AnonymBruker Skrevet 9. juni 2022 #1 Skrevet 9. juni 2022 Jeg kjenner ingen som bekymrer seg så mye som meg. Er redd for omtrent det meste. Kjøre bil eller være passasjer. Ta kollektiv transport (redd for ulykker og kriminelle handlinger). Ikke kan jeg gå i skogen eller på fjellet alene heller. (igjen, redd for at noen skal gjøre meg noe vondt, eller at jeg plutselig skal støte på elg eller ulv) Går jeg i byen, som for eksempel Oslo, er jeg også redd for å bli utsatt for ran eller overgrep. (på dagtid). Beveger meg sjeldent ute på kveldstid i mørket. Er også husredd og bekymrer meg mye for innbrudd. Jeg kan bli skremt om jeg har lagt meg for kvelden, og plutselig brumler magen min. Så ille er det. I tillegg kommer bekymringer om jobb og sosialt liv og familie. Jeg føler meg bare så ekstremt utsatt. Det legger store begrensninger for at jeg kan leve normalt. Sover dårlig og bekymringene tar mye energi, så jeg er konstant trøtt og aldri uthvilt. Jeg vet ikke lenger hvordan det er å gå en dag uten bekymringer. Hvordan det er å kunne føle seg trygg, både hjemme og i offentligheten 😟 Anonymkode: 63ecc...971 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2022 #2 Skrevet 9. juni 2022 Det høres ut som at du har en angstlidelse. (Nå er ikke jeg psykolog, så ikke ta dette for god fisk) Jeg ville tatt kontakt med fastlegen der du beskriver dette du har skrevet her. Be om en henvisning til psykolog, sånn at du får hjelp til å bli tryggere og dempe angsten. Det høres vondt ut å leve sånn, og jeg kan tenke meg at det begrenser livet ditt veldig. Håper du ber om hjelp, og at livet blir lettere for deg. Anonymkode: 7259a...e47
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2022 #3 Skrevet 9. juni 2022 Ja, du bør ta kontakt med psykolog for å få hjelp med din angst slik at du kan få livet ditt tilbake. Anonymkode: 32a17...c15
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2022 #4 Skrevet 10. juni 2022 Takk for svar. Ja det er slitsomt å ha det sånn. Tenkt hvor mye jeg kunne ha gjort om det ikke var for all denne bekymringen! TS Anonymkode: 63ecc...971
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2022 #5 Skrevet 10. juni 2022 Slik har jeg hatt det hele livet. I beredskap hele tiden, og tenker alltid "det verste". Folk ler av meg fordi jeg er så redd for alt mulig. Vet ikke hvorfor det er slik, for ingen andre i familien har det på samme måte. Jeg har blitt så vant til det, at jeg tenker slik uten å tenke særlig over det lenger, og har stort sett kontroll, men har noen ting jeg ikke klarer det med, f.eks. å fly. Der er angsten så stor at jeg må ha tabletter. I tillegg sliter jeg med å sove om kvelden, for da kommer ofte allslags tanker sigende. Anonymkode: e6f5b...7d0
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2022 #6 Skrevet 10. juni 2022 Du (og den andre AB i tråden også) kan få det mye bedre hvis du tar i mot behandling. Fortell fastlegen din hvordan du har det. Jeg fikk bedre livskvalitet etter å ha gått i terapi og jeg skulle ønske jeg hadde oppsøkt hjelp for mange år siden. Ikke utsett dette, bare hopp i det. Anonymkode: 0e2dc...a27
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå