Har samboer og barn, men savner å ha en kjæreste

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 13 år, og har barn sammen. Jeg vet jo at etter flere år sammen så endrer jo forholdet ofte seg, og man er ikke i den nyforelsket-fasen, men jeg føler helt ærlig at jeg ikke har en kjæreste. All vår fritid går med på å være med barna, og når de legger seg sitter vi ofte i hver vår sofakrok eller så sitter han på dataen mens jeg ser serie. Men jeg føler ikke at han bryr seg om meg. Føler han bare ser på meg som noen han deler hus med. Han spør aldri hvordan dagen min har vært, det virker ikke som om ham bryr seg om hva jeg gjør, og jeg føler ikke han er interessert rett og slett. Jeg er hjemme 1,5 time før han i ukedagene, og han kommer hjem til ferdig middag hver eneste dag. Det er som regel jeg som handler også, og jeg kjøper alltid de tingene jeg vet han liker, spesielt hvis det er helg. Det er jo sånne små ting som jeg bare føler blitt tatt for gitt. Tror ikke han registrerer det engang. Jeg har nettopp tatt videreutdanning, og jeg er faktisk usikker på om han vet at jeg har gjort det, for det virker ikke som han bryr seg. Han vil ikke gifte seg fordi han er imot ekteskap visstnok, men jeg lurer jo på om det er pga meg at han ikke vil. Jeg er ikke dum, jeg merker at han ikke bryr seg. Hvis jeg er lei meg så klarer han ikke trøste meg, han er så likegyldig. Jeg synes jo det er vondt å føle meg så lite sett, men vi har jo barn sammen og jeg lever vel i håpet om at det er slik det er når man er i småbarnsfasen.. Men begynner å kjenne at jeg synes ikke det er så artig å bare føle meg så i veien på en måte. Noen som har noen innspill eller råd? 

Anonymkode: f1808...f1d

[AnonymBruker]

Hei. Høres ut som at dere har kommet til en veldig vanskelig fase i forholdet. Forstår at du har det tungt og at det føles ensomt. Du skriver ikke noe om hvordan sexlivet er, men antar både det og generell nærhet kanskje er lite av eller fraværende? Likegyldighet og nummenhet av følelser er det skumleste for et forhold, vil jeg si. Det er så lett å søke bekreftelse og nærhet utenfor forholdet, bevisst eller ubevisst. Du må snakke med mannen din og kanskje oppsøke en tredjepart. Fortsetter dere som du beskriver kommer dere til å bli svært ulykkelige. 

Anonymkode: db1d3...094

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har mye på tapeten med små barn, jobb, videreutdanning etc. Har dere noen ganger fri sammen bare dere to? 

Anonymkode: ebd37...d4f

[AnonymBruker]

I innlegget ditt er ingen informasjon om dere har sex. Hvordan er sekslivet deres?

Hvem av dere er den som avviser? 

Anonymkode: 62500...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres ut som dere har mye på tapeten med små barn, jobb, videreutdanning etc. Har dere noen ganger fri sammen bare dere to? 

Anonymkode: ebd37...d4f

Omtrent aldri. I vinter hadde han litt avspasering enkelte dager, og jeg var da også hjemme noen av dagene på grunn av skolen. Da satt han bare på dataen sin og hadde fri, og skulle helst ikke gjøre noe annet enn det han hadde lyst til den dagen. Og det var da altså å sitte på dataen. Jeg dro ut og kjøpte god lunsj til oss, men det var rett tilbake til loftet og pc skjermen når han hadde spist. Nå som det har vært så varmt ute har jeg ordnet uteplassene rundt huset så fint. Tenkte det går an å sitte ute på kveldstid og sånn. Men det er han bare interessert i hvis noen av naboene kommer over. Er det bare jeg som sitter der virker det som om han tvinges til å sitte der omtrent. 

Anonymkode: f1808...f1d

[AnonymBruker]

Sett av tid til bare dere to. Få nabojenta til å være barnevakt om fet trengs og før inn i kalenderen datenigths og sex. 

Anonymkode: 6c0bc...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Høres ut som at dere har kommet til en veldig vanskelig fase i forholdet. Forstår at du har det tungt og at det føles ensomt. Du skriver ikke noe om hvordan sexlivet er, men antar både det og generell nærhet kanskje er lite av eller fraværende? Likegyldighet og nummenhet av følelser er det skumleste for et forhold, vil jeg si. Det er så lett å søke bekreftelse og nærhet utenfor forholdet, bevisst eller ubevisst. Du må snakke med mannen din og kanskje oppsøke en tredjepart. Fortsetter dere som du beskriver kommer dere til å bli svært ulykkelige. 

Anonymkode: db1d3...094

Har tatt kontakt med familievernkontoret, men jeg er litt negativ til det for det var så lang ventetid, og time en gang i måneden omtrent. Jeg synes det  var for sjeldent, så har lyst til å heller betale og gå privat, men det var uaktuelt for han. Så får bare vente til vi får time sikkert rett før ferien. 

Når det kommer til nærhet er det fraværende. Hvis jeg prøver så skal han absolutt noe annet osv. Så nå prøver jeg ikke lengre. 

Ellers så synes jeg han er mye unødvendig sint. På både meg og barna, himler med øynene og huffer seg for alt mulig. Føler jeg ikke kan gjøre noe rett egentlig. 

Anonymkode: f1808...f1d

[AnonymBruker]

Har du pratet med ham om dette?

Anonymkode: 0d5aa...afd

[AnonymBruker]

Hva med å sette av en dato hvor dere har barnevakt, også drar dere ut og spiser og tar en natt på hotell for eksempel? Dere burde pleie forholdet, det er ikke så lett å gjøre når man er hjemme for da gjør man som regel det samme som man alltid gjør, som å se serie eller sitte på pcen. Også må du snakke med han, hvorfor bryr han seg så lite om deg? 

Anonymkode: c51ab...9dc

[AnonymBruker]

Har prøvd å snakke med han mange ganger, han sier han ikke orker å høre om dette, og så går han i et annet rom.

ts

Anonymkode: f1808...f1d

[blåbærpai]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har prøvd å snakke med han mange ganger, han sier han ikke orker å høre om dette, og så går han i et annet rom.

ts

Anonymkode: f1808...f1d

Høres ut som han trenger en skikkelig oppvekker. Du gjør livet hans meget behagelig. Røsk litt i røttene. 

Endret 11. juni 2022 av blåbærpai
Skriveleif

[AnonymBruker]

Sånn har vi hatt det, i mer enn 20 år. Null kommunikasjon, null fellesskap, knapt med sex. Ikke kast bort livet på det slik som jeg har gjort…

Anonymkode: 1a98d...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Omtrent aldri. I vinter hadde han litt avspasering enkelte dager, og jeg var da også hjemme noen av dagene på grunn av skolen. Da satt han bare på dataen sin og hadde fri, og skulle helst ikke gjøre noe annet enn det han hadde lyst til den dagen. Og det var da altså å sitte på dataen. Jeg dro ut og kjøpte god lunsj til oss, men det var rett tilbake til loftet og pc skjermen når han hadde spist. Nå som det har vært så varmt ute har jeg ordnet uteplassene rundt huset så fint. Tenkte det går an å sitte ute på kveldstid og sånn. Men det er han bare interessert i hvis noen av naboene kommer over. Er det bare jeg som sitter der virker det som om han tvinges til å sitte der omtrent. 

Anonymkode: f1808...f1d

Tenkte mer på om dere har barnevakt ei helg og mulighet til å reise bort sammen? 

Anonymkode: ebd37...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har vært sammen i 13 år, og har barn sammen. Jeg vet jo at etter flere år sammen så endrer jo forholdet ofte seg, og man er ikke i den nyforelsket-fasen, men jeg føler helt ærlig at jeg ikke har en kjæreste. All vår fritid går med på å være med barna, og når de legger seg sitter vi ofte i hver vår sofakrok eller så sitter han på dataen mens jeg ser serie. Men jeg føler ikke at han bryr seg om meg. Føler han bare ser på meg som noen han deler hus med. Han spør aldri hvordan dagen min har vært, det virker ikke som om ham bryr seg om hva jeg gjør, og jeg føler ikke han er interessert rett og slett. Jeg er hjemme 1,5 time før han i ukedagene, og han kommer hjem til ferdig middag hver eneste dag. Det er som regel jeg som handler også, og jeg kjøper alltid de tingene jeg vet han liker, spesielt hvis det er helg. Det er jo sånne små ting som jeg bare føler blitt tatt for gitt. Tror ikke han registrerer det engang. Jeg har nettopp tatt videreutdanning, og jeg er faktisk usikker på om han vet at jeg har gjort det, for det virker ikke som han bryr seg. Han vil ikke gifte seg fordi han er imot ekteskap visstnok, men jeg lurer jo på om det er pga meg at han ikke vil. Jeg er ikke dum, jeg merker at han ikke bryr seg. Hvis jeg er lei meg så klarer han ikke trøste meg, han er så likegyldig. Jeg synes jo det er vondt å føle meg så lite sett, men vi har jo barn sammen og jeg lever vel i håpet om at det er slik det er når man er i småbarnsfasen.. Men begynner å kjenne at jeg synes ikke det er så artig å bare føle meg så i veien på en måte. Noen som har noen innspill eller råd? 

Anonymkode: f1808...f1d

Kan være veldig tøft i småbarns boblen. 
Man er ofte psykisk utmattet og glemmer ofte av partneren sin. 
 

Kan du foreslå en date-kveld? Hvor dere lager en romantisk middag og slår av all elektronisk ? Kun snakke sammen og nyte hverandres selskap. 
 

eventuelt skaffe dere barnevakt og gå ut å kose dere ? 
 

Man trenger ofte en pause fra å bare være foreldre. Være litt kjærester også. Har dere sex ? Det er også viktig for å opprettholde kjæresteforholdet. 
 

Fungerer ikke dette kan dere prøve parterapi. Kan anbefale det. Der får dere gode verktøy til å opprette kommunikasjon igjen ❤️ Lykke til

Anonymkode: bc1c6...76c

[AnonymBruker]

Er han bare sur på deg hele tiden? Aldri et smil?

Da hadde jeg bare sagt noe lignende dette:

"Jeg har prøvd å ta opp dette, men du vil ikke, så da ser jeg ingen annen løsning enn at vi går fra hverandre. For jeg gidder ikke å kaste bort resten av livet mitt på en mann som kun viser avsky til meg"

Anonymkode: 7beac...4e6

[AnonymBruker]

Har du eller han problemer når det kommer til å ha sex?

Anonymkode: 62500...b76

[AnonymBruker]

Skriv ett brev/mld til han hvor du skriver hvordan du føler du har det i forholdet, men unngå anklager. Da kan han tenke selv hva som må til for at forholdet skal bli bedre, uten at du legger føringer. Foreslå å ha faste tidspunkt der dere legger vekk elektronikk og nett, men istedet bruker tid på hverandre. Hvis dere ikke prater sammen så mye, kan det kanskje hjelpe å gå fotturer sammen.

Anonymkode: 664d7...e51

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har tatt kontakt med familievernkontoret, men jeg er litt negativ til det for det var så lang ventetid, og time en gang i måneden omtrent. Jeg synes det  var for sjeldent, så har lyst til å heller betale og gå privat, men det var uaktuelt for han. Så får bare vente til vi får time sikkert rett før ferien. 

Når det kommer til nærhet er det fraværende. Hvis jeg prøver så skal han absolutt noe annet osv. Så nå prøver jeg ikke lengre. 

Ellers så synes jeg han er mye unødvendig sint. På både meg og barna, himler med øynene og huffer seg for alt mulig. Føler jeg ikke kan gjøre noe rett egentlig. 

Anonymkode: f1808...f1d

Er det uaktuelt for ham? 
 

Han høres jo ikke kjempeinvestert ut nei. Gi ham et lite spark i rævva. Bestill timer, og ta det fra felles konto. 
 

Du får si det er billigere enn skilsmisse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Omtrent aldri. I vinter hadde han litt avspasering enkelte dager, og jeg var da også hjemme noen av dagene på grunn av skolen. Da satt han bare på dataen sin og hadde fri, og skulle helst ikke gjøre noe annet enn det han hadde lyst til den dagen. Og det var da altså å sitte på dataen. Jeg dro ut og kjøpte god lunsj til oss, men det var rett tilbake til loftet og pc skjermen når han hadde spist. Nå som det har vært så varmt ute har jeg ordnet uteplassene rundt huset så fint. Tenkte det går an å sitte ute på kveldstid og sånn. Men det er han bare interessert i hvis noen av naboene kommer over. Er det bare jeg som sitter der virker det som om han tvinges til å sitte der omtrent. 

Anonymkode: f1808...f1d

At du klarer 😱😱

Stakkars, jeg får skikkelig vondt av deg og dere ❤️ Det virker ikke som dere har det ble godt sammen og at forholdet har stagnert. 

Kan du si noe om når ca denne "fasen" startet? For det har sikkert ikke alltid vært slik? 

Det betyr ikke at det er over og ut, men dere bør jo finne ut av dette. Det går an å få det fint sammen igjen. Men da må begge på banen og gjøre en innsats. 

Jeg hadde satt meg ned med han og sagt rett ut at du føler dette ikke fungerer lenger slik det er. At du bryr deg og ønsker å finne ut av dette, og noe må gjøres. Og at det ikke kan være slik som dette lenger, at dere lever to separate liv uten emosjonell nærhet og kjærlighet. 

Han har sikkert noen tanker han også. Det virker ikke som dette er noe dere har snakket om. 

Hva trenger du fra han? Hva trenger han fra deg? Klarer dere å leve som kjærester igjen? Vise interesse for hverandre, reise på ferier, tilbringe tid sammen. Er han villig til dette? 

Eventuelt oppsøke parterapeut. For slik det er nå, så forsømmer dere jo hverandre. Det virker som du er veldig ensom og alene i forholdet, og det skal ikke være slik.

Anonymkode: 4f868...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har prøvd å snakke med han mange ganger, han sier han ikke orker å høre om dette, og så går han i et annet rom.

ts

Anonymkode: f1808...f1d

Ærlig talt, dette går ikke. 

Og hva slags eksempel setter han for barna hvis han stadig er irritert og himler med øynene? Dette er forbildet deres og det er ikke bra for dem. 

Jeg hadde ikke lest hele tråden i stad. Men hvis du har prøvd å snakke med han mange ganger, og han ikke vil. Og hekker ikke vil i terapi. Da viser deg kl veldig tydelig at han ikke ønsker dette. Han viser det jo med hele seg at han gir blaffen. Du fortjener så mye mer, og deg finnes så mye bedre ser ute. Hadde pakket kofferten med god samvittighet. Jeg vet det ikke er lett, men er helt sikker på du får det bedre uten. 

Anonymkode: 4f868...d63