Familieselskap med bismak

[AnonymBruker]

Forrige helg var jeg i et stort familieselskap, veldig koselig at vi alle kunne samles igjen etter coronaen. Det var god stemning og vi pratet om forskjellige temaer, deriblant hvordan det var på skolen nå i forhold til for 20 år siden. En godt voksen dame fortalte om sine erfaringer rundt samarbeidet hun hadde hatt med skolen da hennes nå voksne barn gikk på skolen, så bryter hennes voksne datter inn og begynner å motsi sin mor, sa indirekte at hun løy. Folk rundt begynte å le, men jeg så at denne moren ble lei seg, men hun sa ingenting. 

Dette har forekommet tidligere også, at denne voksne datteren snakker til sin mor i en nedlatende frekk tone, det er litt pinlig å være vitne til. Det virker som om datteren er bitter på et eller annet, søsknene hennes er rake motsetningen. Synes dere at jeg bør ta dette opp med datteren ? Hun fremstår som mindre sosial intelligent, og det ødelegger litt av gleden over å kunne samles igjen.

Anonymkode: f639e...fa1

[AnonymBruker]

Eh, nei, selvsagt skal du ikke ts opp dette. Not your 🐵, not your 🎪 

Anonymkode: 14d39...597

[lillevill]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Forrige helg var jeg i et stort familieselskap, veldig koselig at vi alle kunne samles igjen etter coronaen. Det var god stemning og vi pratet om forskjellige temaer, deriblant hvordan det var på skolen nå i forhold til for 20 år siden. En godt voksen dame fortalte om sine erfaringer rundt samarbeidet hun hadde hatt med skolen da hennes nå voksne barn gikk på skolen, så bryter hennes voksne datter inn og begynner å motsi sin mor, sa indirekte at hun løy. Folk rundt begynte å le, men jeg så at denne moren ble lei seg, men hun sa ingenting. 

Dette har forekommet tidligere også, at denne voksne datteren snakker til sin mor i en nedlatende frekk tone, det er litt pinlig å være vitne til. Det virker som om datteren er bitter på et eller annet, søsknene hennes er rake motsetningen. Synes dere at jeg bør ta dette opp med datteren ? Hun fremstår som mindre sosial intelligent, og det ødelegger litt av gleden over å kunne samles igjen.

Anonymkode: f639e...fa1

Er det mulig at denne datteren kan ha en diagnose? Noen m. Autisme eller lignende tåler ikke lytte til en usannhet feks. Barn er jo sånn, som regel. "Ola er 5. Nehei!!! Jeg er 5 og et halvt!"

Jeg synes det er feil at du skal prøve å oppdra henne, eller sette henne på plass, når du ikke kjenner jenta. Hadde du vært en tante, kunne du jo snakket med henne, og spurt hvorfor hun reagerte på den måten, og vise nyskjerrighet på hva hun opplever. Kansje er det diagnoser, (autisme, adhd) kansje er hun umoden og  bortkjemt. Kansje han hun blirt utsatt for noe. 

[AnonymBruker]

Dette er en sak mellom dattera og moren, du kan synes det er ubehagelig men det er ikke riktig her å blande seg. 

Dattea har sine opplevelser om hva som har skjedd ut fra hennes situasjon, som barn vet man heller ikke alltid hva som skjedde i kulissene - og det kan og være ting moren trodde var for å hjelpe, men dattrs opplevde som ikke hjelpsomt. Dattra sine opplevelser harmonerer nok ikke helt med morens opplevelser og morens minner om hva som skjedde, og da er det lett å være litt sår, kort lunte og ha behov for å rette på det glansbilde som moren kanskje viste i selskapet. Dattera er ikke de andre søstrene og hennes erfaringer og følelser om oppveksten må du faktisk akseptere og forstå at kan være ulike, og kanskje hun faktisk har endel vonde opplevelser som moren ikke forstår. 

Hvis du hadde forstått dette hadde du nok mer forstått hennes behov for å korrigere moren i selskapet. 

Anonymkode: f050d...3ba

[AnonymBruker]

Ikke bland deg. 

Mulig at datteren prøver å realitetsorientere moren. Burde vel skjedd på en annen arena, men dette er heldigvis ikke ditt problem 

Anonymkode: 36538...ede

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og var nok litt frekk med mamma når jeg var ung. Jeg var sur fordi hun aldri så meg ordentlig emosjinellt sett. Alltid okket seg når jeg sa noe, osv. Da blir man sur og tverr tenåring. 😂

Anonymkode: 96f4e...1fd

[Heydayotheinterweb]

Jeg er så glad jeg så gjennom indoktrineringen i tidlig alder og slipper disse innlærte "sosiale normene".
 

[AnonymBruker]

Den ene forelderen min kan fint begynne å fortelle historier til andre om min barndom. 

Jeg blir veldig provosert. De historiene er IKKE slik jeg husker dem. Mine foreldre ønsket meg det beste men hørte ikke mine ønsker. De ødela mye for det sosiale i min tidlig ungdomstid. 

Jeg skjønner de bare ville meg godt. Jeg forstår hvorfor de gjor de tingene som ble gjort. Men det at jeg fortsatt ikke føler meg forstått eller trodd på nå i voksen alder gjør at det er en lunte hos meg som blir tenkt når en av mine foreldre begynner å snakke om spesifikke ting. 

Anonymkode: f9dbd...296

[Rosatoast]

Syntes heller du skal snakke med den voksne damen, si at du så at hun ble lei seg - og høre om det går bra med hun! 😊👍🏼

[Luckiness]

Her kan det være to sider av en sak. Mor kan ha en positiv opplevelse av oppfølgingen, mens datteren en negativ. 
Men hvilke temaet snakker moren om andre ganger når datteren snakker henne imot? Omhandler temaene datteren? Isåfall kan jeg forstå at datteren reagerer/motsier for å få frem sin opplevelse hvis hun opplever noe annet enn moren. Men hvis det er andre temaer blir det jo litt rart.

Du kan evt «hjelpe» mor her og vise at du ser henne ved å si høyt «jeg hører at du har en annen mening, men din mor må få ha sin mening og opplevelse også». 

 

Endret 11. juni 2022 av Luckiness

[Rosatoast]

Ingen har like opplevelser av ting, det samme gjelder foreldre og barna. Foreldrene har en opplevelse av barndommen, men barna har sin opplevelse med sine følelser. 
 

Det finnes ikke bare én sannhet, det finnes flere. Det er viktig å huske. Høres ut som at denne jenta er bitter på moren sin, kanskje er hun ikke så sosialt intelligent heller, men det får bare være. Det er nok ikke så gøy for denne jenta, at moren hvert eneste familieselskap skal prate høylytt angående oppfølging av hun som liten, på skole o.l. Dette er privat og ikke noe man snakker høylytt om i selskap, det kan føles svært graverende for den det gjelder. Og hvorfor er det bare denne jenta som blir "utsatt" og ikke søstrene? 

Endret 11. juni 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Hvis mor snakker om datteren og hvordan ting var da hun vokste opp, kan det hende datteren føler seg feil fremstilt og ikke ønsker la det gå.

Vet at min mor og jeg har meget forskjellig oppfatning av hvordan ting har vært. Hadde hun begynt å fortelle sin versjon i mitt påhør, skal jeg ikke se bort fra at jeg ville sagt henne imot, avhengig av hvem hun sa det til. Hva hennes venner tror om meg, gir jeg blaffen i, men hun får ikke uimotsagt si hva som helst til folk jeg omgås.

Synes en del foreldre sladrer for mye om ungene sine, og ikke tar hensyn til at barna har et selvstendig behov for privatliv. 

Anonymkode: 0a9eb...61a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis mor snakker om datteren og hvordan ting var da hun vokste opp, kan det hende datteren føler seg feil fremstilt og ikke ønsker la det gå.

Vet at min mor og jeg har meget forskjellig oppfatning av hvordan ting har vært. Hadde hun begynt å fortelle sin versjon i mitt påhør, skal jeg ikke se bort fra at jeg ville sagt henne imot, avhengig av hvem hun sa det til. Hva hennes venner tror om meg, gir jeg blaffen i, men hun får ikke uimotsagt si hva som helst til folk jeg omgås.

Synes en del foreldre sladrer for mye om ungene sine, og ikke tar hensyn til at barna har et selvstendig behov for privatliv. 

Anonymkode: 0a9eb...61a

TS her. Samtalen dreide seg om hvordan skolen var da kontra nå, ikke noe om datteren eller noe privat. Moren har barn i alder fra 30 til 12, så hun ser jo at det er en forskjell i skolen fra da til nå. Jeg er veldig nær familie, og synes datteren er direkte ufin ved flere anledninger, når moren ikke setter henne på plass så får noen andre gjøre det, muligens meg. Normal oppførsel og respekt er det minste man kan forvente av et oppegående voksent menneske.

Anonymkode: f639e...fa1