Ferie sammen. Begge på trygd, men en uten buffer på kontoen og med masse utgifter i hverdagen sin.

[AnonymBruker]

For noen år siden var jeg dum og fortalte hvor mye penger jeg hadde på konto. Det var ikke mye i den forstand, men mye for en som går på trygd. Jeg er også 50 % ufør og i perioder kan jeg ikke jobbe stort. Jobber hos en i familien, og det er heldigvis ganske fleksibelt, men jobber ikke fullt 50 % og har minstepensjon. Jeg spanderte det meste, også hudpleie og manikyr og restaurant, men vi spiste ikke så ofte ute, kanskje fire ganger. 

Igjen vet hen at jeg har penger fordi jeg har solgt og flyttet. De pengene jeg hadde sist forsvant fort, for å si det sånn, som nyrik ante jeg ikke hvor raskt tusenlappene flyr. Men denne gangen vet hen ikke hvor mye, og vet at jeg har utgifter og må ta en del oppussing som er helt nødvendig før vinteren. I tillegg har jeg fortalt at jeg har lært, og har dårlig økonomistyring slik at min voksne datter skal ha kontroll på pengebingen min. Det siste er faktisk sant, men jeg vet bare ikke hvordan man gjør det. Det var lettere i gamle dager når man ikke hadde kodebrikke. Hadde en gang konto sammen med en i familien der vi begge måtte bekrefte uttak. Hvis jeg overfører alt til henne, kan det hende at vi må ha advokat for å lage en avtale. Vet ikke om hun får gratis advokat gjennom jobben, det har jeg ikke spurt om. Men jeg har råd til ti tusen til en advokat, hvis det må til. 

Saken er at jeg og den samme personen skal på ferie i år, og allerede nå har hen begynt å prate om hvor mye utgifter hen har. Bilen, huset, båten, kattene, veterinær... Nesten samme leksa som sist vi var på ferie for snart ti år siden. Da hadde jeg mer penger enn nå, og gjorde mange dumme valg. Som ikke har noe med personen jeg var på ferie med å gjøre, men jeg føler ubehag når praten beveger seg inn på alle utgiftene hen har, selv om en i familien bidrar mye der. 

Jeg har også utgifter til røyk. Har dessverre ikke klart å slutte og det er svimlende dyrt. Hen røyker ikke, og får kanskje støtte til bilen pga. sykdommene sine. Men klart, jeg skal spandere litt. Men hva er litt? Hvor går grensa? Sist kjøpte jeg par plagg, betalte alt av diesel pluss det meste av maten. Ja, jeg glemte at jeg også betalte for hotellet. I år blir det heldigvis ikke på samme måte. Vi skal ikke på hotell. Jeg skal betale halvparten av maten, kan spandere middag en gang eller to, men der går grensa eller? 

Håper det blir et ikke-problem. Jeg er en som ikke prater om økonomi. Kun hvis jeg har måttet låne en tusenlapp noen dager. Sist var det snakk om å få låne cirka 30K av meg, pluss noe utgifter til huset... Kredittkortet. Jeg hater sånt. Sa da må vi lage en skriftlig avtale med to uavhengige vitner, men det ville hen ikke. Stole på folk. Ja, men hva om de dør eller utsetter å betale i all evighet. En venninne av meg har en sånn "venninne".  Det har vist seg at det er pga. spilleavhengighet. Hen jeg snakker om sliter ikke med noen avhengighet, unntatt shopping, klær, utseendet. 

Hen er transe, eller noe i den dur, vil ikke gå i detalj, frisør, manikyr, hundre kjoler, sko, hårfarging og så mye som jeg aldri tar meg råd til og ikke ser behovet for. Kjempegrei, men nå føler jeg at hen kan gå i offerrollen, hva gjør jeg da? Selv har jeg grått hår, har ikke farget det på mange år. Mye på grunn av miljøet. Vet det finnes miljøvennlig hårfarge, men ser ikke poenget. Mulig jeg striper det før ferien, og så vil det gå minst to år til neste gang. Min alder er her uansett, har heldigvis ikke mange rynker.  Ja, penger kan være et lite mareritt, både for liten og for stor... Jeg vet hva det vil si å telle hver tier når man handler mat så barna skal få både middag og frokost og kvelds, fire måltider. Har gått så jævla mange ganger på butikken og hatt tårer i øynene og regnet ut summene i hodet. Det var pga. min samboer som ofte stakk når han fikk penger, puben og mye spilling. 

Som sagt skal min datter få kontrollen, kanskje bare gi henne kodebrikken, de faste utgiftene går jo ut automatisk og ekstra uforutsette utgifter vet jeg at hun er velvillig til. Jeg har solgt og kjøpt en rimeligere bolig. Derfor har jeg litt overskudd nå, men også noen ekstra utgifter helst før vinteren. 

Men hva sier jeg til jålebukken som tar seg råd til luksus, men klager over alt det andre? Hen er kjempegrei og jeg er veldig glad i hen. Men jeg må sette en grense et sted. Hvordan? 

 

 

Anonymkode: 19b0e...776

[AnonymBruker]

Eh bli hjemme? 

Anonymkode: 678f3...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eh bli hjemme? 

Anonymkode: 678f3...29f

Nei. Det var ikke det jeg spurte om. Da hadde jeg jo blitt hjemme. 

ts

Anonymkode: 19b0e...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Det var ikke det jeg spurte om. Da hadde jeg jo blitt hjemme. 

ts

Anonymkode: 19b0e...776

Sorry, men du høres så offer ut, og så lett å utnytte og overtale, og det er du klar over selv og, at i din situasjon ER det best å sette grensa ved ikke å dra på tur med noen du ikke klarer å sette en grense med.

Anonymkode: 678f3...29f

[AnonymBruker]

Hvorfor drar du på ferie med vedkommende? Du får begynne å fortelle hvor dårlig råd du har du også.

Anonymkode: 48ae1...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sorry, men du høres så offer ut, og så lett å utnytte og overtale, og det er du klar over selv og, at i din situasjon ER det best å sette grensa ved ikke å dra på tur med noen du ikke klarer å sette en grense med.

Anonymkode: 678f3...29f

Jeg er klar over at jeg ofte har vært naiv og dumsnill, men noe offer er jeg faktisk ikke. Når jeg har lånt har det alltid vært maks snakk om en tusenlapp og alltid betalt tilbake når trygda eller lønna kommer. Jeg har sagt til hen at min datter har fått kontrollen over min økonomi, ikke den daglige økonomien, men bufferkontoen. Jeg har frivillig gitt bort penger, ikke noe offer, men fordi jeg liker å dele. Unntaket er når andre begynner å oppføre seg som ofre og når jeg VET at det meste går til jåleri. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor drar du på ferie med vedkommende? Du får begynne å fortelle hvor dårlig råd du har du også.

Anonymkode: 48ae1...c5b

Vi trives sammen og har kjent hverandre i snart 30 år. Det er kanskje jeg som synser for mye. Og du har rett, jeg har faktisk dårlig råd jeg også. Takk. 

ts

Anonymkode: 19b0e...776

[AnonymBruker]

Reis på ferie med din datter, og la samboeren furte på puben.

Anonymkode: 32e71...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Reis på ferie med din datter, og la samboeren furte på puben.

Anonymkode: 32e71...523

Samboer er en eks nå. Les HI.

ts

Anonymkode: 19b0e...776

[AnonymBruker]

Dere må snakke om hva ferien kommer til å koste og bli enige om hvem skal betale hva. Det naturlige er at dere deler 50/50 på det som er felles (overnatting) og ellers betaler hver for dere på alt annet. Man er ikke forventet å spandere på venner eller fjern familie bare fordi man er på ferie sammen. 

Anonymkode: c06e0...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere må snakke om hva ferien kommer til å koste og bli enige om hvem skal betale hva. Det naturlige er at dere deler 50/50 på det som er felles (overnatting) og ellers betaler hver for dere på alt annet. Man er ikke forventet å spandere på venner eller fjern familie bare fordi man er på ferie sammen. 

Anonymkode: c06e0...106

Ja, vi har snakket sammen nå, og det vil ikke bli noen dyr ferie i år. 

ts

Anonymkode: 19b0e...776