Er det flere med eller som bor med Aspergers som kjenner seg igjen med mye her?

[AnonymBruker]

Kjæresten har Aspergers, og jeg sitter stadig på nettet og søker rundt for å prøve å forstå bedre hvordan det tenkes og kanskje grunnen til mange av handlingene. Som på teksten under kjenner jeg veldig mye igjen, og innser jo hvor mye av personligheten som faktisk er pga diagnosen. Jeg skjønner jo at dette er punkter som er veldig generelt, og kan variere veldig fra person til person. Men det litt triste er at på de litt mer positive punktene kjenner jeg meg ikke igjen i det heletatt. Så jeg lurer jo litt på hva andres erfaringer er på dette.

Many undiagnosed adults have slipped through the cracks, their quirks never garnering enough attention for their difficulties to be addressed.
In my practice, when an unsuspecting Aspy flavored person contacts me, it's usually because their partner is complaining of:

- Feeling emotionally neglected by them (Her blir jeg ofte møtt med, jeg har ikke energi til å være der for deg siden jeg har nok med meg selv)
- Their lack of interest in sex (Det er lyst, men ser ikke på det som en viktig del av et forhold. Heller noe som gjøres for at jeg skal være fornøyd i forholde. Ikke direkte plikt-sex men mer sånn det passer da og da hvis det funker for deg?)
- Their lack of compassion. (Ja, Klarer liksom ikke sette seg inn i situasjoner og hvordan andre ser dem)

How Do You Know If You or Your Partner is "Aspy Flavored"?
Here is a partial list of traits that many Aspy folks exhibit:

- High intelligence (Ja, spesielt på de tingene som det er særinteresse for)
- Lack of empathy (Ja, kan fort bli mye meg, meg , meg)
- Being accused of making inappropriate comments (Ikke så mye i det offentlige når masken er på, men innenfor husets fire vegger så er det mye som kunne såret og skremt folk rundt)
- Needing a lot of time to themselves (Ja)
- Not really liking to be touched or hugged much (Ikke noe spesielt problematisk)
- Sexual hyper or hypo-sensitivity... (Nei)

The Silver Lining
Aspy folks also have wonderful qualities. They tend to:

- Not lie/be manipulative or deceitful (Juger mye om små ting hele tiden, blir sint når blir tatt eller bare børster det vekk.)
- Tell the truth (litt det samme som over, men har en tendens til å skulle male et bedre bilde av seg selv til andre. Om ting man har gjort eller skal gjøre senere. Veldig mye skal please alle liksom) 
- Be very loyal (Takler ikke positiv oppmerksomhet på god måte, blir helt betatt av de som gir det. Vet ikke alltid hvor grenser går på hva som er greit i et forhold mot partner bortsett fra fysisk utroskap.)
- Stay in relationships long term (Snart 9 år så ja)
- Not take things personally as much as the rest of us do ( her føler jeg det er HELT motsatt, kan ta ting personlig som jeg aldri hadde tenkt over)
 

Alle punktene under silver lining er jo punkter som jeg synes er viktig i et forhold eller når man skal forholde seg til mennesker generelt, og som gjør at jeg ikke klarer å stole 100% på kjæresten.  Nå vet jeg som regel 90% av tiden hva som er løgn, siden det er andre det lyges mot. Men så er det jo mye pynting av sannheten til meg også, som gjør at jeg aldri klarer å slappe helt av. Jeg vil ikke gjøre dette til et negativ topic, for kjæresten har mange flotte kvaliteter og personlighets trekk som ikke har noe med diagnosen jeg virkelig elsker og som jeg vil ha i hverdagen. Å det er som mange sier å være i et forhold med noen med aspergers er et annerledes forhold, men trenger ikke å være et dårlig forhold for det. 

Noen andre som kjenner seg igjen eller har tips?

Anonymkode: e98a2...97d

[nisselue]

Jeg må innrømme at Aspie ikke var hva jeg umiddelbart tenkte da jeg leste punktene. Spesielt dette med løgn er gjerne et så sterkt punkt at om det serveres løgn hadde jeg revurdert hele "diagnosen". Det er også meget uvanlig å ikke ha noen form for hypersensitivitet. Det er ofte synsinntrykk, hørsel og/eller kroppskontakt som er de vanligste.

Og sinne eller lignende når man blir tatt i løgn høres meget merkelig ut for en Aspie.

Gitt listen av "silver lining" (også delvis den første listen) må jeg innrømme at jeg tenkte narsissist. Jeg er ikke lege så jeg kan ta feil på den selvfølgelig, men jeg har derimot mangeårig erfaring med Aspie.

EDIT: Grunne til at dette med hypersensitivitet er et så viktig poeng for Aspie er at Aspie har typisk filtreringsproblemer mot omverdenen, som altså viser seg i stort behov for alenetid, som da gir seg utslag i at de ikke kan filtrere ut endel inntrykk. Altså - hypersensitivitet. Uten dette filtreringsproblemet er det nok vanskelig å kunne kalles Aspie, men det kan altså komme i mange former. Også typisk som at man ikke klarer legge fra seg noe som ble sagt og at man reagerte feil på det og man tenker på det i dagesvis etterpå og det blir aldri borte osv osv osv. Det kan også klassifisere under hypersensitivitet til en viss grad.

Endret 10. juni 2022 av nisselue

[AnonymBruker]

nisselue skrev (13 minutter siden):

Jeg må innrømme at Aspie ikke var hva jeg umiddelbart tenkte da jeg leste punktene. Spesielt dette med løgn er gjerne et så sterkt punkt at om det serveres løgn hadde jeg revurdert hele "diagnosen". Det er også meget uvanlig å ikke ha noen form for hypersensitivitet. Det er ofte synsinntrykk, hørsel og/eller kroppskontakt som er de vanligste.

Og sinne eller lignende når man blir tatt i løgn høres meget merkelig ut for en Aspie.

Gitt listen av "silver lining" (også delvis den første listen) må jeg innrømme at jeg tenkte narsissist. Jeg er ikke lege så jeg kan ta feil på den selvfølgelig, men jeg har derimot mangeårig erfaring med Aspie.

EDIT: Grunne til at dette med hypersensitivitet er et så viktig poeng for Aspie er at Aspie har typisk filtreringsproblemer mot omverdenen, som altså viser seg i stort behov for alenetid, som da gir seg utslag i at de ikke kan filtrere ut endel inntrykk. Altså - hypersensitivitet. Uten dette filtreringsproblemet er det nok vanskelig å kunne kalles Aspie, men det kan altså komme i mange former. Også typisk som at man ikke klarer legge fra seg noe som ble sagt og at man reagerte feil på det og man tenker på det i dagesvis etterpå og det blir aldri borte osv osv osv. Det kan også klassifisere under hypersensitivitet til en viss grad.

Da veide jeg ikke nok over hypersensivitet, og var litt kort i svaret der. For den biten slites det med, egentlig alt du skrev i edit er helt likt som her. 

ts.

Anonymkode: e98a2...97d

[Helene1982]

Hvor har du kildene dine fra? Det er ikke alle kildene på internett som er like gode, og ingen kilder på internett er gode nok til at ufaglærte kan sette diagnoser. Jeg antar at kjæresten din har fått diagnosen sin av en lege, og at du kanskje har lett på internett etter svar på hvorfor han er som han er? jeg vet ikke så mye om asbergers, annet enn at i likhet med de fleste andre diagnoser rammer det folk ulikt. Jeg blir også veldig usikker på punktet om løgner da jeg har forstått det slik (jeg er ikke helsepersonell) at de på spekteret mye oftere sliter med å se gråtoner og er for direkte og for ærlige enn at det å lyve er et vanlig symptom.

Diagnoser kan være i likhet med livserfaringer og bakgrunn gode forklaringer på hvorfor vi er som vi er. Det kan gi oss gode pekepinner på hva vi trenger å jobbe med, og det kan gi oss tilgang til helsehjelp, medisinering og verktøy for å leve med en sykdom. Det det ikke bør være, er en hvilepute for å unnskylde dårlig oppførsel eller mangel på å prøve å bedre seg selv. Jeg bet meg merke i at han har lært seg å håndtere det sosiale spillet utenfor husets fire vegger. Det betyr at han evner bedre, men ikke prioriterer det. Det er en god nyhet fordi da er det noe og jobbe med, og en dårlig nyhet –for da må dere begge ta en avgjørelse om det er noe dere ønsker å jobbe med.

[nisselue]

Just now, Helene1982 said:

Jeg blir også veldig usikker på punktet om løgner da jeg har forstått det slik (jeg er ikke helsepersonell) at de på spekteret mye oftere sliter med å se gråtoner og er for direkte og for ærlige enn at det å lyve er et vanlig symptom.

Det var min tanke også. Dette koblet opp mot en nedsatt evne til å oppfatte ikkeverbal kommunikasjon så sitter man me en person som vanligvis ikke ser noen grunn til å lyve.

Om ikke vedkommende blir møtt med motstående kommentarer på ting ofte da. Det er nok noe en Aspie vil finne ubehagelig og om det skjer ofte vil nok små hvite løgner bli løsningen for å unngå ubehagelighetene. "Hvorfor gjør du slik" "hva er vitsen med..." "kan du ikke la være med..."

Just now, Helene1982 said:

Diagnoser kan være i likhet med livserfaringer og bakgrunn gode forklaringer på hvorfor vi er som vi er. Det kan gi oss gode pekepinner på hva vi trenger å jobbe med, og det kan gi oss tilgang til helsehjelp, medisinering og verktøy for å leve med en sykdom. Det det ikke bør være, er en hvilepute for å unnskylde dårlig oppførsel eller mangel på å prøve å bedre seg selv. Jeg bet meg merke i at han har lært seg å håndtere det sosiale spillet utenfor husets fire vegger. Det betyr at han evner bedre, men ikke prioriterer det. Det er en god nyhet fordi da er det noe og jobbe med, og en dårlig nyhet –for da må dere begge ta en avgjørelse om det er noe dere ønsker å jobbe med.

Problemet for en Aspie er at når andre sier det skal jobbes med så det blir bedre så er det nettopp dét for en Aspie. Det er jobb.  Og det er ikke noe man øver på så en blir bedre selv, det er noe man må gjøre for at det skal bli bedre for andre. Men for aspien selv er det ren jobb, og det er snakk om å finne ut hva jobben skal være. Hva skal man (ikke) gjøre, hva skal man (ikke) si, i hvilke situasjoner passer det ene og det andre osv. Det er ikke noe man kan lære som en aspie ogh så blir aspielivet bedre. Aspielivet blir verre for listen av ting man må huske blir lengre og lengre.

Skal man kun ha fri fra listen når ens bedre halvdel sover eller er borte så blir det nok et kort samliv. Det vanlige valget når livet blir slik at man aldri får fri er at man sover lite og drikker mer og mer alkohol. Helt typiske ting man gjør som aspie.

Så dette med at en aspie skal jobbe med ting er nok en litt misforstått greie for endel folk. Som om det de mangler er opplæring i hvordan oppføre seg. Man kan likegjerne si at man må lære seg å ikke ha tannverk. Klart at man kan øve på å ikke vise smerten men den er der like fordømt.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (34 minutter siden):

Hvor har du kildene dine fra? Det er ikke alle kildene på internett som er like gode, og ingen kilder på internett er gode nok til at ufaglærte kan sette diagnoser. Jeg antar at kjæresten din har fått diagnosen sin av en lege, og at du kanskje har lett på internett etter svar på hvorfor han er som han er? jeg vet ikke så mye om asbergers, annet enn at i likhet med de fleste andre diagnoser rammer det folk ulikt. Jeg blir også veldig usikker på punktet om løgner da jeg har forstått det slik (jeg er ikke helsepersonell) at de på spekteret mye oftere sliter med å se gråtoner og er for direkte og for ærlige enn at det å lyve er et vanlig symptom.

Diagnoser kan være i likhet med livserfaringer og bakgrunn gode forklaringer på hvorfor vi er som vi er. Det kan gi oss gode pekepinner på hva vi trenger å jobbe med, og det kan gi oss tilgang til helsehjelp, medisinering og verktøy for å leve med en sykdom. Det det ikke bør være, er en hvilepute for å unnskylde dårlig oppførsel eller mangel på å prøve å bedre seg selv. Jeg bet meg merke i at han har lært seg å håndtere det sosiale spillet utenfor husets fire vegger. Det betyr at han evner bedre, men ikke prioriterer det. Det er en god nyhet fordi da er det noe og jobbe med, og en dårlig nyhet –for da må dere begge ta en avgjørelse om det er noe dere ønsker å jobbe med.

Diagnosert av lege som barn ja.

Kildene tar jeg ikke som noe fasit nei, er bare de punkten jeg trakk frem her som jeg har funnet felles med mange andre sider, artikler osv. Gjennom årene har diagnosen blitt brukt som en hvilepute ja dessverre, men jeg har aldri vist noe særlig om denne diagnosen. Så er har i mange år bare tenkt at personen tenker og oppfatter ting på en annen måte en meg, og synes noen ting er vanskeligere.  Også har vi da fått det til å funke med årene, og har kunnet ofte nesten glemt at det finnes en diagnose. Men ting har vært veldig tøft de siste årene og visse negative personlighets trekk har blitt forsterket, som har gjort at jeg prøver å skjønne diagnosen bedre for å se om det går ann å redde forholde. eller om jeg bare må innse at det blir for mye for meg å takle når jeg selv ikke har energien med alt ekstra dette bringer i et forhold.

ts

Anonymkode: e98a2...97d

[Helene1982]

nisselue skrev (9 minutter siden):

Det var min tanke også. Dette koblet opp mot en nedsatt evne til å oppfatte ikkeverbal kommunikasjon så sitter man me en person som vanligvis ikke ser noen grunn til å lyve.

Om ikke vedkommende blir møtt med motstående kommentarer på ting ofte da. Det er nok noe en Aspie vil finne ubehagelig og om det skjer ofte vil nok små hvite løgner bli løsningen for å unngå ubehagelighetene. "Hvorfor gjør du slik" "hva er vitsen med..." "kan du ikke la være med..."

Problemet for en Aspie er at når andre sier det skal jobbes med så det blir bedre så er det nettopp dét for en Aspie. Det er jobb.  Og det er ikke noe man øver på så en blir bedre selv, det er noe man må gjøre for at det skal bli bedre for andre. Men for aspien selv er det ren jobb, og det er snakk om å finne ut hva jobben skal være. Hva skal man (ikke) gjøre, hva skal man (ikke) si, i hvilke situasjoner passer det ene og det andre osv. Det er ikke noe man kan lære som en aspie ogh så blir aspielivet bedre. Aspielivet blir verre for listen av ting man må huske blir lengre og lengre.

Skal man kun ha fri fra listen når ens bedre halvdel sover eller er borte så blir det nok et kort samliv. Det vanlige valget når livet blir slik at man aldri får fri er at man sover lite og drikker mer og mer alkohol. Helt typiske ting man gjør som aspie.

Så dette med at en aspie skal jobbe med ting er nok en litt misforstått greie for endel folk. Som om det de mangler er opplæring i hvordan oppføre seg. Man kan likegjerne si at man må lære seg å ikke ha tannverk. Klart at man kan øve på å ikke vise smerten men den er der like fordømt.

Jeg forstår dilemmaet du snakker om. Valget står mellom å oppføre seg "passende" for å holde på en partner eller være alene, fri og "seg selv". Jeg er enig i at en forventning om at en med Asbergers vil kunne "jobbe" seg ut av diagnosen verken er realistisk eller ønskelig.

Det er likevel noe interessant i at kvinner med asbergers ofte er udiagnosert eller får diagnosen sent i livet, da jenter oftere er bedre på å tilpasse seg det sosiale spillet selv om de ikke nødvendigvis forstår det. jeg vet ikke om det er en god ting, om det er bra for dem eller ikke, men jeg finner det interessant.

Jeg mener at alle uansett diagnose bør ha mål i livet. Det bør være små og realistiske mål som et tilpasset mental og fysisk funksjonsevne. Det betyr ikke at mennesker på spekteret blir friske eller at folk med ALS ikke blir svakere og dør, men jeg tror mange av oss har sett mennesker som har "gitt opp". Og etter det lever du som regel ikke et godt og meningsfylt liv etter min mening.

 

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Diagnosert av lege som barn ja.

Kildene tar jeg ikke som noe fasit nei, er bare de punkten jeg trakk frem her som jeg har funnet felles med mange andre sider, artikler osv. Gjennom årene har diagnosen blitt brukt som en hvilepute ja dessverre, men jeg har aldri vist noe særlig om denne diagnosen. Så er har i mange år bare tenkt at personen tenker og oppfatter ting på en annen måte en meg, og synes noen ting er vanskeligere.  Også har vi da fått det til å funke med årene, og har kunnet ofte nesten glemt at det finnes en diagnose. Men ting har vært veldig tøft de siste årene og visse negative personlighets trekk har blitt forsterket, som har gjort at jeg prøver å skjønne diagnosen bedre for å se om det går ann å redde forholde. eller om jeg bare må innse at det blir for mye for meg å takle når jeg selv ikke har energien med alt ekstra dette bringer i et forhold.

ts

Anonymkode: e98a2...97d

Jeg hadde gjort det samme som deg, og et raskt googlesøk førte meg til artikler om at du har helt rett i at å lyve er vanlig for mennesker med Asbergers. Siden han har fungert bedre før, forstår jeg godt at du ønsker å finne ut om det er noe du kan gjøre for forstå ham bedre og for å hjelpe ham. Det er godt mulig at dette er over din kompetanse, og at han og dere trenger profesjonell hjelp om dere ønsker å redde forholdet. Du er hans partner og ikke hans sykepleier, så om forholdet skal kunne reddes, må dere kunne ha et samliv som begge gir og tar. Jeg har lært at man ikke kan ønske fra andre noe de ikke evner å gi deg, men ved å snakke med ham om dine tanker og bekymringer, tror jeg at du kommer nærmere svaret.

[AnonymBruker]

Har dere begge tatt mestringskurs for Asperger? 

Anonymkode: e3d47...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har dere begge tatt mestringskurs for Asperger? 

Anonymkode: e3d47...bc3

Nei har drevet å sett litt på det faktisk, men foreløpig så har ikke partner noe interesse for terapi, parterapi eller lignende pga "jeg vil ikke sitte i et rom å få beskjed om alt som er galt med meg og alt jeg gjør feil, det har jeg ikke energi til akkurat nå."

Anonymkode: e98a2...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei har drevet å sett litt på det faktisk, men foreløpig så har ikke partner noe interesse for terapi, parterapi eller lignende pga "jeg vil ikke sitte i et rom å få beskjed om alt som er galt med meg og alt jeg gjør feil, det har jeg ikke energi til akkurat nå."

Anonymkode: e98a2...97d

Det er ikke terapi, det er et pasienttilbud om mestring av diagnosen som gis via lokalt Lærings- og Mestringssenter. Men det er vanlig at de med Asperger bruker lang tid på å godta at de trenger et kurs og at de kan lære nyttige ting der og treffe likesinnede. 

Anonymkode: e3d47...bc3

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei har drevet å sett litt på det faktisk, men foreløpig så har ikke partner noe interesse for terapi, parterapi eller lignende pga "jeg vil ikke sitte i et rom å få beskjed om alt som er galt med meg og alt jeg gjør feil, det har jeg ikke energi til akkurat nå."

Anonymkode: e98a2...97d

Jeg ville spurt ham hvorfor han tror at terapien handler om at han gjør alt feil? Det jeg vet om mennesker på spekteret er at de ofte føler at andre mennesker ikke forstår dem, og at de ikke passer inn. Jeg ville prøvd å kommunisere til ham at du er der fordi du er glad i ham og ser hans kvaliteter og ønsker å bli og jobbe for deres forhold, men du kan ikke gjøre det alene.  Å søke hjelp handler åpenbart ikke om at han skal få beskjed om alt han gjør feil og at du gjør alt rett, men at dere kan lære teknikker som kan hjelpe dere å leve bedre sammen. Du må ta din egen avgjørelse basert på din magefølelse og basert på hva du ønsker selv, men jeg ville sagt at du ikke har det bra, og spurt ham om hva han er villig til å gjøre for å bedre deres forhold. Hvis svaret er: Jeg orker ikke nå. ville jeg seriøst vurdert om dette er noe du kan fikse alene.

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en med asperger selv og disse punktene treffer veldig mye bedre enn det synes å gjøre på kjæresten din, men alle forskjellige selv om man har en felles diagnose.

Anonymkode: 3ae50...eac

[Mardina]

Jeg har samboer med Asbergers og kjenner igjen mange av punktene i hovedinnlegget ja.... 😊 Min fikk diagnosen i godt voksen alder da. 

Tenker ikke så mye over at han har Asbergers i hverdagen, da jeg etter 7 år har blitt vant til at han er litt sær på enkelte ting. Men så har han mye gode kvaliteter også 😊

[Gjest Lille_Krokodille]

Det heter AsPerger, ikke AsBergers. 
 

Og nei, det er ikke vanlig for oss med Asperger å lyve. Det er derimot veldig vanlig å være ærlige. 
 

Herregud. Bare slutt.

[AnonymBruker]

Hei! Det er ikke noe poeng å sortere ut hva som er diagnosen og hva som ikke er det. For hele pakken er 100% kjæresten din uansett, og du kan ikke dele henne i to. Du må bare godta henne som en hel pakke. Det vil alltid være trekk ved et menneske som ikke er greit. Og det vil også gjelde din kjæreste. Og det er trekk som hun må gjøre noe med av hensyn til andre mennesker, UAVHENGIG av om det kommer av diagnosen eller ikke!

Anonymkode: 72285...afc

[Dr. Lanke]

7 hours ago, Lille_Krokodille said:

Og nei, det er ikke vanlig for oss med Asperger å lyve. Det er derimot veldig vanlig å være ærlige.

Mener du at aspergere er mer moralske enn andre? For det impliserer påstanden din. Jeg tror heller vi kan si at ærlighet, i den ene eller andre retningen, ikke er et trekk ved aspergers. De er like tilbøyelige som andre til å snakke sant eller usant.

Derimot er aspergere kjent for å mangle noen ryggmargsreflekser som vanligvis holder folk tilbake fra å si visse ting, for eksempel sårende ting. Aspergere kan derfor si ting rett ut, og slik fremstå som "ærligere" enn andre. Men hadde du (aspergeren) visst at det var sårende, så hadde heller ikke du sagt det (så det er egentlig ikke ryggmargsrefleksen som mangler).

En ærlig mening fra en asperger er forresten ikke nødvendigvis en like kvalifisert mening. Hvis for eksempel en asperger skal vurdere en annens oppførsel, så kan vurderingen preges av at aspergeren ikke ser bakenforliggende forklaringer for oppførselen, som andre ser.

 

[Gjest Lille_Krokodille]

Dr. Lanke skrev (Akkurat nå):

Mener du at aspergere er mer moralske enn andre? For det impliserer påstanden din. Jeg tror heller vi kan si at ærlighet, i den ene eller andre retningen, ikke er et trekk ved aspergers. De er like tilbøyelige som andre til å snakke sant eller usant.

Derimot er aspergere kjent for å mangle noen ryggmargsreflekser som vanligvis holder folk tilbake fra å si visse ting, for eksempel sårende ting. Aspergere kan derfor si ting rett ut, og slik fremstå som "ærligere" enn andre. Men hadde du (aspergeren) visst at det var sårende, så hadde heller ikke du sagt det (så det er egentlig ikke ryggmargsrefleksen som mangler).

En ærlig mening fra en asperger er forresten ikke nødvendigvis en like kvalifisert mening. Hvis for eksempel en asperger skal vurdere en annens oppførsel, så kan vurderingen preges av at aspergeren ikke ser bakenforliggende forklaringer for oppførselen, som andre ser.

 

Nå klarer jeg veldig fint å unngå å si sårende ting til andre, du skjønner det at vi aspergere er faktisk ikke like. 
 

Sjokkerende, men sant. 
 

Så de av oss som er såpass oppegående at vi ikke går rundt og slenger ut av oss alskens fornærmelser og usannheter har en tilbøyelighet til å bli fornærmet når andre grer oss alle under samme kam og påstår at vi er en gjeng ufiltrerte løgnere. 
 

Jeg er så usigelig lei av folk med doktorgrader fra Facebook og YouTube som skal sitte og forklare resten av verden hvordan folk med Asperger fungerer. Du vet hvordan DIN partner med Asperger er, ikke resten. 

[Silva Pluvialis]

Dr. Lanke skrev (7 minutter siden):

Mener du at aspergere er mer moralske enn andre? For det impliserer påstanden din. Jeg tror heller vi kan si at ærlighet, i den ene eller andre retningen, ikke er et trekk ved aspergers. De er like tilbøyelige som andre til å snakke sant eller usant.

Derimot er aspergere kjent for å mangle noen ryggmargsreflekser som vanligvis holder folk tilbake fra å si visse ting, for eksempel sårende ting. Aspergere kan derfor si ting rett ut, og slik fremstå som "ærligere" enn andre. Men hadde du (aspergeren) visst at det var sårende, så hadde heller ikke du sagt det (så det er egentlig ikke ryggmargsrefleksen som mangler).

En ærlig mening fra en asperger er forresten ikke nødvendigvis en like kvalifisert mening. Hvis for eksempel en asperger skal vurdere en annens oppførsel, så kan vurderingen preges av at aspergeren ikke ser bakenforliggende forklaringer for oppførselen, som andre ser.

 

Kan du slutte å si "aspergere"? "Aspergere" reduserer hele individet til bare en merkelapp. De ER ikke diagnosen sin. De HAR Asperger. En viss forskjell. 

[Dr. Lanke]

3 hours ago, Lille_Krokodille said:

Nå klarer jeg veldig fint å unngå å si sårende ting til andre, du skjønner det at vi aspergere er faktisk ikke like.

Problemet er at aspergere ikke så lett forstår når noe kan være sårende. Man har ulik grad av utfordringer her naturligvis, men alle aspergere har den i noen grad. Også alle andre uten aspergers har utfordringer med dette, men ikke i den grad som ligger i en diagnose. Ingen kan vite sikkert hvordan andre vil oppfatte det som blir sagt.

3 hours ago, Tvillingsjel said:

Kan du slutte å si "aspergere"? "Aspergere" reduserer hele individet til bare en merkelapp. De ER ikke diagnosen sin. De HAR Asperger. En viss forskjell. 

Nei, fordi jeg velger selv de ordene jeg vil bruke til å uttrykke mine meninger (som du også har rett til å gjøre). Jeg vil heller oppfordre deg til å være litt mer fleksibel og ikke anta at din forståelse av et ord er det som alle andre også legger i det. Jeg bruker ikke "aspergere" som en merkelapp, men for et kort ord som beskriver et individ som HAR aspergers. Akkurat det du ønsker, altså. Det KAN også brukes slik du sier, og med full rett reagerer mot. Hvordan ord skal forstås, endres med sammenhengen de brukes i, noe som er en stor utfordring for aspergere.

Skal se om jeg kan skrive noe om akkurat det senere, tror det kan ha betydning for TS.

Endret 12. juni 2022 av Dr. Lanke