Når du sliter i parforholdet, hvem prater du med

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å henge ut min partner når vi sliter. Det kan like gjerne være min feil. Men jeg skulle så gjerne hatt noen å prate med om mine tanker. Men jeg aner ikke hvem det kan være. 

 

Det skal sies at jeg gjør hva som helst for å prate med min partner, men han stenger seg inne og blir helt stille om jeg forsøker. Uansett hvordan jeg stiller spørsmålene, eller hva jeg sier. Han dra heller bort for seg selv, uten å snakke med meg om hva som er problemene.  

 

Jeg innser at vi sannsynligvis skulle hatt en terapeut, men tviler på at han synes det er en god ide heller. Hvorfor skulle han snakke der, og ikke med kun meg. 

 

Anonymkode: 8fbd8...d8d

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis en mannlig venn som jeg kan prate med slikt om. Er jo klar over at noen ganger er det jeg som tar feil, og da er det greit å ha noen å prate med. At det er en mann er faktisk et pluss for meg - han klarer å se ting fra typens side...Og er lettere å skjønne/godta når han sier det enn kjæresten. Og veit at han ikke sier ting videre.

Anonymkode: aa865...52d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ønsker ikke å henge ut min partner når vi sliter. Det kan like gjerne være min feil. Men jeg skulle så gjerne hatt noen å prate med om mine tanker. Men jeg aner ikke hvem det kan være. 

 

Det skal sies at jeg gjør hva som helst for å prate med min partner, men han stenger seg inne og blir helt stille om jeg forsøker. Uansett hvordan jeg stiller spørsmålene, eller hva jeg sier. Han dra heller bort for seg selv, uten å snakke med meg om hva som er problemene.  

 

Jeg innser at vi sannsynligvis skulle hatt en terapeut, men tviler på at han synes det er en god ide heller. Hvorfor skulle han snakke der, og ikke med kun meg. 

 

Anonymkode: 8fbd8...d8d

Som regel prater jeg ikke med noen, men om jeg virkelig må så er det pappan min. Det er han jeg går til for de fleste råd, spesielt innen arbeid og økonomi. 

Anonymkode: 24985...306

[MakeItHappen]

Jeg prater med en god kollega som aldri har møtt partneren min. Egentlig for å få ventilere, spør ikke om råd.

[AnonymBruker]

MakeItHappen skrev (Akkurat nå):

Jeg prater med en god kollega som aldri har møtt partneren min. Egentlig for å få ventilere, spør ikke om råd.

Det kan vøre lurt å høre hva en mann hadde tenkt i en sånn situasjon. De tenker gjerne annerledes på ting enn oss. 

Husker jeg ventilerte hos en kamerat en gang og han ga seg helt over av fyren min. Så sa jeg at da skal jeg orate ut med han i kveld å si hva jeg forventer av han fremover. Kameraten min sa at en eller to krav holder av gangen, blir det for mye så stenger han av. Og det fungerte. 

Anonymkode: 24985...306

[AnonymBruker]

Alle, absolutt alle. Venner, familie, kolleger. Er som en åpen bok med munndiare. Og så må jeg rundt og reparere overalt hver gang vi har reparert. Irriterende og flaut.

Anonymkode: ff285...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle, absolutt alle. Venner, familie, kolleger. Er som en åpen bok med munndiare. Og så må jeg rundt og reparere overalt hver gang vi har reparert. Irriterende og flaut.

Anonymkode: ff285...d58

Og langt over grensen. Håper du forteller like mye om de gode tingene. 

Anonymkode: 24985...306

[AnonymBruker]

Ingen. Det er ikke bare min historie og hans feil. Så jeg vil ikke dele slikt med noen. Han snakker med en kompis og jeg liker det ikke. 

Anonymkode: fca0b...536

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Og langt over grensen. Håper du forteller like mye om de gode tingene. 

Anonymkode: 24985...306

Nei. Har ikke det samme behovet å snakke om ting som er bra, annet enn å ta alt på min kappe om det jeg sa forrige gang. Alle vet at jeg er ei skrulle etterhvert, så er ingen som tar meg seriøst.

Anonymkode: ff285...d58

[AnonymBruker]

Pratet med ingen i flere år. For jeg ville ikke at noen skulle se ‘feilene’ i han jeg bor sammen med og forholdet vårt. Helt til jeg skjønte at ting er ikke greit i det heletatt og jeg trengte noen å si disse tingene til, så jeg prater med min søster. 

Anonymkode: d0175...b6a

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg innser at vi sannsynligvis skulle hatt en terapeut, men tviler på at han synes det er en god ide heller. Hvorfor skulle han snakke der, og ikke med kun meg. 

Enn om du går til en terapeut alene? Da får du tømt deg til noen som har taushetsplikt.

[AnonymBruker]

Jeg snakker med nære venninner som ikke har et direkte vennskapsforhold med min mann, og heller ikke har ektefeller som er hans kompiser. Uten å henge ut eller baksnakke selvfølgelig. Det er heller ikke snakk om å "slite" da ville jeg nok valgt parterapi, eller å gå. Men typisk ting som irriterer, diskusjoner som låser seg, og slikt som alltid oppstår i et langvarig forhold. 

Jeg deler aldri med familie. Det føles veldig feil å utlevere han på noen som helst måte til dem, da slik raskt kan påvirke bildet man har av en person. 

Anonymkode: a3c74...3a9

[Veggdyret]

Jeg skriver på KG. Under AB. Og håper at det aldri lekkes hvem som har skrevet hva som AB.

[AnonymBruker]

Jeg ventilerer svært sjeldent om min partner til noen andre, og aldri om veldig private ting. 

Men dersom jeg absolutt må snakke med noen om noe, så er det min mor. Men vi har til nå ikke hatt noen alvorlige problemer som vi ikke har klart å løse sammen.

Anonymkode: 048a8...4ac

[TLR]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ønsker ikke å henge ut min partner når vi sliter. Det kan like gjerne være min feil. Men jeg skulle så gjerne hatt noen å prate med om mine tanker. Men jeg aner ikke hvem det kan være. 

 

Det skal sies at jeg gjør hva som helst for å prate med min partner, men han stenger seg inne og blir helt stille om jeg forsøker. Uansett hvordan jeg stiller spørsmålene, eller hva jeg sier. Han dra heller bort for seg selv, uten å snakke med meg om hva som er problemene.  

 

Jeg innser at vi sannsynligvis skulle hatt en terapeut, men tviler på at han synes det er en god ide heller. Hvorfor skulle han snakke der, og ikke med kun meg. 

 

Anonymkode: 8fbd8...d8d

Er det økonomien som er problemet? Eller at dere har lite til felles  eller prøve å gjøre noe sammen. 

[AnonymBruker]

Snakker med min beste venninne og/eller moren min. De har alltid gode råd, er glad i, og ønsker det beste for, både min mann og meg, og dømmer ikke. 

Dessuten går jeg tur, og tenker og reflekterer MYE! Lar alt roe seg godt ned før jeg prater med min mann. Tar det opp igjen om noen dager, når vi har en god stemning sammen, og føler det kan være åpen kommunikasjon. Og da har jeg fått tenkt lenge, slik at jeg sier ting på best mulig måte. 

Anonymkode: b0699...ccd

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg kunne snakket med, men har heldigvis en mann som er veldig fin å kommunisere med om alt, så har aldri behov for å gå til andre. Har tidligere vært sammen med en som ikke kan kommunisere, og jeg trives ikke i et sånn forhold. 

I ditt tilfelle ville jeg nok som en nevner over her, gått til psykolog alene. Men også prøvd å få mannen til å ta små skritt mot kommunikasjon. (Eller helt ærlig hadde jeg gått. En mann som ikke er interessert i å gjøre en innsats for å redde forholdet, fortjener meg ikke. Men jeg vet også at folk er forskjellige, og at det å gå overhodet ikke er rett for alle.)

Anonymkode: e57d5...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nei. Har ikke det samme behovet å snakke om ting som er bra, annet enn å ta alt på min kappe om det jeg sa forrige gang. Alle vet at jeg er ei skrulle etterhvert, så er ingen som tar meg seriøst.

Anonymkode: ff285...d58

Du har ikke vurdert å lære av dine feil da? 

Anonymkode: b0699...ccd

[Maestro]

Mamma ❤️ Eller ei god venninne ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle, absolutt alle. Venner, familie, kolleger. Er som en åpen bok med munndiare. Og så må jeg rundt og reparere overalt hver gang vi har reparert. Irriterende og flaut.

Anonymkode: ff285...d58

Det synes jeg blir feil, og gir et bilde av min partner til andre som jeg ikke ønsker . Dessuten er våre problemer våre, ikke noe alle rundtskal ha kjennskap til. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen. Det er ikke bare min historie og hans feil. Så jeg vil ikke dele slikt med noen. Han snakker med en kompis og jeg liker det ikke. 

Anonymkode: fca0b...536

Jeg kjenner meg igjen i dette, men føler samtidig et behov for å lufte hodet

NymeriaRhoynar skrev (12 minutter siden):

Enn om du går til en terapeut alene? Da får du tømt deg til noen som har taushetsplikt.

Takk for tips. Det er kanskje den beste løsningen. Bør kanskje finne en mannlig terapeut da, for å få inn den mannlige perspektivet

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg snakker med nære venninner som ikke har et direkte vennskapsforhold med min mann, og heller ikke har ektefeller som er hans kompiser. Uten å henge ut eller baksnakke selvfølgelig. Det er heller ikke snakk om å "slite" da ville jeg nok valgt parterapi, eller å gå. Men typisk ting som irriterer, diskusjoner som låser seg, og slikt som alltid oppstår i et langvarig forhold. 

Jeg deler aldri med familie. Det føles veldig feil å utlevere han på noen som helst måte til dem, da slik raskt kan påvirke bildet man har av en person. 

Anonymkode: a3c74...3a9

Jeg føler jeg utleverer ham, uansett hvem jeg prater med som kjenner oss begge. 

Veggdyret skrev (9 minutter siden):

Jeg skriver på KG. Under AB. Og håper at det aldri lekkes hvem som har skrevet hva som AB.

Det gjør jeg også, men vanskelig å forklare alle sidene her. 

TLR skrev (4 minutter siden):

Er det økonomien som er problemet? Eller at dere har lite til felles  eller prøve å gjøre noe sammen. 

Han har sine utfordringer som jeg ikke ønsker å utdype her. Kan vel si det slik at hvis jeg hadde visst hvordan dette var når vi ble kjent så hadde jeg muligens valgt annerledes.  Men samtidig er han en fantastisk partner på mange måter. 

Anonymkode: 8fbd8...d8d