Gått på veggen, hvor åpen skal jeg være med arbeidsgiver?

[AnonymBruker]

Mandag forrige uke sa det stopp, og jeg ringte meg inn sjuk tirsdag til fredag.

Helt paralysert, gråter, sliten, trykk i brystet… 

Fikk en sms av sjefen på torsdag som spurte hvordan det gikk, og jeg svarte at jeg ikke har det veldig bra, ikke mentalt eller fysisk. 
Sjefen er ny, og vet at jeg har hatt mye å gjøre det siste året, og hun vet at jeg har hatt flere møter med min forrige sjef om arbeidsmengde. Vi har en plan på at alt skal bli bedre etter høsten, men nå klarte jeg ikke mer. Hun spurte om det var fordi det er for mye på jobb, og jeg svarte ja.

Jeg skal til lege på onsdag, og tenker at jeg skal tilbake på jobb i morgen. Selv om det knyter seg i magen min. Hun vil sikkert snakke med meg, men hva skal jeg si? Må jeg si noe? Jeg kommer til å bryte sammen… gråter bare jeg skriver det her

Anonymkode: caf21...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mandag forrige uke sa det stopp, og jeg ringte meg inn sjuk tirsdag til fredag.

Helt paralysert, gråter, sliten, trykk i brystet… 

Fikk en sms av sjefen på torsdag som spurte hvordan det gikk, og jeg svarte at jeg ikke har det veldig bra, ikke mentalt eller fysisk. 
Sjefen er ny, og vet at jeg har hatt mye å gjøre det siste året, og hun vet at jeg har hatt flere møter med min forrige sjef om arbeidsmengde. Vi har en plan på at alt skal bli bedre etter høsten, men nå klarte jeg ikke mer. Hun spurte om det var fordi det er for mye på jobb, og jeg svarte ja.

Jeg skal til lege på onsdag, og tenker at jeg skal tilbake på jobb i morgen. Selv om det knyter seg i magen min. Hun vil sikkert snakke med meg, men hva skal jeg si? Må jeg si noe? Jeg kommer til å bryte sammen… gråter bare jeg skriver det her

Anonymkode: caf21...ab9

Hvis du bryter sammen, så bryter du sammen. Det er ikke noe feil med det. Det er tydelig at sjefen din vet at det er en stor arbeidsmengde, og jeg tolker det slik at hun allerede vet at du begynner å bli utbrent. For du er utbrent, og du trenger nok en sykemelding hvis ikke sjefen lar deg sitte å skrive på ett dokument og that’s it. Hvis man ikke hviler når man er utbrent, og lytter til kroppen - så går det aldri over og du kan risikere å havne i uføre. 

Anonymkode: cafe5...0b5

[AnonymBruker]

Som en som har personalansvar så setter jeg stor pris på åpenhet hos mine ansatte, selv om jeg vet at jeg ikke har krav på å vite hva som er årsaken til en sykemelding. Samtidig er det vanskelig å legge til rette hvis man ikke vet nok. Hadde en medarbeider som opplevde det samme som deg - og vi fikk til en veldig god løsning for henne. Hadde dog ikke vært like enkelt (eller kanskje ikke mulig) om hun ikke hadde vært åpen med meg.

Anonymkode: 83660...61d

[AnonymBruker]

Ts her,

takk for svar! 
jeg har tekstet litt med sjefen min i dag, og jeg skrev at jeg har veldig angst for i morgen. 

tror dere det finns sjangs for å reparere forholdet til jobben igjen? har lenge spanet på my jobb…

gruer meg helt forferdelig til å møte mine andre kollegaer i morgen

 

Anonymkode: caf21...ab9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her,

takk for svar! 
jeg har tekstet litt med sjefen min i dag, og jeg skrev at jeg har veldig angst for i morgen. 

tror dere det finns sjangs for å reparere forholdet til jobben igjen? har lenge spanet på my jobb…

gruer meg helt forferdelig til å møte mine andre kollegaer i morgen

 

Anonymkode: caf21...ab9

Hva mener du med reparere? Hadde du ikke tre dager med egenmelding?

Anonymkode: d9325...22c

[AnonymBruker]

Om man tekster sjefen på søndager, skjønner jeg at det blir mye.. 

Det er kun du som vet hva du trenger. I dag har man i de fleste yrker, mulighet for tett oppfølging med jobb/nav. Så du vil ikke "miste" kollegaer, over natta. Man har også gode løsninger til å jobbe redusert, evt aktiv sykmelding.

Men la hodet få hvile nå. Ta morgendagen i morgen.

Kroppen spør ikke om det passer å bli utslitt. Så pass på deg selv. 

Anonymkode: 2c35a...e29

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

(...)

 

Jeg kommer til å bryte sammen… gråter bare jeg skriver det her

Anonymkode: caf21...ab9

Jeg brøyt sammen foran en leder en gang. Tror det fikk han til å forstå litt at det jeg allerede hadde prøvd å gi uttrykk for i lengre tid ikke bare var pjatt. Fikk en liten pustepause ved å flytte litt på hvor i systemet jeg jobba en ukes tid, uten at det egentlig hjalp noe på sikt.  Jeg var ganske åpen med han, for han hørte idet minste på hva jeg sa etterhvert. Det var verre med hun som var min nærmeste leder, det var som å snakke til en vegg.

Poenget mitt er at bryter du sammen, så viser du på en annen måte at ting ikke er ok. Og så kan det være veldig personavhengig av hvordan denne lederen håndterer det.

Og husk, helsa di er viktigere enn denne jobben. Lykke til 💚

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva mener du med reparere? Hadde du ikke tre dager med egenmelding?

Anonymkode: d9325...22c

Reparere etter ca ett år med overarbeid, får jeg et normalt forhold til mine arbeidsoppgaver og kollegaer..z

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om man tekster sjefen på søndager, skjønner jeg at det blir mye.. 

Det er kun du som vet hva du trenger. I dag har man i de fleste yrker, mulighet for tett oppfølging med jobb/nav. Så du vil ikke "miste" kollegaer, over natta. Man har også gode løsninger til å jobbe redusert, evt aktiv sykmelding.

Men la hodet få hvile nå. Ta morgendagen i morgen.

Kroppen spør ikke om det passer å bli utslitt. Så pass på deg selv. 

Anonymkode: 2c35a...e29

Det var sjefen min som tekstet meg først. 
situasjonen er mye større enn bare arbeidsoppgaver, det er også arbeidsmiljøet med kollegaer som lager dårlig stemning om jeg ikke daglig rapporterer om symptomer hvis jeg er syk. Til og med når jeg lå skikkelig syk med covid tvang jeg meg selv til å jobbe for å ikke lage dårlig stemning. Det kommer til å bli avhør i morgen tidlig… 

 

takk for fint svar ♥️

Anonymkode: caf21...ab9

[Gjest Muffin man]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

tror dere det finns sjangs for å reparere forholdet til jobben igjen?

Jo da.

Vet at mange legger mye mer i at dere selv er sykemeldt enn det kollegaene gjør. Du trenger ikke å tenke slik at du brenner broer ved å være syk. Helsa de og deg selv skal alltid være første prioritering  

De fleste mennesker er anstendige i forhold til forståelse over at folk blir syke. Om arbeidsmiljøet ikke godtar dette er ikke denne plassen noe å samle på. Det handler ikke om deg om det finnes en som surmuler over slike ting. Disse menneske surmuler som regel om alt..

Du høres ut som en bra arbeider som kanskje legger litt for mye press på deg selv og overtenker enn smule. Prøv å slapp av og så ønsker jeg deg masse lykke til i morgen. Dette fikser du!

Endret 12. juni 2022 av Muffin man

[AnonymBruker]

Det går nok helt fint. Man bryr seg mest om seg selv og sin situasjon, tror ingen rynker på nesa for et par sykedager, er jo helt normalt. Du befinner deg sikkert i en stressituasjon nå der psykisk forsvar er brutt ned og kroppen er sliten da føles og ser alt mye værre ut enn det egentlig er. Jeg ville vært ærlig med sjefen, men bare i den grad du føler deg komfortabel selv. Hun trenger ikke vite personlige detaljer, men det er kanskje viktig å sette fokus på hva som er galt på arbeidsplassen og hva hun kan gjøre for deg i denne situasjonen med tanke på endringer i ansvar, oppgaver osv. Jeg brant meg ved å si for mye når jeg ble utbrent, var så sint på hele systemet og det var i tilegg en "arbeidskonflikt" der en person ikke var noe særlig hyggelig og alltid unndro seg ansvar og oppgaver noe som bidro til konstant stress og merarbeid. Jeg angrer litt nå idag for all frustrasjonen kom ut, kunne nok sagt ting på en litt annen måte der alle kunne beholdt ansikt og ikke minst at min egen komfortsone med hva jeg deler kunne blitt ivaretatt. Samtidig har jo sjefer sett og hørt mye rart, så sikkert ikke første gang de er borti dette. 

Anonymkode: a5b7d...0e4

[AnonymBruker]

Ville først og fremst tatt det med legen. Man har plikt til å informere arbeidsgiver hvis det er arbeidsrelatert og/eller med tanke på tilrettelegging, men ellers er det lurt å unngå å oppgi for mye. Plutselig er helvete løs med en arbeidsgiver som har stått opp på feil side av senga, og man vet egentlig aldri hvem det er på forhånd. Den som er arbeidsgiver er ikke din venn, men din motpart som representant for arbeidsgiver. 

Anonymkode: f7d07...ffc

[AnonymBruker]

Det er bare en jobb

Anonymkode: 031ea...af8

[AnonymBruker]

Nytter ikke å bryte sammen eller å ta det opp foran min leder som har psykopatiske trekk. Idealet er å ha null dager fravær og at alt stress preller av deg deg som vann på gåsa. Ethvert tegn på svakhet kan brukes til å skvise deg ut. 

Ja, jeg ser etter annen jobb.

Anonymkode: 4a7f5...5a8

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Reparere etter ca ett år med overarbeid, får jeg et normalt forhold til mine arbeidsoppgaver og kollegaer..z

Det var sjefen min som tekstet meg først. 
situasjonen er mye større enn bare arbeidsoppgaver, det er også arbeidsmiljøet med kollegaer som lager dårlig stemning om jeg ikke daglig rapporterer om symptomer hvis jeg er syk. Til og med når jeg lå skikkelig syk med covid tvang jeg meg selv til å jobbe for å ikke lage dårlig stemning. Det kommer til å bli avhør i morgen tidlig… 

 

takk for fint svar ♥️

Anonymkode: caf21...ab9

Au da... Nå skal jeg ikke være slem, men dette kommer til å ta lang tid å bli frisk av. Mer enn et par dager.

Jeg fikk diagnosen stress, angst og utbrenthet i Mars i fjor. Har fortsatt trykk og stikking i brystet, selv om årsaken til angsten (=psykopatisk sjef) har sluttet. Jeg sa nei til sykemelding fordi karrieretoget ikke venter på meg som er relativt nyutdannet kvinne i mannsdominert miljø, og svakhet blir definitivt ikke satt pris på. Jeg holder tellingen på gråteanfallene og premierer meg selv om jeg klarer å gå f.eks en uke eller måned uten å gråte.

Problemet er at selv om årsaken er borte er det visse ting som trigger angsten. Hvis jeg får et spørsmål jeg ikke kan svare på kan jeg gå helt i kjelleren. Om jeg får en oppgave tenker jeg umiddelbart "dette klarer jeg ikke".

Anonymkode: 442a6...800