Overvektige koster samfunnet 68 milliarder kroner årlig​ 🤯

[Anciol]

Sånn ser min meny ut som har fått meg ned 15 kg.    Frokost: en sukkerfri yoghurt, 2 glass vann. Lunch: en håndfull tørkede bær i en kopp skummet melk.  Middag: hjemmelaget fiskesuppe eller noe annet sunt. Kvelds: 1 low carb knekkebrød med mager smøreost. I tillegg trener jeg. Fitness og styrke annenhver dag og bøtter innpå med vann. Holder meg unna snop og chips, drikker en boks sukkerfri og calorifri Barrs raspberryade , om lørdagen.

[AnonymBruker]

Vi kan begynne med å fjerne hvileputen "slankeoperasjon" som er på skattebetalerenes regning.

Anonymkode: 99c5f...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men ny forskning kan hjelpe! Det viser seg at man blir mye mer overvektig av ultraprossesert mat enn de samme kaloriene med bra mat. Pluss folk burde ikke spise hele dagen, men ha periodisk faste, f eks ha spisevindu fra 11-19, og la kroppen ha lagt nattfaste. Da får kroppen mulighet til reparere seg selv og det bidrar til at folk kan bruke mindre medisiner og blir naturlig slankere.

Anbefaler podcasten Wolfgang W Uncut og episodene med ernæringsbiolog Marit Kolby. Det er hun som har skrevet boken "Hva og når skal vi spise". Har flere folk rundt meg som er nyfrelste, har gått ned masse og føler at det ikke har kostet dem noe.

Vi er jo som samfunn totalt ute å kjøre når det kommer til disse tingene, det er galskap at det er normalt å være 20-30 kr overvektig. Men kanskje er hjelpen på vei! Vi spiser visst ikke noen flere kalorier nå enn for 40 år siden, men vi spiser mye mer ultraprossesert. Og den maten er laget for at man bare skal ønske mer og mer.

Bryt fri, sier jeg bare!

Anonymkode: 12dac...f0a

Anbefaler deg virkelig å forske. Så får du brukt tiden din på noe fornuftig. 

Anonymkode: 6619e...b54

[Guppy88]

Vet du hva, TS? Du kommer i løpet av livet, antakelig flere ganger i løpet av livet, til å være et pengesluk for staten selv.

Du skriver som om du er en perfekt samfunnsborger. Ikke bare gjennomsnittlig, ikke bare god, men perfekt. Det kan jeg love deg at du ikke er. Det er ingen av oss.

Vi kommer alle til å gå på en skikkelig smell i løpet av livet. De fleste av oss vil gå på flere. Og vi har alle laster. 

Kjører du over fartsgrensene? Da er du en årsak til at vi trenger politi på veiene. Når du får psykologhenvisning grunnet at din bror dør av kreft, er det samfunnets skyld at du ikke tåler tapet? Eller hvis du blir så knekjørt av et stygt samlivsbrudd at du ikke fungerer i jobb på lang tid, er det samfunnets problem at du valgte å gå inn i dette forholdet? Da du brakk en arm i en sykkelulykke, er det vår feil at du frivillig satte deg på den sykkelen? Når du får et multihandicapet barn, var det statens feil at du absolutt måtte bli forelder? Da du mistet jobben under korona og fikk statlig hjelp, følte du på at du ikke hadde valgt en bankers jobb som ikke ble rammet av pandemien? Når du blir ufør fordi du falt ned på asfalten fra stigen da du malte under mønet på huset, er det staten sin feil at du valgte stige og ikke lift? Har du boliggjeld? Er det rettferdig at staten kompenserer deg med skattelette bare fordi du velger å eie fremfor å leie? Tenker du å bli pensjonist....?

Eksemplene mine vil selvfølgelig ikke treffe akkurat deg akkurat nå, men du vil også gjøre valg som går utover alle oss andre, og du vil også være et pengesluk. Eksemplene er også ment å provosere, slik at du får kjenne på det du selv skriver.

Fordi: tilbake til laster. Noen overspiser, noen røyker, noen drikker, noen mangler økonomistyring, noen klarer ikke å være trofast, noen mangler empati. Alle har noe, også du. Muligens det sist nevnte...

[AnonymBruker]

Om man skal tenke slik, er det ikke bare overvektige som må få gjennomgå. Da må man jo dra den hele veien.

Rusmisbrukere, røykere fører også til større kostnader for staten.

Ikke minst må man begynne å abortere bort alle foster som har «defekter» som vil føre til en livslang kostnad for staten, som flere personer med Down, som krever tilsyn hele livet, og ikke bidrar til samfunnet. I tillegg til andre tilstander som koster staten mye gjennom utallige operasjoner. Alle med Braca1 gener må jo også få forbud mot å formere seg, for barnet kan få dette genet og koste staten utallige millioner på kreftbehandling. Samme med mennesker som har gener for Alzheimers, Parkinson ol. de kan heller ikke få barn, for de kan føre videre gener som kan føre til at staten må bruke penger på de.

Man må slutte å selge alt av snop og godterier, rødt kjøtt. Restauranter må få div forbud mot å servere mat, da de fører til at folk koster staten mange millioner med maten de serverer. Ingen fastfood kjeder. Ingen kan få drive med toppidrett eller ekstremsport, for det koster også staten mye.

Man kan dra denne greia langt. For det er mange i Norge som koster staten mange millioner.

Jeg er overvektig selv, akkurat nå ligger jeg på et nivå av kcal som ikke er lov å nevne på KG. Og går jeg ned? Ja, men jeg er også konstant sulten 24/7. Men da spiser jeg feil ting kan du si. Det er grenser for hvor mye grønnsaker du kan spise før du blir direkte kvalmen. For det er mulig å ha sult følelse samtidig som man ikke orker å spise mer. Hvorfor er jeg overvektig? For jeg lever livet som alle andre, men jeg har vært uheldig med at jeg legger fortere på meg en andre. «Bare jeg ser en sjokolade legger jeg på meg 1 kg». Det er en humoristisk setning, men er nesten ikke langt fra sannheten. Gener spiller inn. Det er en grunn til at to mennesker kan ha samme diett, og den ene personen blir noe større enn den andre. 

Anonymkode: bf751...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Om man skal tenke slik, er det ikke bare overvektige som må få gjennomgå. Da må man jo dra den hele veien.

Rusmisbrukere, røykere fører også til større kostnader for staten.

Ikke minst må man begynne å abortere bort alle foster som har «defekter» som vil føre til en livslang kostnad for staten, som flere personer med Down, som krever tilsyn hele livet, og ikke bidrar til samfunnet. I tillegg til andre tilstander som koster staten mye gjennom utallige operasjoner. Alle med Braca1 gener må jo også få forbud mot å formere seg, for barnet kan få dette genet og koste staten utallige millioner på kreftbehandling. Samme med mennesker som har gener for Alzheimers, Parkinson ol. de kan heller ikke få barn, for de kan føre videre gener som kan føre til at staten må bruke penger på de.

Man må slutte å selge alt av snop og godterier, rødt kjøtt. Restauranter må få div forbud mot å servere mat, da de fører til at folk koster staten mange millioner med maten de serverer. Ingen fastfood kjeder. Ingen kan få drive med toppidrett eller ekstremsport, for det koster også staten mye.

Man kan dra denne greia langt. For det er mange i Norge som koster staten mange millioner.

Jeg er overvektig selv, akkurat nå ligger jeg på et nivå av kcal som ikke er lov å nevne på KG. Og går jeg ned? Ja, men jeg er også konstant sulten 24/7. Men da spiser jeg feil ting kan du si. Det er grenser for hvor mye grønnsaker du kan spise før du blir direkte kvalmen. For det er mulig å ha sult følelse samtidig som man ikke orker å spise mer. Hvorfor er jeg overvektig? For jeg lever livet som alle andre, men jeg har vært uheldig med at jeg legger fortere på meg en andre. «Bare jeg ser en sjokolade legger jeg på meg 1 kg». Det er en humoristisk setning, men er nesten ikke langt fra sannheten. Gener spiller inn. Det er en grunn til at to mennesker kan ha samme diett, og den ene personen blir noe større enn den andre. 

Anonymkode: bf751...d65

Grunnen til at to personer kan ha samme diett og ulik vekt er: Høyde, alder, kaloriforbruk/muskelmasse, kjønn og til en bitteliten grad gener/hormoner. Folk som er overvektige og som påstår at de nesten ikke spiser lyver ALLTID. Hvorfor spiser du ikke 1 kg kyllingfilet om dagen + grønnsaker (uten saus/smør) og bare det? Da blir du neppe sulten. 

Anonymkode: deae2...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Grunnen til at to personer kan ha samme diett og ulik vekt er: Høyde, alder, kaloriforbruk/muskelmasse, kjønn og til en bitteliten grad gener/hormoner. Folk som er overvektige og som påstår at de nesten ikke spiser lyver ALLTID. Hvorfor spiser du ikke 1 kg kyllingfilet om dagen + grønnsaker (uten saus/smør) og bare det? Da blir du neppe sulten. 

Anonymkode: deae2...85f

Som jeg sa så blir man lei og direkte kvalmen av å spise de samme dag ut og dag inn, og da ender det opp med at man sprekker og faller av dietten. Man må finne en diett man kan leve med en god stund, og det krever variasjon i maten.

Og med det kaloribehovet jeg må ned på for å gå ned i vekt, kan jeg faktisk ikke spise 1 kg til dagen i tillegg til grønnsaker 🙄 bare 1 kg med kylling er over antall kalorier jeg skal ha til dagen.

Anonymkode: bf751...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som jeg sa så blir man lei og direkte kvalmen av å spise de samme dag ut og dag inn, og da ender det opp med at man sprekker og faller av dietten. Man må finne en diett man kan leve med en god stund, og det krever variasjon i maten.

Og med det kaloribehovet jeg må ned på for å gå ned i vekt, kan jeg faktisk ikke spise 1 kg til dagen i tillegg til grønnsaker 🙄 bare 1 kg med kylling er over antall kalorier jeg skal ha til dagen.

Anonymkode: bf751...d65

så du kan bare spise 1000kalorier om dagen?

Anonymkode: 48de4...50e

[Helene1982]

Noen legger lettere på seg enn andre. Det kan være gener, medisiner, hormoner eller andre årsaker til dette. Jeg er enig i at det å gå ned i vekt er matte. Du må spise mindre enn du forbrenner, men bildet er mye mer kompeks enn å be folk spise mer grønnsaker.

Jeg er ikke fan av å legge frem en undersøkelse basert på én person som er meg selv, da det kun reflekterer meg og ikke nødvendigvis alle andre, men here we go: Jeg har selv gått mye ned i vekt og jeg lærte masse av å veie og registrere all mat. Det gjorde det lettere for meg å identifisere matvarer jeg kunne bytte til lettere varianter, spise mindre av og hva jeg liker som jeg kan spise mere av.

Likevel var det vanskeligste for meg i denne prosessen å akseptere at jeg ble tynnere og mer attraktiv. jeg følte at jeg var i fare. Grunnen til det var at jeg ble voldtatt for 10 år siden, og min reaksjon på det var: Jeg må bli mindre attraktiv=tykk. Det er rart hvordan man blir mer usynlig jo større du blir. Og jeg likte smerten av å spise meg stappmett. Det fjernet fokuset fra redselen og angsten jeg følte etter å ha blitt voldtatt. jeg var på et sted der det var viktigere for meg å føle meg trygg enn sunn. og jeg fokuserte på å overleve i stedet for å leve. Det var ikke på noe tidspunkt jeg ikke visste hva som skulle til for å gå ned i vekt, men for meg handlet det om at jeg trengte hjelp av psykolog for å komme til et sted der jeg brydde meg om min egen helse.

Hvis noen er bekymret for hva jeg koster Helsenorge, har jeg vært i en godt betalt jobb hele tiden.  Jeg drar mitt eget økonomiske lass og vel så det, da jeg ikke har vært innlagt på sykehus, ikke har barn og ikke kke har vært sykemeldt eller hatt helseutfordringer som har påvirket min evne til å jobbe. Dette er selvsagt ment som et stikk. Vi kan ikke vurdere menneskers verdi etter hva de koster og bidrar med i statskassa. Vi bør strebe etter å finne løsninger for mennesker som av ulike grunner ikke får til arbeidslivet. men da først og fremst med en innstilling om at det er viktig for alle mennesker å føle mstring  og ha en innstilling om at litt er bedre enn ingenting, Da jeg mener at følelsen av å bidra er utrolig viktig for de fleste.

Det er mulig jeg kostet staten noen kroner da jeg dro han som voldtok meg gjennom rettsystemet og vant, men jeg føler meg ganske trygg på at det bør gå på hans kappe.

Mitt poeng er ikke at alle overvektige har traumer og trenger psykologhjelp, men de trenger å bli lyttet til å respektert. De trenger ikke at "anonym" på KG som belærer noen i hvordan du blir tynn ved å spise mindre og trene mer.

 

Endret 11. juni 2022 av Helene1982

[Gjest Villfisker]

Dumme mennesker koster samfunnet mye mer. Rasshøl i trafikken f.eks, som bare tenker på seg selv.

Og nei, jeg er ikke overvektig, men jeg er like glad i alle mine overvektige venner og kjente, som de andre. Du har et forskrudd menneskesyn.

[AnonymBruker]

Jeg får hjelp for overvekt. Og det er jeg takknemlig for, men har jo innsett at den harde jobben må en selv ta. For dette er nok tortur resten av livet, når hjelpen stopper. For det gjør den. De gir tjukke piller eller sprøyter i et år eller to, så går man ned og så er man ferdig. 

Men da kommer greia.. for da må man fortsette å spise* sensurert tall under tusen* kalorier for å klare å vedlikeholde vekten. 

For meg så tenker jeg... Hvorfor leve egentlig? Jeg er ufør ( ikke pga overvekt) og vil aller helst jobbe, ha gode aktiviteter med venner og et godt liv. Men det har jeg ikke fått. Jeg gråt høylytt på mitt lokale NAV kontor da de sa jeg burde søke ufør. Ja jeg hadde forsøkt over tyve jobber, men det måtte være mer! Det var ikke mer. 

Jeg sitter daglig mange timer på mobil eller PC for å bli opplyst på hva jeg selv kan gjøre. Men alt snakker mot hverandre! 

Ikke spis prosessert. ( Men jeg har ikke råd til å spise kun u-prossessert) ikke spis karbohydrater. Ikke spis fett. Ikke spis kalorier. Jo spis mer, for du ødelegger metabolismen din! Spis skikkelig mat! Spis salat! Jeg har prøvd alt... Jeg går ned noen kilo, går opp igjen enda mer.. 

Når jeg leser slike innlegg får det meg til å skjønne at mine tanker om at jeg ikke er verdt noe... De stemmer! Jeg burde ikke vært her. 

Sånn! Dagens klage. 

 

Anonymkode: b7629...cd5

[AnonymBruker]

Guppy88 skrev (2 timer siden):

Vet du hva, TS? Du kommer i løpet av livet, antakelig flere ganger i løpet av livet, til å være et pengesluk for staten selv.

Du skriver som om du er en perfekt samfunnsborger. Ikke bare gjennomsnittlig, ikke bare god, men perfekt. Det kan jeg love deg at du ikke er. Det er ingen av oss.

Vi kommer alle til å gå på en skikkelig smell i løpet av livet. De fleste av oss vil gå på flere. Og vi har alle laster. 

Kjører du over fartsgrensene? Da er du en årsak til at vi trenger politi på veiene. Når du får psykologhenvisning grunnet at din bror dør av kreft, er det samfunnets skyld at du ikke tåler tapet? Eller hvis du blir så knekjørt av et stygt samlivsbrudd at du ikke fungerer i jobb på lang tid, er det samfunnets problem at du valgte å gå inn i dette forholdet? Da du brakk en arm i en sykkelulykke, er det vår feil at du frivillig satte deg på den sykkelen? Når du får et multihandicapet barn, var det statens feil at du absolutt måtte bli forelder? Da du mistet jobben under korona og fikk statlig hjelp, følte du på at du ikke hadde valgt en bankers jobb som ikke ble rammet av pandemien? Når du blir ufør fordi du falt ned på asfalten fra stigen da du malte under mønet på huset, er det staten sin feil at du valgte stige og ikke lift? Har du boliggjeld? Er det rettferdig at staten kompenserer deg med skattelette bare fordi du velger å eie fremfor å leie? Tenker du å bli pensjonist....?

Eksemplene mine vil selvfølgelig ikke treffe akkurat deg akkurat nå, men du vil også gjøre valg som går utover alle oss andre, og du vil også være et pengesluk. Eksemplene er også ment å provosere, slik at du får kjenne på det du selv skriver.

Fordi: tilbake til laster. Noen overspiser, noen røyker, noen drikker, noen mangler økonomistyring, noen klarer ikke å være trofast, noen mangler empati. Alle har noe, også du. Muligens det sist nevnte...

Ikke meg som er TS, men allikevel stor forskjell på å BEVISST overspise daglig og sitte på rompa i åresvis mot å brekke armen i en sykkelulykke en IKKE vet kommer til å skje, eller kan forhindre. Overvekt kan forhindres, herregud. Spis mindre og beveg deg mer.  De som sitter og propper seg fulle av drittmat og ikke gidder bevege seg VET inderlig godt hva dette gjør med dem på sikt. De vet hva de utsetter seg for og gjør det likevel.  Alle er såpass opplyste i dag at de vet hva et dårlig kosthold og minimalt med bevegelse gjør med kroppen.  Det er stor forskjell på å bryte kroppen BEVISST NED HVER BIDIGE DAG enn å bli plutselig bli påkjørt av en bil. Hvordan kunne jeg vite at sjåføren ikke så meg idet jeg gikk over fotgjengerfeltet? Men jeg VET at jeg kan bli rammet av livsstilssykdommer når jeg hver dag driter i helsa mi.  Dette er langvarig selvskading med viten og vilje på høyt nivå. 

Anonymkode: 00c03...10c

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke meg som er TS, men allikevel stor forskjell på å BEVISST overspise daglig og sitte på rompa i åresvis mot å brekke armen i en sykkelulykke en IKKE vet kommer til å skje, eller kan forhindre. Overvekt kan forhindres, herregud. Spis mindre og beveg deg mer.  De som sitter og propper seg fulle av drittmat og ikke gidder bevege seg VET inderlig godt hva dette gjør med dem på sikt. De vet hva de utsetter seg for og gjør det likevel.  Alle er såpass opplyste i dag at de vet hva et dårlig kosthold og minimalt med bevegelse gjør med kroppen.  Det er stor forskjell på å bryte kroppen BEVISST NED HVER BIDIGE DAG enn å bli plutselig bli påkjørt av en bil. Hvordan kunne jeg vite at sjåføren ikke så meg idet jeg gikk over fotgjengerfeltet? Men jeg VET at jeg kan bli rammet av livsstilssykdommer når jeg hver dag driter i helsa mi.  Dette er langvarig selvskading med viten og vilje på høyt nivå. 

Anonymkode: 00c03...10c

Du så kanskje at jeg også skrev om laster?

Hva er din(e)? Hvorfor gjør du ikke bare noe med dem?

 

[AnonymBruker]

Scroll forbi dere som ikke orker å lese et langt innlegg.

Jeg er enig i at overvekt er noe som burde forsvinne.

Men INGEN ønsker å være overvektig, med unntak av noen ytterst få (som man kanskje kan argumentere for er psykisk syk, og dermed er i sin egen gruppe).

De aller fleste som er overvektig vet hvordan man går ned i vekt. Men de klarer det ikke. De vet hva man skal spise, hvordan man skal spise, at man må bevege på seg, men de får det ikke til. De prøver, klarer kanskje å gå ned litt gjennom ekstreme metoder, også legger de på seg enda mer enn de først hadde. Så klarer de å gå ned litt gjennom ekstreme metoder igjen, men så legger de på seg enda mer.

Men noe som er en gjenganger når det kommer til overvektige folk er at det er svært lite hjelp å få hos helsepersonell. Da snakker jeg også av erfaring. I flere år har jeg gått til legen å prøvd å snakke om spiseproblemene mine, at jeg trøstespiser og tvangsspiser selv når jeg ikke ønsker det. At jeg har et sinnsykt søtsug jeg ikke kan kontrollere, der jeg får nærmest et nervøst sammenbrudd hvis jeg ikke kan spise det jeg craver der og da. Jeg føler meg trøtt og sliten hele tiden. Deprimert. Så lavt selvbilde at jeg til tider nesten ikke orker å se kroppen min i speilet.

Når jeg prøvde å ta opp problemene med vekten min til fastlegen min fikk jeg beskjed om å trene mer - til tross for at jeg fortalte at jeg har en veldig aktiv og tung jobb - og at jeg da må trene bort ca. 1500 kalorier hver eneste dag. (De som vet litt om trening/kalorier, vet at man må trene såpass hardt over såpass lang tid hver dag at det blir umulig å gjennomføre.)

Når jeg tok opp spiseproblemene mine med psykologen min, løftet hun litt på skuldrene og feide bort problemet og byttet emne, som om det at jeg spiser meg ihjel mot min vilje er noe hun ikke kunne hjelpe med.

Den gamle tankegangen om at alle overvektige ikke vet at de må trene, ikke vet at de må spise mindre, ikke vet at de må spise frukt og grønt i stedet for sjokoloade, er så jævlig utgått på dato. I dagens samfunn vet vi dette. Vi har tilgang på informasjon om hvordan å gå ned i vekt både gjennom tradisjonell media og internett. Vi lærer dette fra vi er 10 år gamle. Jeg gikk på min første diett når jeg var sånn 11 år gammel. Det er ikke mangelen på kunnskap, eller latskap, som er problemet. Og ingen psykisk friske ønsker å føle seg dårlig og sliten, eller dø i ung alder.

For min del har det vært en blanding av en tøff oppvekst, som ga meg overspisingslidelse (en lidelse som norsk helsevesen er fryktelig dårlig til å bry seg noe om) og PCOS som gjør det usedvanlig vanskelig å gå ned i vekt (de som ikke tror på det kan Google det, mellom 40 og 80 prosent av kvinner med PCOS er overvektige). PCOS er også relativt vanlig, opptil 15 prosent av alle kvinner har PCOS, og vil da ofte henge sammen med overvekt hos kvinner.

Overspisingslidelsen er noe jeg måtte finne ut av selv (bl.a. fra ROS), mens PCOS er noe jeg måtte krangle med fastlegen min om å få utredet hos gynekolog siden blodprøvene mine var akkurat innenfor det normale. Gynekologen tok en kjapp titt på eggene mine og kunne med en gang si at jeg hadde PCOS. Da var jeg 30, og hadde slitt med overvekt siden jeg var et barn. Jeg har endelig fått medisiner for det, og for første gang i hele mitt liv spiser jeg som en normal person. Tenk hvor mange andre, da spesielt kvinner, som er i min situasjon?

Så nei: overvekt handler ikke om dumskap, latskap eller egoisme. Det er en "sykdom", som oftest trigget av enten noe fysisk eller psykisk galt (i varierende grad). Vil vi faktisk få bukt med overvektproblemet i samfunnet vårt, må helsevesenet få fingern ut av rævva og begynne å hjelpe de som spør om hjelp. Som jeg har sagt, så er det ingen oppegående mennesker som spiser seg i hjel. Noe er galt.

Anonymkode: f882e...e2d

[AnonymBruker]

Det er klart den enkelte bør ta ansvar. Men så enkelt er det ikke. 

Matindustrien er ikke regulert. "Vanlig" mat gjør mange overvektige. Ultraprosessert mat. Det er et fåtall som vet dette. 

Mobbing og misbruk fører til overvekt. 

Kjipe liv og depresjon fører til overvekt. 

Vi lever i unaturlige samfunn med stress, ensomhet og dårlig mat. Det går utover kroppene våre. 

Kjeft på alle du, tykke og tynne, for at vi aksepterer den rævva måten vår å leve på. 

Anonymkode: 9fde6...7c9

[AnonymBruker]

Det er jo fordi de fleste i Norge i dag er overvektige. Bra at vi hjelper våre egne, og ikke bare sender penger ut av landet. 

Anonymkode: 1a906...927

[AnonymBruker]

Vi blir styrt av matindustrien, de lager dritt mat, som ikke metter, som gjør at vi overspiser og blir feite. Den gjør oss deprimerte og giddalause. Dette er bevist gjennom forskning. Hvis du spiser ordentlig mat, av råvarer, som du tilbereder selv, så overspiser man ikke, kroppen kjenner igjen maten og klarer å sende signaler i riktig tempo til hjernen om at den er mett. Politikerne må begynne å forby ulike tilsetningsstoffer, og annet fyllstoff de bruker, begynne å merke mat som man ikke bør spise mye av, og merke mat man kan spise masse av. De må forby alle disse lett versjonene, som har byttet ut det sunne fettet, med fortykkningsstoffer osv. 

 

Anonymkode: 80730...030

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ikke meg som er TS, men allikevel stor forskjell på å BEVISST overspise daglig og sitte på rompa i åresvis mot å brekke armen i en sykkelulykke en IKKE vet kommer til å skje, eller kan forhindre. Overvekt kan forhindres, herregud. Spis mindre og beveg deg mer.  De som sitter og propper seg fulle av drittmat og ikke gidder bevege seg VET inderlig godt hva dette gjør med dem på sikt. De vet hva de utsetter seg for og gjør det likevel.  Alle er såpass opplyste i dag at de vet hva et dårlig kosthold og minimalt med bevegelse gjør med kroppen.  Det er stor forskjell på å bryte kroppen BEVISST NED HVER BIDIGE DAG enn å bli plutselig bli påkjørt av en bil. Hvordan kunne jeg vite at sjåføren ikke så meg idet jeg gikk over fotgjengerfeltet? Men jeg VET at jeg kan bli rammet av livsstilssykdommer når jeg hver dag driter i helsa mi.  Dette er langvarig selvskading med viten og vilje på høyt nivå. 

Anonymkode: 00c03...10c

Ja det er en enorm forskjell, og det er helt meningsløst og sammenligne disse situasjonene. Overvekt kan i hvertfall reduseres ved å tilrettelegge pasienttilpasset hjelp. Du er uopplyst hvis du tror at mennesker ønsker å være sykelig overvektige og ikke vet at de bør spise mindre og bevege seg mer. Jeg mener generelt uansett diagnose at helsevesenet burde bli bedre på å lytte til pasientene sine. Jeg tror noe av årsaken til at en del leger ikke er gode på dette er rett og slett at vi alle blir utdelt en verktøykasse ved fødselen, og de som er intelligente, skoleflinke  og har en hjerne som liker statistikk og system, i tillegg til at de fleste leger har studert mer enn de har sosialisert, ikke nødvendigvis har de beste sosiale egenskapene. Likevel tror jeg det er ekstremt viktig at helsepersonell tar seg tid til å lytte til pasientene sine og skaper dialog i stedet for å kaste piller og diagnoser på dem.

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi blir styrt av matindustrien, de lager dritt mat, som ikke metter, som gjør at vi overspiser og blir feite. Den gjør oss deprimerte og giddalause. Dette er bevist gjennom forskning. Hvis du spiser ordentlig mat, av råvarer, som du tilbereder selv, så overspiser man ikke, kroppen kjenner igjen maten og klarer å sende signaler i riktig tempo til hjernen om at den er mett. Politikerne må begynne å forby ulike tilsetningsstoffer, og annet fyllstoff de bruker, begynne å merke mat som man ikke bør spise mye av, og merke mat man kan spise masse av. De må forby alle disse lett versjonene, som har byttet ut det sunne fettet, med fortykkningsstoffer osv. 

 

Anonymkode: 80730...030

Kan du vise til forsknig som beviser dette?

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 minutt siden):

Kan du vise til forsknig som beviser dette?

Marit Kolby skriver og snakker mye om dette, hun har linket til forskning i sine innlegg og i boken sin.

Anonymkode: 80730...030