Jeg er over snittet interessert og glad i jobben min!?😱

[AnonymBruker]

Jeg må bare fortelle dette og spørre et spørsmål. Jeg mistenker at jeg er altfor/unormalt glad i min jobb. Jeg vet ikke hvor grensen går… jeg jobber som sykepleier i snart 4 år. Jobber i hjemmesykepleien. Jeg er altfor interessert i mine pasienter og GLEDER meg til å komme på jobb hver dag. Jeg blir glad og energisk av å bidra til at andre får det enklere, bedre. Jeg sitter ofte litt over tiden for å gjøre jobben A-Å kun for pasientens skyld. Jeg forventer og får selvsagt ingenting tilbake for det. Jeg gjør mye ekstra for å fjerne nødvendige bekymringer og belastninger hos pasientene, for eks. ting som egentlig pårørende skal ordne, men som jeg ser ikke blir gjort av ulike årsaker. Jeg gleder meg til å komme på jobb og se hvordan det «stygge» såret jeg stelte i går ble…. Jeg gleder til å se mine kollegaer og min sjef!. Jeg flyttet her jeg bor for 3 år siden ca. grunnet partner. Jeg hadde ingen nettverk og en stund etterpå ble jeg singel (stygt brudd), mine kollegaer har tatt veldig godt vare på meg. Sjefen husker jeg pleide å spørre om jeg ville dra hjem å hvile litt, hvile på jobb eller om jeg «orket» å komme dagen etter de dagene hun så jeg var deppa. De er litt som en familie (ikke bare for meg, men for hverandre også, alle sammen). Jeg blir glad av å se de. Vi har en times pause der vi ler og bare har det gøy!!!!

Jeg vet ikke hva det er… men jeg tror at jeg er FORRR!!!!! glad i jobben min og pasientgruppen. Jeg kan ligge kl 23 og lure på hvordan det går med han som ble akutt syk på min vakt eller om såret jeg har jobbet Såååå mye med har blitt bedre😅. Jeg jobber fra HJERTEROTA når jeg er hos pasientene og gjør ting andre ikke ønsker å gjøre.

Jeg gleder meg liksom til neste gang jeg skal på jobb!! Er dette normalt? Altså…  Noen der ute som er ALTFOORR for interessert og glad i sin jobb. Noen sykepleiere her? Er dette normalt?. Jeg har venner, familie og er sosial utenfor jobb. Jobben er ikke mitt eneste nettverk og vi holder ting profesjonelt, men jeg har bare tenkt mye på om dette er normalt. 

Bør jeg ta dette som hint på at jeg har fritidsproblemer? Er jeg for ensom? 
samtidig må jeg nevne at jeg var like glad i min jobb da jeg hadde partner og en travel hver dag, men det har kanskje blitt forsterket etter at jeg ble alene, etter et stygt brudd. Da var det ikke mye glede i livet og jeg fant da terapi i jobben og pasientene. Da jobbet jeg med palliative pasienter spes pas i livets siste fase (hjemmedød osv). Å sørge for en god og verdig død i hjemmet, komme nært et menneske som snart skal dø, å ivareta pårørende osv har gitt meg mye glede en periode jeg hadde det helt grusomt. Jeg kunne dra fra hjemme med tårer fordi alt var vanskelig, også ble jeg så glad  av å bruke min utdanning og min «makt» som sykepleier for å gjøre livet enklere for noen. 
 

Beklager lang melding! Håper noen svarer meg😊🌸 Bare si det du mener. Jeg tåler det. 
 

p.s: Jeg er 27 år snart!😊

Anonymkode: e9821...e69

[Lively]

Du høres ut som den perfekte sykepleier! Takk for den viktige jobben du gjør 💛

[moroklompen]

Jeg er ikke sykepleier men kan kjenne meg igjen i interessen jeg har for det jeg jobber med!

 

Det eneste tipset jeg kan gi er at du bare må passe på at du ikke blir utslitt av alt ekstra du gjør på sikt.

Du høres ut som drømmesykepleieren for alle oss som har familie som har hjemmesykepleie/er på sykehjem og pasientene❤️

Endret 10. juni 2022 av moroklompen

[AnonymBruker]

Jeg synes at du er en skikkelig god person, topp nivå, og det varmet hjertet mitt å lese innlegget ditt og hvor mye du bryr deg om dine pasienter. Hadde bare alle vært slik. Du burde fått gullmedalje hvert år, slik at de andre ser hva høy-kvalitet sykepleier faktisk er.  Jeg takker deg for at du finnes! 

Anonymkode: 638d7...fb6

[Gjest Hippokrates]

Du høres veldig dedikert og flink ut. Hadde nok stortrivdes som "din" pasient. Det er veldig bra at du er glad i jobben din, stortrives med kollegene dine og ellers har det bra på jobb. 

Du er heldig som har det slik, så det må du huske på å nyte. 

Men du må lære deg å koble helt av når du ikke er på jobb. Hvis ikke kan du risikere å gå på en smell i lengden. Sagt med de beste intensjoner for deg. Det er mange som har hatt det likens som deg nå, men har endt opp med å møte veggen fordi det har blitt for mye og for hektisk over tid, uten å tenke på seg selv. 

Endret 10. juni 2022 av Hippokrates

[AnonymBruker]

Du må passe på at du ikke blir utbrent på sikt. Å ta med seg jobben hjem og aldri få "fri" er ikke bra.

Anonymkode: 115a3...6da

[Knirke]

👍

Jeg tror nok jeg ville vurdert å skaffe meg en hobby, men ellers er det jo flott at du er så glad i jobben.

[AnonymBruker]

Håper at arbeidsmiljøet er godt slik at din arbeidsglede ikke blir knust av de som bare surmuler og er der for lønna. 
Om du klarer å smitte de andre med din glede, er det bare positivt. Jeg elsker kollegaer som deg! Og det gir meg energi når man jobber med pasienter som setter pris på min tilstedeværelse, kompetanse og mitt bidrag til bedre helse. 
 

Men fyll fritida di med noe annet enn kun jobb. 

Anonymkode: 7d477...1a5

[Miss91]

Jeg elsker jobben min, og jeg tenker vi er heldige dom gleder oss til å gå på jobb 😄

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, jobber som psykiatrisk sykepleier. Har mann og barn, så det handler ikke om at jeg ikke har noe annet enn jobben 😊

Anonymkode: e9874...c42

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du problematisere noe som er positivt? Ser ut som du leter etter en grunn til å dømme deg selv. Du er kjempeheldig som har funnet noe som gir deg så mye fint, vær fornøyd med det.

Bare pass på at du gjør andre ting, uten fokus på jobb, og ikke blir en sånn som bare snakker om jobb.

Anonymkode: d93aa...0d4

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Jeg jobber som lærer. Jeg tror når man velger å jobbe med mennesker så er det viktig at man gjør det lille ekstra og ikke føler jobben som et pes. Det kan man fint gjøre på et kontor, men medrelasjon med mennesker må man ha lyst og ikke bare se på det som en jobb.

Anonymkode: 824b3...c66

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sykepleier, men jeg er veldig glad i jobben min. Gleder meg til jobb og tenker en del på jobb på fritiden.

Anonymkode: deaca...cac

[AnonymBruker]

T.s her
Hei🤍

Takk for fine ord. Det gjør noe med motivasjonen❤️

Har egentlig et fint og sosialt liv ved siden av jobben og jeg føler ikke at jobben suger energi ut av meg. Kobler av etter jobb og får det som vanlig til, men noen ganger tenker jeg på de som har det vanskeligst. Den unge mamma som ble sendt hjem fra sykehuset med beskjed om at det ikke er noe mer å gjøre med sin sykdom/kreft. Nå må jeg gjøre alt jeg kan for å få fokuset hennes bort fra all elendighet og hjelpe henne gjøre det beste ut av dagene, for det fins ingen andre valg! Hvordan kobler man av helt da de timene man er hjemme?.

Jeg har hobbyer (er hobbyfotograf og får litt betalt for å ta bilder for folk jeg kjenner eller ikke kjenner), jeg har stor familie (7 søsken + foreldre) og jeg har venner og jeg trenger en god del. Så fritiden er litt fylt, men jeg gleder meg likevel såååå mye til å dra på jobb hver eneste dag. Se endring, sette i gang nye tiltak, se om det blir bedre. Er pasienten glad og fornøyd nå..?. Det er en spennende prosess. 
 

Nå høres det kanskje ut som skryt, men det er faktisk sant. Det hender at jeg ser en pasient som trenger følge til lege/sykehus time osv, men det er ofte ikke sykepleie ressurs til slikt og det er egentlig ikke hjemmesykepleiens ansvar heller,  men fordi pasienten ikke har pårørende i det hele tatt (det er skremmende mange uten pårørende, Værså snill ta vare på deres eldre. De tok vare på dere når dere var små), så hender det at jeg trikser og mikser litt for å kunne følge den pasienten med mange sykdommer, dårlig syn og hørsel og kanskje til og med kognitiv svikt. Jeg blir så glad av sånt at det nesten gjør dagen min komplett!. 
 

jeg er som dere kanskje merker på språket av utenlandsk opprinnelse og kom hit for 12 år siden som tenåring fra et urolig og fattig land. Når jeg beveger meg utenfor boksen for de svakeste i samfunnet så føler jeg at jeg gir noe tilbake til et samfunn som tok godt i mot meg, det norske samfunnet. Jeg ser på de eldre og tenker, de har bygget dette landet. Dette landet ga meg et nytt liv og jeg må gi noe tilbake. Jeg tenker sånn også, vet ikke om det er normalt eller om det er å gjøre for mye…

 

Takk til dere alle for svar🤍

 

Anonymkode: e9821...e69

[AprilLudgate]

Du høres ut som et gullfunn innen helsesektoren ❤️
MEN, man kan bli utbrent med et smil om munnen.

Sånne som deg er det ekstra viktig at kan stå lenge i jobb, så jeg synes du skal sette normale grenser.

Ikke sitt gratis overtid - ikke si ja til alt. 

Prioriter fritid og øv deg på å legge fra deg jobb hjemme.

Om du en dag får barn og krevende livssituasjon hjemme kan dette bli det som fører til den klassiske møte veggen. Og det vil hverken du eller alle de som er så heldige å få deg på jobb  

Angående de eldre som ikke har pårørende: ikke alle har gjort seg fortjent til det. Ikke alle eldre har vært gode omsorgspersoner for barn og familie. Noen har kanskje utsatt barna sine for grove misbruk og vold - andre voksne barn er kanskje alvorlig syke selv.

Ikke døm dem som ikke stiller opp, det er mye du ikke vet. 

Endret 11. juni 2022 av DundreMilfin

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor skal du problematisere noe som er positivt? Ser ut som du leter etter en grunn til å dømme deg selv. Du er kjempeheldig som har funnet noe som gir deg så mye fint, vær fornøyd med det.

Bare pass på at du gjør andre ting, uten fokus på jobb, og ikke blir en sånn som bare snakker om jobb.

Anonymkode: d93aa...0d4

Jeg problematiserer det ikke. Var ikke meningen i hvertfall. Jeg snakker heller ikke bare om jobb. Faktisk, så snakker jeg ikke om jobb i det hele tatt, når jeg tenker meg om. Men jeg har likevel lurt på dette en stund og siden jeg ikke tør å spørre de rundt meg , så var det fint å skrive det her for å se om flere har det slik. 

Anonymkode: e9821...e69

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (4 minutter siden):

Du høres ut som et gullfunn innen helsesektoren ❤️
MEN, man kan bli utbrent med et smil om munnen.

Sånne som deg er det ekstra viktig at kan stå lenge i jobb, så jeg synes du skal sette normale grenser.

Ikke sitt gratis overtid - ikke si ja til alt. 

Prioriter fritid og øv deg på å legge fra deg jobb hjemme.

Om du en dag får barn og krevende livssituasjon hjemme kan dette bli det som fører til den klassiske møte veggen. Og det vil hverken du eller alle de som er så heldige å få deg på jobb  

du sa det så fint og det er helt riktig alt du sa!

Jeg pleier ikke å jobbe så mye gratis overtid, men jeg kan sitte opptil 40min om ikke litt mer for å fullføre jobben. Jeg får litt angst av å ikke gjøre oppgaver/jobben fra A-Å, hvis jeg kan da.

Alt kan ikke gjøres fra A-Å, men det som kan gjøre, er det dumt og uheldig for pasient og for kollegaer at det blir gjort halveis. 
 

Takk for gode råd. Skal øve meg på å balansere. Jeg har jo lyst på barn og et familieliv. Jeg har heller ikke lyst til å bli syk eller utbrent, så jeg tar det du sier med meg videre

Anonymkode: e9821...e69

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (54 minutter siden):

omsorgspersoner

 

DundreMilfin skrev (54 minutter siden):

Du høres ut som et gullfunn innen helsesektoren ❤️
MEN, man kan bli utbrent med et smil om munnen.

Sånne som deg er det ekstra viktig at kan stå lenge i jobb, så jeg synes du skal sette normale grenser.

Ikke sitt gratis overtid - ikke si ja til alt. 

Prioriter fritid og øv deg på å legge fra deg jobb hjemme.

Om du en dag får barn og krevende livssituasjon hjemme kan dette bli det som fører til den klassiske møte veggen. Og det vil hverken du eller alle de som er så heldige å få deg på jobb  

Angående de eldre som ikke har pårørende: ikke alle har gjort seg fortjent til det. Ikke alle eldre har vært gode omsorgspersoner for barn og familie. Noen har kanskje utsatt barna sine for grove misbruk og vold - andre voksne barn er kanskje alvorlig syke selv.

Ikke døm dem som ikke stiller opp, det er mye du ikke vet. 

Det er selvfølgelig helt sant! Jeg dømmer dem ikke. Det var kanskje litt feil formulert av meg. Jeg er ikke født i går og vet at utfordringene er mange. Nå tenke jeg på de av oss som kan ta del i våre eldres hver dag, som har mulighet og som ikke har store grunner til å holde seg unna. Ingen skal dømmes og jeg beklager hvis jeg formulerte meg feil. Jeg er veldig, veldig, veldig i mot å dømme andre. Uansett hva.  Takk for påminnelsen.

Anonymkode: e9821...e69

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig å ha det som deg, men det falmer når du kjenner hvor sliten du blir. Ingen takker deg når du har jobbet deg syk, skal man holde mange år i arbeidslivet kan man ikke gi 200% til enhver tid. 

Anonymkode: f961c...fbb

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

du sa det så fint og det er helt riktig alt du sa!

Jeg pleier ikke å jobbe så mye gratis overtid, men jeg kan sitte opptil 40min om ikke litt mer for å fullføre jobben. Jeg får litt angst av å ikke gjøre oppgaver/jobben fra A-Å, hvis jeg kan da.

Alt kan ikke gjøres fra A-Å, men det som kan gjøre, er det dumt og uheldig for pasient og for kollegaer at det blir gjort halveis. 
 

Takk for gode råd. Skal øve meg på å balansere. Jeg har jo lyst på barn og et familieliv. Jeg har heller ikke lyst til å bli syk eller utbrent, så jeg tar det du sier med meg videre

Anonymkode: e9821...e69

Ikke glem en veldig viktig ting:

Ansatte og ledere som gjør som deg - altså jobber gratis enten av press eller samvittighet - skjuler hva jobben faktisk krever.

Øverste ledelse vil tro at en bedrift trenger 50 årsverk for å gjennomføre oppgavene, når den egentlig trenger 53. 
 

Og når da slike som deg bytter stilling, så vil den som overtar sees på som «mindre effektiv, du gjør ikke jobben». 
 

Jeg kjenner folk som har skjult hvor mye ekstra arbeid de gjør gratis, og det er ikke bare dumsnilt ovenfor en selv - men ubevisst er man med på at arbeidsgivere kan fortsette å kutte ressurser.

Og det skader faktisk brukere/pasienter. 
 

Vær effektiv, gjør en god jobb - men IKKE jobb gratis og ekstra uten å føre timer.