Særkullsbarn og øvrig familie

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne høre litt ulike erfaringer fra dere som enten er stemor/stefar eller har særkullsbarn selv.

Jeg er sammen med en mann med to barn fra tidligere, og vi venter nå vårt felles barn. Han er noen år eldre enn meg, og det er også (naturligvis) hans øvrige familie. 

Forholdet vårt er kjempebra og vi har vært sammen noen år. Det tok lang tid før jeg hilste på hans barn. Etter enighet med hans eks så ble de skjermet fra nye partnere veldig lenge, som også betyr at de nå begynner å bli store, og eldste er tenåring. Vi var veldig etablert som par da de ble kjent med meg, mens de var vant til å ha pappa for seg selv. Resultatet av dette er at vi nok ikke er veldig nære - vi kommer fint overens, men jeg vet at spesielt tenåringen er negativ til det hele. De er hos oss litt under halvparten av tiden. 

Hans forhold til barnas mor er ikke veldig godt, og hun vil ikke hilse på meg eller vite noe om oss. Det betyr også at vi ikke har så mange felles 'opplegg' med barna, og han deltar på omtrent annethvert møte med skole og fritidsaktiviteter, og har annenhver bursdag. Mannen min har klart å få et etablert og nøkternt forhold til eksen, og vi får hverdagen til å gå rundt tålelig greit selv om vi ikke har så mye felles tid sammen hans barn og jeg.

Jeg merker jo også at våre øvrige familiers holdning til alt er litt ulikt. Mine foreldre er naturligvis superbegeistret for graviditeten og veldig opptatt av å ha kontakt med meg og sin nye svigersønn (mitt første langvarige forhold). Hans foreldre har jo hatt en svigerdatter i mange år, flere sett barnebarn allerede, og er nok litt mer avmålt i forhold til det hele. Jeg kommer veldig godt overens med foreldrene hans, så det står ikke på det, men de er nok noe preget av at de har "vært gjennom mølla" før, samt at de begynner å bli gamle.

Foreldrene mine har aldri hilst på hans, og begynner nå å mase litt. Mannen min har sagt at vi skal få det til, men jeg merker at han ikke er superentusiastisk. Foreldrene mine vil gjerne også hilse på barna hans, da de mener at mine stebarn også er familie, men jeg vet at barna egentlig ikke har noe å interesse av dette. Jeg har også fått henvendelser fra øvrig familie når de skal ha selskaper og hagefest at barna til mannen min selvsagt er invitert. Mannen min sier at de blir med hvis han sier de skal det, men at det sikkert vil oppleves som rart for dem, og at tenåringen antakeligvis ikke har lyst.

Jeg vil selvsagt heller ikke ha en situasjon der det blir dårlig stemning, eller jeg vet at de står hele kvelden og drar far i ermet og spør om de kan dra snart. Samtidig har jeg et par fettere og kusiner med egne stebarn der disse er veldig inkludert med deres foreldre og ofte er med. Så det er nok noen som lurer; "mannen til Kari har alltid med barna sine, mens mannen til Anne alltid kommer alene".

Det ble litt langt, men hva er deres erfaringer med sånt? Det føles feil å "tvinge" frem relasjoner som barna er uinteressert i, men samtidig feil at mannen min innlemmes så mye i min familie og barna hans holdes helt utenfor. Jeg vet liksom ikke hva som er "rett" her. Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 522c9...bba

[AnonymBruker]

Jeg har ikke stebarn, men min bror har. Han har også tre særkullbarn. Familien (foreldre, søsken og nieser/nevøer) til hans nåværende samboer er selvskrevene gjester i familebursdager og  konfirmasjoner til hans barn, og hans familie er selvskrevene gjester i samme setting til hans stebarn. Det vil si at når hans stebarn har bursdag er både familien til barnets mor og far der pluss oss som er i stefamilien. Når min brors barn har bursdag er vi i hans familie, Hans nåværende samboers familie og hans eks familie tilstede. Jeg regner hans stebarn for niese/nevø på lik linje som hans særkull barn, og det gjør de andre i slekta også. Til og med de to eksene har et vennskapelig forhold til ekspartnerens nye svigerfamilie.

Men min bror og hans nåværende samboer har et veldig godt forhold og samarbeider godt med min brors eks, og hennes eks for den del. Ellers så hadde jo ikke det her fungert.  

Anonymkode: d3fea...b53

[AnonymBruker]

Stebarna må skjønne at du er familie og kommet for å bli, du er moren til lillebroren/lillesøsteren deres. Det blir slitsomt å holde på sånn dere gjør nå i lengden. Flott at din familie er inkluderende, stebarna bør bli med å hilse på din side «selv om de ikke har utbytte av det». Ikke hvert selskap, men de kan ikke holde en sånn kunstig skille til livet på din side. Dere er en stor familie nå og de har deg som voksen person å forholde seg til også. 

Anonymkode: b164a...2ad