Sadistiske trekk hos barn 4-5 vanlig?

[AnonymBruker]

Gjør hendelsene litt konkret for å unngå å bli gjenkjent. Men ønsker å vite hvor vanlig dette er da jeg er bekymret for å la mitt barn være sammen med dette barnet. 

Barn (barn #1)
4-5 år, klemmer barn #2 sine fingre i en leke, det andre barnet begynner å hyle i smerte, noe som virker å gi vann på mølla for barn 2, så da klemmer det til enda mer og smiler fornøyd over at barn 2 får vondt. Nekter konsekvent å be om unnskyldning etterpå. Virker ikke å evne å sette seg inn i eller ta innover seg sin egen rolle i det som har skjedd. Barn 2 er helt i sjokk over at barn 1 ikke stoppet, og litt redd etterpå.

ikke lenge etterpå; kvelertak rundt barn 2, hvorpå barn 2 livredd roper stopp stopp barn 1 sitt navn, og barn 1 bare fortsetter. Fortsetter og fortsetter. Hadde ikke voksne vært tilstede vet jeg ikke om det hadde gått bra, for barn 2 er betydelig tyngre, sterkere fysisk og med et voldsomt temperament.

har en rekke eksempler inkludert flere livsfarlige episoder som skremmer vannet av meg. Men er dette vanlig. Jeg er forelder til barn 1 men har aldri hatt disse problemstillingene tidligere. Tør ikke sende barn 1 på lekebesøk til barn 2 uten at jeg selv er der, da jeg er redd foreldrene vil la ungene leke uten oppsyn på rommet osv også skjer det noe alvorlig hvor barnet mitt skades alvorlig. Jeg vet ikke hvordan man sier noe til foreldrene da det virker som kritikk av barnet, og de virker å anse barnet som helt velfungerende og at dette er normal kjønnsbetinget adferd. Men jeg bekymrer meg ikke over intensisteten men denne sadismen og det at man ikke respekterer andre barns grenser. 
 

jeg trodde man lærte seg som 5-åring å stoppe når andre fikk vondt, ikke nyte det. Dere som har mer erfaring må gjerne dele hva dere tenker. Er dette vanlig? Eller begynner det å bli litt i seneste laget å tro at det kommer når de er 5? 

Anonymkode: f11fd...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gjør hendelsene litt konkret for å unngå å bli gjenkjent. Men ønsker å vite hvor vanlig dette er da jeg er bekymret for å la mitt barn være sammen med dette barnet. 

Barn (barn #1)
4-5 år, klemmer barn #2 sine fingre i en leke, det andre barnet begynner å hyle i smerte, noe som virker å gi vann på mølla for barn 2, så da klemmer det til enda mer og smiler fornøyd over at barn 2 får vondt. Nekter konsekvent å be om unnskyldning etterpå. Virker ikke å evne å sette seg inn i eller ta innover seg sin egen rolle i det som har skjedd. Barn 2 er helt i sjokk over at barn 1 ikke stoppet, og litt redd etterpå.

ikke lenge etterpå; kvelertak rundt barn 2, hvorpå barn 2 livredd roper stopp stopp barn 1 sitt navn, og barn 1 bare fortsetter. Fortsetter og fortsetter. Hadde ikke voksne vært tilstede vet jeg ikke om det hadde gått bra, for barn 2 er betydelig tyngre, sterkere fysisk og med et voldsomt temperament.

har en rekke eksempler inkludert flere livsfarlige episoder som skremmer vannet av meg. Men er dette vanlig. Jeg er forelder til barn 1 men har aldri hatt disse problemstillingene tidligere. Tør ikke sende barn 1 på lekebesøk til barn 2 uten at jeg selv er der, da jeg er redd foreldrene vil la ungene leke uten oppsyn på rommet osv også skjer det noe alvorlig hvor barnet mitt skades alvorlig. Jeg vet ikke hvordan man sier noe til foreldrene da det virker som kritikk av barnet, og de virker å anse barnet som helt velfungerende og at dette er normal kjønnsbetinget adferd. Men jeg bekymrer meg ikke over intensisteten men denne sadismen og det at man ikke respekterer andre barns grenser. 
 

jeg trodde man lærte seg som 5-åring å stoppe når andre fikk vondt, ikke nyte det. Dere som har mer erfaring må gjerne dele hva dere tenker. Er dette vanlig? Eller begynner det å bli litt i seneste laget å tro at det kommer når de er 5? 

Anonymkode: f11fd...880

Trur du roter litt med hvem som er barn 1 og barn 2 i løpet av teksten. 

 

Anonymkode: 408bb...0b4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Gjør hendelsene litt konkret for å unngå å bli gjenkjent. Men ønsker å vite hvor vanlig dette er da jeg er bekymret for å la mitt barn være sammen med dette barnet. 

Barn (barn #1)
4-5 år, klemmer barn #2 sine fingre i en leke, det andre barnet begynner å hyle i smerte, noe som virker å gi vann på mølla for barn 2, så da klemmer det til enda mer og smiler fornøyd over at barn 2 får vondt. Nekter konsekvent å be om unnskyldning etterpå. Virker ikke å evne å sette seg inn i eller ta innover seg sin egen rolle i det som har skjedd. Barn 2 er helt i sjokk over at barn 1 ikke stoppet, og litt redd etterpå.

ikke lenge etterpå; kvelertak rundt barn 2, hvorpå barn 2 livredd roper stopp stopp barn 1 sitt navn, og barn 1 bare fortsetter. Fortsetter og fortsetter. Hadde ikke voksne vært tilstede vet jeg ikke om det hadde gått bra, for barn 2 er betydelig tyngre, sterkere fysisk og med et voldsomt temperament.

har en rekke eksempler inkludert flere livsfarlige episoder som skremmer vannet av meg. Men er dette vanlig. Jeg er forelder til barn 1 men har aldri hatt disse problemstillingene tidligere. Tør ikke sende barn 1 på lekebesøk til barn 2 uten at jeg selv er der, da jeg er redd foreldrene vil la ungene leke uten oppsyn på rommet osv også skjer det noe alvorlig hvor barnet mitt skades alvorlig. Jeg vet ikke hvordan man sier noe til foreldrene da det virker som kritikk av barnet, og de virker å anse barnet som helt velfungerende og at dette er normal kjønnsbetinget adferd. Men jeg bekymrer meg ikke over intensisteten men denne sadismen og det at man ikke respekterer andre barns grenser. 
 

jeg trodde man lærte seg som 5-åring å stoppe når andre fikk vondt, ikke nyte det. Dere som har mer erfaring må gjerne dele hva dere tenker. Er dette vanlig? Eller begynner det å bli litt i seneste laget å tro at det kommer når de er 5? 

Anonymkode: f11fd...880

Du gjør nok rett i å ikke la de to barna leke uten tilsyn. Det kan være at barn 1 fortsatt er umodent hva gjelder empati, og at dette er en form for testing som kommer til å avta. Vanskelig å ta opp med foreldre, helt klart. Du kan ta det litt forsiktig opp ved å si at barna(begge to) ser ut til å havne i fysisk konflikt av og til, så det må dere få bukt med sammen. Og så spør om barnet deres har sagt noe om det. 

Når det er sagt håper jeg at dette barnet ikke har dyr.

Anonymkode: 0d33b...1e8

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke vanlig det du beskriver for så store barn. Og du bør absolutt ta det opp med foreldrene på en grei måte. Høres ut som dette barnet trenger en god del veiledning i lek og eventuelt også annen hjelp. 

Anonymkode: 9319c...21f

[AnonymBruker]

Les om antisosial personlighetsforstyrrelse (tidligere kalt psykopati). De er akkurat sånne trekk i barndommen som gjør at de får diagnosen som voksen. Det er ikke noe de "vokser" av seg, fordi det er en defekt i hjernen. Det er ikke annet å gjøre enn å forsøke å forebygge antisosial adferd som beskriver ved å fjerne barnet fra slike situasjoner helt. 

Barnet må for all del ikke få være alene med dyr heller. Folk med sånne trekk torturerer dyr på det groveste i barndommen, før de går løs på mennesker i voksen alder. 

Følg nøye med. 

Anonymkode: ad22d...24a

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Gjør hendelsene litt konkret for å unngå å bli gjenkjent. Men ønsker å vite hvor vanlig dette er da jeg er bekymret for å la mitt barn være sammen med dette barnet. 

Barn (barn #1)
4-5 år, klemmer barn #2 sine fingre i en leke, det andre barnet begynner å hyle i smerte, noe som virker å gi vann på mølla for barn 2, så da klemmer det til enda mer og smiler fornøyd over at barn 2 får vondt. Nekter konsekvent å be om unnskyldning etterpå. Virker ikke å evne å sette seg inn i eller ta innover seg sin egen rolle i det som har skjedd. Barn 2 er helt i sjokk over at barn 1 ikke stoppet, og litt redd etterpå.

ikke lenge etterpå; kvelertak rundt barn 2, hvorpå barn 2 livredd roper stopp stopp barn 1 sitt navn, og barn 1 bare fortsetter. Fortsetter og fortsetter. Hadde ikke voksne vært tilstede vet jeg ikke om det hadde gått bra, for barn 2 er betydelig tyngre, sterkere fysisk og med et voldsomt temperament.

har en rekke eksempler inkludert flere livsfarlige episoder som skremmer vannet av meg. Men er dette vanlig. Jeg er forelder til barn 1 men har aldri hatt disse problemstillingene tidligere. Tør ikke sende barn 1 på lekebesøk til barn 2 uten at jeg selv er der, da jeg er redd foreldrene vil la ungene leke uten oppsyn på rommet osv også skjer det noe alvorlig hvor barnet mitt skades alvorlig. Jeg vet ikke hvordan man sier noe til foreldrene da det virker som kritikk av barnet, og de virker å anse barnet som helt velfungerende og at dette er normal kjønnsbetinget adferd. Men jeg bekymrer meg ikke over intensisteten men denne sadismen og det at man ikke respekterer andre barns grenser. 
 

jeg trodde man lærte seg som 5-åring å stoppe når andre fikk vondt, ikke nyte det. Dere som har mer erfaring må gjerne dele hva dere tenker. Er dette vanlig? Eller begynner det å bli litt i seneste laget å tro at det kommer når de er 5? 

Anonymkode: f11fd...880

Barnet er et barn, og lever i barneverdenen. Barn har mindre empati, dvs forstår ikke helt hva andre tenker. Det kommer med årene. Det er for tidlig å pålegge det noen livslang diagnose. Du må altså gripe inn på en eller annen måte, finne ut om du kan gjøre noe. Hvis du svikter barnet, så blir det verre. Da kommer dette på toppen av alt det andre.

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Les om antisosial personlighetsforstyrrelse (tidligere kalt psykopati). De er akkurat sånne trekk i barndommen som gjør at de får diagnosen som voksen. Det er ikke noe de "vokser" av seg, fordi det er en defekt i hjernen. Det er ikke annet å gjøre enn å forsøke å forebygge antisosial adferd som beskriver ved å fjerne barnet fra slike situasjoner helt. 

Barnet må for all del ikke få være alene med dyr heller. Folk med sånne trekk torturerer dyr på det groveste i barndommen, før de går løs på mennesker i voksen alder. 

Følg nøye med. 

Anonymkode: ad22d...24a

Du ber altså en mor å betrakte sin 5 år gamle sønn som en psykopat. Ted Bundy?

Edit: jeg ville heller forsøkt å sjekke om det finnes medisiner for barnet. Altsa, en fagperson først.

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan antyde at mor skal svikte 5 åringen? Eller gi opp. (Noen mennesker burde aldri fått lov til å se dokumentarer på Discovery Channel. Det har liten relavans for noe)

Endret 12. juni 2022 av Michaelhe

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Michaelhe said:

Du ber altså en mor å betrakte sin 5 år gamle sønn som en psykopat. Ted Bundy?

Edit: jeg ville heller forsøkt å sjekke om det finnes medisiner for barnet. Altsa, en fagperson først.

Jeg er ikke mor til dette barnet. Men mitt barn leker mye med dette barnet og har nok veldig godt av å leke med mitt barn. Men det blir så voldsomt. For mye og jeg blir redd.

Anonymkode: f11fd...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

jeg trodde man lærte seg som 5-åring å stoppe når andre fikk vondt, ikke nyte det. Dere som har mer erfaring må gjerne dele hva dere tenker. Er dette vanlig? Eller begynner det å bli litt i seneste laget å tro at det kommer når de er 5? 

Jeg vil si det ordner seg med årene. Har selv vært på begge sider av sånt og jeg  og de andre som var involvert var eldre enn 5, selvom jeg ikke husker hvor gamle vi var. I det ene tilfellet tok jeg selv kvelertak på en venninne under lek. Kan ikke huske hva vi lekte. Heldigvis sa hun stopp og jeg stoppet. Jeg skammer meg den dag i dag, men der og da var det bare en del av leken. 

Kan også huske jeg selv ble ringet inn i skolegården av en ett år eldre jente og to av hennes venninner og hun kløp meg i armen og vred rundt så tårene skvatt. Husker det nærmest ble en stirrekonkurranse der hun ville ha meg til å gråte og jeg nektet å gi uttrykk for at det var vondt. Noen år senere trente vi kampsport sammen og hadde en helt grei tone oss i mellom. 

Anonymkode: 8a124...350

[Vimsepims]

Har du hatt mulighet til å observere barnet i samspill med eldre barn? Om det er samme takter eller om barnet reguleres i samspill (enten indre motivasjon eller ren fysisk regulering)

Edit: ser at det ikke er ditt eget barn. Synes da dette blir dustete å synse om andres barn. Når barnet er med ditt barn hjem så er det du som er sjefen. Ditt hus - dine regler. Du sier ifra om hva som er uakseptabel oppførsel. Særlig viktig når barna blir eldre og det å være med hverandre faktisk blir en greie.

Endret 12. juni 2022 av Vimsepims

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det er ikke vanlig det du beskriver for så store barn. Og du bør absolutt ta det opp med foreldrene på en grei måte. Høres ut som dette barnet trenger en god del veiledning i lek og eventuelt også annen hjelp. 

Anonymkode: 9319c...21f

Jeg må finne en måte å snakke om det på. Takk for konstruktivt svar 😊

Anonymkode: f11fd...880

[tussi680]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du gjør nok rett i å ikke la de to barna leke uten tilsyn. Det kan være at barn 1 fortsatt er umodent hva gjelder empati, og at dette er en form for testing som kommer til å avta. Vanskelig å ta opp med foreldre, helt klart. Du kan ta det litt forsiktig opp ved å si at barna(begge to) ser ut til å havne i fysisk konflikt av og til, så det må dere få bukt med sammen. Og så spør om barnet deres har sagt noe om det. 

Når det er sagt håper jeg at dette barnet ikke har dyr.

Anonymkode: 0d33b...1e8

Signerer denne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil si det ordner seg med årene. Har selv vært på begge sider av sånt og jeg  og de andre som var involvert var eldre enn 5, selvom jeg ikke husker hvor gamle vi var. I det ene tilfellet tok jeg selv kvelertak på en venninne under lek. Kan ikke huske hva vi lekte. Heldigvis sa hun stopp og jeg stoppet. Jeg skammer meg den dag i dag, men der og da var det bare en del av leken. 

Kan også huske jeg selv ble ringet inn i skolegården av en ett år eldre jente og to av hennes venninner og hun kløp meg i armen og vred rundt så tårene skvatt. Husker det nærmest ble en stirrekonkurranse der hun ville ha meg til å gråte og jeg nektet å gi uttrykk for at det var vondt. Noen år senere trente vi kampsport sammen og hadde en helt grei tone oss i mellom. 

Anonymkode: 8a124...350

Dette er jo ikke det samme i det hele tatt. Les HI en gang til.

Anonymkode: 3df4a...937

[AnonymBruker]

Just now, Vimsepims said:

Har du hatt mulighet til å observere barnet i samspill med eldre barn? Om det er samme takter eller om barnet reguleres i samspill (enten indre motivasjon eller ren fysisk regulering)

Nei, tror barnet har lite kontakt med de som er 1-3 år eldre desverre. Men det kan sjekkes ved å invitere noen flere barn neste gang det er planer om å leke sammen. Takk

Anonymkode: f11fd...880

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ikke mor til dette barnet. Men mitt barn leker mye med dette barnet og har nok veldig godt av å leke med mitt barn. Men det blir så voldsomt. For mye og jeg blir redd.

Anonymkode: f11fd...880

Ok, jeg leste feil. Ja, da er det ikke ditt problem. Beklager. Bare beskytt ditt eget barn da. Men kan ikke bruke voksne begreper om småunger.

Endret 12. juni 2022 av Michaelhe

[Vimsepims]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, tror barnet har lite kontakt med de som er 1-3 år eldre desverre. Men det kan sjekkes ved å invitere noen flere barn neste gang det er planer om å leke sammen. Takk

Anonymkode: f11fd...880

Har lagt til litt på min opprinnelige kommentarer, da dette er synsing og spekulasjoner om andres barn.

Endret 12. juni 2022 av Vimsepims

[tussi680]

Hvorfor skal vi sitte her og lure, gjør  som før sagt, hold øye med og vær en forelder. Lære ungene hva rett og urett er, de må ha veiledning med hva som er rett og galt. De er ikke født med oppskrift på oppdragelse, det er det foreldrene som må ta seg av. 

[annelis]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det er ikke vanlig det du beskriver for så store barn. Og du bør absolutt ta det opp med foreldrene på en grei måte. Høres ut som dette barnet trenger en god del veiledning i lek og eventuelt også annen hjelp. 

Anonymkode: 9319c...21f

Det er grunn til bekymringsmelding til bvt når barn viser slike trekk. Tror at personale rundt barnet vil ta dette opp etterhvert 

[AnonymBruker]

Det du beskriver er ikke normalt. Det er mest sannsynlig tidlig tegn på en psykiatrisk diagnose barnet får senere. Dette er svært ubehagelig og farlig. Hold andre barn unna dette barnet og skaff kvalifisert hjelp til barnet.

Anonymkode: 2c2a5...763

[AnonymBruker]

Just now, tussi680 said:

Hvorfor skal vi sitte her og lure, gjør  som før sagt, hold øye med og vær en forelder. Lære ungene hva rett og urett er, de må ha veiledning med hva som er rett og galt. De er ikke født med oppskrift på oppdragelse, det er det foreldrene som må ta seg av. 

Beklager at det ble så forvirrende i HI.

jeg er ikke forelder til barnet med utfordrende adferd. Tvert imot. mitt barn har disse egenskapene til å vise empati i bøtter og spann selv om det er yngre. Men barnet med utfordrende adferd er ofte sammen med mitt barn og foreldrene virker å ikke se hvorfor jeg holder litt igjen. Men jeg holder igjen fordi mitt barn settes i livsfarlige situasjoner (typ hvis jeg blir sint sparker jeg deg utenfor fjellhylle/trappa, dytter deg ned fra trampolinen eller tar kvelertak på deg) og det skjer eksplosivt og det er krevende å få det ut av disse situasjonene. 
 

Hadde jeg vært forelder til dette barnet hadde det igrunnen vært enklere. Da hadde det blitt veiledet her fra dag 1. det er også fordi jeg gjerne vil at barnet skal lære disse tingene at jeg tar imot besøk av dette barnet, men da er jeg 100%på og følger med hele veien. 

Anonymkode: f11fd...880