Er du pårørende til en som sliter med alkoholen?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan dere andre pårørende reagerer når deres nære drikker alkohol, og du vet de ikke burde. Blir du sint, skuffet,  lei deg, eller brur du deg ikke lenger? 

Min kjære har et alt for høyt inntalk av  øl.  Ikke så mye at jeg kan si hen er alkoholiker, (drikker ikke daglig) men helsemessig alt for mye. Dette førte til et par episoder på jobben, som igjen gjorde at hen mistet jobben ( ikke fyllekjøring) 

Å gå hjemme daglig er ikke bra. Lege er inne i bildet. det har vært blodprøver, og det  skal ha blitt henvist videre til samtaler o.l. men fortsatt etter flere mnd har ingenting skjedd. 

Jeg kommer innimellom hjem fra jobb, og aner fred og ingen fare, og hen møter meg i døra, med en øl, eller som i dag nesten dritings Hen  hadde da drukket seg til mot for et møte med tidligere arbeidskollega. Etterpå sovnet hen i sofaen, og der blir nok resten av kvelden tilbringt

Jeg kjenner jeg blir både sint, skuffet og  forbanna. Jeg vet det er ingen vits i å prate til hen når alkoholen styrer, men for hver gang dette skjer, kjenner jeg at jeg mister litt følelser.  Hvis hen er virkelig ikke ønsker å drikke alkohol, så må dette ta slutt. Men så innser jeg at hen sannsynligvis er mer avhengig enn hen vil innrømme. 

 

Hva gjør jeg? 

Anonymkode: d393b...865

[AnonymBruker]

Jeg datet en mann som holdt det skjult. Jeg har enda ikke møtt han edru. Jeg la inn mye innsats og ønsket å utvikle følelser. Da jeg møtte han siste gangen var han dritings og jeg skjønte at dette er ikke bare drikking for gøy. Det jeg hadde av følelser ble borte på et blunk og jeg måtte bare avslutte relasjonen.

Anonymkode: 259e0...487

[AnonymBruker]

Litt usaklig først: "hen" er en person som definerer seg som verken kvinne eller mann.

Så saklig: vurderer å bryte med en utrolig fin mann pga. alkohol. Han er bare snill og god, men drikker aaaaltfor ofte. Omtrent hver dag. Så i motsetning til din mann drikker min ofte, men blir kanskje ikke SÅ full hver gang. Men likevel,trives overhodet ikke med dette. Har blitt dratt med selv (hadde normalt forhold til alkohol før), men har begynte virkelig å bremse for en tid tilbake. Han har ikke gjort det. Ser hvordan han drikker fortere og fortere for å få mest mulig rus. Kjempeskummelt! Har alltid en unnskyldning for å drikke. Han har hjemmekontor, så kjører aldri dagen etter..

Aner ikke hvordan jeg skal løse dette uten å gå. Litt feigt å bare gjøre det slutt, han trenger jo hjelp? 

Men jeg blir fortvilet, sint og syns synd på han. Mister litt respekt også. Og er trist.. Skjønner at dette ikke er liv laga, ikke et samliv jeg ønsker. 

Anonymkode: 338f1...6b3

[AnonymBruker]

Min far er alkoholiker.

Uansett hva min mor gjorde, så klarte han ikke å slutte. Hun forsøkte i litt over ti år å hjelpe han med å slutte. Gråt, sinne, trusler, logikk og fornuft... Ingenting fungerte. Hun var villig til å betale store summer for behandling, men nei.

En alkoholiker som ikke ønsker å slutte, kommer ikke til å slutte. De må ønske det selv. Og selv når de ønsker å slutte, så kan det ta alt fra 1-20 forsøk. De færreste klarer å slutte på første forsøk. Pårørende må beskytte seg selv fra en evig runddans av håp og skuffelser. 

Min mor kastet bort sine beste år på han. Han bor nå alene. Det kognitive svikter, og han viser null interesse for å slutte. Jeg har ikke kapasitet til å bry meg eller bekymre meg lengre, men jeg blir trist av å tenke på hvordan han har kastet bort livet sitt. Jeg blir trist av å tenke på at han selv ikke klarer å se eller forstå hvor mye alkoholen ødelegger for han- både i årene som har gått og årene han har igjen. 

Anonymkode: ae809...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min far er alkoholiker.

Uansett hva min mor gjorde, så klarte han ikke å slutte. Hun forsøkte i litt over ti år å hjelpe han med å slutte. Gråt, sinne, trusler, logikk og fornuft... Ingenting fungerte. Hun var villig til å betale store summer for behandling, men nei.

En alkoholiker som ikke ønsker å slutte, kommer ikke til å slutte. De må ønske det selv. Og selv når de ønsker å slutte, så kan det ta alt fra 1-20 forsøk. De færreste klarer å slutte på første forsøk. Pårørende må beskytte seg selv fra en evig runddans av håp og skuffelser. 

Min mor kastet bort sine beste år på han. Han bor nå alene. Det kognitive svikter, og han viser null interesse for å slutte. Jeg har ikke kapasitet til å bry meg eller bekymre meg lengre, men jeg blir trist av å tenke på hvordan han har kastet bort livet sitt. Jeg blir trist av å tenke på at han selv ikke klarer å se eller forstå hvor mye alkoholen ødelegger for han- både i årene som har gått og årene han har igjen. 

Anonymkode: ae809...3e9

Hei til deg. Eg kjenner virkelig på den opplevelsen som du sitter inne med. Sjølv har eg også hatt en barndom med alkohol, der håpet alltid var at den eine forelderen skulle slutte, som igjen gjorde at eg vart medavhengig gjennom ungdomstida og voksen alder. Er sjølv midt i livet, og først seinare år skjønner eg alt som vart forsaket av personlege behov og lengsel til den eg hadde kjær, som vart øydelagt av min medavhengihet, er ett år sidan eg fann ut kva det ordet betyr. 

Anonymkode: 2d6eb...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei til deg. Eg kjenner virkelig på den opplevelsen som du sitter inne med. Sjølv har eg også hatt en barndom med alkohol, der håpet alltid var at den eine forelderen skulle slutte, som igjen gjorde at eg vart medavhengig gjennom ungdomstida og voksen alder. Er sjølv midt i livet, og først seinare år skjønner eg alt som vart forsaket av personlege behov og lengsel til den eg hadde kjær, som vart øydelagt av min medavhengihet, er ett år sidan eg fann ut kva det ordet betyr. 

Anonymkode: 2d6eb...f18

Kva ligg i det begrepet? 

Anonymkode: 338f1...6b3

[AnonymBruker]

Min far er alkoholiker og vært det i hele mitt liv. Når han ikke vil slutte selv, er det irrelevant hva vi andre sier eller gjør. Det ødela ekteskapet og foreldrene mine skilte seg når jeg var liten. Nå har jeg gitt opp. Egentlig for lenge siden. I tillegg sier han mye dritt og bryr seg bare om seg selv. Til slutt fikk jeg også nok, og han er nå blokkert på telefonen. Vet ikke om jeg orker å ha noe mer kontakt med han. Trist selvsagt, men det har ikke vært sunt heller. Trengte en pause, så får jeg se hvor lenge den varer, men tror dessverre han aldri kommer til å forandre seg, verken med alkohol eller giftig personlighet.

Anonymkode: 68f1c...b2d

[AnonymBruker]

Samboer slet med psyken og alkohol i mange år, mest før han møtte meg. Men jeg fikk også være vitne til at en øl aldri holdt og at sinne kom med sterkere saker. Han har tatt tak i det da, fra før vi møttes så gikk han til ruspsykiatri hver uke. Han fikk sinnemestrinskurs, så fikk han en ny jobb og fikk diagnosen adhd. Bare alt han har gjort for å forbedre seg og det var kun på han. 

Jeg sa ifra at han ikke burde drikke sterkere saker, han begynte å bli dårlig fysisk og psykisk så fort det var inntatt. Det var magesår, oppkast av små mengder alkohol, vanvittig angst, panikk, dumme valg, bilkjøring, han sloss med noen i fylla eller klikket på meg. 

Så han tok selv tak i det med mindre drikking da han så hvordan det skadet hele livet hans. Som sagt begynte han å jobbe for dette før meg, da tror jeg også at det var lettere for han. At han gjorde det for seg selv og ikke for meg. 

Det første året vårt sammen så merket jeg utfordringene. Da jeg hørte historiene om hva han har gjort før så var jo dette en brøkdel. Nå har vi vært sammen i snart 4 år og vi drikker kun sammen, ca 5 ganger i året. Det er ingen alkohol utenom fest, det blir ikke sprit eller sterkere saker og han holder seg til det. 

Psyken hans er mye bedre etter han fikk til svar at det er adhd så han har fått noen verktøy til å håndtere sine utfordringer. Så har han jo blitt eldre, bruker opp energien på jobb og da er han roligere i helgene. 

Anonymkode: 3b6c0...8cf

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fyr med alkoholproblemer. Han jobbet hundre prosent og klarte seg fint i ukedagene, men så fort helga kom drakk han seg full. I tillegg bodde han hos meg som den gang leide for bare småpenger, mens kompisene leide huset han eide. En gang sa han at han måtte vente med å betale meg 600 kr, for deretter å gå på butikken og kjøpe to sekspakninger med øl. 
Leiligheten så vanligvis ikke ut hvis jeg ikke hadde vært hjemme og han hadde drukket uten meg der. En natt vekket han meg fordi han hadde tisset i senga. En stor flekk ble det som trakk langt ned i senga mi til 15.000 kr… Noe han aldri erstattet.

Det forholdet ble kort for å si det sånn. Etter at jeg gjorde det slutt hevdet han at han var blitt avholds og gikk på AA møter. 
 

Idag har han tatovert Vinmonopolets logo, så livet som avholds varte nok ikke lenge..

Anonymkode: 9b52f...5b6

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Kva ligg i det begrepet? 

Anonymkode: 338f1...6b3

Medavhengighet betyr at du indirekte eller direkte rasjonaliserer forbruket og "støtter" rusmisbrukeren, bagatelliserer, bortforklarer etc. Du lever med det på et vis altså. Det er veldig vanlig blant barn og ektefeller. 

 

Veldig godt beskrevet i boken "Ved hans side" av Katerina Janouch.

Her er Haugen Boks beskrivelse av boka:

 

"Marisa treffer Rickard på byen og forelsker seg dypt. Rickard er en mann som har alt. Han er vakker, lever et glamorøst klubbliv og har mange jern i ilden. Og han elsker Marisa. Marisa lar seg forføre av hans entusiasme, selv om alkoholen er en evig følgesvenn og kokainet stadig oftere kommer innom på besøk. De stifter familie og får flere barn sammen, men hverdagen blir mer og mer ødelagt av Rickards misbruk. Marisa kvier seg lenge for å se sannheten i øynene: Rickard er alkoholiker og narkoman. Skal hun forlate mannen hun elsker og overlate ham til sin egen skjebne? VED HANS SIDE er Katerina Janouchs dypt personlige fortelling om å elske en misbruker som er ung og kjekk og alltid drikker av krystallglass og som aldri selv kunne komme på tanken å kalle seg selv "alkis". En sterk og intim skildring om alkoholisme, kokain og et liv i helvete. Om angst, bekymringer og hvordan hun som pårørende begår alle de klassiske feilene."

Anonymkode: 64405...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Medavhengighet betyr at du indirekte eller direkte rasjonaliserer forbruket og "støtter" rusmisbrukeren, bagatelliserer, bortforklarer etc. Du lever med det på et vis altså. Det er veldig vanlig blant barn og ektefeller. 

 

Veldig godt beskrevet i boken "Ved hans side" av Katerina Janouch.

Her er Haugen Boks beskrivelse av boka:

 

"Marisa treffer Rickard på byen og forelsker seg dypt. Rickard er en mann som har alt. Han er vakker, lever et glamorøst klubbliv og har mange jern i ilden. Og han elsker Marisa. Marisa lar seg forføre av hans entusiasme, selv om alkoholen er en evig følgesvenn og kokainet stadig oftere kommer innom på besøk. De stifter familie og får flere barn sammen, men hverdagen blir mer og mer ødelagt av Rickards misbruk. Marisa kvier seg lenge for å se sannheten i øynene: Rickard er alkoholiker og narkoman. Skal hun forlate mannen hun elsker og overlate ham til sin egen skjebne? VED HANS SIDE er Katerina Janouchs dypt personlige fortelling om å elske en misbruker som er ung og kjekk og alltid drikker av krystallglass og som aldri selv kunne komme på tanken å kalle seg selv "alkis". En sterk og intim skildring om alkoholisme, kokain og et liv i helvete. Om angst, bekymringer og hvordan hun som pårørende begår alle de klassiske feilene."

Anonymkode: 64405...84e

Oi.. Høyres ut som meg, egentlig. Har blitt fridd til av ein fin mann, som drikk altfor mykje. Han sa sjølv alltid at han hadde "fortjent det", likte å kunne gjere som han ville etc. No drikk han med den største sjølfølge.. Drikk ikkje på dagtid i vekedagane, men kvar kveld. Fleire øl eller fleire glas vin. Og dritings i helgene. Kvar kveld i kvar helg. Gruar meg til ferien.

Og eg held kjeft.

Får sjølv angst av alkohol, så er ganske forsiktig. Men kan ikkje stifte familie med denne mannen slik det er no. Mot til å gå? Det må eg berre finne.. Sjølv om han berre blir superromantisk når han drikk, aldri sint eller noko slikt. Det er berre så ufattelig tragisk. 

Anonymkode: 338f1...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Oi.. Høyres ut som meg, egentlig. Har blitt fridd til av ein fin mann, som drikk altfor mykje. Han sa sjølv alltid at han hadde "fortjent det", likte å kunne gjere som han ville etc. No drikk han med den største sjølfølge.. Drikk ikkje på dagtid i vekedagane, men kvar kveld. Fleire øl eller fleire glas vin. Og dritings i helgene. Kvar kveld i kvar helg. Gruar meg til ferien.

Og eg held kjeft.

Får sjølv angst av alkohol, så er ganske forsiktig. Men kan ikkje stifte familie med denne mannen slik det er no. Mot til å gå? Det må eg berre finne.. Sjølv om han berre blir superromantisk når han drikk, aldri sint eller noko slikt. Det er berre så ufattelig tragisk. 

Anonymkode: 338f1...6b3

Det var slik det begynte med min far. Han drakk bare på kveldene for å "slappe av" etter en lang dag. Problemet med rus er at kroppen venner seg til mengden, og man må derfor drikke mer og mer for å oppnå samme effekt. Man eskalerer fra 1 boks øl hver kveld, til 2 bokser øl hver kveld, så 3, så 4, også begynner man å drikke en time tidligere på kvelden enn før så man rekker å få i seg enda noen bokser før det er natta, også en time tidligere osv. Denne eskaleringen kommer snikende uten at man egentlig legger merke til det selv. 

Å drikke alkohol jevnlig (flere ganger i uken) over tid har også en svært ødeleggende effekt på det mentale. Deler av hjernen bokstavelig talt skrumper inn, og dette fører selvfølgelig til en del kognitiv svikt. 

Ikke bli min mor. Hun kastet bort sine beste år på en "kveldsdrinker", selv om han verken var voldelig eller sint når han drakk. 

 

Anonymkode: ae809...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var slik det begynte med min far. Han drakk bare på kveldene for å "slappe av" etter en lang dag. Problemet med rus er at kroppen venner seg til mengden, og man må derfor drikke mer og mer for å oppnå samme effekt. Man eskalerer fra 1 boks øl hver kveld, til 2 bokser øl hver kveld, så 3, så 4, også begynner man å drikke en time tidligere på kvelden enn før så man rekker å få i seg enda noen bokser før det er natta, også en time tidligere osv. Denne eskaleringen kommer snikende uten at man egentlig legger merke til det selv. 

Å drikke alkohol jevnlig (flere ganger i uken) over tid har også en svært ødeleggende effekt på det mentale. Deler av hjernen bokstavelig talt skrumper inn, og dette fører selvfølgelig til en del kognitiv svikt. 

Ikke bli min mor. Hun kastet bort sine beste år på en "kveldsdrinker", selv om han verken var voldelig eller sint når han drakk. 

 

Anonymkode: ae809...3e9

Huff, er sånn det ser ut her ja. Han drikk stadig meir. Bøttar innpå i helgene. Takk for at du delte! 

Anonymkode: 338f1...6b3

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Huff, er sånn det ser ut her ja. Han drikk stadig meir. Bøttar innpå i helgene. Takk for at du delte! 

Anonymkode: 338f1...6b3

Skal du bli med han her får du iallefall avstå fra å få barn. 
 

Jeg har vokst opp med to avhengige foreldre, riktignok sluttet begge i mine tenår.

Men jeg har iallefall lært en ting: man vinner ALDRI over avhengighet. Aldri. 
 

Så jeg blir ikke i så mye som 5 minutter i en relasjon (vennskap/romantisk) med en som sliter med avhengighet. 
 

Vedkommende det fortelles om i HI er laaaaangt nedi grøfta og fullstendig alkoholisert for lenge siden. 

[AnonymBruker]

Til dere som har partnere som drikker, enten må dere komme dere vekk eller få partner til å innse. Ta det opp, sett helt klare krav og krev FULL ÅPENHET. Har selv vært der hvor jeg ble fanget av alkoholen, den ble «løsningen» på tøffe arbeidsuker med mye stress. Drakk fint 3-4 pils hver dag, og i helgene 6-10 pils fredag og lørdag).

Vendepunktet mitt eller skal jeg si det som gjorde at jeg innså hva jeg holdt på å bli, var min kones krystallklare tale. Hun var ærlig med meg, sa det som det var og ikke minst sa rett ut. Slik dette er nå stoler jeg ikke på deg, du er ikke den mann jeg forelsket meg i og du mister meg om du ikke endrer retning omgående. Jeg skal støtte deg, være der sammen med deg om du gjør endring fra dette øyeblikk.

Fra hun sa dette endret jeg på alt, har ikke drukket en dråpe siden. Bruker heller tid sammen med henne og gjør ting som hun alltid stod alene om før. Nå bretter jeg klærne sammen og legger de på plass, tar meg av hus og hjem på en kjekk måte. Mye terapi i å skulle gjøre dette, samtidig som vi får mer kvalitetstid sammen. 

Sett ned foten og stopp opp, er ikke sikkert fu får den reaksjon fra din mann, men jeg elsker virkelig min kone og hadde gått til verdens ende for henne. Tanken på å skulle miste henne for alkohol var bare grusom.

Ønsker deg lykke til i prosessen. Viktig at det ikke blir sjanse på sjanse, få vedkommende til å innse at det er én sjanse han har. Du aksepterer ikke noen bortforklaringer, unnskyldninger osv.

Anonymkode: 8b235...3e5