Er jeg virkelig dømt til å bli ensom en gang i fremtiden?

[Gjest Warrior]

På grunn av jeg sliter psykisk og blir så lett sint?

Noen som alltid sier til meg at jeg kommer til å miste de jeg er glad i/skyve de bort. Folk jeg blir kjent med kommer heller ikke til å holde ut lenge med meg hvis jeg ikke skjerper meg. At jeg har tålmodige venner og folk rundt meg som holder ut enda, men de har jo sagt de er glad i meg og vil alltid være der for meg? Jeg har ikke lyst å miste folk jeg er glad i. Jeg har ikke lyst å bli ensom en gang i fremtiden jeg som er et sosialt menneske som hater å være alene og må være med folk hver dag. 

Men det høres jo ut som jeg er dømt til å bli ensom. Det er også en frykt jeg har. Å bli ensom og bli såret. Ikke tørr jeg forelske meg mer for det ender bare med at jeg blir såret for de ikke holder ut. Så når jeg blir seriøst forelsket i noen jeg dater/eller noen jeg møter for sex eller de blir forelsket i meg så må jeg bare slutte å møte den personen.
Så aldri mer et seriøst kjærlighetsforhold, må kun fortsette med ons osv og kommer til å miste venner og folk rundt meg så blir jeg jo ensom tilslutt. I tillegg er det alltid noen som sier du må holde deg borte fra folk som sliter så mye som meg og som blir så lett sint. 

Frisk blir jeg heller aldri tydeligvis. Hver eneste gang jeg blir bedre så skjer det noe som gjør at jeg blir mye verre igjen. Det er som jeg er dømt til å ikke bli bra og til å bli ensom, og når kommer det til å skje? At jeg blir ensom? Om 20 år? 10 år? 1 år?

Hvordan er det med dere andre som sliter mye? Har dere folk rundt dere som er der for dere? Jeg tenker det er så dårlig gjort å bare kutte ut folk som sliter for noe de ikke kan noe for. Hva tenker dere?

 

[AnonymBruker]

Du vil vel ikke være en person som andre må holde ut? Du ønsker vel at de skal være sammen med deg fordi de har lyst og liker det?

Med forbehold om at jeg selvfølgelig ikke kjenner deg, så jeg vet ikke hva det er andre eventuelt må "holde ut". Jeg vet heller ikke hvem det er som sier dette til deg eller om de snakker sant eller ikke.

Du skriver at hver gang du blir bedre så skjer det noe som gjør at du blir verre igjen. Men sånn er jo livet for de fleste? Det er bølgedaler for alle her i verden. Ingenting er konstant, vi er alltid i endring. Noen ganger går det bedre, andre ganger verre.

Jeg synes ikke det er dårlig gjort å kutte ut noen som sliter for noe de ikke kan noe for, fordi alle har et ansvar for å ta vare på seg selv. Hvis en selv får det dårlig av å være med visse personer, så bør man sette grenser og skjerme seg selv fra de det gjelder.

Jeg tror ikke på at noen er dømt til verken det ene eller det andre. Jeg synes heller ikke at vi skal si "aldri". Hva som skjer i fremtiden vet ingen og vi har store muligheter til å påvirke den fremtiden.

Anonymkode: bbe84...bda

[AnonymBruker]

Det er ingen katastrofe å være singel eller å forbli singel. Det er helt normalt liv for halvparten av oss. Over 1 mill single i Norge. Du kan alltids bli gift når du er i 40 og 50 årene. Min fetter ble gift i 40 årene.

Anonymkode: 4d98c...60d

[AnonymBruker]

Jeg har folk i livet mitt som sliter. Det som avgjør om jeg orker, er hvordan de behandler meg. Både i gode og dårlige perioder. 

Selv om folk sliter, skal de ha folkeskikk nok til å oppføre seg som ok mennesker. Dette innebærer blant annet høflig tale og en viss grad av åpenhet. At noen slutter å kommunisere med meg, tar jeg som et tegn på at vennskapet er over. Hvis de sier "nå har jeg en vanskelig periode, jeg trekker meg inn i skallet mitt en stund" eller "nå trenger jeg at du tar initiativ til å møtes for jeg orker ikke" osv er helt ok, og jeg tilpasser meg og gjør det jeg kan for dem. Jeg tåler mye, så lenge det er respekt inne i bildet. 

Anonymkode: 3f342...5d2

[AnonymBruker]

Du er ikke dømt til å være ensom så lenge du klarer å jobbe med deg selv og bli bedre. Det vil alltid skje ting i livet som setter oss tilbake, men poenget for deg er jo å takle de dårlige periodene med mindre angst og uten å bli sint. 

Anonymkode: af311...a9e

[Gjest Warrior]

Takk for svar.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er ikke dømt til å være ensom så lenge du klarer å jobbe med deg selv og bli bedre. Det vil alltid skje ting i livet som setter oss tilbake, men poenget for deg er jo å takle de dårlige periodene med mindre angst og uten å bli sint. 

Anonymkode: af311...a9e

Det er sant. Problemet er at jeg alltid har taklet dårlige perioder dårlig, uansett hvor mye jeg prøver å takle det bedre. Har prøvd så mye men blir ikke bedre 😕 

Lett sint har jeg alltid blitt siden jeg var barn. Så det er vel bare sånn jeg er, men ja er verre med angst og dårlige perioder.