Den ekle Familie sagaen fortsetter.

[AnonymBruker]

Jeg å min søster er vokst opp med at familien våres blander seg. Onkler blir sammen med tanter, menn som får barn med en og etterpå søsteren til barnemoren. Ekser fra ene flytter inn til en annen i familien, ja listen er lang og ekkel. Gjennom alle år har vi sammen tatt stor avstand fra deres handlinger. Vi har alltid synes ting som dette er ekkelt og direkte traumatiserende. For det gjør jo noe med relasjonen våres til disse menneskene.
 

Nå har det seg at min søster har funnet kjærligheten innad i min sønn sin andre del av familien, med noen jeg over et tiår har hatt et enormt godt forhold til (ja nærmest søsken forhold). Jeg kjenner at jeg ønsker ikke å blande meg inn i deres forhold, for all del de er voksne og får velge livet selv. Men jeg får ofte bemerkninger om at hvis vi alle bare later som det er normalt så vil min sønn til slutt ikke synes ting er rart eller ekkelt. Noe både jeg og min søster vet ikke vil skje, for vi har jo vært her ørtende ganger. Men min søster velger å ikke si noe foran hennes nye flamme når hun sier disse bemerkningen til min sønn. 

Jeg tror ikke denne personen hun er med vet hvor traumatisert min søster var gjennom barndommen, da hennes reaksjoner var sterke for det var mest på hennes side det forgikk. Jeg merker selv mitt forhold til min søster er døende. Jeg føler hun er litt hykler, som gjør noe som hun har så intenst uttrykt at hun ikke likte som barn/ungdom/tidlig voksen ovenfor min sønn. (Dette er de 2 personen som har vært mest involvert i min sønn sitt liv) 

Er jeg stygg som velger å ekskludere min søster men ikke den andre. Jeg føler jo litt på at min søster burde forstå. Mens flammen er jo etter min forståelse uviten og dette er første gang hun har blandet eller opplevd noe i denne form. 
Og hva gjør jeg? For akkurat nå så holder jeg tungen og velger og ikke si noe til noen av dem, holde meg unna dem sammen og er mer tilbakeholden på at min sønn skal gå til noen av dem.

Men jeg må ærlig si jeg har lyst å vri hode av min søster. Som sitter stille og hører min sønn skal normalisere noe hun aldri selv klarte og gjøre. Så hva gjør jeg videre her egentlig?

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

Hæ.

Anonymkode: fb233...2e3

[AnonymBruker]

Altså hæ? Det eneste viktige her er at de ikke er i slekt,men det klarer jeg ikke forstå utifra innlegget ditt?

Anonymkode: 16d26...c81

[AnonymBruker]

De er ikke i familie. Det er min søster som nå er i forhold med en i nær relasjon til min sønn. 

jeg har mine søsken og den andre foreldre til min sønn har jo sine søsken.

ts

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

Så din søster har noe på gang med noen i din sønns farsslekt? Og du reagerer pga. en historikk med altfor tette relasjoner i din og søsters familie, og mener søster burde holdt seg unna denne personen i din sønns farsslekt?

Forsto jeg det riktig nå?

Anonymkode: 91144...38c

[AnonymBruker]

Nei jeg bryr meg ikke om de er sammen. Det er dems valg. 
 

men jeg kjenner meg provosert over at det skal normaliseres nå, for det det er min søster. Når vi hele vårt liv har synes det har vært ekkelt. 
 

ts 

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så din søster har noe på gang med noen i din sønns farsslekt? Og du reagerer pga. en historikk med altfor tette relasjoner i din og søsters familie, og mener søster burde holdt seg unna denne personen i din sønns farsslekt?

Forsto jeg det riktig nå?

Anonymkode: 91144...38c

Jøss du rydda opp i TS sitt rotete innlegg på 2 setninger, det var faktisk svært godt gjort😅👍 

Anonymkode: ca1c7...5b7

[DildoShwaggins]

Så din søster (barnets tante) har blitt sammen med broren til sin far? (Barnets onkel). 

Hvorfor i alle dager er det et problem? Deilig å ikke ha flere nye mennesker å forholde seg til. 

[AnonymBruker]

Spørsmål er hva gjør jeg? Jeg ønsker ikke å snakke om hennes traume til noen andre. Det er ikke noe jeg gjør eller noe jeg ser på som mitt ansvar 

Men oppi her så kjenner jeg mitt tidligere kaos og det å normaliser dette for min sønn er helt uaktuelt. Jeg vet jo selv hvordan det føltes. Det ødelegger den stabile relasjonen et barn har til vedkommende. Det gjorde det for meg og det samme for min søster. Så hva gjør jeg ? 

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

Det blir fort et problem når tanter blir stemor og kusiner og fettere er halvsøsken. Det er kun rot. 
 

ts

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg bryr meg ikke om de er sammen. Det er dems valg. 
 

men jeg kjenner meg provosert over at det skal normaliseres nå, for det det er min søster. Når vi hele vårt liv har synes det har vært ekkelt. 
 

ts 

Anonymkode: da1c7...1c1

Jeg forstår at du reagerer, men husk på at denne personen som søsteren din holder på med, er nærstående til din sønn. Da skulle jo også han/hun la være å begynne et forhold til din søster, fordi det blir "for nært".

Det er altså ikke bare søsteren din som følger dette spesielle mønsteret - den ekle familiesagaen - men den andre personen gjør jo også det.

Det er vanlig at folk som kommer fra familier med slike mønster, havner sammen med andre folk som har samme mønster. For meg høres det ut som dere alle kunne trengt grundig psykologhjelp og grundig opprydding.

Anonymkode: 91144...38c

[AnonymBruker]

Hvor er dere fra?

Anonymkode: 5b919...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår at du reagerer, men husk på at denne personen som søsteren din holder på med, er nærstående til din sønn. Da skulle jo også han/hun la være å begynne et forhold til din søster, fordi det blir "for nært".

Det er altså ikke bare søsteren din som følger dette spesielle mønsteret - den ekle familiesagaen - men den andre personen gjør jo også det.

Det er vanlig at folk som kommer fra familier med slike mønster, havner sammen med andre folk som har samme mønster. For meg høres det ut som dere alle kunne trengt grundig psykologhjelp og grundig opprydding.

Anonymkode: 91144...38c

Jeg hadde sikkert ikke reagert om ikke vi hadde hatt normale relasjoner til alle i familien (meg å min søster). Som skreve over så er min forståelse at andre parten ikke vet alt dette enda. Jeg har ikke snakket om dette til henne, da min søster var den som reagerte og uttrykte seg sterkest. Hun fikk de fleste «koblingene» gjennom oppveksten. 
 

ts

 

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår at du reagerer, men husk på at denne personen som søsteren din holder på med, er nærstående til din sønn. Da skulle jo også han/hun la være å begynne et forhold til din søster, fordi det blir "for nært".

Det er altså ikke bare søsteren din som følger dette spesielle mønsteret - den ekle familiesagaen - men den andre personen gjør jo også det.

Det er vanlig at folk som kommer fra familier med slike mønster, havner sammen med andre folk som har samme mønster. For meg høres det ut som dere alle kunne trengt grundig psykologhjelp og grundig opprydding.

Anonymkode: 91144...38c

Jeg vil legge til at jeg selv kommer fra en slekt med enda verre mønstre, og har sett hvordan traumeskadete folk finner seg andre skadete folk, og får forhold som ikke er normale eller sunne. Jeg har valgt å bryte helt kontakt med dem, for jeg vil vekk fra dette.

Anonymkode: 91144...38c

[BobbySocks]

Hun har blitt i lag med faren til ungen? Ja, det er snålt.

[Helene1982]

Jeg mener det er litt motsatt egentlig. Du sier at din søster er traumatisert og har opplevd dette som "naturlig" hele sitt liv. og jeg forstår at du føler at du opplever at du har mistet din eneste "allierte". Han derimot, som du omtaler som en bror for deg, burde tatt hensyn til deg og ikke involvert seg med din søster. Du har rett til å si til dem begge at du synes dette er vanskelig, og at du skulle ønske at de hadde tatt mer hensyn til deg i valg av partner. Det er forståelig at du er skuffet, og at du trenger tid til å venne deg til dem som et par, men er de ikke i blodslekt og virker det som om at de er lykkelige, ville jeg prøvd å aksepteredet , selv om jeg er enig med deg at dette er meget rart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2022 den 20.34):

Jeg hadde sikkert ikke reagert om ikke vi hadde hatt normale relasjoner til alle i familien (meg å min søster). Som skreve over så er min forståelse at andre parten ikke vet alt dette enda. Jeg har ikke snakket om dette til henne, da min søster var den som reagerte og uttrykte seg sterkest. Hun fikk de fleste «koblingene» gjennom oppveksten. 
 

ts

 

Anonymkode: da1c7...1c1

Høres ut som både du og søsteren din kan trenge å få ryddet opp i hva dere har opplevd av deres familie, og hva dette har gjort med dere. For meg høres det ut som dere er traumeskadet begge to, men har forskjellig reaksjon på det. Hun gjør det du prøver å unngå, så det er nok derfor du blir sint på henne.

Anonymkode: 91144...38c

Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 13. juni 2022 av Perelandra

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (Akkurat nå):

Jeg mener det er litt motsatt egentlig. Du sier at din søster er traumatisert og har opplevd dette som "naturlig" hele sitt liv. og jeg forstår at du føler at du opplever at du har mistet din eneste "allierte". Han derimot, som du omtaler som en bror for deg, burde tatt hensyn til deg og ikke involvert seg med din søster. Du har rett til å si til dem begge at du synes dette er vanskelig, og at du skulle ønske at de hadde tatt mer hensyn til deg i valg av partner. Det er forståelig at du er skuffet, og at du trenger tid til å venne deg til dem som et par, men er de ikke i blodslekt og virker det som om at de er lykkelige, ville jeg prøvd å aksepteredet , selv om jeg er enig med deg at dette er meget rart.

Jeg har ingen problem å akseptere dem sammen. De er voksne og skal ha alle muligheter til å velge sin lykke. Jeg mener bare at min søster bør stå opp for min sønn på de følelsene han har angående dem. Kontra det som nå er at han får beskjed om å skjerpe seg og at det er helt normalt. (Min søster velger da å si ingenting mens min sønn får høre hvor normalt dette er)

 

ts

Anonymkode: da1c7...1c1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg bryr meg ikke om de er sammen. Det er dems valg. 
 

men jeg kjenner meg provosert over at det skal normaliseres nå, for det det er min søster. Når vi hele vårt liv har synes det har vært ekkelt. 
 

ts 

Anonymkode: da1c7...1c1

Men det er jo ikke noe unormalt. Det er historien din som snakker

Anonymkode: 84b18...24a

[AnonymBruker]

Nei, men skjønner jo at folk kan tro så. Utenforstående har i bunn å grunn ikke en ide hvor ekkelt det faktisk kan være. Aka overskriften. 
 

ts

Anonymkode: da1c7...1c1

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod  

Endret 13. juni 2022 av Perelandra