Gå til innhold

Dere med elsker/elskerinne/ff/fwb - oppstår det følelser?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvor vanlig er det at det utvikles følelser? Og hvordan håndtere dere dette?

Planen var det bare skulle være vennskapelige følelser og fysisk tilfredsstillelse. Likevel har det oppstått flere følelser, som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.

Anonymkode: 996c3...032

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tidligere hatt to ff/fwb. Ikke samtidig da. Men begge gangene endte det med at de fikk følelser for meg, og ville ha forhold. Noe jeg ikke var interessert i en plass, hverken med de eller noen andre. Ble til at vi avsluttet, jeg ville ikke fyre under eller la de få håp om at jeg skulle endre mening. 
Han ene sa at han gjerne ville fortsette som fwb, men dynamikken i sex-forholdet endret seg og jeg avsluttet med han ganske raskt likevel.

Det er vanskelig det med følelser for mange, vi er vel som mennesker generelt sett ofte bygd for å utvikle følelser for folk man har det godt med? Ikke vet jeg. Og det som funker/ikke funker for meg, kan være helt motsatt for hva som funker for deg. 

Anonymkode: c7191...6d2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Tror du har rett i at mennesker fort utvikler følelser for de som vi har det godt sammen med.

Jeg ønsker på ingen måte et forhold. Likevel kjenner jeg på at det hadde vært fint om følelsene ble gjengjeldt, og da er vel kanskje hele opplegget på vei utforbakke.

Anonymkode: 996c3...032

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo en kaskade av føl-bra-stoffer som frigjøres under sex. De har mye å si. Oksytocin for eksempel, samme hormon som bistår i bonding mellom mor og barn. Så... ja, seff kan sex gjøre at man får følelser. 

Anonymkode: 06505...fa1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er jo en kaskade av føl-bra-stoffer som frigjøres under sex. De har mye å si. Oksytocin for eksempel, samme hormon som bistår i bonding mellom mor og barn. Så... ja, seff kan sex gjøre at man får følelser. 

Anonymkode: 06505...fa1

På tide å gå videre da? Eller kan en hekte følelsene på hormonene og dermed få det til å fungere? 

Anonymkode: 996c3...032

AnonymBruker
Skrevet

Ganske vanlig vil jeg si. 

Jeg har måttet avslutte et par sånne forhold fordi han åpenbart har blitt interessert i mer. 

Motsatt så har jeg falt for to som startet som bare sex. Disse ble jeg også sammen med, følelsene som bygget seg opp var gjensidige. 

De er ikke det hos dere, da? 

Synes personlig ikke det er så farlig å utvikle litt følelser, go with the flow. Noen ganger blir man såret, andre ganger får man en bra opplevelse, alle ganger blir man en erfaring rikere.

Mitt utgangspunkt er at jeg blir ganske sjelden forelsket, så jeg går inn med hud og hår når det skjer, jeg stopper det ikke. Man (eller JEG iallfall) har ikke så mange forelskelser i sitt liv, hvorfor drepe dem når de oppstår.

Anonymkode: 5b58c...a7a

AnonymBruker
Skrevet

Synes det er rart at oppegående mennesker tror man kan ha nære relasjoner til andre, uten at følelser oppstår. Det er jo nettopp ved nærhet, psykisk eller fysisk, at vi utvikler følelser for andre. Og følelsene kommer  uavhengig av hva som er fornuftig. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Anonymkode: e3ecb...a57

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Synes det er rart at oppegående mennesker tror man kan ha nære relasjoner til andre, uten at følelser oppstår. Det er jo nettopp ved nærhet, psykisk eller fysisk, at vi utvikler følelser for andre. Og følelsene kommer  uavhengig av hva som er fornuftig. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Anonymkode: e3ecb...a57

Ja, vi er mennesker, og mennesker er forskjellige.

Det går også an å være pulevenner uten å utvikle de store romantiske følelsene. Jeg er en kvinne som har hatt få kjærester og mange såkalte pulevenner, nettopp fordi jeg fint kan ha sex "uten følelser". De gangene jeg har møtt en mann som er lik meg der, så har vi hatt et helt uproblematisk pulevennforhold frem til en flytter eller får seg kjæreste.

Faktisk er jo noe av problematikken med pulevenner/elskere osv ofte at bare den ene får følelser, imens den andre ikke gjengjelder dem. Denne klassiske situasjonen viser jo at ikke alle utvikler følelser, men at noen gjør og andre gjør ikke.

Anonymkode: 5b58c...a7a

AnonymBruker
Skrevet

Aldri hatt problem med at jeg får følelser for dem, men det er ikke noe bevisst jeg gjør for å unngå det, er bare på grunn av personligheten min eller noe antar jeg 

Anonymkode: f443f...1d0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes det er rart at oppegående mennesker tror man kan ha nære relasjoner til andre, uten at følelser oppstår. Det er jo nettopp ved nærhet, psykisk eller fysisk, at vi utvikler følelser for andre. Og følelsene kommer  uavhengig av hva som er fornuftig. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Anonymkode: e3ecb...a57

Lever i et åpent forhold der jeg og samboer til tider treffer andre. Enten rene seksuelle relasjoner, eller som en «ekstrakjæreste».

Vi ser ikke på følelser som en ressurs man kan bruke opp. Man kan fint ha følelser for en eller flere uten at det trenger å være et problem 😊. Samtidig kan jeg lett treffe en person fast for sex, uten å utvikle følelser som forelskelse osv. 

Anonymkode: 4b98f...377

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hatt 2 pulekompiser, og fikk følelser for begge. Men her så oppførte vi oss litt mer som kjærester, enn bare pulekompiser. Og det tok meg ca 6 mnd før jeg fikk følelser. Jeg avsluttet det da jeg fikk følelser for de. Forhold med de var ikke aktuelt.

Anonymkode: b6aab...4c1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har hatt 2 pulekompiser, og fikk følelser for begge. Men her så oppførte vi oss litt mer som kjærester, enn bare pulekompiser. Og det tok meg ca 6 mnd før jeg fikk følelser. Jeg avsluttet det da jeg fikk følelser for de. Forhold med de var ikke aktuelt.

Anonymkode: b6aab...4c1

Hva tenker du på når du skriver at dere var litt mer som kjærester enn bare pulekompiser?

Anonymkode: 996c3...032

Skrevet

Ja. Etter en stund gjør det det.
Man knytter bånd. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er sammen med han som var min fwb til og fra i 2 år. Vi fikk begge litt følelser det siste året som fwb's men fortrengte dem godt og data andre. Plutselig tok vi praten, og det utvikla seg raskt til et forhold. 

Tiden som fwb var til tider tøff for meg, pga de "forbudte" følelsene og ambivalensen.

Anonymkode: 04839...ca7

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er sammen med han som var min fwb til og fra i 2 år. Vi fikk begge litt følelser det siste året som fwb's men fortrengte dem godt og data andre. Plutselig tok vi praten, og det utvikla seg raskt til et forhold. 

Tiden som fwb var til tider tøff for meg, pga de "forbudte" følelsene og ambivalensen.

Anonymkode: 04839...ca7

Hvorfor drøyde du så lenge med praten? 

Anonymkode: 996c3...032

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva tenker du på når du skriver at dere var litt mer som kjærester enn bare pulekompiser?

Anonymkode: 996c3...032

Vi var på 2 dater først uten å ha sex. Vi kunne gjerne lage mat sammen, se film og overnatte. Noen ganger fant vi og på ting sammen, som ikke involverte sex. Så jeg gjorde jo ofte det samme med de, som jeg ville gjort med en kjæreste.

Anonymkode: b6aab...4c1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi var på 2 dater først uten å ha sex. Vi kunne gjerne lage mat sammen, se film og overnatte. Noen ganger fant vi og på ting sammen, som ikke involverte sex. Så jeg gjorde jo ofte det samme med de, som jeg ville gjort med en kjæreste.

Anonymkode: b6aab...4c1

Egentlig det samme som vi gjør, kanskje derfor det dukker opp følelser hos meg også. For det er mye sex, men også mye mer.

Anonymkode: 996c3...032

AnonymBruker
Skrevet

Har hatt samme FWB i 8 år og følelsene har økt i noen perioder og gått så tilbake til «normalen». Kan jo bare snakke for meg, men mulig han og har hatt følelser i løpet av disse årene. Vi har aldri avsluttet det, men det har vært naturlige pauser når vi har vært i forhold med andre. Nå har jeg igjen begynt å ønske «mer»… vi sier vi er glade i hverandre og bruker annen hver helg sammen. Men jeg savner meldinger resten av tiden. Følelsen av å bety mer og kanskje til og med planlegge ferier sammen osv… Han er den mest fantastiske mannen jeg vet om. Både på utsiden og innsiden 

Anonymkode: e6eeb...f31

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor drøyde du så lenge med praten? 

Anonymkode: 996c3...032

Det var mange grunner til at det tok lang tid å bli oss. Hovedgrunnen var vel at jeg spilte litt tøffere enn jeg var, og forsøkte å holde ting følelsesløst, fordi han på et veldig tidlig tidspunkt hadde definert oss som ukompatible som par. Jeg gikk videre datingmessig, men vi fortsatte å møtes for sex i perioder der vi ikke hadde noe annet på gang. Vi var gode venner utenfor soverommet, og holdt kontakten (som venner) også i perioder der vi datet andre. Selve praten om å gå videre til et forhold var det faktisk han som initierte til. 

Anonymkode: 04839...ca7

AnonymBruker
Skrevet

Huff, jeg er så forferdelig forelsket i ham. Men han vil ikke være kjæresten min. Han liker meg bare som en venn, og er bare glad i meg som en venn. Å nå mener han at vi bør slutte å ligge sammen fordi jeg elsker ham så høyt❤️😭😭 Dritthelg!😭

Anonymkode: 59f57...7fc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...