Når det å ikke huske blir et stort problem i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg lever i et forhold hvor han har problemer med å huske ting. Det kan være litt vanlige ting som å glemme å hente noe, ikke huske hvor ting befinner seg eller glemme å gjøre noe. Det kan også være litt mer spesifikke ting som å huske navn på personer, men også litt mer uvanlig (?) som å ikke huske særlig fra barndommen, ikke huske særlig fra barndommen til egne barn, ikke huske hendelser... Jeg vet ikke hva som er vanlig for jeg kan jo kun bruke meg selv som referansepunkt. Men i tillegg til å ikke huske ting så er det også det å holde fokus som er et problem. Som å føre en samtale (han MÅ avbryte meg for hvis ikke glemmer han hva han skal si, noe som er utrolig irriterende i en samtale), eller å faktisk handle det som står på handlelappen han har i hånda.

Så er det sånn at vi har samlivsproblemer. Dette med hukommelsen er et problem i forholdet fordi han glemmer hva som var problemet vi snakka om i går. Han virker å glemme at vi har problemer i forholdet. Jeg kommer ingen vei med å løse problemene vi har. Han kan ikke huske helt at vi har problemer med kommunikasjon. Men kanskje ikke så rart når han glemmer...Han kan ikke f. eks mimre over hvordan forholdet var før eller hvordan vi har hatt gode/dårlige perioder. Jeg kan f.eks si at nå har vi hatt det sånn lenge, husker du at vi snakka om det her i høst, men det gjør han ikke...

Så er det sånn da at han har skjønt at det kanskje er noe med hukommelsen så han har snakket med legen og er videre henvist til utredning. Men alt dette tar tid og det er jo måneder mellom hver legetime. Og i mellomtiden lider ihvertfall jeg, usikker på om han direkte blir påvirket av det ..

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal greie dette forholdet mer 😟

Anonymkode: e7131...45c

[AnonymBruker]

Klem til deg.  Jeg gikk en stund og lurte på om samboeren min hadde fått en eller annen form for demens. For meg falt mye på plass da han ble diagnostisert med ADD/ADHD i voksen alder. Jeg skriver ADD/ADHD med skråstrek, for han har relativt lav grad av hyperaktivitet, men oppmerksomhetsvanskene er ganske betydelige. I perioder med mye stress er det ekstra ille. 

Jeg har flere ganger vurdert å forlate ham, for tidvis føles det som å leve med en svimete unge. Det gjør meg ekstremt sliten, og jeg føler tidvis at jeg trekker det tyngste lasset hjemme med GOD margin. Ikke kan jeg stole på at han gjør eller gjennomfører ting han har lovet, heller. Overfor venner og familie dekker jeg over mye, for jeg er litt skamfull over at det er slik hos oss. Men det svinger ganske mye, og i gode perioder får jeg helt vondt inni meg av at jeg i det hele tatt har tenkt tanken på å gå. 

Dette ble visst ikke mye til trøst, bortsett fra at det kanskje kan hjelpe å vite at vi er flere som lever i liknende situasjoner. 

Anonymkode: e1d30...569

[AnonymBruker]

Uff, dette hørtes utrolig tøft ut! Endelig bra han skal til lege! Har dere barn oppi dette? Hvor lenge har dere vært sammen? Føler du at det har blitt verre?

Jeg skjønner så godt at du har fått nok, men tenker at det kan være lurt av deg å holde ut til utredningen er ferdig. For selv om det er tøft for deg må dette være fryktelig skummelt for mannen din også.

Jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt. Mannen min er også veldig glemsom. Minner - både gamle og nye -, navn på ting og mennesker. Detaljer går han hus forbi, og maten blir ofte uspiselig fordi vesentlige ting er utelatt. Ting han holder på med blir generelt ofte ødelagt pga manglende fokus på detaljer. Ordner sjelden det han sier han skal, men dette er vel en gjenganger blant mange😉Føler ikke han glemmer i samme grad som mannen din, og han har foreløpig ikke oppsøkt hjelp for det spesifikt. Han har ikke problemer med å holde avtaler og passe tider. Men han uttrykte bekymring selv her om dagen, faktisk. Han blir sint hvis jeg presser på, så jeg avventer. Håper han kan ta tak selv, men det er ikke sannsynlig egentlig. Han fungerer godt i jobb, har jeg inntrykk av. Men har vært mye stresset de siste årene.

Jeg har alltid følt at mannen min ikke husker ting for å holde meg på armlengdes avstand, han husker også lite fra barndommen. Eller ønsker ikke å dele? Og så føler jeg han ikke husker ting vi har pratet om fordi han i utgangspunktet aldri hørte etter og ikke bryr seg, eller for å avfeie det jeg prater om. Han er både avvisende og fraværende, så jeg har plassert det der. Vi har vært sammen i over 16 år, og føler alltid han har vært slik. Ikke husket navn og vanskelig å komme inn på. Og ja, jeg syns det er vondt å leve slik. Det er litt tankevekkende at det faktisk kan være hukommelsen, og ikke bare at han er lei av meg.. 

Kanskje ikke så hjelpsomt for deg, men jeg undret meg når jeg leste innlegget ditt på om det kunne ligge mer under enn dårlig minne hos mannen din? At han kan være litt lei som min mann, og derfor melde seg ut? Strategisk inkompetanse? Igjen, veldig lurt å gå til lege. Men hvis det viser seg å ikke være noe likevel kan det være verd å tenke litt over.

Anonymkode: 421fa...fb9

[AnonymBruker]

Min eks var sånn, der var nok svaret depresjon og at han meldte seg ut av forholdet. Var vondt husker jeg, selv om jeg lenge prøvde å "forstå" ham.

Men det kan være mange årsaker til å ikke huske. Bra din mann får det utredet. 

Anonymkode: aae76...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klem til deg.  Jeg gikk en stund og lurte på om samboeren min hadde fått en eller annen form for demens. For meg falt mye på plass da han ble diagnostisert med ADD/ADHD i voksen alder. Jeg skriver ADD/ADHD med skråstrek, for han har relativt lav grad av hyperaktivitet, men oppmerksomhetsvanskene er ganske betydelige. I perioder med mye stress er det ekstra ille. 

 

Dette ble visst ikke mye til trøst, bortsett fra at det kanskje kan hjelpe å vite at vi er flere som lever i liknende situasjoner. 

Anonymkode: e1d30...569

Hm, ja på en måte håper jeg han het kan ha add også, alternativet er værre (skade, alzheimer...)

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Uff, dette hørtes utrolig tøft ut! Endelig bra han skal til lege! Har dere barn oppi dette? Hvor lenge har dere vært sammen? Føler du at det har blitt verre?

Jeg skjønner så godt at du har fått nok, men tenker at det kan være lurt av deg å holde ut til utredningen er ferdig. For selv om det er tøft for deg må dette være fryktelig skummelt for mannen din også..

Jeg har alltid følt at mannen min ikke husker ting for å holde meg på armlengdes avstand, han husker også lite fra barndommen. Eller ønsker ikke å dele? Og så føler jeg han ikke husker ting vi har pratet om fordi han i utgangspunktet aldri hørte etter og ikke bryr seg, eller for å avfeie det jeg prater om. Han er både avvisende og fraværende, så jeg har plassert det der. Vi har vært sammen i over 16 år, og føler alltid han har vært slik. Ikke husket navn og vanskelig å komme inn på. Og ja, jeg syns det er vondt å leve slik. Det er litt tankevekkende at det faktisk kan være hukommelsen, og ikke bare at han er lei av meg.. 

Kanskje ikke så hjelpsomt for deg, men jeg undret meg når jeg leste innlegget ditt på om det kunne ligge mer under enn dårlig minne hos mannen din? At han kan være litt lei som min mann, og derfor melde seg ut? Strategisk inkompetanse? Igjen, veldig lurt å gå til lege. Men hvis det viser seg å ikke være noe likevel kan det være verd å tenke litt over.

Anonymkode: 421fa...fb9

Ja vi har barn og har vært sammen i over ti år. Jeg er usikker på om det har blitt værre med årene eller om det er jeg som bare takler det dårligere. Han virker å ta litt lett på det, kan det være fordi han ikke føler han blir direkte berørt av det/ at det er problem for han men mer for oss andre... Han virker litt likegyldig egentlig, føler at det er jeg som har pusha på ang dette.

Jeg tror ikke egentlig at han er litt lei/melder seg litt strategisk ut, for da ser jeg ikke helt for meg at han hadde kontaktet legen sin 🤔 Men ja, en føler jo at vedkommende ikke orker snakke om ting, ikke følger med, ikke orker engasjere seg...

Anonymkode: e7131...45c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Dette hørtes virkelig ikke normalt ut.. 

Anonymkode: 3caad...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvor gammel er han? Dette hørtes virkelig ikke normalt ut.. 

Anonymkode: 3caad...0b6

Over førti, nei jeg tror heller ikke det er helt normalt... Jeg er redd han kan være skadet av løse-midler i yrket, det er litt av det de skal finne ut nå tror jeg. Ikke skjønner jeg hvorfor de ikke prøver finne det ut litt fortere...

Anonymkode: e7131...45c

[AnonymBruker]

Det er flere psykiske lidelser som kan være årsaken, i tillegg til fysiske selvfølgelig, kan være noe så "uskyldig" som depresjon - det kan virkelig tulle til hjernen og hukommelsen. Forstår det er kjipt men det er sikkert også kjipt for han, som merker hva det gjør med dere rundt han og kanskje bekymret for hvordan utviklingen fremover blir også. 

Men samtidig som han må få vite hva som er årsaken og behandle det, bør han også trene opp hukommelsen og hjernen. Den må trenes den også for å bli bedre.

Anonymkode: 24250...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hm, ja på en måte håper jeg han het kan ha add også, alternativet er værre (skade, alzheimer...)

Ja vi har barn og har vært sammen i over ti år. Jeg er usikker på om det har blitt værre med årene eller om det er jeg som bare takler det dårligere. Han virker å ta litt lett på det, kan det være fordi han ikke føler han blir direkte berørt av det/ at det er problem for han men mer for oss andre... Han virker litt likegyldig egentlig, føler at det er jeg som har pusha på ang dette.

Jeg tror ikke egentlig at han er litt lei/melder seg litt strategisk ut, for da ser jeg ikke helt for meg at han hadde kontaktet legen sin 🤔 Men ja, en føler jo at vedkommende ikke orker snakke om ting, ikke følger med, ikke orker engasjere seg...

Anonymkode: e7131...45c

Det at han virker likegyldig til dette kan jo være fordi han ikke er vant til å ta ansvar? Det faller vel mye på deg når han glemmer? Det ser jeg i vårt forhold, han evner ikke å ta initiativ fordi dynamikken oss i mellom har vært at jeg gjør alt det han ikke gjør. Og det innebærer også å ta tak i egen helse, hvor feil det enn er. Jeg bryr meg jo om ham. 

Syns du har fått gode innspill på add/adhd og depresjon. Når jeg var deprimert for mange år siden glemte jeg MYE. Man er jo helt ute. Samme med adhd fordi man ikke klarer å være mentalt til stede fordi tankene er overalt.  Det kan fort være en årsak bak dette som lar seg behandle! 

Det blir mye å takle med barn på toppen!❤️Håper du har gode venner å prate og lene deg på! Jeg hadde blitt så sint på denne likegyldigheten hans hvis jeg var deg. Ser han ikke hva dette gjør med dere, liksom? Du høres raus og reflektert ut oppi det hele!

 

 

Anonymkode: 421fa...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det at han virker likegyldig til dette kan jo være fordi han ikke er vant til å ta ansvar? Det faller vel mye på deg når han glemmer? Det ser jeg i vårt forhold, han evner ikke å ta initiativ fordi dynamikken oss i mellom har vært at jeg gjør alt det han ikke gjør. Og det innebærer også å ta tak i egen helse, hvor feil det enn er. Jeg bryr meg jo om ham. 

Syns du har fått gode innspill på add/adhd og depresjon. Når jeg var deprimert for mange år siden glemte jeg MYE. Man er jo helt ute. Samme med adhd fordi man ikke klarer å være mentalt til stede fordi tankene er overalt.  Det kan fort være en årsak bak dette som lar seg behandle! 

Det blir mye å takle med barn på toppen!❤️Håper du har gode venner å prate og lene deg på! Jeg hadde blitt så sint på denne likegyldigheten hans hvis jeg var deg. Ser han ikke hva dette gjør med dere, liksom? Du høres raus og reflektert ut oppi det hele!

Anonymkode: 421fa...fb9

Ja mye av det tredje skiftet som de kaller det, faller på meg. Men det verste er å være "alene" om samlivsproblemene vi har, han husker det liksom ikke... Han vil egentlig ikke til parterapi, jeg tror det bunner mye i at han kan rett og slett ikke svare på så mye om hva han føler og tenker rundt slike klassiske samlivsproblemer, for han kan ikke huske helt. 

Jeg tror ikke han er deprimert, jeg ser ingen tegn til det. Og det vet jeg litt om siden jeg har slitt med/sliter (periodevis) med depresjon så jeg vet hvordan det er. Jeg tror faktisk det heller mer mot add/skade i nervesystemet, eller i verste fall demens (alzheimer i slekta)...

Jeg har dessverre ingen venner jeg kan snakke med, er selv ikke i jobb og har ikke fått venner i voksen alder. Ting er ganske tungt på alle plan 😞 Ingen vet heller om våre samlivsproblemer så slekt og familie vet ingenting om dette.

Anonymkode: e7131...45c

[AnonymBruker]

Jeg er sånn og har add, desverre. Er helt jævlig, leser melding og misforstår hva som står svart på hvitt, når det gjelder skriftlig og ihvertfall muntlig, irriterende og flaut.

Anonymkode: 36573...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg lever i et forhold hvor han har problemer med å huske ting. Det kan være litt vanlige ting som å glemme å hente noe, ikke huske hvor ting befinner seg eller glemme å gjøre noe. Det kan også være litt mer spesifikke ting som å huske navn på personer, men også litt mer uvanlig (?) som å ikke huske særlig fra barndommen, ikke huske særlig fra barndommen til egne barn, ikke huske hendelser... Jeg vet ikke hva som er vanlig for jeg kan jo kun bruke meg selv som referansepunkt. Men i tillegg til å ikke huske ting så er det også det å holde fokus som er et problem. Som å føre en samtale (han MÅ avbryte meg for hvis ikke glemmer han hva han skal si, noe som er utrolig irriterende i en samtale), eller å faktisk handle det som står på handlelappen han har i hånda.

Så er det sånn at vi har samlivsproblemer. Dette med hukommelsen er et problem i forholdet fordi han glemmer hva som var problemet vi snakka om i går. Han virker å glemme at vi har problemer i forholdet. Jeg kommer ingen vei med å løse problemene vi har. Han kan ikke huske helt at vi har problemer med kommunikasjon. Men kanskje ikke så rart når han glemmer...Han kan ikke f. eks mimre over hvordan forholdet var før eller hvordan vi har hatt gode/dårlige perioder. Jeg kan f.eks si at nå har vi hatt det sånn lenge, husker du at vi snakka om det her i høst, men det gjør han ikke...

Så er det sånn da at han har skjønt at det kanskje er noe med hukommelsen så han har snakket med legen og er videre henvist til utredning. Men alt dette tar tid og det er jo måneder mellom hver legetime. Og i mellomtiden lider ihvertfall jeg, usikker på om han direkte blir påvirket av det ..

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal greie dette forholdet mer 😟

Anonymkode: e7131...45c

Adhd?

Anonymkode: 9f205...d9c

[AnonymBruker]

Bruker han sovetbl eller andre lovlige medikamenter så gir dette hukommelsestap så det jomer. 

Anonymkode: ac790...e37

[AnonymBruker]

Dette høres på en prikk ut som meg før, før jeg ble retraumatisert etter en voldtekt og hjernen min nærmest imploderte og alle mulige gamle traumer kom rasende på. Etter det begynte det sakte, men sikkert å gå oppover og hukommelsen min er i dag helt normal. 

Diagnosen min er dissosiativ identitetsforstyrrelse og kommer av store, gjentatte traumer i barndommen. Traumer jeg tidligere ikke ante at jeg hadde opplevd. 

Hvordan var din manns oppvekst? Ikke nødvendigvis det han har fortalt deg, men ditt inntrykk.

Anonymkode: ecadd...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg lever i et forhold hvor han har problemer med å huske ting. Det kan være litt vanlige ting som å glemme å hente noe, ikke huske hvor ting befinner seg eller glemme å gjøre noe. Det kan også være litt mer spesifikke ting som å huske navn på personer, men også litt mer uvanlig (?) som å ikke huske særlig fra barndommen, ikke huske særlig fra barndommen til egne barn, ikke huske hendelser... Jeg vet ikke hva som er vanlig for jeg kan jo kun bruke meg selv som referansepunkt. Men i tillegg til å ikke huske ting så er det også det å holde fokus som er et problem. Som å føre en samtale (han MÅ avbryte meg for hvis ikke glemmer han hva han skal si, noe som er utrolig irriterende i en samtale), eller å faktisk handle det som står på handlelappen han har i hånda.

Så er det sånn at vi har samlivsproblemer. Dette med hukommelsen er et problem i forholdet fordi han glemmer hva som var problemet vi snakka om i går. Han virker å glemme at vi har problemer i forholdet. Jeg kommer ingen vei med å løse problemene vi har. Han kan ikke huske helt at vi har problemer med kommunikasjon. Men kanskje ikke så rart når han glemmer...Han kan ikke f. eks mimre over hvordan forholdet var før eller hvordan vi har hatt gode/dårlige perioder. Jeg kan f.eks si at nå har vi hatt det sånn lenge, husker du at vi snakka om det her i høst, men det gjør han ikke...

Så er det sånn da at han har skjønt at det kanskje er noe med hukommelsen så han har snakket med legen og er videre henvist til utredning. Men alt dette tar tid og det er jo måneder mellom hver legetime. Og i mellomtiden lider ihvertfall jeg, usikker på om han direkte blir påvirket av det ..

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal greie dette forholdet mer 😟

Anonymkode: e7131...45c

Mannen min har adhd. Han glemmer omtrent alt og må bli påminnet eller ha huskelapper. Vi har lært oss og leve med det. Det er vel ikke godr for han heller. Om har får en diagnose så faller nok mange biter på plass og dere kan jobbe med det. 

 

Anonymkode: bf4b2...3c3

[Rosatoast]

Det er som min samboer, hyggelige ting jeg husker - husker ikke hsn i det hele tatt (minner o.l), samme med barndomsminner. Jeg blir litt skremt til tider, for det er ikke normalt - ikke for meg ihvertfall. Han er en racer på å utsette ting, og si at han skal gjøre noe - men så blir det ikke gjort før lenge etterpå. Nå er jeg flink til å mase, og ikke så flink til å heller stille oppfølgingsspørsmål isteden f.eks - "når tenker du at det skal bli gjort.. hva tenker du om det" osv.. Og dette har vi snakket om flere ganger, han irriterer seg over at jeg maser om ting - så jeg må faktisk bli flinkere til å forsikre meg om hva han tenker rundt det, når han har tenkt til å gjøre det osv. For han har kontroll selv, men ting blir bare ikke gjort slik jeg ønsker, og da må også jeg føye meg - for alt kan ikke bli gjort etter min pipe. Og det tror jeg mange kvinner sliter med, vi vet best … 
 

Samboeren min er diagnosert med ADHD, men jeg mistenker at han har ADD - og ikke ADHD. Han skal på en ny utredning etterhvert. Han har også hatt hjernebetennelse, hvor han havnet i koma i 1 uke. Så dette med minner og alt annet handler nok om disse tingene her, spesielt hjernebetennelsen. Har aldri hatt tanker om å forlate han pga disse tingene, alvorlig talt - vi er veldig flinke til å kommunisere med hverandre, og speiler hverandre mye, men vi kan også bli enda flinkere slik at det ikke blir masing . 

[Snublefot62]

Godt at dere/han går til lege for å for vurdert problemet og evnt hjelp.

Men husk og at vi lever i 2022. Det finnes mange verktøy i dag for å hjelpe oss å huske ting, gjøre ting osv. Ikke la hukommelse og glemming av ting bli til samlivsproblemer.

Alarmer på telefonen, notater på telefonen, kalender etc. Bruk alt sånn for det det er verdt. Og gjerne litt til.

Få på plass rutiner. Jeg og kjæresten min tar en fot i bakken minst en gang i uken og går igjennom det som skal skje de neste dagene. Gjerne 2-3 ganger i løpet av ei uke og. Fordi de fleste i dag har mye som foregår. Og vi må hjelpe hverandre. Eksempler på hva vi går igjennom er når vi jobber de neste dagene, hvem som leverer og henter i barnehage, mathandling, møter vi skal på, avtaler vi må huske på osv. I tillegg tar vi gjerne opp utfordringer vi må løse som for eks utgifter, større innkjøp, veien videre, større avgjørelser og evnt utfordringer knyttet til kommunikasjon.

Vi opplever mange positive effekter med slike "avklaringsmøter", men det viktigste opplever vi er at det forplikter og inkluderer begge to. Det gir ikke en av oss mulighet for å melde oss ut av Familien AS. Og det er gjengs forpliktende. Kall det gjerne "tredje skiftet møte".

[AnonymBruker]

Takk for svar og mange gode råd.

I dag brøyt jeg nesten sammen hos fysio, da jeg måtte forklare hvorfor jeg ikke har fått trent, jeg er skikkelig langt nede nå pga samlivsproblemene. Da jeg nevner for mannen at jeg nesten begynte gråte hos fysio, sier han å, hva har skjedd. Han er jo ikke med i det hele tatt 😞 Det er som om han lever i sin egen boble og ikke ser hvor vondt jeg har det i forholdet når vi ikke får fiksa det. Han sier jeg må opplyse han da, så han vet hva som har skjedd .. jeg tenker det må da gå an å se partneren sin og hvor ille det er... 

Huff nå er alt forferdelig tungt kjenner jeg 😞

Anonymkode: e7131...45c

[AnonymBruker]

Denne tråden er et godt eksempel på at kvinner ender opp med å bære det emosjonelle ansvaret i forholdet og i familien. Mennene bare svimer rundt og tenker på seg selv, og å ta ansvar, engasjere seg og bry seg blir for slitsomt for de. Full forståelse for at det kan ligge ADHD til grunn eller hjerneorganiske skader, men dette handler også ofte om sviktende empati fra mennenes side, som igjen dreier seg om personlighetstrekk. 

Anonymkode: e6ecb...a00

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar og mange gode råd.

I dag brøyt jeg nesten sammen hos fysio, da jeg måtte forklare hvorfor jeg ikke har fått trent, jeg er skikkelig langt nede nå pga samlivsproblemene. Da jeg nevner for mannen at jeg nesten begynte gråte hos fysio, sier han å, hva har skjedd. Han er jo ikke med i det hele tatt 😞 Det er som om han lever i sin egen boble og ikke ser hvor vondt jeg har det i forholdet når vi ikke får fiksa det. Han sier jeg må opplyse han da, så han vet hva som har skjedd .. jeg tenker det må da gå an å se partneren sin og hvor ille det er... 

Huff nå er alt forferdelig tungt kjenner jeg 😞

Anonymkode: e7131...45c

Dette har ikke noe med en diagnose å gjøre TS, man kan ha all verdens diagnoser som går på oppmerksomhet, men man kan fortsatt se og lytte til partneren sin. 
 

Min samboer er ekspert på å se meg, og vi er veldig gode på å kommunisere, lytte og forstå hverandre. Hvorfor din partner ikke ser deg, det vet ikke jeg, men det har ingenting med adhd eller add å gjøre… Kanskje dere burde gå til en samlivsterapeut, dette høres veldig vondt og slitsomt ut.