Gå til innhold

Good girl vs. Bad girl


Anbefalte innlegg

Gjest The good & the bad
Skrevet

Jeg er en typisk Storesøster. Fikser og ordner, tar ansvar og er rolig og behersket, pliktoppfyllende og så videre. En typisk Good girl.

Men merker mer og mer at jeg har en Bad girl inni meg som skriker etter å få vise seg av og til.

Var et dydsmønster som ungdom. Røyket aldri noe, ble aldri full, festet sjelden, satt helst hjemme i helgene (bodde ganske langt fra nærmeste jevnaldrende) og var aldri blant de kule/sexy/søte jentene i klassen. Mine foreldre oppmuntret meg til å oppsøke venninner, så de har ingen skyld i dette. Det var jeg som gjorde valgene.

Noen ganger lengter jeg etter å få være en liten latterhvinende drittunge med full festsminke, stæsjet hår og sexy klær; slå meg løs, være vill, være sosial, kjøre mitt løp og bare ha det gøy- men synes ikke at jeg kan gjøre sånt nå som jeg har blitt voksen (over 20).

Det føles som om jeg aldri har vært helt fri. Og jeg tenker ofte på det- det hadde vært deilig å få gløde.

Hvordan kan jeg få en balanse mellom den flinke og pliktoppfyllende jenta, som er det som faller meg mest naturlig- og den ville, glødende jenta som ligger inni meg, og ikke får slippe frem fordi den andre er så sterk?

Noen som har noen tanker til meg om dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva er det som hindrer deg i å slippe "villdyret" løs?

Gjest The good & the bad
Skrevet
Hva er det som hindrer deg i å slippe "villdyret" løs?

Er godt og grundig etablert med hus, mann, barn, bil og arbeid. Elsker det, ikke tvil på det, men det gjør det litt vanskeligere å bli "opprørsk tenåring" når det er forventet at man er på en viss måte. Enten det nå er en realitisk forventning, eller en innbilt en...

Skrevet

Hvilke konkrete ting er det som ikke lar seg gjennomføre selv om du er etablert med familie? Er det noen som lar seg gjennomføre?

Du kan jo f.eks. ta en heidundrende fest en gang i blant selv om du er gift, du kan kle deg sexy, du kan være sosial, dra på turer med venner eller alene osv.

Skrevet
Jeg er en typisk Storesøster. Fikser og ordner, tar ansvar og er rolig og behersket, pliktoppfyllende og så videre. En typisk Good girl.

Men merker mer og mer at jeg har en Bad girl inni meg som skriker etter å få vise seg av og til.

Er du min bortkommede tvilling? :ler:

Skjønner akkurat hva du mener. Av og til så får jeg lyst til å være en kjempebitch bare for å vise omverdenen at "se her. ikke så pliktoppfyllende og flink nå nei"

Skrevet

Jeg er en god blanding jeg... Men neste gang det er noe du har lyst til; bare gjør det. Drit litt i konsekvenser/andres mening, trumf gjennom det DU vil (innenfor rimelighetens grenser da selvfølgelig)

Skrevet

Jeg har også vært pliktoppfyllende storesøster. Vet forresten ikke om det hadde så mye med storesøsterrollen å gjøre, men det at jeg var forsøkskaninen i og med at jeg var eldst og ikke hadde noen å sammenlikne med...

Men jeg ble rampete etter hvert - etter at jeg ble tjue en gang fant jeg ut at jeg ville/måtte kjøre mitt eget løp om jeg ikke skulle gå under... Det har vært ganske tøft, men morsomt også, og nå tror jeg jommen det begynner å ordne seg. Angrer ikke på at jeg "brøt opp", samtidig som det ikke er dumt å ha med seg de skikkelige sidene også. Arbeidsmoral og vilje til å stå på både privat og i jobb er ikke dårlige egentskaper...

Skrevet

Jeg er også storesøster, men har aldri vært noe dydsmønster. Levde livet til det fulle helt til jeg fikk mitt første barn. Etter det har jeg vært rolig og pliktoppfyllende, men jeg tar meg rett som det er en skikkelig fest. Jeg har opplevd svært mye og funnet ut at man lever her og nå - hvorfor skal vi holde tilbake noe vi har lyst til å gjøre ? Så lenge det ikke går utover andre så kan man gjøre hva man vil ... forstår ikke alle de som lever som en annen person enn den de egentlig er ...

Skrevet

Jeg har passert 30 og vet hva du mener. Men til forskjell fra deg, er jeg lillesøster. En av mine brødre hadde en vill ungdomstid, ikke ut over hva som er "normalt", men jeg lurer på om det er det som har holdt meg igjen.

Jeg traff min mann da jeg var midt i tenårene og vi har vært et par siden, det har nok også gjort sitt til at jeg har hatt et ungdomsopprør som gikk så stille for seg at det var ingen som merket det, inkludert meg selv! :ler:

Det jeg merker det godt på nå, er at jeg har fått god kontakt med en, som i min ungdom bare var en bekjent. Når vi mimrer om ungdomstiden har h*n tydeligvis hatt en tid mye mer fartsfylt tid enn meg. Jeg har rett og slett oppdaget at jeg var en ufordragelig snill tenåring, det verste er i grunnen at jeg angrer på i dag. Jeg har vært skånt for mye av både oppturene og nedturene man "skal" ha som tenåringer.

JEG VIL VÆRE VILL OG GAL! :twisted:

MEN: jeg vet jeg ender opp som det jeg alltid har vært; en snill, hjelpsom, pliktoppfyllende og hjemmekjær :husarbeid: 30-something, som drømmer om å så håret ut og gi f*** i alt og alle, hvertfall for en liten periode.

Men ender garantert som: :gullengel:

Skrevet

Hmmm... I know the feeling! :)

Derfor tenker jeg av og til: "Be a bitch!" - og så er jeg det... sånn LITT, iallfall.. :sjarmor:

Man kan jo slå ut håret innenfor visse rammer! Å kle seg sexy om man skal ut på byen kan man jo gjøre om man er aldri så etablert - så lenge det er stilig sexy og ikke vulgært.

Og gjett om man kan være litt "bitch" i forhold til å overraske mannen sin i senga, feks... :sjarmor:

Skrevet
Noen ganger lengter jeg etter å få være en liten latterhvinende drittunge med full festsminke, stæsjet hår og sexy klær; slå meg løs, være vill, være sosial, kjøre mitt løp og bare ha det gøy

Det toget er ikke gått ennå da. Det at du er etablert betyr ikke at du ikke kan kle deg sexy og slå ut håret. Er på det stadiet sjøl jeg som 40 åring. Tror heller ikke det handler om at du ikke tok det ut i ungdommen. Jeg gjorde det også, men føler likevel ikke at jeg kan si at alt det er over. Det ville føles som om livet var over. I gamle dager var det forventninger til hvordan en skulle oppføre seg når en kom til en viss alder. I dag bestemmer vi det sjøl. men det er klart at viss dette er noe du egentlig ikke trives med så blir det feil.

Egentlig tror jeg ikke hvordan vi er bestemmes utelukkende av om vi er eldst eller yngst. Jeg er storesøster, men det var meg som slo ut håret i ungdommen, elsket fest og morro. Min to år yngre søster var helt annerledes. tror hun trivdes med sin væremåte og tror ikke hun følte at hun gikk glipp av noe. vi bytta aldri klær selv om størelsen var lik. haddde helt ulik smak. Vi er ulike ennå og tror ikke hun har det behovet for action som jeg har. Jeg synes hun kler seg "tantete" - Hun er ei pen dame. Hva hun synes om mine klær aner jeg ikke.

Skrevet

Vet så godthvordan du har det. Jeg kjemper stadig med brytningen mellom min "gode" og min "onde" side. Men hva er egentlig ondt og hva er godt? Det blir det vi definerer det til!

Selv ahr jeg alltid vært flink og pliktoppfyllende, men også likt å slå ut håret og være rebell. Nå har jeg vært rolig og snill noen år, men jeg vet at den andre siden av meg snart vil komme tilbake.

Det viktigste er å trives med den rollen man påtar seg og å prøve å balansere uten å såre noen på veien.

Men det er knaskje ikke alltid like lett. Mitt råd er at du prøver å gjøre en del av de tingene du ønsker, men bare så lenge du kan stå for det i ettertid.

Gjest GreenSky
Skrevet

Jeg er begge deler, og det er ganske befriende. :sjarmor: Men hvorfor sette seg i boks (snill/slem), og ferdig med det? Vi mennesker er jo allsidige.

Skrevet

Såååå enig med GrønnSky; hvorfor sette seg og andre i bås. Vi har alle litt av alt i oss. Og behøver ønsker om "frihet" bare å dreie seg om sexy klær, uteliv og flørt??? Jeg er en typsik storesøster som nå har rukket å bli 35, med to barn, hus, stasjonsvogn og hele pakka. Har alltid vært flink og pliktoppfyllende og var nok en "drømmetenåring".

I fjor tok jeg et selvutviklingskurs fordi jeg "måtte" følge en venninne. Syns egentlig hele opplegget virket som noe vår, men det var faktisk begynnelsen på en løsrivelsesprosses for meg. Jeg gir "beng" litt oftere, og nå har jeg også tatt mine første flytimer!!! Kjempemoro, utviklende og en fin måte å treffe nye kjente på. For ikke å snakke om at det gir selvtillit!!!

Gjest GreenSky
Skrevet

Åh ja, har tatt noen flytimer, men ikke i norge. Er det ikke ganske dyrt her? Har lyst jeg også. :)

Skrevet

Sjekk med nærmeste flyklubb. Må nok regne rundt tusenlappen pr. time når man også skal ha instruktør. Anbefales på det sterkeste!!!

Skrevet

Skjønner hva du mener, trådstarter. :)

Men man kan jo være litt vill og gal samtidig som man er litt prektig. Prøv å finne en fysisk hobby, som fjellklatring eller kickboxing. Få ut litt villskap i kontrollerte former og ha det gøy.

Catzy

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...