Samliv i en krevende tenåringsfase

[AnonymBruker]

Det snakkes mye om at det er krevende å være kjærester mens man er foreldre i en småbarnsfase, men ikke så mye om fasen som kommer etter: tenårene.

Når barna var små hadde vi i alle fall kveldene. Nå går dagene med til logisitikk (både mannen og jeg er trenere og lagledere på barnas idretter), og det er kjøring og henting hit og dit. Med at vi er blitt eldre har det også kommer mer ansvar og mer krevende stillinger på jobb for oss begge. Og når kveldene kommer er gjerne en av ungene hjemme, mens den andre er ute et sted og bør hentes i løpet av kvelden. Det er lite rom for alenetid. Mannen og jeg har det fint og er glad i hverandre, men romantikk er det lite av. 
Hva gjør dere andre for å ta vare på forholdet når barna er større?

Anonymkode: 5b80e...add

[visp]

Det er lurt å stå tidligere opp om morgenen for å få litt alenetid. Det er jo en overgang å ikke ha kveldene for seg selv lengre:) 

[AnonymBruker]

Med krevende jobber OG å stille som trenere på begge barnas idretter begge to, så har dere jo lagt lista der!

Fordelen med at barna blir større er jo ofte at de kan ordne litt av logistikken selv, og komme seg fra A til B med sykkel eller offentlig transport.

Anonymkode: 87fb2...fc1

[AnonymBruker]

Gå og legg dere tidligere. Gå tidlig på soverommet, og så kan en av dere evt. gå ned til ungdommen ved leggetid for å sørge for at de faktisk legger seg. Hvis dere har plass til en liten sofa på soverommet er det hyggelig å sitte der og prate, sånn at man ikke må sitte i sengen. 

Anonymkode: 8c44a...817

[AnonymBruker]

Stå opp tidligere er nok ikke noe stort alternativ dessverre. Legge seg tidligere kan jo være en mulighet, men det er jo likevel ikke så enkelt å gjøre store krumspring med en våken tenåring (eller fem) i hus.

Men er det en kjent problemstilling eller synes folk flest at parforholdet blomstrer igjen når barna når  tenårene?

Anonymkode: 5b80e...add

[Vaffelhunden]

Vet mange skaffer seg hytter, som de drar til helgene, mens ungdommene får rasere huset.

[Trolltunge]

Vi stikker av. Hjemme er det som du skriver lite privatliv, men ungene er også så store at de ikke trenger barnevakt lenger, så vi går på date, med eller uten overnatting borte. 

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig, synes tenårene har vært veldig utfordrende for parforholdet. Barn på mellom og ungdomstrinnet, et av hvert kjønn. Aldri alenetid og svært svært sjeldent romantikk og sånt der... 

Vi har også høyere konfliktnivå da tenåringen utfordre mye mer nå enn hva barna har gjort tidligere, og vi strever å være konsekvent og samkjørte.

De ønsker ikke å være hos besteforeldre, så ingen avlastning som når de var yngre. Jenta drar av og til på overnatting, mens gutten synes det er uinteressant. Synes ikke de er gammel nok til å være alene hjemme over natta, vurdere nesten å leie hotellrom og bare bruke på kvelden, men virker jo som noe veldig snuskete... 😛 

 

Anonymkode: 55f67...556

[AnonymBruker]

Har ikke helt tenåringsbarn ennå, men har en kjellerstue som er gull verdt. De blir sendt ned dit for å se tv om kveldene. De koser seg, og de voksne får litt fred

Anonymkode: 5faa2...051