Når barnet ditt HATER jobben din…

[AnonymBruker]

Barnet mitt på 11 år hater jobben min. Jeg er relativt nyutdannet i en bransje det tar noen år å få fast jobb og det er normalt å gå flere år som vikar før man får faste vakter. Som betyr at man noen ganger må ta på seg jobb på veldig kort varsel. 
 

Jenta var ikke forberedt på at jeg måtte ta helgevakt denne uka, og fikk vite det i dag når hun kom hjem at jeg skulle være borte i 3 dager i strekk (slik er helgeturnusen. I ukedagene er vi borte 1-2 døgn i gangen). 
 

Så jeg fikk en telefon med en gråtende/sint 11åring som sier hun HATER jobben min og ønsker jeg skulle hatt en dagjobb slik som alle andre (flerpartivalg av foreldre i hennes klasse har dagjobber). Prøver å få henne til å forstå at det er flere som jobber kveld/ettermiddag enn de som kun jobber dagtid, samt at det er også andre som jobber enda lengre i strekk enn meg. Men det går ikke inn. 
 

Hva gjør jeg med dette? Hun har sagt det før men har aldri hørt henne så forbanna og lei seg som nå. Kan vel ikke forvente at jeg starter ny utdanning og får ny jobb pga dette her? Men synes det er vondt at hun føler det slik også. 

Hun har en relativt god tone med stefaren som hun er hjemme med når jeg jobber. Men hun har jo mammaen sin som favoritt da så det blir jo litt krise for henne når jeg drar vekk så lenge i gangen. 
 

Hun har foresten vært veldig hormonell de siste månedene, og skal ingenting til før hun tar til tårene og blir sinna. 
 

Er det noe å gjøre med dette eller må vi bare la det gå sin gang? Pappaen bor så langt unna at hun kan ikke dra dit når jeg har jobb. 

Anonymkode: 6093c...63b

[AnonymBruker]

Dette går seg til. Selvsagt skal du ikke bytte jobb om dette er den jobben du ville ha! ❤️

Anonymkode: 8e0a1...034

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du ikke la en 11-åring bestemme hva du skal jobbe med. 

Anerkjenne følelsen: Jeg ser du er opprørt og lei deg. Det er ikke rart at du er det, det er ikke noe kjekt at jeg skal dra vekk i flere dager på så kort varsel. Du hadde gledet deg til å være med meg i helgen, det skjønner jeg. Det er leit å bli skuffet. Når jeg kommer hjem kan vi <noe kjekt dere kan finne på sammen>. 

Anonymkode: 4da08...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette går seg til. Selvsagt skal du ikke bytte jobb om dette er den jobben du ville ha! ❤️

Anonymkode: 8e0a1...034

Vet. Det er jo dette jeg elsker å jobbe med, men med litt bismak da når det blir sånn som dette.. 

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Selvsagt skal du ikke la en 11-åring bestemme hva du skal jobbe med. 

Anerkjenne følelsen: Jeg ser du er opprørt og lei deg. Det er ikke rart at du er det, det er ikke noe kjekt at jeg skal dra vekk i flere dager på så kort varsel. Du hadde gledet deg til å være med meg i helgen, det skjønner jeg. Det er leit å bli skuffet. Når jeg kommer hjem kan vi <noe kjekt dere kan finne på sammen>. 

Anonymkode: 4da08...565

Jeg har sagt det til henne, men virket ikke som hun tok det særlig til seg. Men kan prøve å motivere henne med å finne på noe gøy sammen, for det har jeg ikke sagt. Takk❤️
 

TS

Anonymkode: 6093c...63b

[AnonymBruker]

Helt ærlig så tenker jeg at det ikke er stefar som jobb å passe barnet ditt flere døgn i strekk, og jeg skjønner godt at hun er forbannet og lei seg. Hun er altså nedprioritert av begge foreldrene og overlatt til mors kjæreste. Innen du får dagjobb er hun sannsynligvis tenåring og ikke så interessert i å være med deg, ditt valg. 

Anonymkode: 5ce40...adc

[AnonymBruker]

Ene barnet mitt hater også min jobb...😞 Er ungdomsskolelærer, på hans skole. 

Anonymkode: 34ef7...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Helt ærlig så tenker jeg at det ikke er stefar som jobb å passe barnet ditt flere døgn i strekk, og jeg skjønner godt at hun er forbannet og lei seg. Hun er altså nedprioritert av begge foreldrene og overlatt til mors kjæreste. Innen du får dagjobb er hun sannsynligvis tenåring og ikke så interessert i å være med deg, ditt valg. 

Anonymkode: 5ce40...adc

I vårt hjem så er vi en familie hvor vi er samlet og bidrar - blodsbånd eller ei. Han tok på seg rollen som ekstrapappa når faren til datteren ikke kan være så mye med henne. Og det inneholder jo tid med stedatteren uten at jeg er der. 
Og angående dagjobb så skjer det aldri i denne bransjen. Her jobber vi alle døgnvakter. TS

Anonymkode: 6093c...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

I vårt hjem så er vi en familie hvor vi er samlet og bidrar - blodsbånd eller ei. Han tok på seg rollen som ekstrapappa når faren til datteren ikke kan være så mye med henne. Og det inneholder jo tid med stedatteren uten at jeg er der. 
Og angående dagjobb så skjer det aldri i denne bransjen. Her jobber vi alle døgnvakter. TS

Anonymkode: 6093c...63b

Og hva gjorde du før du en kjæreste som barnevakt?

Anonymkode: 22d03...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hva gjorde du før du en kjæreste som barnevakt?

Anonymkode: 22d03...e53

Da hadde jeg ikke denne utdanningen. Startet å utdanne meg til dette etter jeg og han ble sammen. 
Han er ikke bare «en kjæreste»... Vi har vært sammen i snart 7 år.
 

TS 

Anonymkode: 6093c...63b

[MapleSirup]

Man må tåle motstand fra barn og barn må tåle motstand i livet. Dette går seg til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnet mitt på 11 år hater jobben min. Jeg er relativt nyutdannet i en bransje det tar noen år å få fast jobb og det er normalt å gå flere år som vikar før man får faste vakter. Som betyr at man noen ganger må ta på seg jobb på veldig kort varsel. 
 

Jenta var ikke forberedt på at jeg måtte ta helgevakt denne uka, og fikk vite det i dag når hun kom hjem at jeg skulle være borte i 3 dager i strekk (slik er helgeturnusen. I ukedagene er vi borte 1-2 døgn i gangen). 
 

Så jeg fikk en telefon med en gråtende/sint 11åring som sier hun HATER jobben min og ønsker jeg skulle hatt en dagjobb slik som alle andre (flerpartivalg av foreldre i hennes klasse har dagjobber). Prøver å få henne til å forstå at det er flere som jobber kveld/ettermiddag enn de som kun jobber dagtid, samt at det er også andre som jobber enda lengre i strekk enn meg. Men det går ikke inn. 
 

Hva gjør jeg med dette? Hun har sagt det før men har aldri hørt henne så forbanna og lei seg som nå. Kan vel ikke forvente at jeg starter ny utdanning og får ny jobb pga dette her? Men synes det er vondt at hun føler det slik også. 

Hun har en relativt god tone med stefaren som hun er hjemme med når jeg jobber. Men hun har jo mammaen sin som favoritt da så det blir jo litt krise for henne når jeg drar vekk så lenge i gangen. 
 

Hun har foresten vært veldig hormonell de siste månedene, og skal ingenting til før hun tar til tårene og blir sinna. 
 

Er det noe å gjøre med dette eller må vi bare la det gå sin gang? Pappaen bor så langt unna at hun kan ikke dra dit når jeg har jobb. 

Anonymkode: 6093c...63b

Hva du gjør med dette? Ingenting selvfølgelig. 

Anonymkode: 0c551...598

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at du skal la henne styre deg, men jeg kan faktisk forstå henne. Hun har gledet seg til helg med mamma, også blir det helg med stefar. Det er ikke noe galt med ham sikkert, men han er ikke deg. Og hun slapper sikkert ikke av på samme måte med bare ham som med deg.

Jeg har en utdannelse hvor jeg også veldig gjerne kan jobbe medleverturnus for eksempel, men jeg har valgt det bort så lenge vi har hjemmeboende barn. Rett og slett fordi jeg er "limet" i familien og jeg vet at det blir helt annerledes hvis jeg er borte på fast basis. Man kan selvfølgelig si at det hadde vært sunt for de andre, men det er mitt valg.

Snakk ordentlig med henne. Hva ønsker hun at hun og stefar skal gjøre når du jobber? Hvordan skulle hun ønske at det var? Hva vil hun at dere skal gjøre når du kommer hjem? 

Anonymkode: de8d3...75a

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet mitt på 11 år hater jobben min. Jeg er relativt nyutdannet i en bransje det tar noen år å få fast jobb og det er normalt å gå flere år som vikar før man får faste vakter. Som betyr at man noen ganger må ta på seg jobb på veldig kort varsel. 
 

Jenta var ikke forberedt på at jeg måtte ta helgevakt denne uka, og fikk vite det i dag når hun kom hjem at jeg skulle være borte i 3 dager i strekk (slik er helgeturnusen. I ukedagene er vi borte 1-2 døgn i gangen). 
 

Så jeg fikk en telefon med en gråtende/sint 11åring som sier hun HATER jobben min og ønsker jeg skulle hatt en dagjobb slik som alle andre (flerpartivalg av foreldre i hennes klasse har dagjobber). Prøver å få henne til å forstå at det er flere som jobber kveld/ettermiddag enn de som kun jobber dagtid, samt at det er også andre som jobber enda lengre i strekk enn meg. Men det går ikke inn. 
 

Hva gjør jeg med dette? Hun har sagt det før men har aldri hørt henne så forbanna og lei seg som nå. Kan vel ikke forvente at jeg starter ny utdanning og får ny jobb pga dette her? Men synes det er vondt at hun føler det slik også. 

Hun har en relativt god tone med stefaren som hun er hjemme med når jeg jobber. Men hun har jo mammaen sin som favoritt da så det blir jo litt krise for henne når jeg drar vekk så lenge i gangen. 
 

Hun har foresten vært veldig hormonell de siste månedene, og skal ingenting til før hun tar til tårene og blir sinna. 
 

Er det noe å gjøre med dette eller må vi bare la det gå sin gang? Pappaen bor så langt unna at hun kan ikke dra dit når jeg har jobb. 

Anonymkode: 6093c...63b

Anerkjenn følelsene hennes, men la henne forstå at sånn er det bare, voksne må jobbe. Og veldig mange foreldre jobber turnus. 

Hun er nok også på vei inn i puberteten, som kan gjøre henne hormonell og irrasjonell. Tenåringer kan være veldig impulsive og si ting de egentlig ikke mener. Dette må vi som foreldre heve oss over, det går over etterhvert når hjernen er ferdig «ommøblert».

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Helt ærlig så tenker jeg at det ikke er stefar som jobb å passe barnet ditt flere døgn i strekk, og jeg skjønner godt at hun er forbannet og lei seg. Hun er altså nedprioritert av begge foreldrene og overlatt til mors kjæreste. Innen du får dagjobb er hun sannsynligvis tenåring og ikke så interessert i å være med deg, ditt valg. 

Anonymkode: 5ce40...adc

Helt enig. Når man har barn så må man faktisk prioritere deretter, barna kommer selvfølgelig først. Din kjæreste skal da ikke måtte sitte barnepass når datteren din endelig har skolefri i helgen? Syntes du har en ganske egoistisk tankegang TS, selv hadde jeg aldri tatt forbehold med å ta en utdanning og jobb når jeg vet at det går utover min 11 år gamle datter. 

Anonymkode: ad371...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Helt ærlig så tenker jeg at det ikke er stefar som jobb å passe barnet ditt flere døgn i strekk, og jeg skjønner godt at hun er forbannet og lei seg. Hun er altså nedprioritert av begge foreldrene og overlatt til mors kjæreste. Innen du får dagjobb er hun sannsynligvis tenåring og ikke så interessert i å være med deg, ditt valg. 

Anonymkode: 5ce40...adc

Og hvis en far hadde sønnen sin 100 % og måtte jobbe en helg, hadde det være slemt å overlate barnet til samboer/bonuspoeng gjennom syv år for helgen? 

Anonymkode: 8e0a1...034

[AnonymBruker]

Ta en prat med henne om arbeidslivet, og hvorfor folk jobber.

Det er ikke bare for å ha råd til mat/bolig, men fordi skattepenger så hun og andre får gratis skole/lege osv.

Og, forklar henne at du er helt enig med henne i at sånn uforutsigbarhet er kjipt.

Men svært mange yrker har det sånn. Alle på sykehus/eldrehjem/legevakt osv. 

Mange lærere går nesten hele livet på midlertidige stillinger. Politiutdannede sliter med å få seg jobb. 
 

Folk får midlertidige stillinger osv - ingen ønsker dette. Men sånn er arbeidslivet, og det handler om politikk. 
 

At hun ønsker deg hjemme er jo supert, og du ønsker heller ikke plutselige vakter. Og at du setter pris på at hun viser følelser og viser at hun gjerne vil ha tiden med deg. 
 

Generelt at du forstår henne godt, men sånn her er arbeidslivet for veldig mange. 
 

Men, du kan jo ta sikte på at du for eksempel har feks annenhver helg fri? Eller noe sånt? 

Anonymkode: c1370...193

[AnonymBruker]

Jeg skjønner datteren din veldig godt. Hun hadde endelig en helg med mamma, men så skal hun ikke ha det allikevel.

Hun forstår det nok innerst inne, men den store og dype skuffelsen er der uansett. Det hjelper ikke en pøkk at andre også må jobbe sånn og sånn, andre ungdommer har også foreldre som plutselig må jobbe osv. Selvfølgelig når ikke dette inn, hun er ikke der følelsesmessig nå, nå er hun bare skuffet og lei seg. 

Og; det å si at andre også må jobbe sånn og sånn og andre barn må finne seg i sånn og sånn... det blir litt "spis opp maten din, tenk på de som ikke får mat engang".

Anerkjenn følelsene hennes og si at du forstår skuffelsen, men sånn er det dessverre nå - uten å dra inn alle andre. Og ha litt mamma-datter tid bare dere to når du får fri igjen. 

Anonymkode: cc1f2...b1a

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt ærlig så tenker jeg at det ikke er stefar som jobb å passe barnet ditt flere døgn i strekk, og jeg skjønner godt at hun er forbannet og lei seg. Hun er altså nedprioritert av begge foreldrene og overlatt til mors kjæreste. Innen du får dagjobb er hun sannsynligvis tenåring og ikke så interessert i å være med deg, ditt valg. 

Anonymkode: 5ce40...adc

Hæ

stefar/mor er jo en del av omsorgspersoner et barn har

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og hvis en far hadde sønnen sin 100 % og måtte jobbe en helg, hadde det være slemt å overlate barnet til samboer/bonuspoeng gjennom syv år for helgen? 

Anonymkode: 8e0a1...034

Nei… Tåpelig ting å henge seg opp i 

Endret 10. juni 2022 av MapleSirup

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og hvis en far hadde sønnen sin 100 % og måtte jobbe en helg, hadde det være slemt å overlate barnet til samboer/bonuspoeng gjennom syv år for helgen? 

Anonymkode: 8e0a1...034

Det spørs vel helt? 
 

Jeg har bodd 100% hos min far siden jeg var 9 år gammel, fra jeg var 7-8 til jeg var 12 år ca, bodde han med sin samboer. Vi alle hadde det fint sammen, men hun behandlet meg og sin egen sønn svært forskjellig - og var ofte veldig krass mot meg. Jeg hadde absolutt ikke kost meg hvis min far måtte jobbe borte i helgene når vi alle er hjemme… Det sier vel seg selv. 

Anonymkode: ad371...173