Flere som kvir seg for å dra på ferie eller hyttetur med andre familier pga svært høyt forbruk hos de andre?

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig stresset. Vi har helt normal økonomi. Verken mer eller mindre. Men synes mange i vår omgangskrets har et helt vilt forbruk som jeg har skjønt er normalen blant nordmenn.

Bare en lunsj og drikke ved bassenget kan komme på 1000 kroner. Utenom dette kommer handel av drikke og dagligvarer, is, shopping videre i løpet av kvelden og restaurant på kvelden. Tusenlappene strøs.

Samme med hytteturer. Polvarer fir tusenvis av kroner, dyre middager og masse dyr mat. 
Forstår ikke hvor folk får pengene fra. Ser ikke på meg som gnien. Men synes mange sløser veldig. 
Knyter seg i magen når vi skal ha sosiale ferier eller helger med dette forbruket.

Anonymkode: 2f206...345

[AnonymBruker]

Ja jeg kjenner litt på det i år. Vi har ekstra utgifter dette året, så må være forsiktig med økonomien vår. Men så skal sommerferien brukes sammen med to familier i Danmark i 2-3 uker.

Vi har reist med dem før, og tanken bak systemet vårt er god. Familiene rullerer på å være de som handler til husholdningen. Pålegg, middager, drikke, is, godteri o.l. Kjøper til alle, så tar vi vare på kvitteringene til slutten av ferien. Gjør opp regnskap slik at det ender med at alle familiene betaler likt. Problemet for meg er at de to andre familiene er litt matsnobber og skal alltid ha det dyreste... Dyreste juicen butikken har liksom. Oster, vin, fancy kjøttmiddager osv. 

Når jeg vet regnskapet blir høyt til slutt så blir det fort sånn at på vår runde vil jeg kjøpe billige ting, pasta og is fra lavkvalitetsmerker 🙄 føler meg kjip, og at de andre tenker sitt. 

Men i år kommer vi til å si i fra. At vi ikke syns det alltid må være det dyreste som handles. At vi må tenke litt økonomisk. 

Anonymkode: 6394c...7e8

[AnonymBruker]

Jeg føler meg litt motsatt. Når vi først er på ferie sitter pengene løst. Vi har tross alt ikke ferie hele tiden. Ungene får en leke i lekebutikken, de kan kjøpe seg et ukeblad, brus til maten osv. 

Jeg tenker at hver familie får heller kjøpe inn egen mat. Jeg spiser ikke billigpasta, men 100% grov pasta og brød. Ungene får jus som ikke er fra konsentrat, blåbær og jordbær, grove pølsebrød osv. Det koster.

Anonymkode: c32cc...e59

[AnonymBruker]

Nyt siste året med nesten normale priser. Alle vil få en trang høst og vinter. De smarte sparer sine penger nå og tar ferie hjemme i egen hage. Blodpriser er ventet. Good luck. 

Anonymkode: 1de3b...73b

[AnonymBruker]

Huff ja. Ikke bare i fht pris men også type mat som vi ikke er spesielt glade i heller.

Anonymkode: d4531...371

[Luckiness]

Vi har ikke vært i noen slik situasjon. Men jeg kan forstå hva du mener og har opplevd. 
Hvis dere skal på turer med folk så går det jo gjerne an å planlegge litt for å unngå for store kostnader. Feks at man står for maten annenhver dag. Da kan dere selv planlegge noe mer rimelig. Rimelig betyr selvsagt ikke dårlig. Når det gjelder drikke/alkohol så kjøper dere den drikken dere ønsker og har råd til. Kjøp gjerne på forhånd så slipper dere «presset» til mer/dyrere fordi dere skal innom polet samtidig. Tilby de andre av deres på lik linke de evt tilbyr sitt til dere. Det er de selv som velger å kjøpe dyrt. Men selvsagt ikke vits å kjøre på når dere har egen drikke. 
Skal dere i en eller annen fornøyelsespark med barn (hvis dere har det) så kan det bakes feks pizzasnurrer og boller som tas med framfor å kjøpe noe. Det er jo noe som sikkert frister barn også. Enn å ha med leverpostei skive mens andre kanskje kjøper hotdog og skillingsbolle fra salgsboden. 
 

[Knirke]

Drar heldigvis aldri på tur sammen med andre...

[AnonymBruker]

De vi drar på tur med har heldigvis ganske så likt forbruk som oss. Men kan skjønne at det er ubehagelig i tilfeller hvor andre strør om seg med penger. Vi hadde ikke hatt mulighet til det i hvert fall

Anonymkode: 47a61...faa

[Heydayotheinterweb]

Hvem bryr seg om de idiotene? Det er viktig å passe inn og vise at man kan massekonsumere som man er blitt oppdratt til i flere generasjoner nå.
De kommer til å spise bark når hyperinflasjonen kommer globalt.
Spar pengene du. 
The joke's on them.

Endret 11. juni 2022 av Heydayotheinterweb

[AnonymBruker]

Når jeg er på ferie så liker jeg å leve noenlunde greit, så kan heller sparingen på kjip mat komme i ukedagene. Hvis man reiser slik at alle måltid spises ute (f.eks på storbyferie eller sydentur) så går det fint å foreslå spisesteder annenhver gang, eller rett og slett dele seg noen kvelder så dere kan spise på den lokale pizzasjappen, og så kan de dere reiser med spise på en dyrere restaurant. 

Når det gjelder hytteturer så er det jo flere måter å gjøre det på. Enten kan verten handle inn alt og dele på flere, alle kan ta med litt hver, eller hver familie står for egen mat. Ser en annen her skriver at hun går for billigmiddager når hun har ansvaret mens de andre kjøper skikkelige ting, det syns jeg er en dritkjip måte å  gjøre det på. Har ikke lyst å bruker ferien på å spise FirstPrice kneip, pasta og grillpølser for å spare penger, i godt selskap kan man spanere på seg skikkelige ting. Evt får dere rett og slett innse at det blir for uøkonomisk å reise på ferie med andre, og reise alene. Lunsj og drikke for en familie på 4-5 personer ute er for øvrig ikke dyrt. 

Anonymkode: 3c636...aa3

[avent]

Ta et "ferieråd" før dere reiser på ferie sammen med de andre familiene. 

Søk litt på nettet finn ut hva som er i området, hvilke strender som er i nærheten, museum, tivoli, dyreparker osv. 

Å så kan dere ta opp dette med handling i samme slengen! Dere kan jo høre litt med de andre hva de liker å spise, dere kan jo foreslå noen billigmiddager. Feks så trenger ikke grilling bli så dyrt. Pølser, koteletter, hamburgere, bakte poteter, maiskolber osv. 

Hjemmelaget pizza liker vel alle.Dessuten er vel kjøtt, alkohol  ol billigere i Danmark enn her. 

Dere kan jo også si at dere reiser med et feriebudsjett sånn at dere ikke raner dere selv helt i løpet av disse ukene. Trenger feks ikke å spise lunsj å sånt ute hele tiden! 

Det er jo greit at de andre familiene er litt forbrett, litt kjedelig om de ser for seg eksklusiv vin,hummer og indrefilet hele ferien mens dere ser for dere grillpølser og billig spagetti. Så kan dere komme til en løsning som kan funke for alle 👍

 

[AnonymBruker]

Kjenner til problemet. For noen år siden var jeg dum og fortalte hvor mye penger jeg hadde på konto. Det var ikke mye i den forstand, men mye for en som går på trygd. Jeg er også 50 % ufør og i perioder kan jeg ikke jobbe stort. Jeg spanderte det meste, også hudpleie og manikyr og restaurant, men vi spiste ikke så ofte ute. 

Igjen vet hen at jeg har penger fordi jeg har solgt og flyttet. De pengene jeg hadde sist forsvant fort, for å si det sånn, som nyrik ante jeg ikke hvor raskt tusenlappene flyr. Men denne gangen vet hen ikke hvor mye, og vet at jeg har utgifter og må ta en del oppussing som er helt nødvendig før vinteren. I tillegg har jeg fortalt at jeg har lært og har dårlig økonomistyring slik at ett av mine voksne barn skal ha kontroll på pengebingen min. Det siste er faktisk sant, men jeg vet bare ikke hvordan man gjør det. Det var lettere i gamle dager når man ikke hadde kodebrikke. Hvis jeg overfører alt til hen, kan det hende at vi må ha advokat for å lage en avtale. Vet ikke om hen får gratis advokat gjennom jobben, det har jeg ikke spurt om. Men har råd til ti tusen til en advokat, hvis det må til. 

Saken er at jeg og den samme personen skal på ferie i år, og allerede nå har hen begynt å prate om hvor mye utgifter hen har. Bilen, huset, båten, kattene, veterinær... Nesten samme leksa som sist vi var på ferie for snart ti år siden. Da hadde jeg mer penger enn nå, og gjorde mange dumme valg. Som ikke har noe med personen jeg var på ferie med å gjøre, men jeg føler ubehag når praten beveger seg inn på alle utgiftene hen har, selv om en i familien bidrar mye der. 

Jeg har også utgifter til røyk. Har dessverre ikke klart å slutte og det er svimlende dyrt. Hen røyker ikke, og får kanskje støtte til bilen pga. sykdommene sine. Men klart, jeg skal spandere litt. Men hva er litt? Hvor går grensa? Sist kjøpte jeg par plagg klær, betalte alt av diesel pluss det meste av maten. Ja, jeg glemte at jeg også betalte for hotellet. I år blir det heldigvis ikke på samme måte. Vi skal ikke på hotell. Jeg skal betale halvparten av maten, kan spandere middag en gang eller to, men der går grensa eller? 

Håper det blir et ikke-problem. Jeg er en som ikke prater om økonomi. Kun hvis jeg har måttet låne en tusenlapp noen dager. Sist var det snakk om å få låne cirka 30K av meg. Kredittkortet. Jeg hater sånt. Sa da må vi lage en skriftlig avtale med to uavhengige vitner, men det ville hen ikke. Stole på folk. Ja, men hva om de dør eller utsetter å betale i all evighet. 

Hen er transe, eller noe i den dur, frisør, hårfarging og så mye som jeg aldri tar meg råd til og ikke ser behovet for. Kjempegrei, men nå føler jeg at hen kan gå i offerrollen, hva gjør jeg da? Selv har jeg grått hår, har ikke farget det på mange år. Ja, penger kan være et lite mareritt. 

 

 

Anonymkode: 427cd...24a

[AnonymBruker]

Det beste er å bo for seg selv og ha ansvar for egne utgifter. Har vært på en sånn ferie som du beskriver og det fører bare til irritasjon, enten fordi man vil ulike ting, har ulike regler og ikke minst ulikt budsjett. Aldri igjen  

Anonymkode: ade04...e41

[AnonymBruker]

Ja. Jeg var en gang på hyttetur med flere venner med barn (er selv alenemor) og måtte bli med å vippse i hytt og pine til mat verken jeg eller mitt barn som da var 3 år spiste. Aldri igjen. Det var snakk om flere dager i uken og store handler på flere tusen kroner..

Anonymkode: 08e6b...0e7

[avent]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner til problemet. For noen år siden var jeg dum og fortalte hvor mye penger jeg hadde på konto. Det var ikke mye i den forstand, men mye for en som går på trygd. Jeg er også 50 % ufør og i perioder kan jeg ikke jobbe stort. Jeg spanderte det meste, også hudpleie og manikyr og restaurant, men vi spiste ikke så ofte ute. 

Igjen vet hen at jeg har penger fordi jeg har solgt og flyttet. De pengene jeg hadde sist forsvant fort, for å si det sånn, som nyrik ante jeg ikke hvor raskt tusenlappene flyr. Men denne gangen vet hen ikke hvor mye, og vet at jeg har utgifter og må ta en del oppussing som er helt nødvendig før vinteren. I tillegg har jeg fortalt at jeg har lært og har dårlig økonomistyring slik at ett av mine voksne barn skal ha kontroll på pengebingen min. Det siste er faktisk sant, men jeg vet bare ikke hvordan man gjør det. Det var lettere i gamle dager når man ikke hadde kodebrikke. Hvis jeg overfører alt til hen, kan det hende at vi må ha advokat for å lage en avtale. Vet ikke om hen får gratis advokat gjennom jobben, det har jeg ikke spurt om. Men har råd til ti tusen til en advokat, hvis det må til. 

Saken er at jeg og den samme personen skal på ferie i år, og allerede nå har hen begynt å prate om hvor mye utgifter hen har. Bilen, huset, båten, kattene, veterinær... Nesten samme leksa som sist vi var på ferie for snart ti år siden. Da hadde jeg mer penger enn nå, og gjorde mange dumme valg. Som ikke har noe med personen jeg var på ferie med å gjøre, men jeg føler ubehag når praten beveger seg inn på alle utgiftene hen har, selv om en i familien bidrar mye der. 

Jeg har også utgifter til røyk. Har dessverre ikke klart å slutte og det er svimlende dyrt. Hen røyker ikke, og får kanskje støtte til bilen pga. sykdommene sine. Men klart, jeg skal spandere litt. Men hva er litt? Hvor går grensa? Sist kjøpte jeg par plagg klær, betalte alt av diesel pluss det meste av maten. Ja, jeg glemte at jeg også betalte for hotellet. I år blir det heldigvis ikke på samme måte. Vi skal ikke på hotell. Jeg skal betale halvparten av maten, kan spandere middag en gang eller to, men der går grensa eller? 

Håper det blir et ikke-problem. Jeg er en som ikke prater om økonomi. Kun hvis jeg har måttet låne en tusenlapp noen dager. Sist var det snakk om å få låne cirka 30K av meg. Kredittkortet. Jeg hater sånt. Sa da må vi lage en skriftlig avtale med to uavhengige vitner, men det ville hen ikke. Stole på folk. Ja, men hva om de dør eller utsetter å betale i all evighet. 

Hen er transe, eller noe i den dur, frisør, hårfarging og så mye som jeg aldri tar meg råd til og ikke ser behovet for. Kjempegrei, men nå føler jeg at hen kan gå i offerrollen, hva gjør jeg da? Selv har jeg grått hår, har ikke farget det på mange år. Ja, penger kan være et lite mareritt. 

 

 

Anonymkode: 427cd...24a

Altså det er dine penger å du trenger ikke å spandere noe som helst om du ikke har lyst til det. Det at vedkommende velger å reise på ferie samtidig som en klager på alle utgiy å dårlig råd så bør hen heller droppe ferie. Mulig det er et hint om at du skal spandere, men det er temmelig drøyt og frekt å forvente eller hinte om slike ting.

Hadde tenkt meg om 2 ganger før jeg hadde reist på ferie med denne personen altså.. 

Hadde tatt praten før dere reiser sånn at vedkommende ikke ser for seg gratis ferie hvor du betaler både opphold, restaurant og shopping. Hadde sagt at du ikke hadde mulighet til å spandere stort å at dere nesten må dele på utgiftene. Skal dere ut å spise så sørg for at dere går på rimelige restauranter som passer begges lommebok. Har dere kjøkken hvor dere er så kan dere lage måltidene selv. Men ikke la deg utnytte. Ikke foreslå shopping om du vet at vedkommende ikke har råd til å betale selv. 

Ikke gi vedkommende forhåpninger om gratis ferie sånn at hen vet at hen må betale alt selv å dermed spare opp penger for å kunne reise på ferie 👍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det beste er å bo for seg selv og ha ansvar for egne utgifter. Har vært på en sånn ferie som du beskriver og det fører bare til irritasjon, enten fordi man vil ulike ting, har ulike regler og ikke minst ulikt budsjett. Aldri igjen  

Anonymkode: ade04...e41

Enig. Hører sjeldent om turer der venne-familier reiser sammen, der alt har gått smertefritt. Kan faktisk ikke komme på en eneste gang. Så det beste er å reise alene. Om ikke annet bo alene og ha ansvar for egne utgifter.

Anonymkode: 4a585...522

[AnonymBruker]

Kjenner på det i det daglige også. Familier av min sønns venner har ett skyhøyt matbudsjett. Spiser ute hver Lørdag på dagtid. På kvelden er det kreps, sushi eller biff. 

Anonymkode: 25936...28b

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kjenner til problemet. For noen år siden var jeg dum og fortalte hvor mye penger jeg hadde på konto. Det var ikke mye i den forstand, men mye for en som går på trygd. Jeg er også 50 % ufør og i perioder kan jeg ikke jobbe stort. Jeg spanderte det meste, også hudpleie og manikyr og restaurant, men vi spiste ikke så ofte ute. 

Igjen vet hen at jeg har penger fordi jeg har solgt og flyttet. De pengene jeg hadde sist forsvant fort, for å si det sånn, som nyrik ante jeg ikke hvor raskt tusenlappene flyr. Men denne gangen vet hen ikke hvor mye, og vet at jeg har utgifter og må ta en del oppussing som er helt nødvendig før vinteren. I tillegg har jeg fortalt at jeg har lært og har dårlig økonomistyring slik at ett av mine voksne barn skal ha kontroll på pengebingen min. Det siste er faktisk sant, men jeg vet bare ikke hvordan man gjør det. Det var lettere i gamle dager når man ikke hadde kodebrikke. Hvis jeg overfører alt til hen, kan det hende at vi må ha advokat for å lage en avtale. Vet ikke om hen får gratis advokat gjennom jobben, det har jeg ikke spurt om. Men har råd til ti tusen til en advokat, hvis det må til. 

Saken er at jeg og den samme personen skal på ferie i år, og allerede nå har hen begynt å prate om hvor mye utgifter hen har. Bilen, huset, båten, kattene, veterinær... Nesten samme leksa som sist vi var på ferie for snart ti år siden. Da hadde jeg mer penger enn nå, og gjorde mange dumme valg. Som ikke har noe med personen jeg var på ferie med å gjøre, men jeg føler ubehag når praten beveger seg inn på alle utgiftene hen har, selv om en i familien bidrar mye der. 

Jeg har også utgifter til røyk. Har dessverre ikke klart å slutte og det er svimlende dyrt. Hen røyker ikke, og får kanskje støtte til bilen pga. sykdommene sine. Men klart, jeg skal spandere litt. Men hva er litt? Hvor går grensa? Sist kjøpte jeg par plagg klær, betalte alt av diesel pluss det meste av maten. Ja, jeg glemte at jeg også betalte for hotellet. I år blir det heldigvis ikke på samme måte. Vi skal ikke på hotell. Jeg skal betale halvparten av maten, kan spandere middag en gang eller to, men der går grensa eller? 

Håper det blir et ikke-problem. Jeg er en som ikke prater om økonomi. Kun hvis jeg har måttet låne en tusenlapp noen dager. Sist var det snakk om å få låne cirka 30K av meg. Kredittkortet. Jeg hater sånt. Sa da må vi lage en skriftlig avtale med to uavhengige vitner, men det ville hen ikke. Stole på folk. Ja, men hva om de dør eller utsetter å betale i all evighet. 

Hen er transe, eller noe i den dur, frisør, hårfarging og så mye som jeg aldri tar meg råd til og ikke ser behovet for. Kjempegrei, men nå føler jeg at hen kan gå i offerrollen, hva gjør jeg da? Selv har jeg grått hår, har ikke farget det på mange år. Ja, penger kan være et lite mareritt. 

 

 

Anonymkode: 427cd...24a

Men i alle dager? Nei, du skal ikke spandere noen ting hvis du egentlig ikke vil. Høres ut som denne personen egentlig manipulerer deg, hvis hen har så dårlig råd burde hen ikke dra på ferie. Jeg ville tenkt meg om før jeg reiser på ferie med en slik person! Og hvis du velger å reise på ferie med denne personen, så syntes jeg du skal si "vi må enten betale ting hver for oss, eller spleise. For jeg har ikke økomomi til å betale for to ". Ikke gi hen forhåpninger om at du skal spandere ting, for det virker nesten som at denne personen har store forhåpninger om at du skal betale det meste. Og det er ikke greit. 
 

Det du forteller om er manipulasjon og en offerrolle, ja. Det er temmelig flau oppførsel av et godt voksent menneske, men da gjelder det å være tydelig tilbake med hva du mener, uten å være frekk. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig. Hører sjeldent om turer der venne-familier reiser sammen, der alt har gått smertefritt. Kan faktisk ikke komme på en eneste gang. Så det beste er å reise alene. Om ikke annet bo alene og ha ansvar for egne utgifter.

Anonymkode: 4a585...522

Vi har gjort det to ganger, og det har gått veldig fint selv om vi ikke har så god råd.

Den ene gangen reiste vi med en familie med omtrent samme økonomi som oss, vi hadde ett barn og de to hvorav en baby. De tok utgangspunkt i at de skulle betale babymaten separat så det ble rettferdig. De spiste også mer enn oss og ville betale mer av det vi handlet felles pga det. Forskjellen ble likevel så liten siden ingen av oss handlet noe dyrt, så vi insisterte på at alt skulle deles likt.

Den andre gangen reiste vi med en familie med mye bedre råd, men som visste om vår økonomiske situasjon og tok hensyn til den. Plukket stort sett ikke dyre ting, og når de gjorde det så sa de at de kunne betale det utenom. Men siden det var så få ting så sa vi at vi tar bare alt felles.

Så i min verden høres det veldig rart ut at folk prøver å skyve mest mulig utgifter over på andre og legger opp til et skyhøyt prisnivå. Jeg er mer vant til at man tar hensyn til hverandre, er høflige og foreslår/insisterer på det som er mest gunstig for den andre parten. (Begge veier, altså vi gjør også det.)

Anonymkode: dd260...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. Hører sjeldent om turer der venne-familier reiser sammen, der alt har gått smertefritt. Kan faktisk ikke komme på en eneste gang. Så det beste er å reise alene. Om ikke annet bo alene og ha ansvar for egne utgifter.

Anonymkode: 4a585...522

Folk er forskjellige. Jeg synes det er nitrist å reise bare kjernefamilien, så mye morsommere med flere rundt meg.

Til TS, de fleste har forståelse om man er ærlig på det og tar det opp i god tid. 

Kanskje dere kan kjøpe inn til egen frokost/lunsj og heller spise felles middager? Og at middagen går på rundgang - så du lager til alle når det er din tur? 

Da har du jo kontroll over budsjettet. 

Anonymkode: 21cda...034