Føler meg needy og for emosjonell - tanker om forhold og at det er vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg er K 33 som har vært gjennom flere forhold. Klandrer meg selv litt for at jeg har gått inn i flere forhold hvor følelsene og kjemien ikke har vært riktig, og dermed kastet bort mye energi og tid, i tillegg til å kaste bort mennenes tid. Tenker særlig da på de to siste, som varte i over 3 år begge to. Det har jo vært mange fine stunder, men også mye diskusjoner/krangler og vanskelige følelser. Men har tenkt at mye er pga. jeg ikke har hatt god kjemi med dem jeg har blitt sammen med, og har ønsket meg ut nesten helt i fra begynnelsen. Helt idiotisk, jeg vet, har snakket mye med terapeut om dette.

Men nå har jeg endelig møtt en jeg er oppriktig forelsket i og som jeg har lyst til å være med, og det er gjensidig. Vi har mye å snakke om jeg har det så fint med han. Jeg elsker han, og jeg føler at han her er den rette, og selv om ikke alt er perfekt, men han er perfekt på de riktige områdene. Likevel oppstår det liksom støtt og stadig situasjoner hvor jeg reagerer med å bli litt stille/rar eller misfornøyd. Jeg hater at det er sånn, kan jeg ikke bare slappe av og ikke bry meg så mye? Får alltid skikkelig angstete følelse etterpå, er jo kjemperedd for å miste han! 

Skal komme med noen eksempler:

Eksempel 1: Noen legger ut bilder hvor vi er sammen på noen av dem på facebook. Han ble spurt om dette var ok på forhånd. Han reagerer med å ville ta vekk posten med en gang. Han har andre ting liggende ute, men ikke så mye. Jeg blir litt usikker på om han vil skjule meg. Dette blir en diskusjon, ikke noe krangel men likevel skaper det litt rar stemning, og jeg angrer skikkelig og sender han melding på jobben, om at han bare må fjerne bildet. Han sier da at han har tenkt på det og vil beholde det.

Eksempel 2: Vi går sammen på en fritidsaktivitet, og jeg vet jo at han har datet en som var trener der tidligere, men ikke er der lengre. Var bare et par dater. Når vi sitter på en fest sammen med de andre så begynner de å snakke om henne, og da sier han høyt at han datet henne tidligere og at det var derfor han begynte på aktiviteten. Jeg føler der og da at det er litt dårlig å måtte absolutt si dette høyt til alle der når vi to er sammen, så jeg blir furt og ignorerer han i kanskje 15 minutter, før jeg klarer å ta meg sammen og la det gå. 

Eksempel 3: En venninne av han hadde med en annen venninne ingen av oss hadde møtt sist vi hang med dem. Han er veldig omgjengelig og liksom interessert i å bli kjent med alle, og jeg skal innrømme at jeg i blant kan føle på en sjalusi pga det. Heldigvis klarer jeg oftest å la det gå. Men en dag han skulle vise meg noe på Facebook så jeg at han hadde søkt henne opp. Jeg klarte ikke bare glemme det, og bare måtte spørre han om det litt etterpå. Viste seg at han skulle sende profilen hennes til en venn av han, og sette de opp på blind date. Så følte meg jo passe dum da.

Jeg blir bare så oppgitt av meg, er så redd for å miste han her, likevel klarer jeg ikke ta meg sammen og bare la ting gå! Hvorfor er det sånn? Vil jo at han skal få være som han er. Er det noen som har eller har hatt det på samme måte og har noen råd? 😕

Anonymkode: fba59...074

[AnonymBruker]

Du er lik meg. Men har dukket det opp litt tillitsbrudd underveis også…

Det virker som du har en litt dårlig magefølelse på han. Hadde skjønt det hadde du blitt grovt sviktet før men virker som du har gått i tidligere forhold.

Du jobber med deg selv og er bevisst. Jeg hadde og reagert litt på de tingene du nevner. De er med å fylle opp ett beger som kan renne over. Litt uskyldige ting er det jo men likevel.

Du må bare stole på han om du skal være med han. Og gå om du en dag tar han i løgn. Jeg har det litt likt som deg med han min på 7 ende året.. og vet ikke om det ha blitt bedre med noen andre. 

Anonymkode: fd935...b18

[AnonymBruker]

Synes du er veldig hard med deg selv, Ts. Du er riktig nok ganske usikker, men det er jo likevel naturlig å kjenne litt på slike ting i starten av et forhold. Du må bare minne deg selv på at det er deg han har valgt å være sammen med. Mitt inntrykk er også at veldig selvsikre og omgjengelige personer ikke kjenner så mye på sjalusi, så han tenker ikke nødvendigvis over at det er kjipt for deg å høre om andre damer han har datet. Som sagt, det er jo deg han har valgt å være sammen med, ikke dama på trening eller noen andre 🙂

Anonymkode: d4f5f...97f

[AnonymBruker]

Dette er ting som jeg ville reagert på også 🤷‍♀️ du høres veldig ut som meg. Jeg tenker at det er ok å følge litt med på slikt, i beste fall er det ubetenksomhet fra hans side.

Anonymkode: 966a1...25c

[AnonymBruker]

Du er ikke needy eller (for) emosjonell  - du har bare behov som ikke blir møtt. 

Magefølelsen din på denne mannen er nok ikke helt på topp -  selv om han er aldri så bra. Det vil alltid dukke opp ting, hvert fall i starten av en relasjon - og da er det viktig som du gjør å si fra, spørre om ting og ta det opp. Det siste du skriver om at han hadde søkt opp denne profilen for å sende til en kompis for blind date... tja.. vet ikke jeg. Om han sender profilen så blir det jo ikke en blind date 😜 

Vil du fortsatt være med han så må du kommunisere dine behov og få ting helt klart. Muligens han sier litt "rare" ting fordi han ikke er obs på hvordan det påvirker deg, og ikke hører hvordan det høres ut for andre? 

Jeg tror at alt kan jobbes med, men du må ta styringen for dine følelser og behov og fortelle hva ting gjør med deg. Ellers vil han alltid holde på og du blir alltid usikker. 

Anonymkode: 6d48e...79f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du med stor sannsynlighet vil bli dømt som needy om du tar opp disse tingene med kjæresten. Jeg forstår deg at disse situasjonene gir deg dårlig magefølelse. Tingene er små nok til at det er lett for ham å avfeie deg som needy, men situasjonene skjer ofte nok til at det påvirker relasjonen deres og din selvtillit. Dårlige tegn. 

Klem til deg 

Anonymkode: 2916d...4e2

[AnonymBruker]

Takk til dere, veldig fint å få tilbakemeldinger om at jeg ikke er så ille som jeg tenker ❤ Jeg tror på at han elsker meg, han gjør mye som viser det tror jeg. Men er jo forvirrende og, og blir også redd for å være naiv. Men må jo bare stole på han. 

Han viste meg samtalen hvor han sendte kontaktinformasjon hennes til vennen, så er ikke usikker på det heller. Jeg tror oppriktig at han bare har vært mye singel (bare hatt korte forhold på noen få mnd) og antennene for sånne ting er ikke alltid heeelt 100% fra han. Det er det jeg tror når jeg er rasjonell.

Eksempler på det motsatte er at han prioriterer meg nesten alltid, sender bilder av oss til venner og familie og kollegaer. Vi koser hele tiden og han sier han aldri har følt så mye for en jente. 

Men han er nok litt konfliktsky og synes at jeg tar opp mye greier.

TS

Anonymkode: fba59...074

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert veldig på dette med å poengtere høylytt i en forsamling at han hadde datet damen som ble nevnt. Syntes slikt er respektløst.

Anonymkode: 708ac...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er K 33 som har vært gjennom flere forhold. Klandrer meg selv litt for at jeg har gått inn i flere forhold hvor følelsene og kjemien ikke har vært riktig, og dermed kastet bort mye energi og tid, i tillegg til å kaste bort mennenes tid. Tenker særlig da på de to siste, som varte i over 3 år begge to. Det har jo vært mange fine stunder, men også mye diskusjoner/krangler og vanskelige følelser. Men har tenkt at mye er pga. jeg ikke har hatt god kjemi med dem jeg har blitt sammen med, og har ønsket meg ut nesten helt i fra begynnelsen. Helt idiotisk, jeg vet, har snakket mye med terapeut om dette.

Men nå har jeg endelig møtt en jeg er oppriktig forelsket i og som jeg har lyst til å være med, og det er gjensidig. Vi har mye å snakke om jeg har det så fint med han. Jeg elsker han, og jeg føler at han her er den rette, og selv om ikke alt er perfekt, men han er perfekt på de riktige områdene. Likevel oppstår det liksom støtt og stadig situasjoner hvor jeg reagerer med å bli litt stille/rar eller misfornøyd. Jeg hater at det er sånn, kan jeg ikke bare slappe av og ikke bry meg så mye? Får alltid skikkelig angstete følelse etterpå, er jo kjemperedd for å miste han! 

Skal komme med noen eksempler:

Eksempel 1: Noen legger ut bilder hvor vi er sammen på noen av dem på facebook. Han ble spurt om dette var ok på forhånd. Han reagerer med å ville ta vekk posten med en gang. Han har andre ting liggende ute, men ikke så mye. Jeg blir litt usikker på om han vil skjule meg. Dette blir en diskusjon, ikke noe krangel men likevel skaper det litt rar stemning, og jeg angrer skikkelig og sender han melding på jobben, om at han bare må fjerne bildet. Han sier da at han har tenkt på det og vil beholde det.

Eksempel 2: Vi går sammen på en fritidsaktivitet, og jeg vet jo at han har datet en som var trener der tidligere, men ikke er der lengre. Var bare et par dater. Når vi sitter på en fest sammen med de andre så begynner de å snakke om henne, og da sier han høyt at han datet henne tidligere og at det var derfor han begynte på aktiviteten. Jeg føler der og da at det er litt dårlig å måtte absolutt si dette høyt til alle der når vi to er sammen, så jeg blir furt og ignorerer han i kanskje 15 minutter, før jeg klarer å ta meg sammen og la det gå. 

Eksempel 3: En venninne av han hadde med en annen venninne ingen av oss hadde møtt sist vi hang med dem. Han er veldig omgjengelig og liksom interessert i å bli kjent med alle, og jeg skal innrømme at jeg i blant kan føle på en sjalusi pga det. Heldigvis klarer jeg oftest å la det gå. Men en dag han skulle vise meg noe på Facebook så jeg at han hadde søkt henne opp. Jeg klarte ikke bare glemme det, og bare måtte spørre han om det litt etterpå. Viste seg at han skulle sende profilen hennes til en venn av han, og sette de opp på blind date. Så følte meg jo passe dum da.

Jeg blir bare så oppgitt av meg, er så redd for å miste han her, likevel klarer jeg ikke ta meg sammen og bare la ting gå! Hvorfor er det sånn? Vil jo at han skal få være som han er. Er det noen som har eller har hatt det på samme måte og har noen råd? 😕

Anonymkode: fba59...074

Sjalusi og sånt er jo helt normalt. Så lenge han får lov å et normalt sosialliv. 

Men jeg merker at dere må være klarere på hvordan dere opplever ting, hva dere føler, i stedet for å bli furt og sånn. 

Anonymkode: 3c116...de5