Etter jeg fikk baby er jeg ikke like viktig lenger

[AnonymBruker]

Venninnen min har hund og bor alene. Jeg har hund, er forlovet og vi fikk ei lille prinsesse. 
 

Nå merker jeg at mi venninne tar mindre og mindre kontakt. Hun leser også ofte meldingene mine på messenger, men svarer ikke på lenge. 
 

Hun sier hun er glad i lille gullet vårt, og har sydd klær til henne. Men vi vokser liksom fra hverandre? 
 

Jeg dro på hundekurs hun holdt bare for å være nær henne, men kjedelig jeg føler jeg må betale for tid med henne…ånei dette er vanskelig! Noen tips?

Anonymkode: c4bd6...17f

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig å vokse fra hverandre. Dere er på helt forskjellige stadier i livet, så det skal mye til for å greie bevare det vennskapet per dags dato. 

Anonymkode: cf9b6...649

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Venninnen min har hund og bor alene. Jeg har hund, er forlovet og vi fikk ei lille prinsesse. 
 

Nå merker jeg at mi venninne tar mindre og mindre kontakt. Hun leser også ofte meldingene mine på messenger, men svarer ikke på lenge. 
 

Hun sier hun er glad i lille gullet vårt, og har sydd klær til henne. Men vi vokser liksom fra hverandre? 
 

Jeg dro på hundekurs hun holdt bare for å være nær henne, men kjedelig jeg føler jeg må betale for tid med henne…ånei dette er vanskelig! Noen tips?

Anonymkode: c4bd6...17f

Dere kommer til å vokse mer og mer fra hverandre, som hen over skrev, dere er på forskjellige stadier i livet. Og livet ditt blir ikke mer interesangt de neste 10(!) åra heller, det blir bare mer bleier, barnehage, dugnad, matbokser, fritidsaktiviteter, foreldremøter osv. Mye som veninna di rett og slett gir faen i fordi hun ikke står i det selv. 

[AnonymBruker]

Hun kommer nok tilbake når det er hennes tur å få barn. Da flytter hun fokuset plutselig, og da har hun noe felles med deg igjen.

Hvis hun ikke er av disse som aldri skal ha barn da, frivillig barnløs og har bare en "fur baby" i hunden sin? Det er fullt lovlig å velge bort barn altså, men da er hun nok ikke særlig interessert i å opprettholde et vennskap med noen som har barn heller, da hun har null interesse av å høre noe om det, sannsynligvis.

Anonymkode: 86a4c...a38

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvor du ligger i løpet med din "lille prinsesse". 

Om du er i mammaperm og tekster henne på dagtid, er det ikke særlig rart at hun ikke har tid til å svare før kveldstid, for eksempel. 

Du må også spørre deg selv om venninna di tilrettelegger mye for deg, med tanke på babyen. 

Du er hjemme og ammer, mens hun slår seg løs på fest. Du er i barselgruppe mens hun er på resort i Spania. Hun vil ta en lunsj i 2-tiden, men du må hente i barnehagen. 

Spontanitet er borte med mammalivet. For venninner som ikke er del av samme livsstil, kan det virke fremmed og slitsomt å tilpasse seg en rigid dagsplan som ikke kan flyttes på, på grunn av samboer og barn. 

 

Anonymkode: 13459...57e

[AnonymBruker]

Dette er jo helt naturlig, man lever så forskjellig. Så du må nok regne med at det er over eller lite kontakt.

Noen synes også det er slitsomt med barn. Så må du huske på at mange mødre KUN snakker om barna sine, tiss, bæsj, bleier etc...amming....samme gnålet hver gang. De har ofte lite evne til å se dette selv, så da passer de best i en venninnegjeng med småbarn. "Like barn leker best.."

Selv faser jeg også ut venninner som får barn, det blir for slitsomt å forholde seg til. Skal ikke ha barn selv! Sett nok hvordan det fungerer, utsetter heller ikke kroppen min for en fødsel med tanke på alle skader man får/kan få.

Mine nære venninner er også barnløse eller ferdig med barn i form av at de har blitt voksne.

 

Anonymkode: 59570...b67

[AnonymBruker]

Hun skal ikke ha barn nei.. Hun sier hun vil bli fostermor, men hun gjør ingenting med det. 

Anonymkode: c4bd6...17f

[AnonymBruker]

Det er nok ganske vanlig når en havner i ulike faser av livet, som flere skriver. Jeg tenker noen vennskap vil bestå uavhengig av dette, men mange vil fases ut. At det blir mindre kontakt i hvert fall for en periode når den ene har små barn og den andre ikke, tror jeg skjer i de fleste tilfeller. 

Jeg har to gode venninner som ikke har barn, og som jeg fortsatt har en del kontakt med nå som jeg har to små selv. Den ene er så lik meg interessemessig at vi nok alltid vil ha mye å prate om selv om livene våre er ulike nå. Den andre har jeg hatt mindre kontakt med. Hun ønsker seg egentlig barn, men kan ikke få og det er sårt og kompliserende i vennskapet. Men vi prater åpent om det, og jeg tror vennskapet vil overleve. Hun betyr mye for meg. 

Anonymkode: 1b459...dee

[AnonymBruker]

Her tenker jeg enten at hun er misunnelig og ønsker barn selv, eller at du  snakker bare om barn når dere konverserer. Det er dritkjedelig å høre på for å være ærlig 😅

Anonymkode: cd02c...82d