Hva kan jeg bruke medisinutdanningen til?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har fått kalde føtter angående yrkeslivet. Er ca halvveis på studiet og aner ikke om jeg burde fortsette eller finne en annen retning nå. Elsker fagene, liker pasientkontakt.. Men av ulike personlige grunner har jeg ikke trivdes godt nok med studiet og yrkeslivet gruer jeg meg til.

Noen som har vært i samme båt eller har tips til meg? Jeg har aldri vært så forvirret i hele mitt liv, og jeg synes dette er et ekstremt vanskelig valg. Om jeg ikke fortsetter vil jeg likevel finne et studiet med noe av de samme fagene evt et sted hvor det kanskje er en bonus å være 45% lege:-)

 

Anonymkode: 26b1f...4b9

[AnonymBruker]

Åh det er mye du kan bruke legeutdanningen til - jeg ville nå fortsatt på studiet om du ikke direkte mistrives. Du kan jo kanskje ta noe ledelesfag eller noe så kan du vel jobbe litt med administrativt feks? Evt medisinsk forskning? Sistnevnte krever jo dog at man har litt teft for det og bruke mye tid på ting som  kanskje føles ubetydelig der og da. 

Som lege har man uansett ikke den nærmeste pasientkontakten da, det er det jo mer sykepleiere som har med mindre man ikke er fastlege. På sykehuset jeg har jobbet litt (er under sykepleieutdannelse nå) så virker legene veldig stressa til tider og snakker som en foss på visitten. Jeg har jo vært tilstede på noen visitter og selv jeg som forstår litt mer medisinsk terminologi enn pasienter flest sliter til tider med å forstå hva som ble sagt...  Flere ganger jeg har lurt på om pasienten egentlig har fåttt med seg en dritt. 

Anonymkode: c10ad...4f6

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å gi noen forslag når vi ikke vet akkurat hva det er du gruer deg til med arbeidslivet..Er det stress og mas rundt selve legeyrket, med lange vakter osv? Jeg tenker du har nesten uendelige muligheter til å gjøre andre ting når du har en medisinutdanning som grunnlag. 

Anonymkode: 42fe7...a23

[AnonymBruker]

Hva med forskning? Jobbe i forsikringsbransjen, legemiddelfirmaer, nav osv. 

Anonymkode: eb47f...87b

[AnonymBruker]

Hva er det du gruer deg til? Må vite dette for å kunne gi brukbart svar. Yrkeslivet slipper du ikke unna uansett om du dropper legeyrket. 
Men jeg hadde aldri droppet ut av legestudiet. Du har så mange muligheter og blir ettertraktet. Jobb uansett hvor du bor.
45% lege kommer du ingen vei med

Anonymkode: a96a5...f96

[AnonymBruker]

Ah, den er lei. Som sagt over ville jeg tenkt over hva det er du ikke ønsker, og sett på mulighetene for å bruke studiet til det. De alternative jobbene er liksom ikke det som fremheves mest på studiet 🤭

Alternativt kan du ta et år permisjon? Reis, jobb, studer noe annet som kan være en god kombinasjon uansett om du velger å fortsette eller ikke (IT, økonomi/bedriftsøkonomi, kjemi/laboratoriefag/bioteknologi, juss, forvaltning), eller studer noe helt annet bare fordi du har lyst!

Yrkeslivet som lege kan være noe herk, og desverre må du jo gjerne gjennom LIS1 hvis du har tenkt å spesialisere deg. Hvis du tror du kommer deg gjennom studiet og LIS1 åpner det seg en del muligheter, feks arbeidsmedisin, klinisk farmakologi, nukleærmedisin, medisinsk genetikk.... der er arbeidshverdagen i det minste noe litt annet enn 42 timer+ arbeidsuker og lange travle vakter, med mye spennende fag!

Anonymkode: 36a13...3b0

[AnonymBruker]

TS her.

Grunnene til jeg gruer meg er hovedsakelig at det krever så uendelig mye; ansvar, arbeidstider, vakter, faglig kompetanse, psykisk belastende..

Har forsøkt både permisjon og kommet tilbake, men det har absolutt ikke bedret seg og motivasjonen er null. Det gjør at jeg ikke trives, har aldri fått den tilbake heller. Jeg vet ikke om jeg klarer presse meg mer ettersom det ble nevnt her så er det også Lis1 + et tungt studium før jeg kanskje endelig får gjøre det jeg ønsker. Hvor lenge skal man presse seg liksom?
 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ah, den er lei. Som sagt over ville jeg tenkt over hva det er du ikke ønsker, og sett på mulighetene for å bruke studiet til det. De alternative jobbene er liksom ikke det som fremheves mest på studiet 🤭

Alternativt kan du ta et år permisjon? Reis, jobb, studer noe annet som kan være en god kombinasjon uansett om du velger å fortsette eller ikke (IT, økonomi/bedriftsøkonomi, kjemi/laboratoriefag/bioteknologi, juss, forvaltning), eller studer noe helt annet bare fordi du har lyst!

Yrkeslivet som lege kan være noe herk, og desverre må du jo gjerne gjennom LIS1 hvis du har tenkt å spesialisere deg. Hvis du tror du kommer deg gjennom studiet og LIS1 åpner det seg en del muligheter, feks arbeidsmedisin, klinisk farmakologi, nukleærmedisin, medisinsk genetikk.... der er arbeidshverdagen i det minste noe litt annet enn 42 timer+ arbeidsuker og lange travle vakter, med mye spennende fag!

Anonymkode: 36a13...3b0

Om jeg hadde klart å presse meg skulle jeg gått for noen av de alternativene du nevner innenfor medisinen🙂

Mange gode ideer du har til alternative studier, har søkt en innenfor de retningene faktisk!
Jeg føler bare ikke det er normalt å være SÅ i tvil på studievalget og bare grue seg til neste semester etc. Går utover livskvaliteten..

 

Anonymkode: 26b1f...4b9

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS her.

Grunnene til jeg gruer meg er hovedsakelig at det krever så uendelig mye; ansvar, arbeidstider, vakter, faglig kompetanse, psykisk belastende..

Har forsøkt både permisjon og kommet tilbake, men det har absolutt ikke bedret seg og motivasjonen er null. Det gjør at jeg ikke trives, har aldri fått den tilbake heller. Jeg vet ikke om jeg klarer presse meg mer ettersom det ble nevnt her så er det også Lis1 + et tungt studium før jeg kanskje endelig får gjøre det jeg ønsker. Hvor lenge skal man presse seg liksom?
 

Om jeg hadde klart å presse meg skulle jeg gått for noen av de alternativene du nevner innenfor medisinen🙂

Mange gode ideer du har til alternative studier, har søkt en innenfor de retningene faktisk!
Jeg føler bare ikke det er normalt å være SÅ i tvil på studievalget og bare grue seg til neste semester etc. Går utover livskvaliteten..

Anonymkode: 26b1f...4b9

Vi er mange som har vært der, men som kanskje (u)heldigvis trivdes såpass godt på studiet at vi bare endte opp som leger 🙈 (men kanskje hadde vært like fornøyde med noe annet!). 

Problemet med medisin er at hvis man slutter underveis har man ikke så mye å vise til, siden det er et integrert studie... 

Slik du beskriver høres det ut som at bør hoppe av, eller ta mer permisjon hvis du får lov til det og prøve noe annet!

Du kan gå inn i HMS/HR/ledelse og kjempe for legenes arbeidskår fra andre siden  

Hvis du kunne tenkt deg logopedi vil du jo få nytte av en del av det du har lært, men om du kvalifiserer til opptak og hvordan arbeidsmarkedet er aner jeg ikke.

Anonymkode: 36a13...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Vi er mange som har vært der, men som kanskje (u)heldigvis trivdes såpass godt på studiet at vi bare endte opp som leger 🙈 (men kanskje hadde vært like fornøyde med noe annet!). 

Problemet med medisin er at hvis man slutter underveis har man ikke så mye å vise til, siden det er et integrert studie... 

Slik du beskriver høres det ut som at bør hoppe av, eller ta mer permisjon hvis du får lov til det og prøve noe annet!

Du kan gå inn i HMS/HR/ledelse og kjempe for legenes arbeidskår fra andre siden  

Hvis du kunne tenkt deg logopedi vil du jo få nytte av en del av det du har lært, men om du kvalifiserer til opptak og hvordan arbeidsmarkedet er aner jeg ikke.

Anonymkode: 36a13...3b0

Ja, jeg er ikke den eneste som føler det slik..  Problemet er vel at det har blitt sterkere og sterkere og nå har det fullstendig tatt over. Kunne nok likt meg godt på studiet, men jeg har bekymret meg for mye for fremtiden altfor lenge:´)
Håper likevel at jeg kan bruke fagene og det jeg allerede hadde lært til noe annet. Jeg har aldri følt jeg MÅ bli lege.

Har ikke søkt logopedi, men har prøvd å vurdere alle mulige retninger nå som går an! Har vel falt på at jeg vil holde meg innenfor kjemi/biologi/medisin/helse fortsatt. Jeg vet jeg får forhåndsgodkjent noe også, og det er absolutt en bonus!!

Blir spennende å se, men jeg skulle innerst inne ØNSKE at jeg digget det og ville fortsette. Er en liten sorg over at det ikke er tilfellet lengre. Er litt i sjokk over at jeg tenker meg ut av det, for hadde aldri i verden trodd det. All den jobbingen..

Anonymkode: 26b1f...4b9

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det er jo ikke slik at lege-døren er lukket for alltid:) plutselig kommer motivasjonen tilbake. Eller så blir du lykkelig og fornøyd med noe helt annet!

Anonymkode: 36a13...3b0

[AnonymBruker]

Hvis du elsker fagene og liker pasientkontakt, kan du da klare å komme deg gjennom studiet, selv om du ikke ønsker å jobbe klinisk etterpå? Problemet med disse lange embetsstudiene er at hvis man slutter halvveis, har man absolutt ingen ting. Det burde være en «utvei» med en bachelorgrad slik at de som har valgt feil faktisk kan slutte underveis og få en grad de kan bruke til noe, for eksempel til masteropptak. 
Selv har jeg en lang embetsutdanning, og fant fort ut at klinisk arbeid ikke var noe for meg. Vantrivdes noe veldig i klinisk praksis, ble nesten syk av det. Men det finnes så mange muligheter, annet enn de kliniske jobbene. På slike studier oppleves ofte fokuset som ganske ensrettet (klinisk arbeid), man får for lite informasjon om de andre mulighetene som vitnemålet gir deg. Jeg har gått i en HELT annen retning enn jeg hadde planlagt, men trives veldig godt med det. Du kan gjøre MYE som ikke involverer arbeid i sykehus/kommunehelsetjenesten som lege. Hvis du orker, hadde jeg nok fullført. Siden du sier at du elsker fagene og også pasientkontakt. Hvis disse to tingene ikke hadde vært på plass, hadde det vært verre å gjennomføre tre studieår til, tenker jeg. 

Anonymkode: dd7f2...0fc

[AnonymBruker]

ALT. Du kan jobbe med saksbehandling, i administrasjon, med forskning, i klinikken, i departementet etccccc. Mulighetene er ENDELØSE. 

Jeg har vært der du var, og mange har vært der også, så det er veldig mange som får disse tankene underveis i en lang utdanning som medisin.  Det går som regel over, og hvis det ikke gjør det så har du et hav av muligheter med en slik grunnutdanning. Anbefaler deg å fortsette med mindre livskvaliteten din er helt på bånn. 

Anonymkode: 8c9cc...b22

[AnonymBruker]

Jeg hatet forresten fagene i 3. klasse og det ene semesteret i 4. klasse. Hatet også hovedoppgave. Bestått og ser meg ikke tilbake.

I en grunnutdanning må man gjennom et hav av fag man ikke har noen interesse for, så at du ikke trives med DET ville jeg ikke ha bekymret meg for i det minste. Klinikken er noe helt annet når du faktisk jobber som lege. Du kan fagene i bånn, men du jobber på en helt annet måte med pasientkontakt og problemløsning.

Anonymkode: 8c9cc...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hatet forresten fagene i 3. klasse og det ene semesteret i 4. klasse. Hatet også hovedoppgave. Bestått og ser meg ikke tilbake.

I en grunnutdanning må man gjennom et hav av fag man ikke har noen interesse for, så at du ikke trives med DET ville jeg ikke ha bekymret meg for i det minste. Klinikken er noe helt annet når du faktisk jobber som lege. Du kan fagene i bånn, men du jobber på en helt annet måte med pasientkontakt og problemløsning.

Anonymkode: 8c9cc...b22

Jeg er imponert at du kom deg igjennom! Jeg synes det er veldig vanskelig.. Det er ekstremt tungt studie når man har null motivasjon.. Skjønner ikke hvordan jeg kan få den tilbake heller. Bra du klarte deg og fant noe du liker å gjøre:-)!

Det er nok mangel på livskvalitet som gjør at jeg ikke vil lengre. Har gått utover helsen min og vært veldig langt nede. Nå som jeg har det bedre tenker jeg litt " aldri igjen" om jeg utsetter meg selv for det. Kanskje det endrer seg, hvem vet. 

Anonymkode: 26b1f...4b9

[AnonymBruker]

Hopp av og gå bioingeniør eller farmasi?

Anonymkode: 44262...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.6.2022 den 16.57):

Hopp av og gå bioingeniør eller farmasi?

Anonymkode: 44262...db1

Takk:-) Har søkt noe lignende.. Bioingeniør tror jeg blir for nært knyttet til helsevesenet

Anonymkode: 26b1f...4b9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg utrolig godt TS. Jeg har nettopp avsluttet 5.året og er veldig usikker på om jeg vil dette. For det meste så går det på pasientkontakt og ansvaret. Jeg kommer til å fullføre, og satser nok på en karriere innen patologi eller forskning. Minuset er turnusåret hvor vi må ha 1.5 år med pasientkontakt først. 

Anonymkode: 0447b...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg skjønner deg utrolig godt TS. Jeg har nettopp avsluttet 5.året og er veldig usikker på om jeg vil dette. For det meste så går det på pasientkontakt og ansvaret. Jeg kommer til å fullføre, og satser nok på en karriere innen patologi eller forskning. Minuset er turnusåret hvor vi må ha 1.5 år med pasientkontakt først. 

Anonymkode: 0447b...5c7

Ja, nå er du så nære!! Jeg hadde nok lettere fortsatt om det ikke var den lis1-køen hvor jeg sannsynligvis må bo et sted jeg ikke vil bo i utgangspunktet i 1,5 år. Føler at jeg har satt alt på vent ellers i livet for utdannelsen. 
Patologi er absolutt ikke dumt. Håper du finner noe du kan trives med både faglig og rent praktisk.  Det håper jeg at jeg gjør også.  

Lett å være etterpåklok nå, men hjelpes så jeg skulle ønske jeg ikke bare tenkte interesser når det kom til studievalg..

Anonymkode: 26b1f...4b9

[AnonymBruker]

Det er jo mange ting du kan gjøre som ikke innebærer "spring deg ihjel"-vakter på sykehus. Farmakologi, mikrobiologi, arbeidsmedisin, samfunnsmedisin, smittevern, fysikalsk medisin, forskning, spesialisering innen radiologi eller patologi kan være travelt, men ikke på samme måte som forvakt i akuttmottak. Ellers er jo rauma, øye og hud spesialieringer der folk skjelden dauer på minuttet om du er litt treig, og du kan ha fine dager når du bare er kommet deg gjennom spesialiseringen. 

Anonymkode: 994c2...7f9