Du som er mye alene med små barn

[AnonymBruker]

Hvordan er middagene deres? Altså ikke hva dere spiser, men hvordan dere gjør det? Vi har kommet inn i en dårlig vane med å se på skjerm når vi spiser middag, og jeg prøver å skjerpe meg, men det er SÅ vanskelig å holde en samtale rundt bordet med kun et lite barn. Han bidrar jo ikke så mye, så det blir meg som jobber beinhardt for å holde en samtale. Sånn her går det som regel:

Meg: «hva har du gjort i barnehagen i dag?»

Han: «ingenting». 

Meg: «Har du lekt med «Tom»?»

Han: «ja.»

Meg: «hva lekte dere da?» 

Han: «ingenting.» 

Meg: «…»

Han: «…»

De gangene mannen min er hjemme flyter praten bra, barnet kaster seg på samtalen vår, han spør om ting vi sier og engasjerer seg, men jeg får ikke til det samme alene, og har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt. 

Anonymkode: d81af...66a

[lillevill]

Du prøver, du spør og han svarer, og det er bra nok tenker jeg

[AnonymBruker]

Tror du må slutte å stesse med det, og slappe av. Spør barnehagen hva han har gjort, så bruker du det i samtale. 

F.eks, hørte du og Isak kosa dere skikkelig på tur i dag. Så kanskje barnet forteller videre om det. Eller hørte at du og Elise laga sandslott sammen i dag. Ett eller ammet. Bruk den informasjonen du får av bhg 

Anonymkode: b9171...632

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 minutter siden):

Du prøver, du spør og han svarer, og det er bra nok tenker jeg

Det er veldig slitsomt, og lite hyggelig. 
 

ts

Anonymkode: d81af...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du må slutte å stesse med det, og slappe av. Spør barnehagen hva han har gjort, så bruker du det i samtale. 

F.eks, hørte du og Isak kosa dere skikkelig på tur i dag. Så kanskje barnet forteller videre om det. Eller hørte at du og Elise laga sandslott sammen i dag. Ett eller ammet. Bruk den informasjonen du får av bhg 

Anonymkode: b9171...632

Jeg får ikke noe svar på hva han har gjort i barnehagen, og han forteller aldri noe videre om jeg får noe ut av han. Noen ganger vet jeg hva de har gjort, og vi kan ha en 30 sekunders ordveksling om det, men det er ikke akkurat en samtale, mer en utspørring. 
 

ts

Anonymkode: d81af...66a

[AnonymBruker]

Må dere prate så mye under middagen da?

Anonymkode: c78ce...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Må dere prate så mye under middagen da?

Anonymkode: c78ce...865

Da kan vi liksom like gjerne sitte med nesen i hver vår skjerm. Jeg savner den gode samtalen jeg får til med barnet mitt med en annen voksen til stede.

 

ts

Anonymkode: d81af...66a

[AnonymBruker]

Vi setter på musikk noen ganger, så småsynger vi litt mens vi spiser. 

Anonymkode: 73628...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvordan er middagene deres? Altså ikke hva dere spiser, men hvordan dere gjør det? Vi har kommet inn i en dårlig vane med å se på skjerm når vi spiser middag, og jeg prøver å skjerpe meg, men det er SÅ vanskelig å holde en samtale rundt bordet med kun et lite barn. Han bidrar jo ikke så mye, så det blir meg som jobber beinhardt for å holde en samtale. Sånn her går det som regel:

Meg: «hva har du gjort i barnehagen i dag?»

Han: «ingenting». 

Meg: «Har du lekt med «Tom»?»

Han: «ja.»

Meg: «hva lekte dere da?» 

Han: «ingenting.» 

Meg: «…»

Han: «…»

De gangene mannen min er hjemme flyter praten bra, barnet kaster seg på samtalen vår, han spør om ting vi sier og engasjerer seg, men jeg får ikke til det samme alene, og har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt. 

Anonymkode: d81af...66a

Jeg fikk et tips om å heller spørre slik: 

«var Isak med deg og syklet bak barnehagen idag?» 

«smakte nisten bedre når dere spiste den i skogen?»

Er heller ikke en regel at du må snakke om akkurat barnehagedagen. Jeg har ikke alltid noe superspennende å si om arbeidsdagen min😄 vi snakker ofte om traktor og dinosaurer rundt middagsbordet.

Anonymkode: ecb1c...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvordan er middagene deres? Altså ikke hva dere spiser, men hvordan dere gjør det? Vi har kommet inn i en dårlig vane med å se på skjerm når vi spiser middag, og jeg prøver å skjerpe meg, men det er SÅ vanskelig å holde en samtale rundt bordet med kun et lite barn. Han bidrar jo ikke så mye, så det blir meg som jobber beinhardt for å holde en samtale. Sånn her går det som regel:

Meg: «hva har du gjort i barnehagen i dag?»

Han: «ingenting». 

Meg: «Har du lekt med «Tom»?»

Han: «ja.»

Meg: «hva lekte dere da?» 

Han: «ingenting.» 

Meg: «…»

Han: «…»

De gangene mannen min er hjemme flyter praten bra, barnet kaster seg på samtalen vår, han spør om ting vi sier og engasjerer seg, men jeg får ikke til det samme alene, og har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt. 

Anonymkode: d81af...66a

Vi spiser med tv på også har vi samtaler i bilen etter barnehagen. 

Med pappan så forteller han lite, men til meg mamma så flyter praten. 

Anonymkode: 577d4...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er middagene deres? Altså ikke hva dere spiser, men hvordan dere gjør det? Vi har kommet inn i en dårlig vane med å se på skjerm når vi spiser middag, og jeg prøver å skjerpe meg, men det er SÅ vanskelig å holde en samtale rundt bordet med kun et lite barn. Han bidrar jo ikke så mye, så det blir meg som jobber beinhardt for å holde en samtale. Sånn her går det som regel:

Meg: «hva har du gjort i barnehagen i dag?»

Han: «ingenting». 

Meg: «Har du lekt med «Tom»?»

Han: «ja.»

Meg: «hva lekte dere da?» 

Han: «ingenting.» 

Meg: «…»

Han: «…»

De gangene mannen min er hjemme flyter praten bra, barnet kaster seg på samtalen vår, han spør om ting vi sier og engasjerer seg, men jeg får ikke til det samme alene, og har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt. 

Anonymkode: d81af...66a

helt vanlig svar her svarer min vet ikke

Anonymkode: 45a4a...038

[AnonymBruker]

Hvis du begynner å snakke og fortelle om din dag, eller noe du tror vil fenge barnet så vil barnet også prate med deg. Fungerer supert her! Er jo ikke stas å være på avhør rundt middagsbordet heller 😂

Anonymkode: ce53d...73f

[AnonymBruker]

Man må jo ikke prate mens man spiser heller, prater man hele tiden får man ikke noe mat ro rundt bordet. 😊

Det kan være at du stresser med det og barnet merker stresset ditt. Utifra hvordan du skriver virker det hvertfall som det er noe stress. 

Slapp av og kos dere 💖 med 6åringen prater vi om hvordan dagen har vært og hva han skal dagen etter når han ligger i senga før han skal sove. Da merker jeg at jeg får mye mer kontakt når det er ro rundt, og ikke noe annet å ha fokus på:)

Anonymkode: 4426f...27e

[AnonymBruker]

Jeg synes skjerm er greit når man MÅ, som når ungen er sliten og ikke vil spise.

Det blir mye som deg, prater om bhg og hvem som har lekt sammen. Får ikke direkte rette svar, men vi har en ca samtale 😂 jeg bruker ofte å sette på radio/musikk i bakgrunnen, det er koselig.

Anonymkode: b0ac0...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis du begynner å snakke og fortelle om din dag, eller noe du tror vil fenge barnet så vil barnet også prate med deg. Fungerer supert her! Er jo ikke stas å være på avhør rundt middagsbordet heller 😂

Anonymkode: ce53d...73f

Han gjør ikke det når jeg er alene med han. 
 

ts

Anonymkode: d81af...66a

[AnonymBruker]

Tenker barnet har godt av stillhet under middagen, og det er faktisk en kunst å lære seg at man ikke må fylle ethvert sekund med prat eller underholdning. 

Jeg spiser ofte alene med barnet mitt, og noen ganger går slarva og andre ganger nyter vi stillheten i hverandres selskap. Synes du setter litt vel høye sosiale forventinger til et barn,  og det å spise foran en skjerm er det bred enighet om at er en skikkelig uting. 

Anonymkode: 68dd5...77f

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan er middagene deres? Altså ikke hva dere spiser, men hvordan dere gjør det? Vi har kommet inn i en dårlig vane med å se på skjerm når vi spiser middag, og jeg prøver å skjerpe meg, men det er SÅ vanskelig å holde en samtale rundt bordet med kun et lite barn. Han bidrar jo ikke så mye, så det blir meg som jobber beinhardt for å holde en samtale. Sånn her går det som regel:

Meg: «hva har du gjort i barnehagen i dag?»

Han: «ingenting». 

Meg: «Har du lekt med «Tom»?»

Han: «ja.»

Meg: «hva lekte dere da?» 

Han: «ingenting.» 

Meg: «…»

Han: «…»

De gangene mannen min er hjemme flyter praten bra, barnet kaster seg på samtalen vår, han spør om ting vi sier og engasjerer seg, men jeg får ikke til det samme alene, og har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt. 

Anonymkode: d81af...66a

Kjenner meg igjen😁. Ikke mye info jeg fikk fra kidden ved middagen om barnehage/ skole hvis jeg spurte.

Ved flere enn oss to til stede, økte engasjementet littegrann. Helt vanlig. Ingen grunn til dårlig samvittighet ts. 

Klem