte og heiarop man kan få. Kanskje blir vi litt friskere alle mann. 

 

 

Anonymkode: d9321...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

JA! Jeg skammer meg. Jeg skammer meg over at psyken min ikke er som den skal. At jeg ikke klarte å behersket å stå i jobb. Skammen var der allerede når jeg stod i jobb, egentlig helt fra jeg var liten å slet psykisk.

Jeg ville bare ikke høre på hodet og kroppen. Jeg ville være sterk, mer enn sterk, jeg skulle klare alt. Jeg møtte livet med store ambisjoner som skulle tilslutt ta knekken på meg. Jeg skulle vise foreldrene mine at jeg duger til noe, til de som mobbet meg at jeg kunne være vellykket og ikke bare hun rare jenta, at årene med seksuelle overgrep ikke tok knekken på meg. 

Jeg unngår å si til andre at jeg er syk når andre spør. Jeg er bare hjemmeværende. Men én dag skal jeg legge denne skammen bak meg og aldri skamme meg over den jeg er. Da vil jeg være fri. Jeg håper jeg klarer det før jeg dør. 

Så alle dere som er med på å påføre andre enda mere skam, tenk dere om før dere skriver eller sier noe. For skam er ødeleggende, kanskje mer ødeleggende og hemmende enn selve sykdommen. Aksepter ulikheter, hei på hverandre, gi en hjelpende hånd eller en klem. Vis oss syke at vi ikke har noe å skamme oss over, for en dag kan det være deg og da trenger man all støtte og heiarop man kan få. Kanskje blir vi litt friskere alle mann. 

 

 

Anonymkode: d9321...fc1

👏👏❤️❤️Jeg heier på deg!  Mange forstår ikke at det å slite psykisk er en jobb i seg selv. 
vær tro mot deg selv. Ta tiden DU trenger. Du skal ha det bra i ditt liv, ikke naboen. ❤️

Anonymkode: fca24...c5e

[Gjest Ghostface]

Dette er den tredje tråden om uføre i dag. Tydelig at det er søndag. Men hvis du absolutt vil vite det, så føler man skam, i hvert fall jeg for at jeg ikke har noen jobb å gå til og kan ikke gjøre noe med det.

Endret 12. juni 2022 av Ghostface