Føler du et press om å kjøpe gaver iblant?

[AnonymBruker]

Jeg kan føle et press. Har dårlig økonomi. 

Har et tantebarn som fyller 28 år. Har ingen kontakt med henne, men jeg føler et press om å kjøpe gaver til min søsters 3 voksne barn selv om de er voksen. Det sies at om man skal slutte å kjøpe gaver så må det avtales. Jeg forsøkte å forhøre meg om det for noen år tilbake, og da sa min søster at hun synes at det velger man selv. Hun ville fortsette å gi til mine barn selv om de er voksne. Hennes barn setter pris på å få gave selv om de er voksen, sa hun. Jeg måtte velge å gjøre som jeg ville. Jeg har siden valgt å kjøpe gaver til de. Men jeg synes det er galskap for jeg har dårlig økonomi, ingen kontakt med tantebarna utenom kanskje en gang i året i et familieselskap.  Dersom jeg hadde mye kontakt med dem så hadde det vært naturlig. Jeg må også sende det i posten for de bor et stykke unna, eller sende gavekort eller et eller annet  per post. 

Min søster mener at vi har så liten familie, og dermed er det ingen problem for henne å kjøpe gaver til tantebarn. Jeg har to søsken som har 6 barn tilsammen. Har to barn selv. 

Hva synes dere? Bør jeg fortsette å gi gaver? 

Anonymkode: 5c961...0fa

[Gjest Spencer Hastings]

Nei, aldri følt noe press. Jeg elsker å kjøpe gaver. Men forstår jo det blir annerledes når du sliter økonomisk. 

Og det er du selv som bestemmer om du vil fortsette å kjøpe gaver.

Endret 10. juni 2022 av Spencer Hastings

[AnonymBruker]

Vi har liten familie og får fremdeles gaver av tante. Veldig koselig og setter stor pris på det. Men - nå som jeg er voksen er det kun en mer symbolsk gave, ikke noe dyrt. Antakelig under hundre-lappen, en ny slikkepott, god saft/juice, kanskje en billig vin, en blomst.

Selv om det er koselig, så hadde jeg ikke stussa i det hele tatt om vi avslutta gavene etterhvert som vi ble voksne, ferdig studerte og i egen jobb.

 

Anonymkode: 07f9a...d7e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Spencer Hastings said:

Nei, aldri følt noe press. Jeg elsker å kjøpe gaver. Men forstår jo det blir annerledes når du sliter økonomisk. 

Og det er du selv som bestemmer om du vil fortsette å kjøpe gaver.

Jeg hører mye om folk som elsker å kjøpe gaver, men bra at du forstår det at noen sliter økonomisk og dermed blir det ikke like greit. 

Problemet er at jeg sliter med å få økonomien til hver måned, og når jeg skal kjøpe gaver på toppen så blir det slik at jeg gruer meg til å måtte bruke penger på det. Det betyr at jeg har minimalt å leve for, og ved julemånedene så har jeg ofte måtte ta julegavene på avbetaling for å få det til å gå rundt. 

Godt at du forstår problemet. Men jeg vet ikke hvordan min søster vil reagere om jeg slutter å kjøpe gaver. Hun kan jo bli litt sur. Jeg vet ikke. Vet bare at hun er den typen som kan bli sur for en del ting. Men håper på at hun ikke reagerer slik om jeg slutter å gi gaver til voksne barna hennes. 

Anonymkode: 5c961...0fa

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har liten familie og får fremdeles gaver av tante. Veldig koselig og setter stor pris på det. Men - nå som jeg er voksen er det kun en mer symbolsk gave, ikke noe dyrt. Antakelig under hundre-lappen, en ny slikkepott, god saft/juice, kanskje en billig vin, en blomst.

Selv om det er koselig, så hadde jeg ikke stussa i det hele tatt om vi avslutta gavene etterhvert som vi ble voksne, ferdig studerte og i egen jobb.

 

Anonymkode: 07f9a...d7e

Jeg pleier å gi for ca 200 til 300 kroner. Problemet er at jeg må sende gaven, og det koster litt å sende en gave. Pleier å betale rundt 100 kroner i frakten. Skulle jo gjerne ha gitt noe. For de synes sikkert at det er koselig å få gave fra tanter. Men vi har så liten kontakt at jeg ser på det som rart at jeg gir noe i det hele tatt. Men familie er familie uavhengig av kontakt. Er vel mest økonomien som får meg til å tenke om jeg skal gi eller ikke. :) 

Godt at du forstår at når man er voksne så er det en god grunn til å avslutte gavene. :) 

Anonymkode: 5c961...0fa