Mulig å godta at man forblir singel og leve lykkelig?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som er kronisk singel, til tross for mye innsats via tinder. Blitt noen date her og der, men blir stort sett valgt bort. Har bare innsett at jeg ikke er attraktiv nok etter dagens standard og etter all sannsynlighet fortsatt kommer til å leve resten av mitt liv i mye ensomhet og mangel på sex/intimitet. Men spørsmålet er, hvordan kan man lære seg å godta dette og i det minste prøve å finne lykken i andre ting?(har en hobby/lidenskap, bare det er sagt) Føler at dette behovet etter å finne en livspartner er så sterkt at jeg umulig klarer å overstyre det. Hvorfor jeg alltid blir valgt bort vet jeg ikke, men sikkert en faktor av flere ting, som væremåte, status osv. Ikke nødvendigvis utseende, da jeg er høy og ok trent. Men vanskelig å gjøre en slik "analyse" av seg selv...

Hilsen mann på 39 år

Anonymkode: 3e8c2...d3d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man være lykkelig som singel.

Barnløse,single kvinner er den lykkeligste gruppen, statistisk sett. Hvorfor? De pleier seg selv. De bruker tiden sin på det de selv ønsker, ikke hva andre ønsker. De har mål de jobber mot, hobbyer og interesser de interesserer seg for. De får glede og mestringsfølelse av å finne ut av ting på egen hånd, som fører til økt selvfølelse og selvtillit. De får en følelse av ro og velvære over å skape et hjem som passer de selv perfekt og som ingen andre kan komme og rote til. De får dekt sine behov for nærhet ved å pleie vennskap, forhold til familie (foreldre, søsken, tantebarn), og får kos, kjærlighet og partnerskap fra kjæledyr. 

Du er en mann, så mitt tips er: lev livet ditt som en barnløs, singel kvinne. Lær deg å trives i eget selskap. Der ligger nøkkelen til selvtillit, og en stødig, rolig selvtillit er en attraktiv egenskap. 

Anonymkode: 51ff5...d98

[Anonymburker]

Har gitt opp selv, men lykkelig blir jeg aldri.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvfølgelig kan man være lykkelig som singel.

Barnløse,single kvinner er den lykkeligste gruppen, statistisk sett. Hvorfor? De pleier seg selv. De bruker tiden sin på det de selv ønsker, ikke hva andre ønsker. De har mål de jobber mot, hobbyer og interesser de interesserer seg for. De får glede og mestringsfølelse av å finne ut av ting på egen hånd, som fører til økt selvfølelse og selvtillit. De får en følelse av ro og velvære over å skape et hjem som passer de selv perfekt og som ingen andre kan komme og rote til. De får dekt sine behov for nærhet ved å pleie vennskap, forhold til familie (foreldre, søsken, tantebarn), og får kos, kjærlighet og partnerskap fra kjæledyr. 

Du er en mann, så mitt tips er: lev livet ditt som en barnløs, singel kvinne. Lær deg å trives i eget selskap. Der ligger nøkkelen til selvtillit, og en stødig, rolig selvtillit er en attraktiv egenskap. 

Anonymkode: 51ff5...d98

Noen single barnløse kvinner har det sikkert sånn som du beskriver. Men som singel er man da avhengig av gode og nære andre relasjoner i venner og familie, og det er det ikke alle som har. Jeg er selv en singel og barnløs kvinne som i mine yngre år hadde mange gode venner. Noen av de har falt fra gjennom årenes løp, av ulike grunner, resten har mann og barn de bruker det meste av fritiden sin på. Når man som singel ikke har en eneste relasjon man treffer og har kontakt med ofte nok, ikke én person som er nær nok til reise på ferie sammen med (eller, kanskje har man noen som er nær nok til dette formålet, men de kan ikke, for de skal reise på ferie med familien sin, de skal på hytta i helger med familien sin, de skal feire nyttår og sankthans osv med familien sin, vel da sitter man igjen for det meste alene, både på hverdager og i helger/ferier. Da er det er ikke godt å være singel, det syns iallefall ikke jeg. Jeg ønsker å oppleve ting sammen med noen, dagsturer, ferier, noen å planlegge noe ekstra sammen med, noen å tilbringe helligdager med, ikke bare noen å gå på kafé med to timer annen hver mnd.. Så sånn som livet mitt ser ut nå, er ikke singellivet noe særlig å trakte etter..

Anonymkode: 4ffdb...a88

[Dr. Lanke]

Vi har en tendens til å romantisere intime forhold, og ønsket om det øker deretter. Men den som er i et forhold, må også ofre mye. Som single har du alt det de som er i forhold savner, nemlig friheten. Samtidig har du en lengsel etter det parene har ofret friheten for.

Det triste er naturligvis at du opplever at du ikke kan velge dette selv. Du blir valgt bort. Kanskje hadde du faktisk foretrukket single-tilværelsen, om du kunne velge. Men nå føler du at andre setter begrensninger for deg, og da føles det som et nederlag snarere som det mest attraktive valget.

Hvis du gir opp, så kan jeg garantere at ingen kvinne kommer til å oppsøke deg i den hensikt å etablere et forhold. Det er du som mann som har den oppgaven. Kvinner velger blant de menn som søker lykken hos henne.

Jeg tror også at å gi opp håpet vil gjøre noe med deg, en gnist forsvinner som ellers er mellom mann og kvinne. Dette vil gjøre deg enda mindre attraktiv.

På en annen side kan det være smart å senke skuldrene litt. Det å "date" er et nytt fenomen, som egentlig bare er egnet for mennesker som har et pent ytre, eller noe attraktivt som er lett å identifisere. For andre er det en fordel å bli kjent på andre måter først. Altså bli kjent med kvinner uten å ha et forhold som siktemål. Litt perifere vennskap, gjerne sammen med andre.

Så jeg vil anbefale at du gir opp litt, men ikke helt. Behold gnisten. Flørt med damer uten å tenke at du skal få snøret i bånn. En del kvinner vil merke dette og tenke at du er en hygelig fyr. Du vil få respekt for at du ikke er innpåsliten og desperat. Du vil bli nevnt blant venninner. En vakker dag er det en venninne av en venninne som har hørt så mye bra om deg, og ...

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en av de som er kronisk singel, til tross for mye innsats via tinder. Blitt noen date her og der, men blir stort sett valgt bort. Har bare innsett at jeg ikke er attraktiv nok etter dagens standard og etter all sannsynlighet fortsatt kommer til å leve resten av mitt liv i mye ensomhet og mangel på sex/intimitet. Men spørsmålet er, hvordan kan man lære seg å godta dette og i det minste prøve å finne lykken i andre ting?(har en hobby/lidenskap, bare det er sagt) Føler at dette behovet etter å finne en livspartner er så sterkt at jeg umulig klarer å overstyre det. Hvorfor jeg alltid blir valgt bort vet jeg ikke, men sikkert en faktor av flere ting, som væremåte, status osv. Ikke nødvendigvis utseende, da jeg er høy og ok trent. Men vanskelig å gjøre en slik "analyse" av seg selv...

Hilsen mann på 39 år

Anonymkode: 3e8c2...d3d

Skulle sende deg en pm egentlig.... 

Jeg skjønner veeeeldig godt hvordan du har det.... Jeg er slik selv. Livet uten en kjæreste er for meg utrolig trist... Men skal heller ikke virke desperat.... 

Jeg er i forhold nå på 3. Året.. Mistrives noe så jævlig men klarer ikke gå... Enda.... 

Vi har ikke no sex, vi finner ikke på noe annet enn og se på tv dagen lang... Han sover nesten alltid på sofaen.. Det føles ikke so kjærlighet fra hans side.... Da blir jeg en overtenker og blir sur og er skjeldent hjemme.

Jeg vil gå fra forholdet, for jeg vet jeg kan finne noe bedre... Men når skal det skje... Skal jeg gå singel i 5 år... Nei off.... Vil være i trygt og godt forhold hele tiden jeg og ikke minst stor trives ❤️

Anonymkode: 954a7...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skulle sende deg en pm egentlig.... 

Jeg skjønner veeeeldig godt hvordan du har det.... Jeg er slik selv. Livet uten en kjæreste er for meg utrolig trist... Men skal heller ikke virke desperat.... 

Jeg er i forhold nå på 3. Året.. Mistrives noe så jævlig men klarer ikke gå... Enda.... 

Vi har ikke no sex, vi finner ikke på noe annet enn og se på tv dagen lang... Han sover nesten alltid på sofaen.. Det føles ikke so kjærlighet fra hans side.... Da blir jeg en overtenker og blir sur og er skjeldent hjemme.

Jeg vil gå fra forholdet, for jeg vet jeg kan finne noe bedre... Men når skal det skje... Skal jeg gå singel i 5 år... Nei off.... Vil være i trygt og godt forhold hele tiden jeg og ikke minst stor trives ❤️

Anonymkode: 954a7...2dc

Kvinne 39 forresten 

Anonymkode: 954a7...2dc

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen single barnløse kvinner har det sikkert sånn som du beskriver. Men som singel er man da avhengig av gode og nære andre relasjoner i venner og familie, og det er det ikke alle som har. Jeg er selv en singel og barnløs kvinne som i mine yngre år hadde mange gode venner. Noen av de har falt fra gjennom årenes løp, av ulike grunner, resten har mann og barn de bruker det meste av fritiden sin på. Når man som singel ikke har en eneste relasjon man treffer og har kontakt med ofte nok, ikke én person som er nær nok til reise på ferie sammen med (eller, kanskje har man noen som er nær nok til dette formålet, men de kan ikke, for de skal reise på ferie med familien sin, de skal på hytta i helger med familien sin, de skal feire nyttår og sankthans osv med familien sin, vel da sitter man igjen for det meste alene, både på hverdager og i helger/ferier. Da er det er ikke godt å være singel, det syns iallefall ikke jeg. Jeg ønsker å oppleve ting sammen med noen, dagsturer, ferier, noen å planlegge noe ekstra sammen med, noen å tilbringe helligdager med, ikke bare noen å gå på kafé med to timer annen hver mnd.. Så sånn som livet mitt ser ut nå, er ikke singellivet noe særlig å trakte etter..

Anonymkode: 4ffdb...a88

Jeg er enig med deg i at man som singel er avhengivgav å pleie relasjoner til venner og familie for å bli invitert og inkludert, men jeg tror ofte det gjelder mennesker i forhold også. Det er ikke alltid lett, og vi har alle ulik personlighet og egenskaper, men det er ikke mange som blir invitert hvis de aldri inviterer eller tar kontakt tilbake. Jeg håper du finner noen du kan dele ferier og opplevelser sammen med, og et tips kan være å gå ut, dra på ferie og på kafé alene og finne noen på veien.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen single barnløse kvinner har det sikkert sånn som du beskriver. Men som singel er man da avhengig av gode og nære andre relasjoner i venner og familie, og det er det ikke alle som har. Jeg er selv en singel og barnløs kvinne som i mine yngre år hadde mange gode venner. Noen av de har falt fra gjennom årenes løp, av ulike grunner, resten har mann og barn de bruker det meste av fritiden sin på. Når man som singel ikke har en eneste relasjon man treffer og har kontakt med ofte nok, ikke én person som er nær nok til reise på ferie sammen med (eller, kanskje har man noen som er nær nok til dette formålet, men de kan ikke, for de skal reise på ferie med familien sin, de skal på hytta i helger med familien sin, de skal feire nyttår og sankthans osv med familien sin, vel da sitter man igjen for det meste alene, både på hverdager og i helger/ferier. Da er det er ikke godt å være singel, det syns iallefall ikke jeg. Jeg ønsker å oppleve ting sammen med noen, dagsturer, ferier, noen å planlegge noe ekstra sammen med, noen å tilbringe helligdager med, ikke bare noen å gå på kafé med to timer annen hver mnd.. Så sånn som livet mitt ser ut nå, er ikke singellivet noe særlig å trakte etter..

Anonymkode: 4ffdb...a88

Men dette er jo litt av det som er å lære seg å trives i eget selskap. Ta den reisen alene, i eget tempo. Feir ting alene, etc. Selvsagt, er man _ensom_ er det en annen sak. Men man kan være ensom og også ha partner. Er mange som ikke har noen utenom partner, ingen venner etc og da må de gjøre _alt_ med partner og aldri gi den andre pusterom.

Plei vennskap, ut å få nye vennskap, og kjenn på hvor godt det er å gjøre ting uten andres involvering. Man må rett og slett elske å være i eget selskap.

Jeg er singel, barnløs kvinne og jeg er så lykkelig i egen tilværelse. Jeg er så glad jeg ikke har barn og partner. Jeg vil aldri ha partner eller barn, aldri! Jeg får alt jeg vil ha av vennskap og kjæledyr og ikke minst meg  selv.

Anonymkode: c5c2f...234

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig. Dame 45 her, og jeg kommer aldri til å røre en mann mer i mitt liv. 

Du må lære deg å trives i eget selskap, samt tenke på hvilken frihet du har som ikke de med partnere/barn har. Hobbyer er gull verdt, samt å ikke være sjenert for å gjøre ting alene, f.eks. ta en kaffe på kafe, gå på kino etc. 

Anonymkode: 6ed78...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Noen single barnløse kvinner har det sikkert sånn som du beskriver. Men som singel er man da avhengig av gode og nære andre relasjoner i venner og familie, og det er det ikke alle som har. Jeg er selv en singel og barnløs kvinne som i mine yngre år hadde mange gode venner. Noen av de har falt fra gjennom årenes løp, av ulike grunner, resten har mann og barn de bruker det meste av fritiden sin på. Når man som singel ikke har en eneste relasjon man treffer og har kontakt med ofte nok, ikke én person som er nær nok til reise på ferie sammen med (eller, kanskje har man noen som er nær nok til dette formålet, men de kan ikke, for de skal reise på ferie med familien sin, de skal på hytta i helger med familien sin, de skal feire nyttår og sankthans osv med familien sin, vel da sitter man igjen for det meste alene, både på hverdager og i helger/ferier. Da er det er ikke godt å være singel, det syns iallefall ikke jeg. Jeg ønsker å oppleve ting sammen med noen, dagsturer, ferier, noen å planlegge noe ekstra sammen med, noen å tilbringe helligdager med, ikke bare noen å gå på kafé med to timer annen hver mnd.. Så sånn som livet mitt ser ut nå, er ikke singellivet noe særlig å trakte etter..

Anonymkode: 4ffdb...a88

Er i samme båt som deg. En prøver å innbille seg at man er lykkelig som single. Men nei ensomheten er tung til tider. Jeg liker og reise men det får jeg ikke gjort før om to år. Dating suger. Orker ikke mer av det. Så tror man at man har fått en venn endelig og man ber de med på ting men får bestandig nei, har ikke tid etc.. de ber aldri med meg på noe. Hvis det er en mann som er enklest å bli kjent med som kvinne er de som regel kun ute etter sex og det er uinteressant for meg. Sex hører en kjæreste til men kjæreste vil ingen være så da er å bli ghosta og ignorert hver gang. Det sliter på psyken så det orker jeg ikke lengre. Men lykkelig er jeg langt unna. 

Anonymkode: d29c4...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Noen single barnløse kvinner har det sikkert sånn som du beskriver. Men som singel er man da avhengig av gode og nære andre relasjoner i venner og familie, og det er det ikke alle som har. Jeg er selv en singel og barnløs kvinne som i mine yngre år hadde mange gode venner. Noen av de har falt fra gjennom årenes løp, av ulike grunner, resten har mann og barn de bruker det meste av fritiden sin på. Når man som singel ikke har en eneste relasjon man treffer og har kontakt med ofte nok, ikke én person som er nær nok til reise på ferie sammen med (eller, kanskje har man noen som er nær nok til dette formålet, men de kan ikke, for de skal reise på ferie med familien sin, de skal på hytta i helger med familien sin, de skal feire nyttår og sankthans osv med familien sin, vel da sitter man igjen for det meste alene, både på hverdager og i helger/ferier. Da er det er ikke godt å være singel, det syns iallefall ikke jeg. Jeg ønsker å oppleve ting sammen med noen, dagsturer, ferier, noen å planlegge noe ekstra sammen med, noen å tilbringe helligdager med, ikke bare noen å gå på kafé med to timer annen hver mnd.. Så sånn som livet mitt ser ut nå, er ikke singellivet noe særlig å trakte etter..

Anonymkode: 4ffdb...a88

Akkurat slik jeg har det, men kanskje bare i en enda verre situasjon. Mista alle gode relasjoner over tid. Man føler seg verdiløs som person, en taper som ingen ønsker å investere tid i, man føler også at man er en dårlig person siden ingen bryr seg om deg. Hatt det slik i flere år nå, så ensomheten går hardt utover psyken. Vurderer bare å gi F i alt å ta neste fly til en eksotisk destinasjon, da kan jeg i hvert fall få litt nye impulser. Men alt er jo svin dyrt nå og klima går jo til helvette, pluss at det er krig. Er lissom ikke noe positivt som skjer i verden for tiden...

Hilsen TS

Anonymkode: 3e8c2...d3d

[AnonymBruker]

Men dere single som ikke har funnet dere helt til rette enda - nøyaktig hva gjør dere for endre egen situasjon? Nå ser jeg bort fra dating og leting etter en partner, og fokuserer på det man kan gjøre for å tenne gnisten i seg selv. Både parforhold, forhold til venner og familie må pleies og ivaretas for at det skal fortsette å gro. Det er ingen automatikk i at man skal inkluderes like mye gjennom alle faser i livet. I min omgangskrets er de fleste etablerte par med barn, eller enslige med barn. Hos dem kommer barna først, særlig mens de er små. Noen bor ikke her jeg bor. Men kontakten opprettholdes likevel, gjennom f eks sosiale medier. Vi møtes når vi kan, men det er ikke like ofte som før. Jeg regner dem likevel blandt mine nærmeste, de er naturlig på lista mi over mennesker som får oppdateringer om mitt liv, bursdagshilsener og julehilsener. Jeg har respekt for at i deres fase av livet akkurat nå er det mer hektisk enn i mitt barnefrie liv, og mange må prioritere annerledes. Samtidig har jeg bestemt meg for at jeg unner dem å leve sitt liv slik de ønsker. De har det mer hektisk enn meg akkurat nå, så gjennom dem har jeg lært å nyte roen i mitt eget liv selv om jeg er ufrivillig single. 
 

Mitt beste tips til å lære seg å trives bedre i eget selskap er å gjøre mer av det som gir deg glede. Bruk tiden du har til overs på lystbetonte ting, lær deg noe nytt, og gjør små forandringer i hverdagen din sakte men sikkert. Oppsøk en arena som kanskje kan gi et nytt nettverk, og våg å åpne opp for nye muligheter enten der du er eller et helt nytt sted. Som single og barnefri har du jo mulighet til å flytte på deg, kanskje ta et årsstudie eller en ny jobb i en annen del av landet? En ting som ihvertfall er sikkert er at selv om våre parforhold ikke lykkes så må vi fortsette å ta styring i eget liv. Gjøre noe med det vi kan, og unngå å bli bitter på verden. Hvis omgangskretsen ikke verdsetter deg, finn dem som gjør det. Og fokuser på å ta vare på deg selv - for å forstå hvordan man skal elske en annen må man lære å elske seg selv. 
 

K35

Anonymkode: 79702...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men dere single som ikke har funnet dere helt til rette enda - nøyaktig hva gjør dere for endre egen situasjon? Nå ser jeg bort fra dating og leting etter en partner, og fokuserer på det man kan gjøre for å tenne gnisten i seg selv. Både parforhold, forhold til venner og familie må pleies og ivaretas for at det skal fortsette å gro. Det er ingen automatikk i at man skal inkluderes like mye gjennom alle faser i livet. I min omgangskrets er de fleste etablerte par med barn, eller enslige med barn. Hos dem kommer barna først, særlig mens de er små. Noen bor ikke her jeg bor. Men kontakten opprettholdes likevel, gjennom f eks sosiale medier. Vi møtes når vi kan, men det er ikke like ofte som før. Jeg regner dem likevel blandt mine nærmeste, de er naturlig på lista mi over mennesker som får oppdateringer om mitt liv, bursdagshilsener og julehilsener. Jeg har respekt for at i deres fase av livet akkurat nå er det mer hektisk enn i mitt barnefrie liv, og mange må prioritere annerledes. Samtidig har jeg bestemt meg for at jeg unner dem å leve sitt liv slik de ønsker. De har det mer hektisk enn meg akkurat nå, så gjennom dem har jeg lært å nyte roen i mitt eget liv selv om jeg er ufrivillig single. 
 

Mitt beste tips til å lære seg å trives bedre i eget selskap er å gjøre mer av det som gir deg glede. Bruk tiden du har til overs på lystbetonte ting, lær deg noe nytt, og gjør små forandringer i hverdagen din sakte men sikkert. Oppsøk en arena som kanskje kan gi et nytt nettverk, og våg å åpne opp for nye muligheter enten der du er eller et helt nytt sted. Som single og barnefri har du jo mulighet til å flytte på deg, kanskje ta et årsstudie eller en ny jobb i en annen del av landet? En ting som ihvertfall er sikkert er at selv om våre parforhold ikke lykkes så må vi fortsette å ta styring i eget liv. Gjøre noe med det vi kan, og unngå å bli bitter på verden. Hvis omgangskretsen ikke verdsetter deg, finn dem som gjør det. Og fokuser på å ta vare på deg selv - for å forstå hvordan man skal elske en annen må man lære å elske seg selv. 
 

K35

Anonymkode: 79702...9c7

Dette er veldig sant. Min far har aldri gjort en innsats i å skulle pleie forhold. Han har aldri vært den som tar kontakt. Selv når vi barna reiste rundt i utlandet et år, tok han aldri kontakt for en samtale. Han fikk informasjon om våre liv fra min mor eller fra oss- for vi var de som måtte ta kontakt. Nå er han skilt og uten min mor, som alltid var den som 'satte han i kontakt' med omverdenen, så er han mye ensom og alene. Han er lei seg for å ikke ha noen å gjøre ting med eller snakke med, men han gjør absolutt ingenting for å ta opp gamle vennskap, finne nye venner, dra ut på opplevelser i lokalmiljøet eller annet. Det virker som om han forventer at folk og opplevelser skal komme og finne han, ikke omvendt. Dessverre venter han forgjeves. 

Man må ta initiativ. Det finnes hey girl og hey man Facebookgrupper hvor nettopp folk uten et sosialt nettverk møtes. Det er singelgrupper som arrangerer fjellturer. Det er små konserter i bakgater man kan ta seg en tur til, kajakkturer med en gruppe, buldring, treningsklasser osv osv osv. Her kan man møte folk, være sosial, oppleve ting og kose seg.

Man er ikke begrenset fordi man ikke har en partner. Helt motsatt. Man er fri til å gjøre akkurat som man vil og ønsker uten å måtte ta hensyn til en annen person. 

Anonymkode: 51ff5...d98

[AnonymBruker]

Aldri vært like lykkelig som etter jeg ble singel noen gang som i et forhold.

Nå kan jeg ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å gå inn i et forpliktende, seriøst forhold igjen. 

Anonymkode: 391e8...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Selvfølgelig kan man være lykkelig som singel.

Barnløse,single kvinner er den lykkeligste gruppen, statistisk sett. Hvorfor? De pleier seg selv. De bruker tiden sin på det de selv ønsker, ikke hva andre ønsker. De har mål de jobber mot, hobbyer og interesser de interesserer seg for. De får glede og mestringsfølelse av å finne ut av ting på egen hånd, som fører til økt selvfølelse og selvtillit. De får en følelse av ro og velvære over å skape et hjem som passer de selv perfekt og som ingen andre kan komme og rote til. De får dekt sine behov for nærhet ved å pleie vennskap, forhold til familie (foreldre, søsken, tantebarn), og får kos, kjærlighet og partnerskap fra kjæledyr. 

Du er en mann, så mitt tips er: lev livet ditt som en barnløs, singel kvinne. Lær deg å trives i eget selskap. Der ligger nøkkelen til selvtillit, og en stødig, rolig selvtillit er en attraktiv egenskap. 

Anonymkode: 51ff5...d98

Først og fremst er det vel fordi det er selvvalgt.

Anonymkode: 4d987...ec4

[AnonymBruker]

Bli med på frivillig arbeid i Frivilligsentralen, Røde Kors, Frelsesarmeen...

Anonymkode: 6e8aa...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men dere single som ikke har funnet dere helt til rette enda - nøyaktig hva gjør dere for endre egen situasjon? Nå ser jeg bort fra dating og leting etter en partner, og fokuserer på det man kan gjøre for å tenne gnisten i seg selv. Både parforhold, forhold til venner og familie må pleies og ivaretas for at det skal fortsette å gro. Det er ingen automatikk i at man skal inkluderes like mye gjennom alle faser i livet. I min omgangskrets er de fleste etablerte par med barn, eller enslige med barn. Hos dem kommer barna først, særlig mens de er små. Noen bor ikke her jeg bor. Men kontakten opprettholdes likevel, gjennom f eks sosiale medier. Vi møtes når vi kan, men det er ikke like ofte som før. Jeg regner dem likevel blandt mine nærmeste, de er naturlig på lista mi over mennesker som får oppdateringer om mitt liv, bursdagshilsener og julehilsener. Jeg har respekt for at i deres fase av livet akkurat nå er det mer hektisk enn i mitt barnefrie liv, og mange må prioritere annerledes. Samtidig har jeg bestemt meg for at jeg unner dem å leve sitt liv slik de ønsker. De har det mer hektisk enn meg akkurat nå, så gjennom dem har jeg lært å nyte roen i mitt eget liv selv om jeg er ufrivillig single. 
 

Mitt beste tips til å lære seg å trives bedre i eget selskap er å gjøre mer av det som gir deg glede. Bruk tiden du har til overs på lystbetonte ting, lær deg noe nytt, og gjør små forandringer i hverdagen din sakte men sikkert. Oppsøk en arena som kanskje kan gi et nytt nettverk, og våg å åpne opp for nye muligheter enten der du er eller et helt nytt sted. Som single og barnefri har du jo mulighet til å flytte på deg, kanskje ta et årsstudie eller en ny jobb i en annen del av landet? En ting som ihvertfall er sikkert er at selv om våre parforhold ikke lykkes så må vi fortsette å ta styring i eget liv. Gjøre noe med det vi kan, og unngå å bli bitter på verden. Hvis omgangskretsen ikke verdsetter deg, finn dem som gjør det. Og fokuser på å ta vare på deg selv - for å forstå hvordan man skal elske en annen må man lære å elske seg selv. 
 

K35

Anonymkode: 79702...9c7

Jeg har alltid pleid mine vennskap godt. Jeg har også full forståelse for at barnefamilier har travle dager, men det gjør det ikke mindre leit, når alt man ønsker er tilbringe tid med noen man trives sammen med og er glad i. Du mener det nok bare vel, men jeg syns innlegget ditt er litt nedlatende. Jeg vil tro at de fleste single har gjort det de kan og har mulighet til å gjøre, for å endre situasjonen. Jeg har iallefall gjort så godt jeg kan for å endre dette, ut fra mine egne forutsetninger. Jeg har prøvd å blåse liv i gamle vennskap og bekjentskaper gjennom mange år, uten hell. «Alle» rundt meg har familieliv, og de har allerede nære venner, og da har de ikke kapasitet til mer. Fritidsinteresser hvor man møter nye mennesker har jeg også prøvd, men jeg har uke helse til å fortsette. Jeg har liten familie, og de er også veldig opptatt og har sine egne utfordringer. Jeg jobber med å lære meg å trives i eget selskap, og er på god vei, men jeg syns ikke det er noe særlig å være så mye alene som jeg faktisk er. Så stadig tenker og grubler jeg på mulige løsninger som kan bedre problemet. Det tror jeg mange andre single gjør også, jeg tror ikke det er så mange som sitter på rumpa og klager på situasjonen uten å gjøre noe med det. Vi gjør så godt vi kan, alle sammen. De tingene du nevner er innlysende, og noe de fleste single allerede har tenkt på mange ganger. Men noen ganger står man fast likevel. Og noen ganger trenger man bare forståelse for at det kan være vanskelig.

Anonymkode: 4ffdb...a88

[AnonymBruker]

Har vært i forhold og bodd med menn til jeg ble 31, nå er jeg 34 og kjenner hvor jævlig slitsomt det egentlig var, alt det forholdgreiene, ikke fikk jeg det til så bra og pga barndomstraumer endte jeg alltid opp med de mindre sjarmerende mennene.

Så når jeg ikke kan velge bedre, hvorfor ikke velge meg selv? Følelsen av å slenge bena på bordet, spise pizza ut av pappkartongen sin, la oppvaska stå til dagen etter eller dagen etter det igjen, kjøre meg en tur midt på natta, spille tvspill, tørke hendene på buksa når jeg spiser chips, klø meg i ræva eller fise i sofaen, planlegge neste års ferie til Thailand eller Tyskland eller være turist i egen kommune, for hvem bryr seg bare JEG har det bra. 

Fucking priceless.

Anonymkode: 9e4d2...0eb

[SinEater]

En uke etter jeg fant meg til ro med evig singel så kom det faen meg ei etter meg. Hun er ikke min type på noen måte og er bare blitt helvete med mas. Men har 100% roen som singel ✌️